Oppsummering av seminaret, Stavanger 19. november Hvem har ansvaret?

Transkript

1 Oppsummering av seminaret, Stavanger 19. november 2014 Helse og arbeidsmiljø i petroleumsindustrien Hvem har ansvaret? - et seminar om grensesnitt og samarbeid Fra programkomite Programkomiteen til fagnettverk yrkeshygiene i Norsk olje og gass har laget en oppsummering av seminaret som fant sted i Måltidets hus, Stavanger, 19. november. Dette er basert på notater fra presentasjonene som ble holdt og diskusjonene som fant sted, er uformelt, og ment som en huskeknagg for deltagerne. Omtrent 70 deltagere bidro med kommentarer og innspill i diskusjonene på seminaret. Åpning Hvem har egentlig ansvaret for et godt helse og arbeidsmiljø i petroleumsindustrien? Løsningen er ikke å lete etter ett fasitsvar - det er flere svar, noen gode og noen mindre gode. Samarbeid er sentralt i løsningen og det å være klar over grensesnittene mellom aktørene. Det hadde vært enkelt med ett fag, én aktør, én kontrakt. Vi er mange fag, mange aktører og mange kontrakter. Seminaret ønsker å samle gode historier, spre erfaringer og inspirere til videre arbeid. Motivasjon for samarbeid Vi liker å jobbe parallelt utføre vårt eget arbeid ved siden av kollegaer, men ikke sammen med. I følge Per Fugelli har vi gått fra å være flokkdyr til og nærmest bli parallell dyr. Vi liker ikke utfordringer hver dag. Vi trenger en intern kjerne av kontroll, alt kan ikke være nytt og utfordrende hele tiden. For at vi skal kunne samarbeid må vi ha relasjonsforståelse. Relasjon, evnen til å oppføre seg i den profesjonelle rollen, bygger på: å vise interesse ha empati (forstå andre) stå for noe (evne til å ha og til å hevde meninger) selvkontroll (impulskontroll) kunnskap (sammen med andre) Suksesshistorie består av en reise. Skal vi ha læring, må det være vanskelig 1 av 5

2 Utvelgelse av kontraktører og oppfølging ExxonMobil delte sitt system og erfaringer med utvelgelse av kontraktør og oppfølging av kontrakt. Skal en lykkes i god oppfølging av kontrakter kreves sterkt eierskap og ledelsesfokus. Fem nøkkelområder som er viktige for å lykkes: SSH&E leadership and communication Crew competency Worker empowerment and involvement Program effectiveness Gap closure ExxonMobil kategoriserer kontraktører basert på HMS impact og frekvens (omfang av arbeid), og har system for oppfølging tilpasset hver kategori. Se ellers presentasjon som er gjort tilgjengelig i sin helhet. Gode samarbeidsløsninger Vi lærer av hverandre, og læringen flyter begge veier operatør kontraktør. Vi er avhengige av samarbeid på tvers av disipliner. Sitat Jan P. Syse: «Vi kan henge sammen eller bli hengt hver for oss». Oppfølging av risikoutsatte grupper (RUG) er som å skyve en vogn opp en bratt bakke du kan aldri slippe vognen ressurskrevende arbeid. Fokus på risikoutsatte grupper har gitt et løft til samarbeidet operatør kontraktør: er nå tettere på hverandre (HMS-møter, forpliktende planer, erfaringsdeling). Savner klargjøring av rammebetingelsenes betydning for RUG. Rammebetingelser er vanskelig å tolke men viktige med hensyn til urimelig fordeling av risiko mellom aktørene. Ved å ta rammebetingelsene med inn i diskusjonene våre har vi kommet et steg på veien. Kvalitetsvurderinger av leverandører må gjøres FØR kontraktinngåelse. Viktig også å se på underleverandører og under-underleverandører, og hvordan din underleverandør følger dette opp. En bør stille krav til målinger/analyser og evnen til å utføre dem kvalitet i alle ledd. En HMS/Arbeidsmiljø KPI knyttet til forpliktende plan kan være et godt virkemiddel for fremdrift og fokus. Psykososialt arbeidsmiljø er dårligst ivaretatt i RUG arbeidet. Hvordan bruke erfaring fra ulike roller til å tilrettelegge for samarbeid Ved oppbygging av ny organisasjon (Wintershall) er det gjort noen strategiske valg. Har valgt å bygge opp egne ressurser innen yrkeshygiene og samlokalisere innleid sykepleier med egen helse og arbeidsmiljø organisasjon. Har ikke et stort fagnettverk som større operatører og har derfor startet samarbeid med GDF Suez og Eni Norge. God erfaring med å dele informasjon med andre det gir merverdi og en får nyttig informasjon tilbake. Har etablert HMS-forum med underleverandørene. 2 av 5

3 Erfaring med inntak og oppfølging (påseansvar) av riggselskap Viktig å etterspørre tiltaksplaner fra tidligere operatører - kontinuitet i oppfølgingen. Her kan vi bli bedre på gode rutiner for handover ved overtakelse av rigg. Operatør etablerer risikoprofil ved kontraktsinngåelse - anbefaler å dele den med kontraktører. Kan være et innspill til forventningsavklaring. Risikoprofilen er grunnlaget for verifikasjonsplan. Viktig med god gjennomgang av krav ved oppstart. Viktig med kompetanse, både for utførende personell og bestiller. Mangel på kompetanse er en risk i seg selv. Helse og arbeidsmiljø bør løftes i HMS-programmet og inkludere klare tiltaksplaner. Ved oppfølging: arbeidet er ikke slutt når funn er identifisert, det er da jobben starter. Det er en utfordring å oppnå forbedringer gjennom samarbeid dersom kontrakts tolkning og uenigheter og hvem som skal betale for utbedringer får for stor plass. Forankring hos ledelse: hvis det er boresjef som tar opp helse og arbeidsmiljø i møter har det en helt annen innflytelse enn hvis helse og arbeidsmiljø personell gjør det. Vi må være tett på ledelsen, gjøre dem gode ved å kommunisere helse og arbeidsmiljø risiko gi dem risikobildet. Yme removal erfaringer fra helse og arbeidsmiljø samarbeid I fjerningsprosjektet er det mange grensesnitt mellom ulike selskap og deres bedriftshelsetjeneste. Operatør ansvarlig for å sikre samarbeid. Operatør må etterspørre og bidra i risikovurderinger. God erfaring med table-tops for å verifisere at brodokument fungerte dette ble gjennomført som en praktisk gjennomgang av en konstruert case. Grensesnitt og samarbeid er komplekst. God erfaring med gjennomføring av biologisk monitorering som verifikasjon av barrierekontroll: Aker organiserte, Talisman støttet og Maersk utførte. Viktig med tidlig involvering av arbeidsmiljø-kompetanse på begge sider. Planlegging er vesentlig for å kunne gjennomføre arbeid sikkert. Kontraktør trenger kompetanse for å kunne stille riktige spørsmål og få nødvendig informasjon fra operatør. Helse og arbeidsmiljø må involveres på begge sider for å få en god forståelse. Kompetansepersonell hos operatør og kontraktør er som regel enige om utfordringer og forbedringsløsninger. Problemet kommer i møtet med andre roller (prosjektledelse) som skal få gjennomført selve arbeidet og ikke er informert om risikovurderinger, kompenserende tiltak etc som hindrer deres fremdrift. Viktig å involvere ledelsen i prosjektet i arbeidsmiljøvurderingene på et tidlig tidspunkt slik at de har førstehåndskunnskap om utfordringene Kontraktør opplevde det som positivt at operatør etterspurte konkrete helserisikovurderinger, ikke bare gjennomgang av styringssystem. Helserisikovurdering av scope of work ga nyttig informasjon til prosjektet. Husk å bruke erfaringer fra tidligere prosjekter og tidligere tilsyn lær av disse. 3 av 5

4 Case notater fra diskusjonen Hvem har ansvar og hvilket ansvar finnes? På en installasjon/rigg er det flere lover som virker samtidig, mest relevante for oss her er Arbeidsmiljøloven og Petroleumsloven. Hovedbedriftsansvar. Arbeidsmiljøloven ( 2.2) har et pliktsubjekt og dette er arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sine ansatte, og dette gjelder alle arbeidsgivere som har personell til stede på en rigg/installasjon. Der hvor det er mange arbeidsgivere til stede samtidig stilles det krav til at 1 av dem skal være hovedbedrift, og det er typisk eier av innretningen eller den eier peker ut. Hovedbedrift sørger for samordning av arbeidet når det finnes flere arbeidsgivere. Alle er bidragsytere. Påseplikt følger petroleumsloven. Petroleumsloven hjemler påseplikten. Operatør har påseplikt overfor de/den operatør setter til å gjøre et arbeid for seg. Kontrakten er også et viktig styringselement. Kontrakt kan brukes til å spesifisere løsninger, f eks knyttet til verneutstyr. Når operatør må trå til Dårlig kapasitet hos riggeier kan ofte gjøre at operatør må trø til. Koker ofte ned til spørsmålet om hvem som skal betale. Krever samarbeid med kloke løsninger. Hvis man undergraver leverandørens roll med å gjøre kartleggingene for riggeier så er dette ikke bra. Klargjøring av ansvar er et krav. Styringsforskriften 6. Klargjøring av strukturene er viktige for et samarbeid (rolleavklaring). Kommunikasjon kan være en utfordring. Mangler arenaer der rolleavklaring kan skje. Hvis rigg mangler kompetanse for å gjennomføre kartlegginger, og operatør løser dette ved å sende sitt eget personell, undergraves loven ved at en tar på seg en oppgave en ikke er pliktig til. Videre så virker ikke dette som en driver for å få rigg til å øke sin kompetanse og forbedre seg. Kostnadsbærer Svarene gir indikasjon på at det blir peking på hverandre når det gjelder kostnadsansvar. Det er vanskelig å si hvem som har hovedansvar for kostnader fordi det alltid er nyanser av forskjeller fra sak til sak. Gode arbeidsmiljøtiltak strander på hvem som skal betale. Kontraktene legger ikke gode nok føringer. Dette er ikke enkelt, i caset med rigg kan en si at noe ligger i riggens design/struktur, mens det er operatør er beslutningstaker. Det som er nede i «bakken»-vanlig at operatør betaler. Rimelig at en har en fornuftig splitt. Gjennomføring av kartlegging Det er viktig at man samarbeider for å få dekket ansvaret som ligger hos hovedbedrift. Kontraktene kan ødelegge for konstruktivt arbeid. Må være kreative for å få til tilstrekkelig kartlegging. Initiativ i kontrakten må gi mulighet for kreativitet. Hver arbeidsgiver skal ikke nødvendigvis være nødt til å reise ut å kartlegge. Leverandørene har vanskeligere for å komme seg ut (kapasitet helikopter, sengeplass). Vi må tenke samordning for å få til dette på en god måte. Samarbeide om ulike prosjekt. Noen støy, noen ergonomi etc. Som leverandør jobbe på tvers på sokkelen. Dra nytte av erfaring på tvers. 4 av 5

5 Er det virkelig kartleggingene som er utfordringene? Ja, hvis man ikke klarer å gjøre de på en god nok måte (kvalitet). Nei. Det er ikke uvanlig at det finnes mange kartlegginger og svært få eksempler på gjennomføring av de tiltakene som kartleggingene anbefaler. Hva skal vi med kunnskap oppnådd gjennom kartlegginger om vi ikke kan gjøre noe med det? Hvilken rolle har verneombudet? VO har en viktig rolle når det gjelder å gi beskjed og melde videre oppover i systemet. Deltakelsen (proaktiv) vil være viktig. VO har en sentral plass men det krever også at de får tildelt en sentral plass. Hvis VO neglisjeres blir rollen tung. Hvem betaler for verneutstyr? Noe verneutstyr er så dyrt at noen leverandører ikke vil kjøpe inn dette. Det hender at operatør går inn og kjøper godt nok verneutstyr (operatør tar ansvar). Det kan være lurt å knytte dette til kontrakten. Vi ser at leverandør av og til benytter lite egnet verneutstyr. Hva med opplæring hvis operatør går inn og tar ansvar for innkjøp og utdeling av verneutstyr? Forflytting av ansvar kan gi nye utfordring. Utfordring med samme BHT for operatør og kontraktør? Lovverket sier at BHT skal ha en rådgivende og uavhengig stilling. Det er viktig å vite hvilken hatt en har på. Arbeidsmedisiner er sakkyndig på vegne av arbeidsgiver, myndigheter etc. Bildet er meget komplekst. Dobbeltroller kan mangle verifisering av eget arbeid. Man kan ikke ha påseplikt over seg selv, en må som et minimum ha ulike personer inn i arbeidet. Hva med påseansvar til for eksempel sin egen leder? Rolleavklaring tunga rett i munnen. Felles BHT kan være positivt ved f eks samkjøring av kartlegginger da kan gjennomføring og informasjonsdeling gli lettere. 5 av 5