Sluttrapport «Eksperter i team og entreprenørskap» - NUV-prosjekt E 14/2013

Transkript

1 1 Sluttrapport «Eksperter i team og entreprenørskap» - NUV-prosjekt E 14/2013 Måloppnåelse Utgangspunktet for prosjektet var å bidra til at et stort emne som fokuserte på tverrfaglig samarbeidskompetanse, også kunne få en rolle i utdanne framtidige arbeidstakere som kan bidra til innovasjon. Denne målsettingen startet vi arbeidet med høsten 2013, og vi arbeider fortsatt med denne vektleggingen. I hovedsak har innsatsen rettet seg mot at studentene gjennom arbeidet med prosjektet i større grad skal opparbeide entreprenørielle kompetanser og holdninger. Utgangspunktet er at Eksperter i team som et yrkesforberedende emne for alle NTNU-studenter er et stort og sentralt emne ved NTNU. En viktig del av arbeidet for større vektlegging av innovasjon, er å få flere eksterne med som samarbeidspartnere. Her har vi så langt ikke helt nådd målet om at 2 av 3 studenter skal samarbeide med eksterne om prosjektarbeidet, men vi har økt andelen fra i overkant av 30% ved prosjektstart til ca 50% ved prosjektets avslutning. Arbeidet for å få med flere samarbeidspartnere har gitt oss innsikt som gjør at eksterne samarbeidspartnere bør favne bredere enn bedrifter. På mange prosjektområder er offentlig sektor og eksempelvis frivillige organisasjon hensiktsmessige samarbeidspartnere. Med bakgrunn i at NTNU har etablert tematiske satsingsområder for sin forskning, har vi testet ut et samarbeid på helseområdet der studentene har samarbeidet med dette forskningsområdet. Gjennom dette samarbeidet har vi også testet ut at prosjektene blir presentert i form av en posterutstilling der studentene også har «pitchet» arbeidet for en jury som har premiert beste gruppe. Dette har gitt trening for studentene til studentene å presentere prosjektarbeidet på en god og kortfattet måte, noe som ofte er viktig for å få videreført prosjekter og bidra til innovasjon. Ved neste års gjennomføring planlegger vi et enda tettere samarbeid med forskning ved NTNU innen de to områdene Helse og Bærekraft. Vi vil også vurdere tiltak som felles oppstart og avslutning ettersom vi tror det vil øke sjansen for at prosjekter blir satt ut i livet. Vi vil også videreføre arbeidet med å tenke alternativt til å skrive prosjektoppgaver ved å oppmuntre til mer «aksjonsrettede» arbeider, eksempelvis å lage en prototyp. Det vil i sin tur forutsette at vi også utvikler nye og alternative vurderingsformer. Vi har innledet et samarbeid med Spark som er en gratis veiledningstjeneste ved NTNU for studenter som har en idé. Vi ser at det er en lang vei å gå fra å ha en ide til at den kan realiseres. I videreføringen av prosjektet og videreutviklingen av Eksperter i team, ser vi behovet for å gi prosjektene tyngre og mer langsiktig drahjelp. En måte å gjøre det på er i enda sterkere grad å knytte studentprosjektene opp mot forskning som foregår på området i tillegg til å få med eksterne som har interesse av at prosjektet blir satt ut i livet. Utfordringen i forhold til studentprosjektene

2 2 og studentgruppene er at de oppløses etter EiT, og at studentene skal ha sommerjobber og ta seg videre i studieløpet. I en slik situasjon er det krevende å skulle ta prosjektene videre. I Eksperter i team er det utarbeidet en «håndbok» som de faglig ansvarlig for studentgruppene tar utgangspunkt i for gjennomføringen av emnet. I arbeidet med denne boka har vi førsøk å vri hva som vektlegges i studentenes prosjektarbeidet gjennom en ny beskrivelse av forventninger til innholdet i prosjektrapporten og dermed de vurderingskriterier som ligger til grunn for karaktersettingen. Vi har nå i større grad vektlagt samfunnsnytten av arbeidet. På side 146 i boka står det: «Prosjektrapporten skal gi en oppsummering av gruppas arbeid, samt gruppas vurdering av samfunnsnytten av sitt arbeid, og komme med forslag til hvordan arbeidet kan videreføres.» Lengre ned på sida står det: «De fleste ideer eller produkter vil ha potensielle brukere Gruppa må som en oppsummering vi en vurdering av om resultatet er i samsvar med brukernes behov» Emnet har dermed signalisert at studentene i større grad må tenke på samfunnsnytte og brukerbehov når de lanserer sine prosjektideer. Utfordringen i mye av nyskapingsarbeidet er at de fleste tilsynelatende gode ideer aldri blir realisert. Økt vektlegging av samfunnsnytte og fokus mot brukere bør være en viktig ingrediens i alle entreprenørskapsutdanninger. Som et yrkesforberedende emne, er det særlig viktig at utdanningen er relevant. I videreføringen av arbeidet har vi fått kontaktpunkter både i LO og NHO, og det vil muliggjøre at emnet samsvarer med de behov som eksisterer i arbeidslivet. Det er vanskelig å gi et eksakt mål på i hvor stor grad vi har nådd målene som ble satt for prosjektet, men støtten har helt klart vært starten på en vektlegging og synliggjøring av at tverrfaglig samarbeidskompetanse kan være en viktig faktor i satsingen på entreprenørskap i utdanningen. At NTNU har bevilget ytterligere støtte til utvikling av emnet, tyder på at kursendringen er ønsket ved egen institusjon. Læring og kunnskap Vi har lært en del og ønsker å lære mer om sammenhengen mellom innovasjon og tverrfaglig samarbeidskompetanse. Vi ønsker også å få en bedre forståelse av hvorfor en bred forståelse av entreprenørskap i utdanningen er hensiktsmessig. Vårt utgangspunkt har som sagt ikke vært å utdanne gründere, men at alle i det framtidige arbeidsliv bør bidra til innovasjon. Ofte vil innovasjon bety å ta i bruk og se flere fag i sammenheng. Dette bør etter vår mening innebære at tverrfaglig samarbeidskompetanse blir vurdert som viktig også i arbeidet med entreprenørskap i utdanningen. I fortsettelsen vil forsette å arbeide i retning av at vi skal bidra til å utdanne framtidas arbeidskraft som skal sørge for fornyelse og innovasjon. Et naturlig fokus blir da å se på de muliggjørende kompetanser for å ta i bruk den fagkunnskapen de har fått, og som regel må skje i en sosial sammenheng med personer som har en annen fagbakgrunn. Vi ønsker å lære mer rundt hva som må gjøres for å sette noen av prosjektene ut i

3 3 livet, men vi ser at det krever langsiktighet og tettere samarbeid med «interessenter» som kan ta ideene videre. Vi har også tro på å «clustre» flere prosjekter innen et område for å sannsynliggjøre at ideer og prosjekter blir satt ut i livet. Å ta studentdrevne prosjekter videre slik at de bidrar til innovasjon, er en krevende oppgave. En av utfordringene er at studentene er oppgavelevering drar hver til sitt og at de selvsagt skal ha sommerjobb og komme seg videre i studieløpet. Vi må derfor lage «mekanismer» som gjør det mulig å ta studentprosjekter videre. Nøkkelfaktorer ser blant annet ut til å være eksterne interessenter, jobbe tettere mot brukere, langsiktighet og kobling mot forskning. Men samtidig er det viktig å huske at arbeidet med prosjektene mot realisering gir studentene de entreprenørielle holdningene som også er et viktig læringsutbygge. På denne bakgrunn samarbeider vi nå enda tettere med eksterne og forskningsmiljøene med fokus på at kunnskapen skal tas i bruk. Ettersom medarbeiderne i uansett virksomhet er den viktigste faktoren i forhold til innovasjon, vil vi jobbe tettere med det arbeidsliv som tar i mot våre kandidater. Vi ønsker å bidra til å gi kunnskap rundt Medarbeiderdrevet innovasjon et tydeligere innhold, og vi vil forsøke å vektlegge at tverrfaglig samarbeidskompetanse er et viktig element for å lykkes med dette. Ettersom vi vektlegger evne til å ta kunnskapen i bruk, må vi ha fokus også på det som gjør det krevende å gå fra ide til innovasjon, og da i betydningen at noen tar det i bruk. Oppmerksomhet rundt kundens eller brukernes behov og ønsker vil være et kjerneelement i dette. Vi arbeider derfor for å få til et samarbeid med Trondheim kommune for å se på hvordan studentene i EiT kan bruke byen og dens innbyggere som et slags levende laboratorium. Vi har fått bekreftet antakelsen om at samarbeid med eksterne og å jobbe med reelle problemstillinger øker studentenes motivasjon. Vi har videre gjennom prosjektet også fått bekreftet antakelsen om at å introdusere et konkurranseaspekt, i form av å premiere de beste prosjektideene, i faget vil øke motivasjonen blant studentene. I vektleggingen av entreprenørskap i utdanningen, tror vi også det er ønskelig å teste ut andre læringsformer enn det å skrive prosjektoppgaver. Vi har god erfaring med posterutstillinger og å la studentene «pitche» prosjektene. Formidling og kommunikasjon tror vi er sentralt for å få realisert prosjektene. I forhold til eventuell premiering vil vi fokusere på å gi studentene mulighet til å jobbe videre med prosjektene i form av en sommerjobb, og ideelt sett at de jobber videre med ideene i prosjekt- og masteroppgaven. Tanken er å finne eksterne samarbeidspartnere som har interesse av å få realisert de prosjektforslagene studentene har kommet fra til gjennom Eksperter i team. Vi har i arbeidet med entreprenørskap i EiT også søkt kompetanse ved entreprenørskapsmiljøene ved NTNU. Det har vi konkret gjort gjennom å be om innspill på hvordan emnet, innenfor gitte rammer, skal gjøres mer entrprenørielt. Det vi blant annet ser tydeligere enn før, er betydningen av å få med oss de som underviser faget i endringsarbeidet. Som oppfølging av denne læringen vil vi før jul tilby et seminar for landsbylærere (de som underviser faget) der vi vil fokusere på gjennomføringen av prosjektet, og da at innovasjon innebærer et fokus på at prosjektene og kunnskapen kan tas i bruk.

4 4 Formidling Eksperter i team har vært pådriver for å få flere institusjoner til å vektlegge tverrfaglig samarbeidskompetanse i innovasjonsarbeidet. Med bakgrunn i et prosjekt støttet av Nordisk Ministerråd gjennom Nordplus har vi fra 2014 og fram til 2018 fått støtte til å arbeide med «Interdisciplinary Teamwork Skills and Innovation Processes». I alt 12 partnerinstitusjoner, hvorav 10 fra utdanningsområdet, skal samarbeide om «best practise» på dette området. Disse samarbeidsinstiutsjonene vil også være ansvarlig konferansen Its21 som avholdes i Aarhus 1-2 juni Denne konferansen er en oppfølger av Its21-konferansen som ble gjennomført i Trondheim 3. og 4. juni og da som et viktig formidlingselement i prosjektet vi nå sluttrapporterer. Vi har lagt vekt på å videreføre, som er et viktig formidlingstiltak, det arbeidet vi startet med «norgeuniversitet-prosjektet». NTNU sentralt har derfor støttet oss til pilotere et enda tettere samarbeid mellom Eksperter i team, sentrale forskningsområder ved NTNU og arbeidslivet. Prosjektet vil vektlegge at samarbeid utdanning, forskning og arbeidsliv er nødvendig for at kunnskapen tas i bruk (innovasjon). Vi har i arbeidet med å vektlegge entreprenørskap i Eksperter i team samarbeidet med eksterne som kan vurdere emnet med et nytt og annerledes blikk. Vi har derfor i hele prosjektperioden samarbeidet med Innoco som fra sitt Oslo-kontor arbeider med innovasjon i praksis. Dette samarbeidet bidro til at Eksperter i team ble et nytt fag i Ukraina Innoco bidro i samabeid med NTNU og Universitetet i Lviv til å utvikle tverrfaglig samarbeidskompetanse på tvers av ulike fagfelt. Studiet ble for første gang tatt i bruk ved universitetet i Lviv i august 2015 ved hjelp av lærerkrefter frå Innoco og med oversatt og spesialtilpasset kursmateriale på eget språk. Innoco har ledet prosessen og vært tilstede fra pilotering til igangsettelse, men da i samarbeid med EiT. Vår/sommer 2015 ble det holdt sommerskole og intensivkurs i Makedonia og Kina, hvor fokus bl.a. lå på utvikling av studentenes samhandlingskompetanse. EiT var involvert også i disse kursene. NTNUs råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er et rådgivende organ for NTNUs styre som skal utarbeide forslag til strategier for økt samarbeid mellom universitetet og arbeidslivet. Det skal ta for seg tema som utdanning og utdanningsprofil, og utdanningens kobling til forskning, innovasjon og entreprenørskap. Eksperter i team ble høsten 2014 presentert for samarbeidsorganets medlemmer, og EiT-leder Bjørn Sortland vektla i møtet betydningen av tverrfaglighet og samarbeidskompetanse i nyskapingsarbeidet. Medlemmene var tydelig i tilbakemeldingene på at emnets relevans for arbeidslivet er stor og sannsynligvis økende.

5 5 Nettadresse I tillegg til hovedsiden har vi som del av formidlingsarbeidet også utformet en nettside som gjør det lettere og mer attraktivt for eksterne å samarbeide med EiT. Vi har i tillegg utformet et eget hefte som kan deles ut til potensielle partnere. Videre drift Eksperter i team har nå blitt gjennomført i 15 år, og lærdommene fra prosjektet vil inngå i det framtidige og kontinuerlig pågående utviklings- og forbedringsarbeidet. Eksperter i team har som sagt, blant annet med bakgrunn av arbeidet startet i 2013, fått midler fra NTNU sentralt til å utvikle emnet ytterligere i retning av et emne som bidrar til økt innovasjon. Det er derfor naturlig å se på prosjektet som en mulighet til raskt og med tyngde å få startet et arbeid og en dreining i retning av at tverrfaglig samarbeidskompetanse er viktig i innovasjonsarbeidet, men også at det er mulig i større grad å utløse det innovasjonspotensialet som eksisterer. Det er også gledelig at interessen fra andre nordiske universiteter er økende, og at sentrale aktører i norsk arbeidsliv som LO og NHO er interessert i å bidra til at tverrfaglig samarbeidskompetanse kan tas i bruk for å gjøre Norden til verdens mest innovative region. I midten av november møtes samarbeidsinstitusjonene for å høre hva Danmarks tekniske universitet vil vektlegge når de neste år starter en variant av Eksperter i team. NTNU vil bruke samarbeidet aktivt for å utvikle vårt EiT til å svare på viktige utfordringer i det framtidige arbeidsliv.