MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 27/12 IK bygg 2012 Signe Ulland Fløtterud PS 28/12 GNR/BNR 4/1 F1-2 Søknad om dispensasjon, pbl Egil Langgård 19-1 PS 29/12 Gnr 149/7, 8 og 9 - Søknad om konsesjon. Knut Klev PS 30/12 Gnr 2 Bnr 1 - Søknad om konsesjon. Knut Klev PS 31/12 Gnr 142/2 T86 - Dispensasjonssøknad: Søknad Egil Langgård om erstatningstomt. PS 32/12 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Gunnar Grette Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. Pbl 12-10; offentlig ettersyn PS 33/12 GNR/BNR 13/1 F29 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Aud Kari Sandbæk Olsen

2 FLESBERG KOMMUNE IK bygg 2012 Lampeland Arkiv 614 Saksmappe 2012/608 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Følgende målsetninger legges til grunn for forvaltning, drift og vedlikeholdsarbeid (FDV) i Flesberg kommune: a) FDV-arbeidet skal ligge på et nivå som ikke medfører verdiforringelse b) FDV-arbeidet skal tilfredsstille lovkravene til HMS. 2. Eier, forvalter, utfører og bruker skal rapportere bygningstilstand i et fellessystem (IK- BYGG). Systemet skal gi grunnlag for en årlig rapportering om bygningstilstand og skaderisiko i kommunale bygg. 3. Forvalter skal innen 1. mars hvert år rapportere bygningstilstand og skaderisiko til AMU. Etter at AMU har behandlet rapporten skal rapporten til behandling i kommunestyret. 4. Det skal til enhver tid foreligge klare retningslinjer for ansvarsfordelingen mellom eier, forvalter, utfører og bruker. Oversikt på ansvarsfordelingen skal ligge som et vedlegg til årlig rapportering. Vedlegg: Saksopplysninger: Ved årsskiftet 2011/2012 ble påstartet et prosjekt i Flesberg kommune om Systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Prosjektet har til hensikt å sikre forankring av FDVarbeidet i hele organisasjonen. Dette skal gjøres ved å gi både eier (kommunestyret), forvalter (driftsavdelingen), utfører (vaktmestere, renholdere og eksterne tjenester) og brukerne god kompetanse på viktige forhold som er knyttet til FDV-arbeidet. I prosjektet jobbes det med å skape forståelse i alle ledd av hvilket ansvar og samhandling som må ligge til grunn for å oppnå målsetningene samt tilfredsstille gjeldene lovkrav. Målet med prosjektet er med andre ord å sikre at Flesberg kommune til enhver tid har godt vedlikeholdte bygninger og at det er lav skaderisiko i disse. Bakgrunnen for prosjektet er at tilsynsmyndighetene har gjort seg noen erfaringer etter mange års tilsyn i norske kommuner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statens bygningstekniske etat, Norsk brannvernforening, KLP Skadeforsikring, Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet og andre foreninger og tilsynsmyndigheter har i en årrekke gjennomført tilsyn i norske kommuner, eller hatt ulike former for samarbeid med

3 kommunene. Resultatet av tilsynene og samarbeidet viser at det er noen gjentakende negative trekk innenfor FDV i kommunale bygg. - Det er sjelden vedtatt noen målsetninger for FDV-arbeidet - Det avsettes langt mindre penger til vedlikehold, enn de nødvendige kr/m2. - Forvalteren klarer ikke synliggjøre behovene - Eierne er ikke kjent med bygningstilstanden - Generelt liten tilknytning mellom HMS-arbeidet og FDV-arbeidet - Det er uavklarte ansvarsområder mellom eier, forvalter, utfører og bruker. På bakgrunn av ovennevnte så har tilsynsmyndighetene og foreningene satt ned en arbeidsgruppe som har til hensikt å bistå kommunene med å forankre FDV-arbeidet i hele organisasjonen. Prosjektet kalles for systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Bistanden fra arbeidsgruppa er gratis, men innvilges kun utvalgte kommuner etter søknad. Flesberg kommune forespurte om bistand og fikk aksept fra arbeidsgruppa i desember Arbeidsgruppa har hatt 3 samlinger med Flesberg kommune, og det er planlagt en siste samling høsten I arbeidet med å forankre FDV-arbeidet i hele organisasjonen så er tatt i bruk et verktøy som heter IK-BYGG. Dette er en WEB-løsning hvor både eier, forvalter, utfører og bruker besvarer spørsmål om bygningstilstand. Det skal besvares til sammen 250 spørsmål til hvert bygg, innenfor kategoriene ansvar og gjennomføring Bygning Innemiljø Universell utforming Brann og beredskap Ytre miljø Offentlig pålegg Byggearbeider. Hensikten med spørsmålene er å sikre at eier/forvalter/utfører/bruker rapporterer og synliggjør bygningstilstand på et fellesområde. Dette skal bidra til å gi en god indikasjon på tilstand og skaderisiko i bygningene. Vurdering: Situasjonen rundt FDV-arbeidet i Flesberg er intet unntak fra hva tilsynsmyndighetene har erfart andre steder i landet. Ingen konkrete målsetninger, lite penger og uavklarte ansvarsområder er forhold som er lett å kjenne seg igjen i også i Flesberg. Så lenge det ikke er vedtatt konkrete målsetninger for FDV-arbeidet så er det fare for at man bruker argumenter om f.eks dårlig økonomi som forklaring til at ting ikke fungerer eller ikke blir gjort. En slik forklaring blir veldig tynn, fordi økonomien ikke er til hinder for å legge planer. Men det må likevel være en viss forutsigbarhet, og det er her målsetninger er et godt hjelpemiddel. Det er grunn til å merke seg at situasjonen i Flesberg er godt håndterlig. Og hovedårsaken til dette er at det gjøres en god jobb ut i de enkelte ledd. I enkelte andre kommuner oppleves at brukerne tar lite hensyn, og gjør lite for å bidra til enklere FDV-arbeid. Dette er ikke tilfelle i Flesberg, hvor brukerne er svært opptatt av å holde byggene sine i orden og det er gode intensjoner med å tilrettelegge for FDV-arbeidet. Når det gjelder kommunens driftsavdeling, så er det her svært knappe økonomiske ressurser. Basert på NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk er det estimert et normtall på 170 kr. pr. m2 for verdibevarende vedlikehold. Det er gjort en rekke beregninger rundt dette normtallet, og innenfor både privat og offentlig forvaltning opereres gjerne med et behov på kr/m2 til vedlikehold. I Flesberg kommune har det tradisjonelt blitt avsatt ca. 30 kr. pr. m2 til vedlikehold. Denne summen er imidlertid økt de siste årene og var i 2011 på ca. 50 kr. pr. m2, og i 2012 på ca. 65 kr. pr. m2. Kommunen eier 90 bygninger til en verdi av over kroner. Innenfor skole, barnehage, helse og kontorbygg så har vi m2 bygningsmasse. I tilegg til dette arealet kommer en Side 3 av 27

4 rekke mindre bygninger innenfor kulturbygg, lagerbygg, tekniske bygg, pumpestasjoner og renseanlegg. Driftsavdelingen har følgende bemanning: - 2,8 årsverk: veg, vann, avløp, renovasjon (+ 1 årsverk adm.) - 7 årsverk: renhold - 3 årsverk: FDV av bygg + brann (+ 1 årsverk adm. til renhold, FDV, brann) Med kun 3 medarbeidere til FDV-arbeid, så er det ikke kapasitet til å utføre annet enn nødvendig drift, noe brukerservice og helt enkelt løpende vedlikehold. Driftsavdelingen forsøker å følge anbefalte normer for FDV med fordeling av arbeidstiden på ca. 40% drift, 40% vedlikehold og 20% brukerservice. For en del år tilbake var denne fordelingsnøkkelen ganske annerledes, og det ble brukt uforholdsmessig mye tid til brukerservice, blant annet til låsing/lukking, rydding av inventar og andre direkte gjøremål som brukerne har et opplagt ansvar for selv. Sammenliknet med andre kommuner, så opererer driftsavdelingen med lave budsjetter og lav bemanning. Situasjonen med FDV-arbeidet i Flesberg er imidlertid ikke verre enn i andre kommuner. Tvert i mot er forholdene ganske bra på mange områder i Flesberg. Det er mye som tyder på at driftsavdelingen i Flesberg gjør en god jobb på tross av utfordrende rammer. En annen sak som er verdt å merke seg er at i kommuner med god økonomi, så oppleves akkurat det samme etterslepet på bygninger som hos de fattige kommunene. Det er grunn til å tro at tilsynenes erfaring fra resten av landet også gjelder de rike kommunene. Det vil si at også i de rike kommunene er det manglende målsetninger for hva man vil med eiendomsforvaltningen, og det er for dårlig samhandling og planer for FDV-arbeidet. Dette viser at høye budsjetter i seg selv ikke er saliggjørende. Det hjelper heller ikke å jobbe godt hver for seg hvis det svikter i samhandlingen. Disse erfaringene viser at det er svært viktig at det gjøres vedtak om hva vi vil med eiendomsforvaltningen i Flesberg kommune. Som nevnt i saksopplysningene er Flesberg kommune innvilget deltakelse i prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg (IK-bygg). Uavhengig av vårt nylig oppstartede prosjekt med IK-bygg så hadde i vinter Arbeidstilsynet tilsyn i Flesberg kommune. Tilsynet i Flesberg var del av den nasjonale satsningen Inneklima i offentlige bygg hvor arbeidstilsynet samarbeider med helse- og undervisningssektoren. Tilsynet ble utført med 3 besøk hos henholdsvis sentraladministrasjonen, Flesberg skole og Lampeland skole. Temaene var: - HMS-arbeid knyttet til inneklima, blant annet kartlegging, risikovurdering, handlingsplan og oppfølging - FDV-system - System for vedlikeholdsrutiner - Rolleavklaring og medvirkning - Samarbeid med godkjent bedriftshelsetjeneste - Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Flesberg kommune fikk noen pålegg etter tilsynet, som er helt i tråd med de trekkene som er nevnt i saksopplysningene. Arbeidstilsynet ga for øvrig både muntlig og skriftlig tilbakemelding om at de har en oppfatning av at Flesberg kommune er inne i en god prosess med implementering av IK-BYGG. For å oppfylle kravene fra arbeidstilsynet samt sikre en god systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg så må Flesberg kommune være veldig tydelig på hva man ønsker med FDV-arbeidet i kommunen. Et slikt vedtak vil bidra til bedre Side 4 av 27

5 samhandling i hele organisasjonen, og et mer effektivt FDV-arbeid hvor vi får mest mulig ut av egne ressurser og tildelte midler. Side 5 av 27

6 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 4/1/1/0 Saksmappe 2012/327 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 4/1 F1-2 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 Rådmannens anbefaling: Kommunens komité for plan- næring og resurs avslår Friis Arkitekter AS dispensasjonssøknad, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Tilbygget er i strid med kommunedelplanen for Blefjell når det gjelder størrelse på bygg og byggeforbud langs vassdrag. Blefjell er et regionalt viktig friluftsområde og mange dispensasjoner vil føre til at kommunedelplanens bestemmelser undergraves og virker negativt for natur- og friluftsinteressene. Rådmannen legger vekt på de allmenne interessene og anbefaler derfor at søknaden ikke imøtekommes. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Søkers situasjonskart, datert Situasjonskart i målestokk 1:1000 fra kommunens kartverk - Oversiktskart fra kommunens kartverk i målestokk 1:10000 Saksopplysninger: Fra Friis Arkitekter AS (Sentrum 11, 3630 Rødberg) har kommunen mottatt dispensasjonssøknad. Friis Arkitekter AS AS søker på vegna av Gunnar Holst Paaske (eier av hytte GNR/BNR 4/1 F1 og F2) kommunen om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell for å tilrettelegge for utvidelse av hytten: Søknaden datert : SØKNAD OM DISPENSASJON FOR UTVIDELSE AV EKSISTERENDE HYTTE PÅ GNR/BNR 4/1 F1 OG F2 VED HÅNEVATTEN I FLESBERG KOMMUNE Eksisterende hytte er av eldre årgang (bygget 1930) og er oppført i tømmer. Modellen er en ramloftstue fra Gudbrandsdalen. Hytta har en morsom og fin arkitektur, men er ikke akkurat tilpasset dagens krav til komfort. Hytta ligger på festet grunn, tilhørende eiendommen Blia, matrikulert som festenummer 1. Selve festet er senere utvidet med feste nr 2 (arealfeste), slik at eiendommen samlet er på ca 9 da. Arealgrenser er fastsatt iht. festekontrakt

7 mellom Gullik Blia og Carl Paaske, tinglyst Det vises til vedlagte dokumenter. Hytta ligger i et område som ikke inngår i noen reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til «LNF Sone 4», hvor grad av utnytting per tomt styres av 1.3 i «Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell». Videre er GNR/BNR 4/1 F1,2 avstand til vannet ca 40 meter, som gjør at den også påvirkes av 75 meters byggegrense mot vassdrag - bestemmelsenes 1.4. En utvidelse av eksisterende hytte må derfor forholde seg til dette og det er avklart at det må søkes om dispensasjon fra 1.3 og 1.4. Orientering: Hovedhensikten med tilbygg/ombygging er å øke bygningens funksjonalitet, øke antall soverom samt etablere bad. Arealoppgaver: BYA BRA Eksisterende del: 74,6 93,9 (inkl. deler av 2 etg) Ny del: 46,9 43,4 Sum: 121,5 137,4 I tillegg kommer et eldre, eksisterende uthus som har et BYA på ca 12 m² og BRA på ca 10 m². Søknad om dispensasjon fra 1.3 Grad av utnytting per tomt styres av 1.3 som oppgir maks 100 m² BYA for hovedbygning og 15 m² for uthus/anneks forutsatt at 100 m² BYA på tomten ikke overskrides. I dette tilfellet søkes det om dispensasjon for samlet 133 m² BYA inkludert eksisterende uthus, dvs. 33 m² BYA mer enn den generelle tillatelsen. Som begrunnelse for en dispensasjon om øket BYA oppgis: 1. Tomtestørrelse og omgivelser. Det vises til kartvedlegg hvor det framgår størrelsen på festet areal. For feste nr 1 og 2 utgjør dette til sammen ca 9 da. Hyttetomta har med andre ord en slik størrelse at en begrenset utvidelse av eksisterende hytte som det her søkes om ikke kan være til sjenanse for andrehytteeiere ved sin sentrale beliggenhet på tomta. Utvidelsen vil ikke være særlig eksponert for omgivelsene inne i furuskogen. 2. Forholdet til eksisterende bygning. Eksisterende bygning har en ganske fastlåst planløsning og begrensede muligheter for å etablere for eksempel et våtrom/bad slik det er ønske om. I tillegg er det ønskelig fra utbyggers side å kunne disponere en mindre del av hytta som en «generasjonsdel». Vi mener en økning på 33 m² BYA i forhold til regelverket er en ganske begrenset utvidelse. Søknad om dispensasjon fra 1.4. Bestemmelsene tillater ikke ny bebyggelse innenfor en 75 m sone fra vann og vassdrag, men åpner for at eksisterende hytter kan, utvides såfremt dette ikke kommer i konflikt med landskapshensyn, og natur- og friluftsinteresser. Som begrunnelse for en dispensasjon i forhold til avstand vassdrag oppgis: 1. Eksisterende plassering. Eksisterende bygning ligger i en avstand på ca 40 m fra Hånevatn. Plasseringen av den nye fløyen endrer ikke dette vesentlig. 2. Utvidelsen påvirker ikke landskapshensyn. Ny fløy ligger som en lav og begrenset del ved siden av en ganske høy bygningsform. Side 7 av 27

8 3. Utvidelsen påvirker ikke natur- og friluftsinteresser. Forholdet langs vatnet blir uendret og utvidelsen vil ikke være til hinder for allmennhetens bruk av området. Utvidelsen vil være lite eksponert for omgivelsene. Vi er av den oppfatning at denne begrensede utvidelsen ikke berører noen av naboenes interesser. Hytten er i uregulert område ved Hånavatnet på nordre Ble. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til «LNF Sone 4» hvor grad av utnytting per tomt er BYA (bebygd areal) = 100 m². Videre vil tilbygget være i strid med byggeforbud langs vassdrag. Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for tilbygg til hytte ved Hånavatnet i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for tilbygg til ei hytte ved Hånavatnet. Tilbygget er i strid med kommunedelplanen for Blefjell når det gjelder størrelse på bygg og byggeforbud langs vassdrag. Blefjell er et regionalt viktig friluftsområde og mange dispensasjoner vil føre til at kommunedelplanens bestemmelser undergraves og virker negativt for natur- og friluftsinteressene. Fylkesmannen legger vekt på de allmenne interessene og anbefaler at søknaden ikke imøtekommes. Dersom Flesberg kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på kommunens vedtak Bakgrunn Flesberg kommune har i brev av 3. mai 2012 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for tilbygg til ei hytte ved Hånavatnet, gnr. 4/1, feste nr. 2. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kapittel. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I plan- og bygningsloven 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Det går fram av 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. Kommunen bør heller ikke dispensere fra kommuneplanen når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Fylkesmannens vurdering Dispensasjonssøknaden gjelder tilbygg til ei hytte som ligger ca 40 m fra Hånavatnet. Den eksisterende hytta har ei grunnflate på ca 75 m² og et ramloft på ca 25 m². Det er søkt om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for å føre opp et tilbygg på ca 50 m² BYA.. På eiendommen er det videre et uthus med en grunnflate på ca 15 m². Side 8 av 27

9 I henhold til kommunedelplanens bestemmelser kan eksisterende hytter utvides til maksimalt 100 m² bebygd areal. Hvis hytta er på 85 m² eller mindre kan det i tillegg oppføres et uthus på 15 m², men samlet BYA skal ikke overstige 100 m². Maksimal mønehøyde er satt til 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Fylkesmannen anser etter dette at eiendommen allerede er utbygd opp til de maksimale grenser som går fram av kommunedelplanen. I kommunedelplanen er det videre fastsatt byggeforbud inntil 75 m fra vassdrag. Hytta er plassert ca 40 m fra strandkanten og det planlagte tilbygget vil komme nærmere strandlinjen enn den eksisterende hytta. Fylkesmannen vil vise til at randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn tillandskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg utgjør vassdragsnaturen et viktig element i friluftssammenheng, og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse eller oppføring av nye bygg i slike områder kan redusere disse verdiene. Blefjell er et regionalt viktig friluftsområde med et stort antall eksisterende og planlagte hytter. Bygging nær vann og vassdrag har stort sett negative virkninger for allmenne natur- og friluftsinteresser. Det er av avgjørende betydning for den videre utviklingen og mulighetene for å ivareta friluftsinteressene langs vassdrag at kommunedelplanens bestemmelser ikke undergraves ved dispensasjoner. Flere tiltak over tid bidrar til en bitfor-bit-utbygging som til sammen vil virke negativt på de allmenne interessene som planmyndigheten skal ivareta. Fylkesmannen viser videre til 10 i naturmangfoldloven som omhandler økosystemtilnærming og samlet virkning. Formålet med 10 er nettopp å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må derfor begrunnes nøye ut fra en helhetsvurdering hvor naturlandskapet må ilegges spesiell vekt i forhold i den aktuelle saken. Vi vil videre peke på at nasjonal miljøpolitikk i dag har et sterkt fokus på landskapsforhold, og kanskje spesielt langs sjø og vassdrag. Kommunen må derfor se til at nye tiltak gis en god estetisk utforming. I begrunnelsen for dispensasjonssøknaden er det blant annet vist til behov for å etablere bad, og at det vil være vanskelig å tilpasse dette til den eksisterende hytta. Fylkesmannen kan ikke se at det er behov for et så pass stort tilbygg for dette formålet, men vil vise til planbestemmelser i reguleringsplaner på Blefjell som åpner for tilbygg på inntil 15 m² for å løse behovet for sanitærinstallasjoner. Et eventuelt tilbygg bør utformes som en del av hytta, og ikke føre til at bebyggelsen kommer nærmere strandlinjen enn den eksisterende hytta. Tilråding Fylkesmannen viser til at det planlagte tiltaket er i strid med kommunedelplanens bestemmelser om arealutnyttelse og byggeforbud langs vassdrag. Tiltaket vil ha negative virkninger for allmenne natur- og friluftsinteresser og vi kan ikke anbefale at søknaden imøtekommes. Dersom Flesberg kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på kommunens vedtak. Vi ber om å bli orientert om den videre behandlingen av saken. Vurdering: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommunedelplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Side 9 av 27

10 Tilbygget er i strid med kommunedelplanen for Blefjell når det gjelder størrelse på bygg og byggeforbud langs vassdrag. Blefjell er et regionalt viktig friluftsområde og mange dispensasjoner vil føre til at kommunedelplanens bestemmelser undergraves og virker negativt for natur- og friluftsinteressene. Rådmannen legger vekt på de allmenne interessene og anbefaler derfor at søknaden ikke imøtekommes. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. Side 10 av 27

11 FLESBERG KOMMUNE Gnr 149/7, 8 og 9 - Søknad om konsesjon. Lampeland Arkiv 149/7/0/0 Saksmappe 2012/537 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Renate Stepien konsesjon på erverv av eiendommen Haugen Gnr 179 Bnr 7, 8 og 9 i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune, som krav, at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Renate Stepien søker i brev av på ovennevnte registreringsnummer. Hun skriver følgende: VEDLEGG TIL KONSESJONSSØKNAD gnr 149, br nr 7,8 og 9 Som tidligere nevnt ønsker jeg å benytte Haugen gård til egen bolig samt til mine hester. Ut over det vil jeg sørge for at jordene blir slått og utnytte de muligheter gården og skogen gir av ved og tømmer. Her vil det være naturlig at jeg får hjelp av min far som har flere år som skogsarbeider bak seg, ellers vil jeg søke nødvendig bistand hos Viken Skog. Ellers kan nevnes: Har erfaring med traktorkjøring samt førerkort for bil med henger. Jobbet på Kirkesæters rideskole med ca 40 hester Ferievikar hos stall JIM Frick AB, Østunabergs gård, Sverige Har bodd på gård de siste 8 årene Vært avløser de siste fire årene på Flesberg gård hvor det har vært storfe, sau og travhest. I dag jobber jeg ca 80 % som gruppeansvarlig i hjemmetjenesten samt 20 % hos Villa Sol og Varme A/S på Kongsberg. Noe av det første jeg vil gjøre er å skifte ut masse i gårdens gårdstun til mer bærende masser slik at det gir mulighet til å leie ut redskapshuset for en periode. Dessutten foreta en tynningshogst rundt gården slik at det blir noe mer åpenhet og bedre vekstvilkår for jordene og skogen.

12 Jeg anser meg som vel skikket til å ta vare på gården og dette er noe jeg ser fram til å komme i gang med. Eiendomsmegler 1 har utført følgende takst: Eiendommens arealer: Totalt ca. 582 daa. Fulldyrka jord 26 daa. Produktiv skog 483 daa. Skogen hadde en skjev hogstfordeling i 2006 med en overvekt av hogstklasse IV (58 %). Skogen består i hovedsak av furu (91%). Det har ikke vært levert tømmer siden 1993/94. Jorda brukes til grassproduksjon. Bebyggelse: Våningshus i 1 ½ etg fra 1795/95 renovert 1995/97. BTA grunnflate 274 m². Stabbur, byggeår m². Garasje redskapsbod, byggeår 1998, BTA grunnflate 119 m². Eldre høylåve med fjøs og stall. Byggeår BTA grunnflate115 m². Eiendommen vil ved omsetning være konsesjonspliktig. Eiendommen vil dermed ikke fritt kunne omsettes i markedet - men er avhengig av godkjennelse fra offentlige myndigheter. Det er odel på eiendommen samt bo- og driveplikt Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla å forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er satt til kr ,-, dette er lik takst. Vurdering: Rådmannen setter ingen spørsmålstegn ved søkers evne og vilje ved å tilflytte gården, samt å drifte den på en forsvarlig måte. Rådmannen ønsker heller ikke å overprøve salgssummen, denne er likt takst og er trolig det markedet er villig til å gi for eiendommen i dagens marked. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 12 av 27

13 FLESBERG KOMMUNE Gnr 2 Bnr 1 - Søknad om konsesjon. Lampeland Arkiv 2/1/0/0 Saksmappe 2012/592 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Ellen Marie og Svenn Anstensrud,1816 Skiptvedt, konsesjon på erverv av eiendommen Gåseberg Gnr 2 Bnr 1 i Flesberg kommune. 2. Som vilkår for konsesjonen setter Flesberg kommune, som krav, at søker tilflytter eiendommen innen 2 år fra kommunestyrets vedtaksdato. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Søker skriver i brev av følgende: I tilegg til selve konsesjonssøknaden vil vi komme med følgende tilleggsinformasjon: Vi er ektepar på henholdsvis på 50 år (Svenn) og 47 år (Ellen Marie). Vi har tre sønner på 21, 18 og 15 år. Vårt formål med kjøpet er å dyrke jorda selv, drive aktivt skogbruk og utnytte de utmarksresursene som tilhører eiendommen. Vi vil tilflytte eiendommen og ta vare på de gamle husene, men samtidig se på en fornuftig bruk av disse. Jeg Svenn Anstensrud er oppvokst på gård i Våler i Østfold med allsidig drift, som eldste bror har overtatt. Utdannet agronom ved Kalnes Landbruksskole økonomisk tilleggsutdannelse fra BI. Har leid gårdsbruk i Østfold i en periode på 15 år. Drev der som kornprodusent og var bla. såkorndyrker for Felleskjøpet. Siste leie var i Overtok i 1987 en familieeiendom som er en rein skogeiendom uten bygninger på 1050 daa i Våler i Østfold. Arbeidsmessig så har jeg hele tiden drevet med landbruksrelatert virksomhet: Franzefoss Bruk AS. De siste årene avd. sjef med ansvar for kalkomstetningen til landbruket på Østlandet Driftsjef for snø, gras og utearealer i Gårdpass Vaktmestertjenester i Oslo Daglig leder av landbruksmaskinfirmaet Traktorsenteret AS i Sarpsborg Daglig leder i Vreten Norge AS som er et importfirma av maskiner og utstyr til jordbruk, skogbruk og anleggsvirksomhet.

14 Jeg Ellen Marie Anstensrud er oppvokst i Skiptvet. Er utdannet faglærer/adjunkt innen ernæring, helse og miljø fra Stabekk Høyskole Lærer ved Kirkelund grunnskole i Skiptvet Daglig leder Kristiansen Bilutleie AS. Bedre Råd AS har utført følgende takst: Eiendommens arealer: Bygninger: Totalareal 5.482,8 daa. Dyrket mark 77,2 daa. Skogareal 2.438,8 daa. Annet areal (fjellarealer) 720,8 daa. Del i sameie (5/16 av daa) daa. Skogens virke fordeler seg med 48% furu 39% gran og resten 13% bjørk og annen annen lauvskog. Våningshus på 130 m² med kjeller på BTA 65 m². Driftsbygning/lager for redskap og korn på BTA ca. 80 m². Sidebygning (gamlestua) byggeår ikke kjent. Sist restaurert i BTA 85 m². To stk stabbur. Det ene fra 1650 og det andre fra Garasje. BTA 40 m². Vasshus fra Setra Beretbu oppført i BTA 25 m². Utmarksnæring: Jakt på storvilt (elg og rein) og småvilt. Fiskerett i Laagen. Eiendommen Gåseberg vil ved omsetning være konsesjonspliktig. Eiendommen vil dermed ikke fritt kunne omsettes i markedet - men er avhengig av godkjennelse fra offentlige myndigheter. Det er odel på eiendommen samt bo- og driveplikt Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla å forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Taksten for eiendommen er satt til kr ,-. Salgssum er kr ,- + løsøre kr ,-. Vurdering: Rådmannen setter ingen spørsmålstegn ved søkers evne og vilje ved å tilflytte gården, samt å drifte den på en forsvarlig måte. Rådmannen ønsker heller ikke å overprøve salgssummen, denne er lavere en takst og er trolig det markedet er villig til å gi for eiendommen i dagens marked. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 14 av 27

15 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 142/49/0/0 Saksmappe 2012/136 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Gnr 142/2 T86 - Dispensasjonssøknad: Søknad om erstatningstomt. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 Rådmannens anbefaling: I medhold av Pbl 19.2 gis det herved dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Nipeto/Gampeflå for omsøkte erstatningstomt på eiendommen Gnr 142 Bnr 2 i hht søknad av Vedlegg: Kartutsnitt. Saksopplysninger: Flesberg kommune har fra Ble Fjellskog AS mottatt søknad om erstatningstomt: Søker skriver følgende: Ved søknad om oppføring av hytte på festetomt nr. 86 på Gnr 142 Bnr 2 ble vi pålagt å slette denne og benytte tomt 227 for tiltaket av hensyn til avstand til vann. Vi ble da forelagt å få inn erstatningstomt ved å søke om dette. Nå er tomt tidligere betegnelse festetomt 86 justert og det gjør det mulig å plassere erstatningstomta. Vedlagte kart viser hvor erstatningstomta er tenkt. Søknaden er på vanlig måte sendt overordnede forvaltningsorgan. Bare Fylkesmannen i Buskerud har kommet med uttalelse og skriver følgende: Uttalelse til søknad om dispensasjon for en ny hyttetomt i reguleringsplan for Nipeto og Gampeflå i Flesberg kommune. Flesberg kommune har i brev av 19. mars 2012 oversendt en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Nipeto og Gampeflå, for opprettelse av en erstatningstomt på gnr. 142/2. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk, Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken.

16 Dispensasjonssøknaden gjelder en tomt som var feilaktig opprettet i reguleringsplanen. Etter nærmere kontakt mellom kommunen og Fylkesmannen er denne tomten strøket og grunneren har nå søkt om å få en erstatningstomt i det samme området. Kommunen må vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser og ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøverdier og lokale interesser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. Ble Fjellskog har tidligere måttet stryke en gammel festetomt (F 86), da gjeldende plan ikke åpnet for bebyggelse på denne, samtidig, som fylkesmannen fremmet innsigelse for bebyggelse på nevnte festetomt. I møte med miljøvernavdelingen og kommunen (ordfører og teknisk sjef), ble det fra miljøvernavdelingen sin side åpnet opp for at utbygger kunne få en erstatningstomt ved å stryke F 86.. Det er denne tomten, som det nå søkes om dispensasjon for. Fylkesmannens miljøvernavdeling har ingen innvendinger mot søknaden, men ber kommunen om å vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser. Fylkesmannen påpeker også at det må redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i slike saker. Følgende må derfor vurderes. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det er ingen naboprotester til søknaden. Side 16 av 27

17 Vurdering: Etter en samlet vurdering av Naturmangfoldlovens 8 12, finner ikke rådmannen noen argumenter, som skulle tilsi at dispensasjon ikke skulle kunne gis Omsøkte erstatningstomt ligger allerede i ett tett regulert hytteområde, så rådmannen mener at utbyggingen vil ha liten påvirkning for lokale miljøverdier/interesser. Rådmannen vil heller ikke mene at saken vil danne noen form for presedens, da utbygger fortsatt vil ha samme antall tomter, som i opprinnelig plan ved ett positivt vedtak. Saken legges med dette frem for politisk behandling. Side 17 av 27

18 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2011/229 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. Pbl 12-10; offentlig ettersyn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /12 Rådmannens anbefaling: 1. Kommunens komité for plan, næring og ressurs vedtar å legge forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Maugerud, del av GNR/BNR 8/3, ut til offentlig ettersyn etter pbl Før offentlig ettersyn skal planen endres i samsvar med rådmannens anbefalinger i saksutredningen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre disse endringer. Vedlegg: - Forslag til reguleringsplankart (forminsket), datert Forslag til reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, mars 2012 Saksopplysninger: Kommunen har mottatt reguleringsforslag for fritidsbebyggelse. Reguleringsforslaget er utarbeidet av ar plan & landskap v/landskapsarkitekt Anne Ribberud på oppdrag fra grunneier Gunnar Maugerud. Planen omfatter i hovedsak grunneiendommen GNR/BNR 8/3; Maugerud. Planområdet er beliggende syd vest for Blåberg fjellstue på nordre del av Blefjell. Området grenser mot Hoppestadvatnet i sør og Djupvatnet i nord. Hovedområdet er på nordre siden av atkomstvegen til Fagerfjell. Reguleringsforslaget omfatter 40 planlagte hyttetomter (i planforslagets vestre del) og 7 eksisterende hytter (i planforslagets østre del). Adkomst til området er vegen til Fagerfjell. Eksisterende bebyggelse har lav til middels sanitær standard. Det planlegges for høy sanitærteknisk standard for ny og eksisterende bebyggelse. Det er utarbeidet en egen temavurdering om disse forholdene Planområdet er i kommunedelplanen for Blefjell avsatt til byggeområder for fritidsboliger og LNF-områder. Reguleringsforslaget legges nå fram for kommunens komité for plan, næring og ressurs for behandling etter pbl 12-10; offentlig ettersyn. Planforutsetninger i kommunedelplanen: For ordens skyld minner vi om noen viktige prinsipper i den overordnede kommunedelplanen. De overordnede utviklingsmål ble definert som (jf. kap.2):

19 Blefjell er et unikt natur-, rekreasjons-, og reiselivsområde. Bruk og forvaltning av fjellet skal sikre lokal verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal legges til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter til de neste generasjonene. Blefjell er et familiefjell med kort avstand til brukere fra sentrale østlandsområdet. Det er et overordnet mål å styrke Blefjells posisjon som familiefjell, og legge til rette for økt bruk av eksisterende hytter. Blefjell skal ha tilfredse brukere av fjellet. Om videre utbyggingsmønster ble følgende fastslått (jf. kap.5.2): Utbyggingsmønsteret på Blefjell er utviklet over flere 10-år og er tilpasset naturgrunnlag, eierstruktur og utvikling av veisystem. Den framtidige utviklingen på Blefjell skal bidra til å videreutvikle og tydeliggjøre de sterke sidene ved dagens utbyggingsmønster etter følgende hovedprinsipper: Øvre byggegrense mot fjellet med grønne korridorer ned i skogsområdene, 75 metersbeltet mot vann og vassdrag som grøntområde, grønne strukturer som en integrert del av utbyggingsløsningene. Utvikling av områdesentrene med god miljø- og landskapstilpasning. Se kap. 7. Miljøtilpasset nybygging og innfylling av bebyggelse, forbedret atkomst og standardheving i forhold til vann og avløp i områder for fritidsbebyggelse som ikke er lokalt natur- og landskapsmessig sårbare. Tradisjonspreget, lett hytteutvikling i de nordlige områdene fra Hånavatnet til Rollag grense. Kommunedelplanens byggearealer er i prinsippet de samme som ble definert som hytteområder i kommunedelplanen fra For all ny bebyggelse er det en forutsetning at den tilpasses landskap/terreng og eksisterende bebyggelse. Likedan er god dialog med etablerte hytteeiere en forutsetning. På bakgrunn av føringer i kommunedelplanens tekstdel og arealplanens bestemmelser er bl.a. følgende stikkord sentrale: familiefjell, lokal næringsutvikling, modernisering, fortetting tilpasset dagens bebyggelse, grønne strukturer og landskapstilpassing. For vurdering av den enkelte plan i forhold til helheten, kan det også være nyttig å ha med noen nøkkeltall for hele kommunedelplanens hytteområder: Totalt omfatter hele kommunedelplanen ca da byggeareal (sentrumsområder og hytteområder). I tillegg finnes ca daa LNF-områder med en del eksisterende hytter, men med svært begrensede nye utbyggingsmuligheter. Hvor mange hytter og utbyggingsstrukturer, hvilke størrelser og infrastrukturløsninger som skal tillates, skal vurderes i den enkelte plan ut fra det enkelte områdes egnethet. Men den enkelte plan bør også vurderes som del i den samlede utviklingen for hele Blefjell. Forslag til reguleringsplan for Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. For plandetaljer henvises til vedlagt planbeskrivelse. I forbindelse med kunngjøring av oppstart av reguleringsarbeidet er mottatt innspill Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Mattilsynet og hytteeiere. Fylkeskommunes merknader gjaldt registreringsplikt for kulturminner. Den er nå etterkommet uten funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Fylkesmannen i Buskerud: Uttalelse til varsel om arbeid med reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell i Flesberg kommune Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell i Flesberg kommune. Vi ber om at forhold knyttet til myr, bekker, landskap, friluftsliv og naturmangfold blir Side 19 av 27

20 tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Det kan bli reist innsigelse til planforslag som er i strid med nasjonale retningslinjer for arealplanlegging. Fylkesmannen anbefaler at det blir lagt opp til energibesparende løsninger for bebyggelse og oppvarming i området. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 6. august 2011 med varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for fritidsbebyggelse ved Maugerud på Blefjell i Flesberg kommune, gnr. 8/3. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for ny fritidsbebyggelse, i tillegg til veger til ny og eksisterende fritidsbebyggelse. Adkomst til områdene vil være fra vegen til Fagerfjell. Det er søkt å se planområdet i sammenheng med planer for tilgrensende eiendommer hvor det er gjeldende reguleringsplaner eller planer under utarbeidelse. Området er i kommunedelplan for Blefjell avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse og LNF-område. Fylkesmannens kommentarer Fylkesmannen viser til plan- og bygningsloven 4-2 om Planbeskrivelse og konsekvensutredning. Vi forutsetter at det i forbindelse med det videre planarbeidet blir utarbeidet en fyllestgjørende planbeskrivelse med omtale av virkninger for andre interesser. Planområdet omfatter flere vann, bekker og myrdrag. Fylkesmannen forutsetter at det tas hensyn tillandskapsmessige forhold, friluftsinteresser og biologisk mangfold i den videre planleggingen. Vi vil i denne forbindelse særlig vil vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold der det fastsettes mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdrag skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. I 1-8 i ny plan- og bygningslov er det også fastsatt at det skal tas særlig hensyn til natur-, frilufts- og landskapsinteresser langs vassdrag. Vi ber om at det i planarbeidet blir redegjort for vassdrag i området og at disse blir tilstrekkelig ivaretatt. Vi ber videre om at det blir lagt inn arealer for grøntdrag, stier og løyper i planen, og at det blir redegjort for tilknytning til overordnet sti- og løypenett i området. Fylkesmannen forutsetter at forslag til byggeområde for hytter ikke går ut over de områdene som er avsatt til byggeområder i kommunedelplanen. Det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, f. eks varmepumpe, fjernvarme eller bioenergi. Vi ber om at kommune og tiltakshaver prøver å legge til rette for dette. Regional myndighet kan fremme innsigelse til planforslag som anses å være i strid med den nasjonale politikken. Regulantens kommentar: Det er lagt vekt på å bevare gode grøntstrukturer i området. Planbeskrivelsen redegjør for de øvrige forhold. Planforslaget er ikke i konflikt med arealbruken i kommunedelplanen for Blefjell. Det pålegges ikke bruk av alternative løsninger for energi, men oppfordres til dette. Side 20 av 27

21 Mattilsynet: HØRINGSUTTALELSE - REGULERINGSPLANARBEID FOR MAUGERUD FRITIDSBEBYGGELSE GNR 8 BNR 3 OG JUVNES GNR 7 BNR 1 OG 2 I FLESBERG KOMMUNE Mattilsynet DK Kongsberg mottok varsel om oppstart av planarbeid for følgende områder: Maugerud GNR 8 BNR 3 og Juvnes GNR 7 og BNR 1 og 2 Blåberg, begge i Flesberg kommune. Mattilsynet forvalter fagområdet for drikkevann og i de innsendte dokumentene er det ingen ting som omhandler dette. Mattilsynet vil bemerke at det er viktig at en sørger for mest mulig fellesløsninger når en skal planlegge vannforsyning til nye fritidsboliger, eller en skal oppgradere i etablerte områder. En bør unngå enkeltløsninger der hver hytte har egen vannforsyning. Fordi grunnvannet er et samlet reservoar som brønner i et større område trekker fra, er det ønskelig at en sikrer kilden best mulig med færrest mulig anlegg. Fordi kilden ofte kan ha en vannkvalitet som trenger behandling, vil det også være en fordel med så få anlegg som mulig. Ved forsyning til mer enn 20 hytter eller 50 personer, skal vannforsyningssystemet godkjennes av Mattilsynet jf drikkevannsforskriften 8. Det er viktig at utbygger blir gjort kjent med hva kravet om godkjenning av vannforsyningen omfatter. Regulantens kommentar: Det legges opp til gruppevis forsyning av vann. Olav B. Larsen og Magnhild Reisæter eiere av hytte GNR/BNR 8/3 F8: Kommentar til varsel om oppstart av reguleringsarbeid Vi er eiere av hytte i delområde 2. GNR 8 BNR 3 F8. Den planlagte hyttebyggingen i dette området vil i stor grad endre dette hytteområdets karakter fra å være spredt bebyggelse med god avstand mellom hyttene, til å få mer preg av å være hyttefelt. Dette samsvarer ikke med våre ønsker for området. Dessuten vil peke på to ting som kan berøre oss direkte: Like vest for stien til vår hytte er det markert "alternativ atkomst". Dersom meningen er alternativ til atkomst fra Fagerfjellveien til det nye hyttefeltet, vil vi protestere på det. Den vil komme svært nær våre uteområder, og være til stor sjenanse for oss. Det er planlagt en ny hytte vest for vår. Det vil bety en fortetting som vil forringe kvaliteten på vår tomt. Da vi kjøpte hytta, la vi vekt på fordelen ved spredt bebyggelse og at hytta ikke lå i et hyttefelt. Det vil også kunne føre til parkeringsproblemer, da vår parkeringsplassen allerede brukes av to hytter (F8 og F 13), og at hytteeiere på andre siden av veien også tidvis bruker den. Ellers regner vi med at det tas hensyn til kommunedelplanens 2.2: Jf. pbl 20-4 "Ved fortetting med ny bebyggelse skal det tas vesentlig hensyn til eksisterende utbyggingsstruktur, landskap, vassdrag og terreng. Tetthet skal tilpasses om landskap og eksisterende utbyggingsstruktur er egnet for feltmessig fortetting eller forsiktig innfylling av enkeltbygg. Det forutsettes tett dialog med etablerte hytteeiere i området. I reguleringsplanens beskrivelse skal det redegjøres for hvordan fortettingen er tilpasset andre hensyn, samt hvordan dialog med berørte parter er gjennomført." Regulantens kommentar: Delområde 2 er tatt ut av planforslaget i denne runde. Det er derfor ikke aktuelt med hverken veg eller ny tomt i tilknytning til eier av F8. Side 21 av 27

22 Generelle vurderinger: Gode grønne strukturer har vært en klar forutsetning fra kommunedelplanen, og var en viktig forutsetning for reguleringer skulle kunne godkjennes. Men hva som er tilstrekkelig grønne strukturer blir selvsagt en vurdering. Rådmannen mener at det i tillegg til myrer og 50-meters beltet rundt vannene, må legges opp til større sammenhengende grønne strukturer som deler opp landskapet og sikrer gode grønne belter innenfor byggeområdet. Dette er viktig både visuelt sett, og fordi slike områder kan fungere som nærturområder, utfartskorridorer og lekeområder. Tetthet er heller ikke eksakt, og må vurderes i det enkelte område. Terreng og vegetasjon påvirker hva som er akseptabelt. Generelt planlegges og aksepteres tettere løsninger i dag enn få ti år tilbake. For å bidra til at etablerte hytteeiere fortsatt skal trives, kan det være fornuftig å legge opp til noe lavere tetthet i allerede etablerte hytteområder enn i nye områder. Men det er også et viktig moment at fortetting kan bidra til ønsket standardheving i etablerte områder. Tetthetsvirkning og landskapsvirkning blir også påvirket av hvor store hyttene er og mengden veier. Små tradisjonelle hytter uten veganlegg faller langt lettere inn i terrenget enn moderne store hytter med oppløft og veg helt fram. I vurderingene av hva landskapet tåler av fortetting, må man også ta høyde for at det legges opp til at de etablerte hyttene også skal kunne bli større og i stor grad også skal kunne få veg helt fram. Nye veger og vann- og avløpsanlegg kan bety store sår i terrenget som det tar lang tid før gror til. Dette har vi sett svært beklagelige eksempler på, på fjellet siste året. Det er nok langt vanskeligere å få dette godt til i etablerte områder som er planlagt ut fra ande forutsetninger, enn i nye områder der framføring av infrastruktur legges som premiss alt i planleggingen. Dette viser at det er viktig å ta store hensyn til terreng og landskap når det planlegges og å sette strenge krav når arbeider skal gjøres. God dialog med etablerte hytteeiere er også viktig. Vurderinger av planforslaget: Generelt: Rådmannen vil anbefale en del endringer i kart og bestemmelser før offentlig ettersyn. Rådmannens anbefalinger listes nedenfor. Forslag til endringer i plankartet: Reguleringskartet skal ha rutenett med X og Y koordinater. Bestemmelsene er normalt forskjellig fra plan til plan. Bestemmelser som legges fram preges naturlig nok av den enkelte planlegger og av konkrete ønsker hos aktuelle grunneiere. Rådmann anbefaler likevel en del harmonisering mellom ulike planer i samme fjellområde når det ikke er gode grunner for annet. Og det foreslås en del endringer som rådmannen mener er nødvendig for å få et best mulig sluttprodukt. Foreslag til endringer i planbestemmelsene: Følgende setning i 2.1: Bygningene bør ha hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene. - Endres til: Bygningenes lengde- og møneretning skal ligge tilnærmet parallelt med høydekotene. Følgende setning i 2.2: Eventuelle endringer av terrenget rundt fritidsboligene bør framgå av tegningsmaterialet ved byggesøknaden. - Endres til: Eventuelle endringer av terrenget rundt bygningene skal framgå av tegningsmaterialet ved byggesøknaden. Følgende avsnitt i 3.1: Tillatt gesims- og mønehøyde: For nye tomter: Hytte 4.4 og 6,3 m. For eksisterende fritidsbebyggelse innenfor planområdet: Hytte 3,6 og 5,6 m. Uthus/ anneks Side 22 av 27