Høyre landsmøtet 2013

Transkript

1 Høyre landsmøtet 2013 Landsmøtet i Høyre ble arrangert på Gardermoen i tidsrommet mai I notatet blir det gjort rede for utdanningspolitikk i det nye stortingsvalgprogrammet som ble vedtatt. Det er også lagt stor vekt på å få fram våre kommentarer til mange av Høyres standpunkter. Barnehage I innledningen står det at barnehagen skal gi barn en trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Videre heter det at barnehageutbyggingen har skjedd raskt og uten nødvendig vekt på utvikling av innholdet. Ansatte er barnehagens viktigste ressurs og god kvalitet i barnehagen er avhengig av dem som arbeider der. Vi synes innledningen er bra. Høyre burde imidlertid kunne profilere på hvor viktig en god barnehage er for videre læring i utdanningssystemet. Når det gjelder løsninger går Høyre inn for å «styrke kvaliteten i barnehagene gjennom å sikre pedagogtettheten, utdanne flere pedagoger og styrke etter- og videreutdanningen for de ansatte.» Vårt viktigste mål på dette området har vært å få aksept for at en ny barnehagelov inneholder klare bestemmelser om minstenormer for bemanning, både den totale bemanningen og bemanning med barnehagelærerkompetanse. Hva betyr programformuleringen «sikre pedagogtettheten»? Det betyr at vi må utfordre Høyre på at å sikre betyr «lovfeste», og at bemanningsnorm kommer inn som tillegg til pedagognorm. Partiet vil innføre en kvalitetsportal der informasjon som kommunene innhenter fra den enkelte barnehagen, gjøres tilgjengelig for foreldrene. Hva vi mener om det vil avhenge av innholdet. Høyre vil også innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene. Vi mener at Fylkesmannen skal være tilsynsorgan for alle barnehager. Det er ikke lurt at tilsynsfunksjonen overlates til flere tilsynsorganer eller at tilsynet i barnehage og skole ligger til ulike tilsynsorganer. Vi vil fortsette å formidle dette til partiet. Landsmøtet gikk inn for at kommunene legger til rette for løpende opptak. Dette er vi ikke enige i. Vi bør argumentere med at det er i strid med Høyres mål om kvalitet i barnehagen at det skal være løpende opptak. Slikt opptak skaper uro og mangel på stabilitet i barnegruppene, og det gir inntrykk av at barnehagens funksjon er mest for foreldrene og ikke for barna. Vi går inn for to opptak, i januar og august. Partiet vil lovfeste og sikre en reell likebehandling av offentlige og private barnehager, og innføre kommunal stykkprisfinansiering. Vi kan støtte Høyre i at offentlige og private barnehager bør likebehandles når det gjelder offentlige tilskudd. Dersom dette skal være rettferdig, må det stilles de samme krav til kvalitet, foreldrebetaling og arbeidsvilkår for de ansatte. Det er viktig at vi fortsatt utfordrer Høyre grundig på om de synes det er i orden at private barnehager skal kunne utkonkurrere offentlige barnehager på grunnlag av dårligere lønnsog arbeidsvilkår og pensjonsvilkår for de ansatte.

2 - 2 - Partiet går inn for å gi alle barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning, mulighet til å etablere seg. Vi bør argumentere imot punktet om fri etableringsrett for private barnehager. I en situasjon med full barnehagedekning er dette å sløse med offentlige midler. Det bør også vises til Høyres forslag om at det ikke skal være fri etableringsrett for «friskoler» dersom dette får negative konsekvenser for tilbudet i offentlige skoler. Partiet vil inntektsgradere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Barnehage er en rettighet. Prinsipielt burde tilbudet vært gratis. Så lenge det ikke er realistisk,er det viktigst at det finnes en makspris slik det er i dag. Uten slik makspris, jf. tilsvarende maksprisregler i privatskoleloven, ville enkelte barnehager med overvekt av velstående foreldre kunne skaffe seg et økonomisk konkurransefortrinn. Skole Landsmøtet vedtok at Høyre vil innføre karakterer fra 5. trinn, mens forslaget fra programkomiteen var at man ville gi kommunene muligheten til å innføre forsøk med karakterer i basisfag før ungdomsskolen. Vedtaket kan tolkes slik at man skal gi karakterer i alle fag, eller bare i noen fag. Vi har støttet vektleggingen av «grunnleggende ferdigheter» i Kunnskapsløftet. Det er imidlertid i strid med definisjonen av begrepet at vektleggingen bare handler om å styrke opplæringen i norsk og matematikk og kun legge vekt på resultatene i disse fagene, slik mange Høyre-kommuner og Høyre-politikere har en tendens til. Høyre vil prioritere elevenes lese- og regneferdigheter gjennom hele skoleløpet og tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte. Vi kan støtte dette hvis denne satsingen gjelder alle fag. Partiet vil kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå. Dette er en praksis vi er sterkt i mot. Høyre mener at samtlige elever og foreldre gis skriftlige tilbakemeldinger i basisfag fra første klasse. Vi mener at tilbakemeldingen bør gjelde et bredere utvalg av mål. Forslaget fra programkomiteen om å «sørge for at rådgiverne har riktig og tilstrekkelig kompetanse» ble endret til «stille krav om at rådgiverne må ha regelmessig etterutdanning for å fortsette i yrket». Høyre vedtok å sørge for at kommunene tar i bruk utviklingsavtaler med rektor. I et tidlig forslag fra programkomiteen var det brukt betegnelsen «resultatkontrakter». Vi argumenterte bestemt imot forslaget om å inngå resultatkontrakter med rektorene. Dette vil forsterke ensidig opptatthet av resultatene i noen fag, og vi har vist til negative erfaringer fra andre land hvor elevenes resultater er grunnlag for økonomiske eller omdømmesanksjoner mot skoler eller enkeltindivider. Det er også i strid med skoleforskningens og OECDs anbefalinger å tillegg elevenes resultater denne typen virkninger. I tillegg kan det undergrave skolenes moralske verdigrunnlag fordi erfaring viser at mange er villige til jukse for å oppnå gode resultater i slike styringsregimer. Vi må følge nøye med på hva partiet konkret mener med utviklingsavtaler. Hvis slike avtaler innføres må det være på grunnlag av bredt definert målgrunnlag. Partiet vil legge til rette for at foreldre kan velge grunnskole for sine barn, også på tvers av kommunegrensene. Likeså vil partiet gi elevene i videregående opplæring rett til fritt skolevalg, på tvers av fylkesgrensene. Dette er vi i mot. Høyre gikk inn for å «tillate differensiert undervisning når det er pedagogisk begrunnet, men eleven skal ikke deles inn permanent etter faglig nivå». Vi bør utfordre partiet på hvordan skal grensen mellom lovlig og ikke lovlig defineres. Vi bør vise til at forskningen temmelig entydig viser at permanent differensiering etter elevenes evner virker negativt på totalresultatene og at sammenholdte klasser ikke hemmer de flinke elevenes læring så lenge ikke antall elever med store lærevansker i gruppen blir for høyt.

3 - 3 - Partiet vil legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. Vi mener at det bør være flere timer i kroppsøvingsfaget. Et annet punkt som ble vedtatt var at elever med talenter må gis utviklingsmuligheter. Vi bør utfordre Høyre på hva de mener med «elever med talent». De aller fleste mennesker har ett eller flere talent. Høyre bør derfor utfordres på hvilke ferdigdefinerte talent de mener det skal være skolens oppgave å utvikle. Og hvilket ansvar skal skolen ta for å lokke fram den enkelte elevs talent, uansett hva det talentet består i? Vi støtter vedtaket om å fjerne unødvendig byråkrati og rapporteringskrav. Samtidig må Høyre utfordres grundig på hva de mener er «unødvendig» og hvordan de har tenkt å fjerne det, helt konkret og invitere til samarbeid om dette. Vi bør også vise til at å innføre krav om skriftlig rapportering på alle elever hvert år, er i strid med denne målsettingen, og vise til bestemmelsene om jevnlig muntlig tilbakemelding. Høyre går inn for å gjeninnføre en friskolelov. Kravet til formål skal erstattes med krav til innhold og kvalitet. Partiet vil at skoler som oppfyller vilkårene, skal ha rett til godkjenning, med mindre «en slik godkjenning etter en helhetsvurdering får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet til elevene». Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne, i følge partiet. Vi bør utfordre Høyre på naiviteten i bestemmelsen om forbud mot utbytte (spesielt sett i lys av tilsynsmyndighetens manglende kapasitet og kompetanse på området). Dessuten bør vi understreke at Høyre mangler troverdighet når det gjelder å håndheve en bestemmelse om at man skal kunne nekte godkjenning av private skoleplasser dersom dette kan gå ut over offentlige skoler. Her bør vi minne dem om at Clemet som kunnskapsminister i løpet av sine siste dager som minister ga alle som hadde klaget på Utdanningsdirektoratets vedtak om avslag eller redusert omfang av friskoler, nettopp på grunnlag av en slik bestemmelse, medhold i klagen. Forslaget fra flertallet i programkomiteen om å «bruke tekster både på bokmål og nynorsk i norskfaget og innføre valgfritt skriftlig sidemål i ungdomsskolen og i den videregående skolen» ble endret til «bruke tekster både på bokmål og nynorsk gjennom hele skoleløpet. Avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og i den videregående skolen». Vi har argumentert med at det ikke er noen god sammenheng mellom Høyres mål om kvalitet og at man må stille krav til elevene, og forslaget om å gjøre sidemål valgfritt. Det har også kommet resultater fra forskning som viser at opplæring i begge målformer fører til bedre resultater i språkfag. Dessuten har Høyre, sammen med Utdanningsforbundet, gått inn for obligatorisk 2. fremmedspråk. Landsmøtet vedtok å gjeninnføre maksgrense for ureglemntert fravær i videregående skole. Dette målet er svært uklart. Det er uklart både fordi ordet «ureglementært» ikke er definert, og fordi det ikke klargjøres om hva som er konsekvensene hvis fraværet går over grensen. Gjelder dette bare ift. vurderingsgrunnlag? Eller har det andre konsekvenser. Vi har argumentert for at Høyre bør støtte opp om at det er ansvarlig lærer selv som skal vurdere om fravær er så stort at vurderingsgrunnlaget i faget er for dårlig. Det vil støtte opp om lærerens autoritet. Høyres går inn for å innføre et nasjonalt mål om at 90 prosent av elevene som begynner i videregående opplæring skal fullføre og bestå. Dette målet er helt urealistisk. Det bør vi fortsatt si klart ifra om. Mange undersøkelser viser at ulike psykososiale problemer som har sin årsak utenfor opplæringen, er den viktigste årsaken til at elever mislykkes i opplæringen og faller fra. Et bedre alternativ er derfor at Høyre setter konkrete mål om å bygge ut ungdomspsykiatrien og hjelpetiltak slik at alle kan få hjelp innen rimelig tid. Partiet går inn for å gjennomføre forsøk med anaonym retting av tentamen og større elevarbeid. Vi går i mot at dette blir pålegg. Dette må bestemmes av lærerne i samarbeid med elevene.

4 - 4 - Sammenlignet med forslaget fra programkomiteen ble flere nye punkter vedtatt på landsmøtet: «legge til rette for internasjonalt kvalitetssikrede utdanningstilbud som IB i grunnskole og videregående skole». la elevene i ungdomsskolen (tillegg) og videregående skole evaluere undervisningen.utvikle temaskoler, tillegg: «for eksempel realfagsgymnas i samarbeid med høyere utdanning» «etablere en teknologisk skolesekk etter mønster av den kulturelle skolesekken» «flytte eksamen til før russetiden» Læreren I innledningen på det kapitlet står det at læreren er sjefen i klasserommet og ansvarlig for elevenes læring, og rektor er ansvarlig for skolens resultater. Vi bør understreke at det er de politiske myndighetene som er ansvarlige for resultatene i skolen. Høyre bør unngå å uttale seg på måter som gjør at ikke den politiske og administrative styringskjeden ansvarliggjøres og alt ansvar legges på lærerne. Høyre vil at de flinkeste lærerne skal fortsette å undervise og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt prestisje, økt lønn og økt status. Dette var i tråd med programkomiteens forslag. I tillegg vedtok landsmøtet flere nye formuleringer. Siden det er av nasjonal betydning å sikre best mulig lærere og heve statusen til læreryrket, mener Høyre at staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier. Nye formulering er konkrete når det gjelder stillinger: «etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier som lærerspesialist, for eksempel førstelærer og førstelektor, i henholdsvis grunnskolen og videregående opp-læring. Det skal være forutsigbare, objektive og omforente kriterier for opprykk, utarbeidet i samarbeid med lærerorganisasjonene og kommunene. Staten skal bidra til finansiering av ekstra lønn for å realisere disse stillingene.» og «innføre lærer II- og lektor II-stillinger i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring etter mønster fra professor II-ordningen i høyere utdanning». Vi bør generelt gi Høyre positiv støtte på forslaget om å bedre lærernes karrieremuligheter uten at de trenger å avslutte undervisningsarbeidet. Høyre vedtok at alle lærere, fra 1. trinn, må ha fordypning i de basisfagene de underviser i. Vi støtter Høyres forslag om at økt krav til fordypning i fag lærere skal undervise i. Vi bør rope hurra for at Høyre har endret standpunkt og nå har formulert mål om at lærerutdanningen skal utvikles til en femårig, forskningsbasert mastergradsutdanning. Partiet vil utvikle en sertifiseringsordning for lærere som knyttes opp mot rett og plikt til relevant etter- og videreutdanning. Vi støtter at det innføres et system med rett og plikt til etter- og videreutdanning, men dette bør knyttes til et karrieresystem. Høyre vedtok å «beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefgunksjoner». Vi støtter forslaget om økt lønn, mentorordninger og støttefunksjoner. Vi må utfordre partiet på hva som menes med fleksible arbeidstidsordninger. Partiet åpner for nye yrkesgrupper i skolen og bedre samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi bør understreke at utfordringen ikke er å åpne for nye yrkesgrupper i skolen. Dette har vært mulig i lang tid. Utfordringen ligger i å gjennomføre dette samtidig med at man sikrer kjernevirksomheten, undervisning med for- og etterarbeid, slik at ikke nye stillinger stjeler ressurser fra denne. Høyre vil gi lærere og skoleledere på den enkelte skole, i samråd med PPT, myndighet til å ta beslutning om spesialpedagogiske tiltak. Vi bør argumentere mot at beslutninger om spesialundervisning skal tas på skolenivå dersom det skal skje innenfor en standardisert økonomisk ramme (stykkpris). En slik praksis er veldig urettferdig fordi behovet for spesialundervisning varierer svært mye mellom skoler.

5 - 5 - Yrkesfag Høyre går inn for å øke lærlingtilskuddet. Vi må argumentere med at det er feil prioritering å øke lærlingtilskuddet til lærebedriftene dersom en ønsker å bedre resultatene og gjennomstrømmingen i yrkesfagene. Det finnes lite forskning som viser at høyere lærelingtilskudd vil øke antall læreplasser vesentlig. Det er få andre land i verden hvor yrkesopplæring i arbeidslivet blir subsidiert så høyt som i Norge. Det er mye viktigere å utvikle ordninger hvor alle arbeidsgivere er med og betaler for den opplæringen som bare et mindretall av virksomhetene bidrar til. Partiet vil innføre mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. Vi støtter at det innføres konkrete mål for inntak av lærlinger i offentlige virksomheter. Men Høyre bør utfordres på om de er beredt til å bidra med ressurser til dette slik at ikke dette går på bekostning av de stillingene som allerede finnes. Høyre vil endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene. Høyre må utfordres på hva de mener med «bransjedrevne opplæringsløp». Dette er trolig ment som en yrkesfaglig form for «friskoler», men skal opplæring i slike løp være forpliktet på vedtatte læreplaner? Høyre ønsker å stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen. Her bør vi argumentere med at samarbeid mellom bransjeorganisasjoner og skolen kan være viktig, men vi bør understreke at det viktigste samarbeidet handler om å legge til rette for helhetlige opplæringsløp for den enkelte elev/lærling mellom skolen og lærebedriftene. Partiet vil videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, som TAF-modellen. Våre erfaringer er at TAF-modellen fungerer best for elevene som har de beste forutsetningene for å lykkes. Høyre går inn for å gi flere elever som har tatt fagbrev, mulighet til opptak til høyere utdanning. Det er veldig overraskende at Høyre nå ønsker å svekke betydningen av kravene til generell studiekompetanse. Vi bør hevde at det er stikk i strid med Høyres vektlegging av krav til kompetanse i andre sammenhenger. Dette må vi utfordre dem på. Her bør vi argumentere for særskilte ressusrer for at studentene kan ta igjen manglende målopnåelse fra videregående opplæring. Høyre vil styrke muligheter for vekslingsmodell i yrkesopplæringen, herunder gjøre det mulig å ta fagbrev på engelsk. Vi bør framholde at det er mer utfordrende å legge til rette for vekselvis opplæring i skole og bedrift for de svakeste elevene som har svak motivasjon. Partiet vil sørge for yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og gi rett til påbygg etter oppnådd fagbrev. Vi støtter disse vedtakene. Høyere utdanning Høyre vil øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene og skape større likeverdighet i finansieringen av statlige og private institusjoner. Vi støtter Høyre i at basisbevilgningene til utdanningsinstitusjonene økes, men vi bør utfordre på hvor mye. Vi kan støtte større likeverdighet I finansieringen av statlige og private institusjoner, men bare hvis det er krav om likeverdige arbeids- og pensjonsvilkår. Høyre mener at for å få mangfold og kvalitet som er internasjonal konkurransedyktig, må institusjonene utvikle ulike profiler og spisse sine fagmiljøer. Vi bør utfordre på hva Høyre mener med «spissing av kvaliteten» og at vi må satse på «de fagmiljøene som har evnen til å hevde seg internasjonalt». Hvordan skal vi måle kvalitetsnivået? Er Høyre tilfreds med og kan de gå god for fagligheten som ligger til grunn for internasjonale rangeringer av høyere utdanningsinstitusjoner? Og i hvilken grad har vi forpliktelser som kulturnasjon til å ivareta og utvikle kulturkompetanser på et bredt og ikke-kommersielt felt? Partiet vil evaluere finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren. Vi støtter at det blir gjennomført en evaluering av gjeldende finansieringsordning.

6 - 6 - Høyre vil heve inntektstaket for studenter og at studiestøtten reguleres i tråd med med pris- og kostnadsveksten. Vi støtter at inntektstaket heves og at studiestøtten reguleres i tråd med prisstigningen Partiet vil bygge flere studentboliger. Vi støtter at det bygges flere studentboliger. Dersom det skal åpnes for privat drift, bør det innføres prisregulering. Høyre går inn for å styrke de tekniske fagskolene og gjeninnnføre statlig finansiering av fagskolene. Vi støtter gjennomføring av statlig finansiering av fagskoler, men vi må argumentere for at det er feil ressursbruk at det offentlige skal gi økonomisk støtte til alle skoler med slik status (bibelskoler, negleakademi, osv,) Forskning Høyre går inn for å styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP innen Partiet vil etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland, der avkastningen øremerkes til forskning. En annen løsning er å øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning, slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse. Høyre vil øke antallet rekrutteringsstillinger og gjennomgå arbeidsvilkårene for forskere for å sikre rekruttering til og stabilitet i forskerstillinger. Dette er løsninger vi bør støtte.