DO U MIND? Psykologspesialist Bente Sommerfeldt. SKRIFT I HUD Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon.

Transkript

1 DO U MIND? Psykologspesialist Bente Sommerfeldt SKRIFT I HUD Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon.

2 2 MENTALISERING HVA ER DET?

3 Definisjoner Holding mind in mind Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden Å forstå misforståelser

4 Hvordan forstå spiseforstyrrelser og selvskading?

5

6

7

8 Skrift i hud Selvskaden er en skade av selvet

9 Hvordan nå frem til dem?

10

11 Mentalisering!

12

13 Definisjoner Holding mind in mind Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden Å forstå misforståelser

14 Et nyttig begrep? Erfaringsnært Robust teori bygd på oppdatert kunnskap Setter mennesket sammen Før og nå Tilknytning, relasjoner, teori og terapi Oss og dem Holdninger og handlinger Do less harm

15 Reading the mind in the eyes test (Baron- Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker på noe spøker lykkelig

16 Reading the mind in the eyes test (Baron- Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) vennlig trist overrasket bekymret

17 Spøker Oppskjørtet Begjær Overbevist

18 Performance on eyes test and physical abuse Eye test scores Physical abuse (Fonagy & Stein, 2001)

19 Mentalisering bidrar til Identitet. Å være agent i sitt eget liv En følelse av et sammenhengende psykologisk selv Fortellingen om en selv Kommunikasjon og kontakt Forstå andre og unngå misforståelser Reell intersubjektivitet Følelsesregulering Sinnets immunapparat

20 Mentalisering og traumer Mentalisering er den viktigste faktoren som beskytter oss som mennesker fra traumer, og som gjør oss mer robuste mot psykiske påkjenninger generelt (Allen, 2012). Traumatiserende kultur undergraver mentaliseringsevnen. Når vi trenger det mest, har vi minst tilgang til det. Livets urettferdighet

21 God mentalisering Avslappet og fleksibel, ikke fastlåst i en forståelse Lekfull, med humor som engasjerer snarere enn er sårende og distansert Kan løse problemer ved å gi og ta mellom egne og andres perspektiver Er nysgjerrig på andres synspunkter, og forventer at egne synspunkter blir utvidet i forståelse med andre

22 Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri evolusjonsbiologi neurobiologi MENTALISERING tilknytning - før og nå theory of mind

23 Fra én-persons psykologi til to-personers psykologi Vi blir ikke oss selv av oss selv Vi blir oss selv via andre Vi kan endres via andre

24 Selvets utvikling Forestillinger om barnets sinn Det gryende selvet Tilknytningsfigur Barnet

25 Jeg tenker derfor er jeg. Descartes Jeg er, fordi du tenker på meg P. Fonagy

26 Er miljøterapi terapeutisk? Hva er miljøterapi? Tilfeldig praksis? Høyrisikoaktivitet! Men hva trengs?

27

28 Miljøterapi, slik vi forstår det Relasjonsbehandling Dens viktigste fokus er å anvende relasjoner til å hele relasjonsskader Summen av praktiske og de systematiske refleksjonene om praksis Altså avansert psykoterapi

29 Farer: Rot i organisasjonen Emosjonell smitte, rammer alle Mentaliseringssvikt hos ansatte som jobber med alvorlig mentaliseringssvikt Tilfeldig praksis? Parallellprosess (Sverker Belin 1999) Arbeidsmiljøet

30 Muligheter: Miljøet som unik kontekst for sosial læring En av de beste arenaene for mentaliseringsfremmende arbeid Miljøets fortrinn: øyeblikkene og det spontane Affektive møter som aktiverer tilknytning Langvarige møter med gode muligheter for å regulere intensitet Reparasjoner Aktiviteter

31 Hva trengs? Felles språk og gode beskrivelser Språk danner grunnlag for holdninger Språk leder til atferd Minstemål av felles forståelse uten å måtte være enige i alt Nytten av teori En beskyttelse av både dem og oss, hjelper oss å tåle Strukturer og rammer for oss og dem Felles hovedoppgave (Erik Larsen) Ledelse

32 Miljøterapiens hovedoppgave er å fremme mentalisering hos beboerne..og hos oss

33

34

35

36 Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro! Johannes 20: 25

37

38 Kontroll Redusere Forminske Glemme Perfeksjonere Være unik Beskyttelse 38

39 selvskadens bruksmåter - regulere indre spenning/avlede psykisk smerte - dissosiasjon indusere, stanse eller forebygge - illusjonen om kontroll - egenomsorg - nummenhet kjenne noe - euforiske følelser - etter overgrepet/den skambelagte kroppen - etter overgrepet/tar på seg ansvaret - sammenheng mellom indre og ytre - gjenkalle gode minner/omsorgssituasjoner - kommunikasjon og påvirkning av andre: aggresjon/appell - konkretisme

40 definisjon: en ikke livstruende, ikke-suicidal selvpåført kroppslig skade som ikke er sosialt akseptert

41 metoder - skjære, kutte, rispe - brenne - hindre sårtilheling - neglebiting - trekke ut hår trikotillomani - slag å slå seg til ro - brekke ben - fysiske treningsaktiviteter - insulinregulering

42 forekomst økende? generelle samfunnsfaktorer og smitteeffekt i enkelte miljøer noen gang utført villet egenskade : 10.2% blant jenter og 3.1% blant gutter (Ystgaard et al. 2003) kamuflert forekomst hos gutter/menn debut i tenårene

43 Kroppsbesettelsen

44 Hvordan møte

45 Pasienten (symptomer, personlighet, biografi) Behandleren (faglighet, personlighet, biografi) Forholdet mellom dem (alliansen) 45

46 Hilde Bruch Teach thy tongue to say I do not know and thou shalt progress. Maimonides

47 Hilde Bruch Mentaliseringens urmor? The constructive use of ignorance Anvende nysgjerrighet Spørre heller enn å tolke Lydhør og lyttende med kropp og følelser

48 To these patients, receiving interpretations represents in a painful way a re-experience of being told what to feel and think, confirming their sense of inadequacy and thus interfering with the development of a true self-awareness and trust in their own psychological abilities. Hilde Bruch, 1985

49 49 38 personer med anoreksi svarer Gulliksen, K., Espeset, E.M.S., Nordbø, R., Geller., J, Skårderud, F. & Holte, A. (2012). Preferred therapist characteristics in treatment of anorexia nervosa. The patient s perspective. International Journal of Eating Disorders.

50 Hva bør vi være?

51 Acceptance (generosity, respect, patience) Vitality (active interest, humour) Challenge (focus on resources, support) Expertise (knowledge, authoritativeness) 51

52 52 Er Som om

53 Betydningen av nysgjerrighet

54 Hva hemmer nysgjerrighet? Følelser: Angst, sinne, uro, skam, avsky osv. Kunnskap: Bedrevitende holdning og skråsikkerhet

55 Hvor vanskelig er det for oss?

56 Alvor og fare Fagligheten hjelper og beskytter og gir håp basert på erfaring og teori Separate sinn Vite at rollen er å tåle, regulere og holde ut

57 57 Under overflaten Mellom oss

58 Selvets utvikling orestillinger om arnets sinn Det gryende selvet Tilknytningsfigur Barnet

59 Å speile tristhet Ikke-markert speiling Markert speiling

60 Alien self Fravær av representasjon av barnets sinn Speiling svikter The nascent self representational structure The Alien Self

61 61 Korrigerende følelsesmessig erfaring (Jerome Frank) Trygg tilknytning i livet Trygg tilknytning i terapi

62 Vi blir oss selv gjennom andre

63

64 Descartes: Jeg tenker, derfor er jeg Vi: Jeg er, fordi du tenker på meg

65 foreldre, kjærester, venner og andre nære

66 å oppmerksomme problemet å se ikke ignorere å lytte ikke fordømme følelsene sitter ikke i sårene bedøm ikke den psykiske tilstanden ut fra skadens omfang legg fokus på hvordan man har det unngå tvangstiltak ikke straff ikke still ultimatum vær tilbakeholden med kroppsundersøkelser ta vare på deg selv begrens skyldfølelse ta vare på egne behov ha tro på deg selv