For store oppgaver, for lite penger?

Transkript

1 THEMA Rapport : SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Offentlig For store oppgaver, for lite penger? Kraftsystemet er en kritisk infrastruktur, og kraftforsyningens betydning for samfunnets økonomiske aktiviteter og viktige funksjoner er økende. En historisk lav investeringstakt og høye kraftpriser har gitt god inntjening og sterk verdistigning til eierne av energiverkene de seneste årene. Det har gitt grunnlag for høye utbytteutbetalinger. I årene som kommer vil investeringsnivået øke sterkt. Våre beregninger viser at energiselskapene i Sør-Norge står foran en investeringsoppgave på totalt 145 milliarder kroner de neste 10 årene. En innfasing av ny fornybar kraft kan gi lavere kraftpriser som følge av kraftoverskudd. Fallende inntekter vil gjøre det vanskelig for kraftselskapene å løse investeringsoppgaven og samtidig opprettholde et høyt utbyttenivå. Selv om bransjen begrenser sine investeringer så mye som mulig og kraftprisen forblir høy, vil samlet kontantstrøm fra selskapene i Sør-Norge i perioden til 2020 bli vesentlig lavere enn samlet utbytte den siste 10-årsperioden. Et høyt investeringsnivå betyr at mange prosjekter skal gjennomføres raskt. Investeringsoppgaven er dessuten langt mer komplisert enn det bransjen har håndtert de siste 20 årene. Bransjen står derfor også overfor en omfattende kompetanse- og koordineringsutfordring. Den norske kraftbransjen er fortsatt svært fragmentert. En videre restrukturering vil bidra til å løse utfordringene ved å styrke kontantstrømmen. Ved å samle alle kraftselskaper i Sør-Norge i tre enheter oppnår man synergieffekter med en samlet nåverdi på milliarder kroner. En samling i større og færre enheter forbedrer også kompetansenivået og reduserer koordineringsbehovet. Men en restrukturering er neppe tilstrekkelig. Skal vi lykkes å omstille kraftsystemet i tråd med den ønskede samfunnsutviklingen, må myndighetene så vel som selskapene og eierne bidra på ulike måter.

2 Side 2

3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Kraftsektoren er en kritisk infrastruktur med økende betydning Kraftsektorens betydning for det norske samfunnet er økende. Den økte betydningen skyldes ikke bare at kraftforbruket er tredoblet på 50 år, men også at alle funksjoner og prosesser i samfunnet i økende grad er avhengig av strøm for å fungere. Selv korte strømbrudd får konsekvenser i form av ødelagt utstyr. Lengre strømbrudd slik som vi så i jula 2011, satte all elektronisk kommunikasjon ut av spill i de områdene som ble rammet. Det betyr også at kraftforsyningen betyr mer for verdiskapingen i samfunnet enn før, fordi også korte strømbrudd får store konsekvenser. Kraftsystemet er langt mer komplekst enn andre infrastrukturer i samfunnet. Elektrisitet kan ikke lagres, kraftforsyningen er ledningsbundet og kraftsystemet må hele tiden sikre en momentan balanse mellom produksjon og forbruk. Alle disse forholdene gjør den daglige driften av kraftsystemet krevende. Kompleksiteten forsterkes ved at utvidelser innen produksjon, nett og forbruk ofte har svært ulike ledetider og ved at kraftnettet ikke kan utvides i små trinn, men i store sprang. Det er derfor mer komplisert å omstille kraftforsyningen enn andre infrastrukturer som telekommunikasjon, vei- og jernbanesektorene. På grunn av den kritiske betydningen for samfunnet er det avgjørende at bransjen klarer å oppfylle sine samfunnsoppgaver som er å tilby en sikker kraftforsyning og å utvikle kraftsystemet i takt med samfunnets behov til en overkommelig pris for forbrukerne. Lav investeringstakt og høye kraftpriser har gitt grunnlag for høsting i kraftbransjen de siste årene Kraftsektoren generer store inntekter til myndighetene i form av skatter og avgifter, både til Staten og til vannkraftens vertskommuner. Overskuddet i kraftselskapenes produksjonsvirksomhet har steget i takt med økninger i kraftprisene. Økt inntjening sammen med lave investeringer i perioden, har kommet eierne til gode i form av høye utbytter og renteinntekter. Samlet utbytte fra kraftsektoren i Sør-Norge 1 har i perioden 2000 til 2010 vært på 54 mrd. NOK. Inntektene fra kraftselskapene har i hovedsak blitt brukt til å løse andre viktige samfunnsoppgaver innen for eksempel helse, skole og kultur i kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverk. I tillegg til utbytter, har eierne av kraftselskapene i Sør-Norge samlet sett oppnådd en verdiøkning på sine eierandeler på 66 mrd. NOK mellom år 2000 og 2010 (2010-kroner). Figur 1 viser hvordan verdiskapingen fra kraftbransjen fordeler seg på ulike områder. Den viser med all tydelighet hvordan avkastning til kapitalen har økt gjennom perioden. 1 Sør-Norge er i denne rapporten definert som Hordaland, Rogaland, Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold. Side 3

4 Figur 1: Utvikling av årlig verdiskaping 2 innen kraftproduksjon i Sør-Norge Kilde: En sentral samfunnsoppgave for kraftsektoren er å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Samtidig søker de enkelte selskapene å imøtekomme eiernes ønske og krav om en rimelig løpende avkastning. Kraftsektoren har stort sett levert på begge disse målene de siste 10-årene. Men fremover mot 2020 vil det bli langt vanskeligere å oppnå begge mål samtidig. De neste 10 årene vil være preget av et langt høyere investeringsnivå... Kraftsystemet står nå overfor en omfattende investeringsoppgave internasjonalt, nasjonalt og i Sør-Norge. Omstillingen drives frem av klimapolitikken og samfunnets behov for sikre kraftleveransene. Mer spesifikt er følgende punkter underliggende årsaker til investeringsbehovet i kraftsektoren: 1. Det skal fases inn store mengder uregulerbar fornybar energi som følge av fornybaravtalen med EU og elsertifikatordningen med Sverige. Økt innslag av fornybar energi stiller krav til nettforsterkninger. 2. Økt elektrifisering av norsk sokkel og etter hvert også av veitransporten forsterker behovet for nettforsterkninger ytterligere. 3. Avhengigheten av et velfungerende kraftsystem blitt stadig større, hvilket tilsier at kravene til forsyningssikkerhet og beredskap vil skjerpes fremover. 4. Storparten av utbyggingen i det norske kraftsystemt skjedde over 30 år, i perioden fra Forventet levetid på komponentene i et kraftsystem varierer mellom 35 og 50 år. Samtidig har forbruket av kraft økt, og kapasiteten i nettet er ikke lenger tilstrekkelig i flere deler av landet. Det gir et økende behov for reinvesteringer i de neste 10 til 20 årene. 5. Forventning om mer ekstremvær fremover stiller skjerpede krav til robustheten i det utstyret som benyttes. 6. Det norske kraftsystemet vil integreres ytterligere med land både innenfor og utenfor Norden. 2 Figuren inkluderer både driftskostnader og varekostnader. I verdiskapingsammenheng skal normalt varekostnader trekkes fra de samlede produksjonskostnadene for å unngå dobbelttelling. Dette er ikke gjort her. Side 4

5 7. Nye og omfattende myndighetspålegg knyttet til damanlegg, kraftverk og nettanlegg. Myndighetspåleggene gjelder både sikkerhetstiltak og innføring av nye funksjoner som for eksempel avanserte målesystemer (AMS). Alle disse forholdene gjør det nødvendig og fornuftig å øke reinvesteringstakten i kraftsystemet. I tillegg må nye kraftlinjer og nye kraftproduksjonsanlegg bygges i et langt større omfang enn tidligere. Alt i alt har kraftselskapene i Sør-Norge planer om å investere for 145 mrd. NOK frem til og med Det er om lag 3 ganger så mye som i perioden og 4-5 ganger så mye som i perioden , slik det fremkommer av Figur 2. Figur 2: Investeringer i kraftsystemet i Sør-Norge. Mrd kroner Kilde: og beregninger basert på tall fra SSB Investeringene skal skje innenfor en rekke anleggstyper og inkluderer både reinvesteringer, investeringer som følge av pålegg fra myndighetene og investeringer i nye anlegg. Investeringene omfatter blant annet: Distribusjons-, regional- og sentralnett: 49 mrd. NOK Utenlandsforbinelser: 10 mrd. NOK I AMS og tilhørende IKT systemer: 10 mrd. NOK Kraftproduksjon (vann og vind): 66 mrd. NOK (hvorav 10 mrd NOK er investeringer planlagt av sør-norske selskap andre steder i landet) Et investeringsanslag på 145 mrd. NOK er relativt nøkternt. I dette anslaget er det flere forhold som ikke er tatt høyde for: Høyere investeringstakt i distribusjonsnettet enn det en linjær avskriving av nettet tilsier, prispress på entreprenørtjenester, ekstra kostnader knyttet til klimatilpasninger eller en storstilt elektrifisering av nye oljefelt i Nordsjøen. Samlet sett, ser vi det ikke som usannsynlig at investeringene i Sør-Norge vil være i størrelsesorden mrd. NOK innen I de videre analysene vil vi imidlertid bruke 145 mrd.nok som investeringsomfang i Sør-Norge. Investeringene i Sør-Norge er fordelt på flere aktører. Statnett har planlagt investeringer i sentralnettet og Statkraft investerer i kraftproduksjonsanlegg, både i vann- og vindkraft i regionen. Også privateide selskaper investerer i eksisterende og nye produksjonsanlegg. Mesteparten av investeringene i Sør-Norge skal imidlertid gjennomføres av de regionale selskapene. Deres investeringer summerer seg til 83 mrd. NOK fram til 2020, se Figur 3. Side 5

6 Figur 3: Investeringer i Sør-Norge fordelt på selskapstyper. Mrd kroner Kilde: For å kunne vurdere hvor stor investeringsoppgaven er har vi valgt å skille mellom investeringer som selskapene er pålagt å gjøre ( må -investeringer), og investeringer som selskapene kan velge å gjennomføre ( bør -investeringer). Må -investeringer omfatter prosjekter som selskapene må gjennomføre i første rekke som følge av kravene om tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Bør -investeringer omfatter hovedsakelig prosjekter i ny, fornybar energi. Slike prosjekter er frivillige, men de representerer forretningsmuligheter for selskapene som de dermed bør gjennomføre. Samlet sett er må -investeringene i Sør-Norge 85 mrd. NOK når vi summerer over alle selskapskategorier, mens totaltallet på 145 mrd. NOK representerer summen av må og bør -investeringer, se Figur 4. Side 6

7 Figur 4: Estimat over investeringsoppgaven fordelt på må og bør investeringer per selskapstype og investeringskategori, 2012-kroner Kilde: De regionale selskapenes investeringsoppgave er som tidligere beskrevet estimert til 83 mrd. NOK. Størstedelen av dette handler om reinvesteringer og andre investeringer som kreves for å opprettholde forsyningssikkerheten for kraft i Sør-Norge. Hele 48 mrd. NOK er derfor må - investeringer for de regionale selskapene i Sør-Norge. Bør -investeringer for de regionale selskapene som hovedsakelig omfatter utbygging av ny, fornybar energi er på ytterligere 35 mrd. NOK...og en fare for utflating eller nedgang i kraftprisen Samtidig som store investeringer skal gjennomføres i kraftbransjen, vil den omfattende utbyggingen av ny fornybar energi og andre investeringer, som øker produksjonskapasiteten i Norden, etter all sannsynlighet øke kraftoverskuddet mot Et økende kraftoverskudd øker sannsynligheten for lavere kraftpriser enn det vi har sett de siste årene. Kraftprisutviklingen påvirkes først og fremst av den fremtidige brenselsprisen, kvoteprisen for CO 2, og utviklingen av kraftbalansen i Norden. Vi anser det som lite sannsynlig at det nordiske markedet oppnår en balanse mellom produksjonskapasitet og samlet etterspørsel i Bakgrunnen er de rammebetingelser som nå har kommet på plass for utbygging av fornybar kraft, og at vi forutsetter at to utenlandsforbindelser kommer på plass innen For å understreke den inntjeningsrisikoen som kraftselskapene står overfor, har vi derfor brukt kraftpriser som følger av et fremtidig nordisk kraftoverskudd i de videre beregningene. Utvikling i brenselsprisene anser vi som mer usikkert, og vi har derfor benyttet to ulike estimater for brenselspriene i de videre analysene. Et nordisk kraftoverskudd kombinert med henholdsvis lave og høye brenselspriser gir kraftpriser på 25 og 42 øre/kwh i Til sammenligning ligger forwardprisene i perioden på rundt 30 øre/kwh. Side 7

8 Nedsiden for kraftselskapenes fremtidige inntekter forsterkes ytterligere ved at det fremdeles er usikkert om utenlandsforbindelsene vi har lagt til gunn for våre estimater av kraftprisen kommer på plass innen Det innebærer at sannsynligheten for lavere kraftpriser trolig er større enn sannsynligheten for høyere kraftpriser i perioden....noe som gjør det utfordrende for kraftselskapene å løse investeringsoppgaven og samtidig skape tilstrekkelig høy løpende avkastning til eierne på kort sikt... Den omfattende investeringsoppgaven kombinert med en svak kraftprisutvikling betyr at kontantstrømmen fra kraftproduksjonen blir satt under press. Det økte investeringsbehovet kan dermed resultere i et kapitalproblem for kraftselskapene i Sør-Norge. For å vurdere hvor stor kapitalproblemet er, har vi beregnet en kontantstrøm fra kraftproduksjon og nettvirksomhetene for alle de regionale kraftselskapene i Sør-Norge frem til Beregningene er gjort for to forskjellige situasjoner avhengig av investeringsnivå og kraftprisnivå frem til Kapitalscenario 1 forutsetter en kraftpris på 42 øre/kwh, og et kapitalbehov 48 mrd. NOK som bare inkluderer må -investeringer. Kapitalscenario 2 benytter en kraftpris på 25 øre/kwh, og tar med både må - og bør -investeringer. Til sammen representerer disse to scenarioene et realistisk utfallsrom for kapitalutfordringene. Tabell 1: Oversikt over forutsetninger i kapitalscenarioene, 2012-kroner Kraftpris i 2020 (øre per kwh) Akkumulerte investeringer (mrd. NOK) Kapitalscenario Kapitalscenario Frem til 2020 gir begge kapitalscenarioene positiv kontantstrøm fra eksisterende kraftproduksjon, mens kontantstrømmen fra ny fornybar produksjon og nett er negativ. Tabell 2 viser resultatet av kapitalscenarioene sammen med den samlede kontantstrømmen, målt i nåverdi, som er tilgjengelig for totalkapitalen. Tabell 2: Nåverdi av kontantstrøm til totalkapital per forretningsområde i perioden Mrd. NOK 2012-kroner Kapitalscenario 1 Kapitalscenario 2 Vannkraft Vindkraft 0-8 Nett Sum 33 3 Kilde: Som vist i Tabell 4, varierer kapitalutfordringen kraftig mellom rene kraftprodusenter, rene nettselskaper og vertikalt integrerte kraftselskaper. Side 8

9 Tabell 3: Nåverdi av kontantstrøm til totalkapital per selskapstype, Mrd kroner Kapitalscenario 1 Kapitalscenario 2 Rene kraftprodusenter 13 5 Vertikalt integrerte selskaper 21-1 Rene nettselskaper -1-1 Sum 33 3 Kilde: Samlet utbytte for kraftselskapene i Sør-Norge har de siste 10 årene ligget over 50 mrd. NOK. Med utgangspunkt i våre kapitalscenarioer er utfallsrommet for nåverdien av den samlede kontantstrømmen på mellom 3 og 33 mrd. NOK de neste 9 årene. Det historiske utbyttenivået siden 2000 er dermed langt høyere enn det kontantstrømmen i den neste 9-årsperioden kan bære. Eierne kan dermed ikke forvente at selskapene fremover vil ha en inntjening som forsvarer det historiske utbyttenivået uten å redusere egenkapitalen i selskapene gjennom lånefinansiering av utbytteutbetalingene. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at kontantstrømmen også skal betjene de finansielle forpliktelsene selskapene har knyttet til renter og avdrag på gjeld. Dersom de regionale kraftselskapene velger å opprettholde dagens utbyttenivåer (i kroner), vil gjeldsgraden i selskapene samlet sett øke fra dagens nivå på 51 prosent til 80 eller 88 prosent i 2020 for henholdsvis kapitalscenario 1 og 2. For flere av selskapene vil en opprettholdelse av utbytteutbetalingene medføre at egenkapitalen ikke lenger er tilstrekkelig. En slik utbyttepolitikk er dermed ikke gjennomførbar uten å redusere investeringer eller hente inn ny kapital. Analysen er gjennomført for hele bransjen i Sør-Norge som helhet og bak de ulike selskapstypene skjuler det seg til dels store forskjeller mellom selskapene. Det innebærer at enkelte selskaper har en høyere egenkapital enn bransjegjennomsnittet per i dag og har et begrenset investeringsomfang i sin portefølje, eventuelt også et lavere utbyttenivå enn det som er gjennomsnittet for bransjen. Dermed kan noen av selskapene opprettholde utbyttenivået de har i dag uten økninger i gjeldsgraden. Men det innebærer også at det er en rekke selskaper som har større utfordringer i å møte eiernes utbytteforventninger i perioden enn det gjennomsnittsbetraktingene viser. Samlet sett for bransjen er kapitalutfordringen stor, og må løses. Det er viktig å understreke at investeringene som skal gjennomføres forutsetningsvis er lønnsomme over sin levetid som følge av elsertifikatordningen for produksjon og inntektsrammene som gjelder for nett. Årsaken til en negativ kontantstrøm fram til 2020 er at investeringene i kraftsystemet har en økonomisk og teknisk levetid som går langt utover dette tidspunktet. Det er først etter 2020 investeringene samlet sett vil gi en positiv kontantstrøm. Aktørene bør med andre ord gjennomføre investeringene dersom de kan finansieres. Eierne står dermed overfor et viktig valg. Prioriteres økt utbytteuttak, får eierne på kort sikt økte inntekter til finansiering av offentlige tjenester. Prioriteres økt investeringskapasitet i kraftselskapene gir det grunnlag for langsiktig verdiskaping for eierne og styrker selskapenes gjennomføringsevne knyttet til å løse samfunnsoppdraget.... på toppen av dette er bransjen er svært fragmentert og investeringsoppgaven langt mer komplisert enn det bransjen har håndtert tidligere... Omstillingen av kraftsystemet gir bransjen utfordringer også utover kapitalbehovet, da først og fremst en kompetanse- og en koordineringsutfordring. Side 9

10 Kompetanseutfordringen består både av kapasitetsmangel og mangel på personell med kompetanse på nye områder. Sektoren har et behov for flere folk som besitter den kompetansen som selskapene allerede har. Kapasitetsmangelen skyldes dels en kraftig nedbemanning på 40 prosent rundt 2000-tallet, dels et kommende generasjonsskifte hvor anslagsvis prosent av bemanningen skal erstattes innen 2020 og dels den sterke økningen i investeringsnivået. Det skaper et behov for flere folk med teknisk kompetanse, alt fra montører til sivilingeniører med elkraftutdannelse. Behovet for ny kompetanse springer ut av de endrete markeds- og systemmessige kravene selskapene vil møte i tiden fremover. Det er særlig innenfor juridisk, økonomisk, IKT, og ledelse (både linje- og prosjektledelse) at behovet for ny kompetanse har økt. Kraftbransjen står dermed overfor en omfattende rekrutteringsperiode i et stramt arbeidsmarked hvor kraftselskapene møter konkurranse fra blant annet petroleumssektoren som nå opplever en ny investeringsboom. Den norske kraftsektoren er fortsatt svært fragmentert. Det gjelder både når en sammenligner med andre infrastruktursektorer i Norge og med tilsvarende sektorer i andre land. I følge SSB består den norske kraftsektoren av 335 kraftselskaper med stort og smått. Det er særlig på nettsiden at bransjestrukturen er fragmentert. Vi har for eksempel 129 nettselskaper med et gjennomsnittelig antall kunder på Bare i Sør-Norge har vi rundt 60 nettselskaper. Koordineringsutfordringen består grunnleggende i at mange aktører nå i økende grad skal planlegge, beslutte og bygge ut langt flere anlegg enn tidligere. Prosessene involverer dessuten svært mange interesser i samfunnet. Innenfor nettvirksomheten er det krevende å koordinere prosjektene mellom mange små nettområder og mellom distribusjons-, regional- og sentralnettsnivåene. På produksjonssiden ligger det en koordineringsutfordring i de svært mange prosjektene som meldes inn til myndighetene, og hvor mange av dem aldri blir realisert. Utbygging av ny produksjon og bygging av nye/ oppgradering av nettanlegg må som regel ses i sammenheng og koordineres. Et stort antall nettselskaper og et økende antall produksjonsselskaper gjør koordinering mellom aktørene og myndighetene mer krevende. I tillegg gjør de omfattende endringene som kommer de neste 5-10 årene innen reguleringer, forbruk og produksjon det krevende å koordinere en helhetlig utbygging av produksjon, nett og forbruk slik at forsyningssikkerheten blir opprettholdt....en restrukturering av bransjen vil bidra til å løse kapital-, kompetanse- og koordineringsutfordringen... Vi har vurdert konsekvensene av en restrukturering av bransjen i Sør-Norge gjennom å analysere tre caser; Sørkraft som består av Agder Energi, Skagerak Energi og 9 andre kraftselskaper i Telemark. Vestkraft som består av BKK, Lyse Energi, Haugaland Kraft, SKL og 20 andre kraftselskaper i Hordaland og Rogaland. Østkraft som består av Hafslund, Energiselskapet Buskerud, Akershus Energi, Østfold Energi, E-CO Energi og 20 andre kraftselskaper i Buskerud, Østfold og Akershus. Basert på analyser av blant annet driftskostnader og investeringer, samt intervjuer med de største aktørene i regionen, har vi utarbeidet en grov vurdering av de økte verdiene som kan skapes ved å ta ut synergieffekter ved sammenslåing. Hovedresultatene per selskapscase er vist i Tabell 4. Samlede synergieffekter ved sammenslåing av alle kraftselskapene i Sør-Norge til tre store selskap er mrd. NOK. Side 10

11 Tabell 4: Nåverdi av kartlagte synergieffekter. Mrd kroner Sørkraft Vestkraft Østkraft Påvirkbare driftskostnader Investeringer Totalt Kilde: Kapitalutfordringen vil være stor selv med en restrukturering av bransjen, men nåverdien av de estimerte synergipotensialene representerer hele prosent av kapitalbehovet i perioden, avhengig av hvilket kapitalscenario som legges til grunn. Dette gjelder dersom eierne tar ut 100 prosent av selskapenes årsresultat i utbytte. Det er imidlertid viktig å understreke at synergigevinstene er nåverdier basert på evigvarende gevinster, mens kapitalbehovene er spesifikke for perioden De årlige effektene av synergigevinstene avhenger av tempoet i eventuelle restruktureringsprosesser. Selv om de årlige effektene vil være noe begrenset i den gjeldende tidsperioden, vil markedsverdien av selskapene øke i takt med realisering av restruktureringene og dermed også selskapenes implisitte investerings- og utbyttekapasitet. Kompetanseutfordringen vil fremdeles være stor, men større selskaper har erfaringsmessig lettere for å tiltrekke seg og utvikle høyt utdannede mennesker. Større selskaper har også kapasitet til både å besitte tilstrekkelig breddekompetanse og å utvikle spisskompetanse innenfor kritiske områder. I tillegg vil store aktører ha bedre kapital- og kompetansemessige forutsetninger for å ta ny teknologi raskere i bruk enn det mindre aktører har. Koordineringsutfordingen blir mindre ved en kraftig restrukturering av bransjen i Sør-Norge ettersom myndighetene vil måtte forholde seg til færre og mer kompetente aktører. Større aktører vil også kunne prioritere produksjonsprosjekter innenfor en større portefølje og sende færre, men forhåpentligvis bedre prosjekter til behandling og vurdering hos myndighetene enn hva som er mulig med dagens struktur. Færre områdekonsesjonærer vil medvirke til at koordineringen på tvers av nettområder og mellom nettnivåer blir lettere...., men restrukturering vil bidra betydelig men neppe alene være tilstrekkelig til å realisere den politisk ønskede omstillingen av kraftsystemet En restrukturering av bransjen vil trolig bidra til å løse investeringsoppgaven på en mer effektiv måte enn med dagens struktur. Større enheter vil skape større verdier for samfunnet og for eierne. En restrukturering er av disse grunner ønskelig, men neppe tilstrekkelig til at bransjen kan løse investeringsoppgaven på en god måte. Skal vi få til en ønsket omstilling av energiforsyningen, må flere bidra til å legge forholdene til rette. Det gjelder selskapenes styre og ledelse, eierne og ikke minst myndighetene. Selskapene bør kontinuerlig revidere sin totale forretningsportefølje med henblikk på å frigjøre kapital gjennom salg av aktiva knyttet til andre aktiviteter enn verdikjeden innenfor kraft. Selskapene må forsette arbeidet med å effektivisere driften innenfor alle forretningsområder det er fortsatt mulig å effektivisere virksomheten ved å innføre beste praksis, selv om naturgitte forutsetninger alltid vil skape forskjeller. I tillegg må selskapene fortsette arbeidet med å gjøre bransjen mer konkurransekraftig i arbeidsmarkedet, samtidig som bransjen må forberede seg på å kunne ta i bruk en stadig større andel utenlandsk arbeidskraft på en god måte. Eierne må revidere sin utøvelse av eierskapet i lys av at bransjen nå går fra å være i en høstingsfase til en investeringsfase. Det innebærer at eierne må foreta vanskelige avveininger mellom investeringsomfang (i den grad det er mulig) og prioritere mellom kortsiktige og langsiktige utbyttenivå, samt vurdere å tilføre ny kapital til selskapene eller åpne for nye eiere i selskapene. Side 11

12 Myndighetene kan vurdere mange tiltak. For det første å være positive til gode industrielle løsninger gjennom sitt eierskap i bransjen. For det andre å legge forholdene til rette gjennom endringer i skatte- og avgiftsregime og inntektsrammereguleringen slik at selskapene får tilgang til mer kapital. For det tredje kan myndighetene legge til rette for at statlige midler kan gjøres tilgjengelig for kraftsektoren gjennom etablering av nye fond, eller gjennomføre endringer i mandatene til eksisterende fond. Alternativt kan myndighetene vurdere å trekke opp grensene for hvem som skal eie regionalnettet i tråd med utviklingen i EU som går mot to nettnivåer. Det vil kunne redusere de regionale selskapenes ansvar og investeringsoppgave, ved at noe av ansvaret overføres til Statnett. Statnett må i så fall sikres tilstrekkelig ressurser til også å gjennomføre investeringsoppgaven i regionalnettet ved siden av de store løft som skal gjennomføres i sentralnettet. Side 12