Bergvesenet BV Geofysiske målinger Skorovas 29/7-6/ Bergvesenet rapport nr

Transkript

1 Bergvesenet Posthoks Trondhenn Rapportarkvet Bergvesenet rapport nr BV 1772 ntern Journal nr nternt arkv nr Rapport lokalsernggraderng Trondhem Kommer fra..arkv Ekstern rapport nr NGU 981 Oversendt fra Fortrolg pgafortrolg fra dato: Trttel Geofysske målnger Skorovas Fortatter Dato Bedrft Edsvg, Per ELKEM AS - Skorovas Gruber NGU Kommune Namsskogan Fylke Bergdstrkt 1: kartblad 1: kablad Nord-Trondelag Trondhernske Fagomrade Geofyskk Dokument type Forekomster Skorovas Rastofftype Mahnmetall Emneord Sammendrag

2 Oppdragsgver: ELKEM AS SKOROVAS GRUBER NGU Rapport nr. 981 Geofysske målnger SKOROVAS Ansvarlg leder: Per Edsvg, geofysker Assstenter : Ola Khle, vt.ass. Arnt Ashem, laborant Norges geologske undersøkelse Geofyssk avdelng Postboks 3006, 7001 Trondhem Telf.: (075)20166

3 - 2 - NNHOLD: Stde: NNLEDNNG 3 TDLGERE UNDERSØKELSER 3 MALNGENES UTFØRELSE 3 V MALERESULTATER 4 V TOLKNNG 5 V KONKLUSJON 7 Blag: Pl Mse a la masse, DBH 98, bakkemålnger. Kotekart. Pl Pl Mse a la masse og selvpotensal, borhullsmålnger. Kurver. P og lednngsevne, o, borhullsmålng og dybdemålng.

4 - 3 - NNLEDNNG På oppdrag fra ELKEM AS, Skorovas Gruber, utførte NGU tden elektrske borhullsmålnger oq bakkemålnger over Grubefjell, Skorovas. Henskten med målngene var å fortsette mse a la masse-målngene utført 1969 (NGU-rapport nr. 920) med jordng malmen nå 265 m dyp DBH 98 for å undersøke denne mneralsernaens forløp mot syd. Det ble også foretatt en del ekspermenter med P-målnger. TDLGERE UNDERSØKELSER 1969 utførte NGU mse a la masse-målnger med jordng nå 265 m dyp DBH 98, men dsse målngene strakk seg kke lenger mot syd enn tl 1500 S. (NGU-rapport nr. 920.) For andre arbeder dette feltet henvser en tl NCLrapport nr MALNGENES UTFØRELSE Ved målngene sendte en lkestrøm med vekslende polartet jorden med en elektrode mneralserngen på 265 m dyp DBH 98 og med den andre elektroden ca. 2.5 kr vest for DBH 98. En målte så potensalfordelngen på bakken et stknngsnett mellom 400 S og 2200 S og mellom ccr 700 V. Stknngsnettet var det samme som ved målngene Potensalmålngene ble delvs utført som gradentmålnger og delvs som målng av totalfeltet. Proflavstanden var 200 m og avstanden mellom målepunktene 50 m. De aller fleste proflene ble kontrollert ved å måle runddrag. En målte også potensalfordelngen og selvpotensalet en del borhul området. Ved P- oa lednngsevnemålngene borhull, ble benyttet en strømelektrode lke ved toppen av hullet og en

5 - 4 - fjernelektrode (ca. 2.5 km mot vest). Målngene ble foretatt som gradentmålnger hullet. Det ble også foretatt målnger av P og lednngsevne med ekspanderende strømelektrodesystem for å undersøke mneralserngens forløp mot dypet. Ved dsse målngene holdes måleelektrodene på samme sted mens en flytter strømelektrodene utover. Alle målnger ble foretatt med nstrumenter konstruert og bygget ved NGU vnteren ELKEM AS, Skorovas Gruber stlte hjelpemannskaber tl dspossjon under hele oppdraget. Alle målnger av P ble foretatt for NCU's regnng. alt b1e målt 17.8 proflkm mse a 1a masse bakkemålnger 1750 m mse a la masse borhull 1300 m SP borhull 300 m P og lednngsevne borhull 1 dybdemålng med P og lednngsevne. V M,LERESULTATER Mse a la masse-målngene Resultatet av bakkemålngene er vst som kotekart Pl En regner kke med at det er måleuskkerhet av betydnng for tolknngen dsse målngene. Resultatet av borhullsmålngene er vst som kurver Pl P- og lednngsevnemålngene Resultatet av dybdemålngene med P og lednngsevne 1300 S - 75 V, er vst P Resultatene av P- og lednngsevnemålngene borhull er vst Pl

6 - 5 - V TOLKNNG En vl det følgende beholde termnologen fra NOLrapport nr. 920, det malmen påtruffet DBH 98 benevnes sydmalmen, og malmen som det drves på dag benevnes hovedmarmen. For å lette tolknngen av potensalbldet Pl er det utført en del modellforsøk. Det har modeltorsøkene vst seg vanskelg å få lke stor nnflytelse på potensalbldet fra hovedmalmen som en har fått ved feltmålngene. Det ndkerer at hovedmalmen har større flate eller på annen er måte: bedre elektrsk forbndelse med fjernelektrodene enn hva en har regnet med ved modellforsøkene. nnflytelsen tra hovedmalmen gjør at tolknngen for de nordlgste deler av sydmalmen blr noe uskker. En regner kke med at vdere modellforsøk kan g vesentlge nye opplysnnger, det det er for mange ukjente parametre problemet. syd er forholdene langt klarere, og en regner at malmen her slutter ved S. En kan mdlertd kke s om malmen her slutter helt, eller om det bare er brudd den: En kan således kke på grunnlag av dsse målngene avojere hvorvdt det opptrer nye malmdannelser vdere mot syd. Fnnkjerrnghullet skjerp fremkommer som små buktnnger på ekvpotensallnjene rundt 2100 S, 200 V. nord har en flere mulgheter: malmen får økende fall mot øst, malmens dyp øker mot nord, malmens akse dreer mot øst, malmens lednngsevne avtar mot nord, malmens bredde avtar mot nord. ngen av dsse fem alternatvene er tlstrekkelge tl alene å forklare potensalbldet. Sannsynlgvs er 1) det skreste, mens alternatv 2), 4) oq 5) v11 vrke noenlunde lkt, slk at en kke kan s hvorvdt det er alternatv 2), 4), 5) eller kombnasjoner av dsse som gr det målte potensalbldet. Hvorvdt alternatv 3) gjør seg gjeldende avhenger sterkt av hovedmalmens utstreknng, sarlo mot syd og øst. En regner kke med at hovedmalmen dette

7 området er godt nok kjent t1 at en kan vurdere om, e11er hvlken grad malmens akse dreer mot øst. Totalt sett regner en det for sannsynlg at sydmalmen strekker seg tl ca S. Som syd kan en kke Ut fra dsse målngene sr hvorvdt andre malmer fortsetter vdere mot nord. Borhullsmålngene vst P vser at orafl 1400 S faller malmen mot øst, mens malmen profl 1200 S har svært flatt fall. Borhu11ene står mdlertd såvdt nær hverandre forhold tl bredden av malmen, at en kke vet hvor representatve dsse fallene er. Denne uskkerheten fallet fører tl uskkerhet fastleggelsen av malmaksen. En regner mdlertld at en har størst sannsynlchet for å trere malm nærheten av den stplede lnjen P En regner at bredden av malmen 1 de mdtre om sydlge deler er rundt m. Det vrker som cm ma1men fortsetter med noe nær uforandret bredde helt frem tl1 bruddet ved ca S. nord har man ngen mullgheter for å anslå noen bredde. Ut fra borhullsmålngene er det klart at DP11 93 lgger lke ved kanten av malmen, det en her har noe nær konstant potensal fra ca m.o.h., mens en Porhullet bare har funnet en smal malmsone helt bunnen as sonen med konstant -Dotensal. DBE 99 er det f0[7'vm sannsynlg at en har malm dypere enn bunnen av hullet, det potensalet her fremdeles er stgende. Borhullsmålngene vser forøvrg at malmen er urege1messg og ofte med stor motstand vertkalretnng. Ut fra P-dybdemålngen 1 punktet er det klart at det høye P-nvået fra målngene EGU-onpdrag nr. 920 dette området hovedsakelg skyldes sydmamen At en får såvdt stort bdrag tl P fra så stort (Bs, vser ar malmens tverrsntt mnst må være ca m2, sannsynlgvs større. Det stemmer godt med data fra borhullene ec at malmens bredde er av størrelsesorden 300 m. Både dybdemålngen og P-målngene DBH 99 vser

8 - 7 - at en også har P-effekter fra forskjellge Fag før en når ned tl selve sydmalmen. Begge dsse målngene ndkerer også at en har bedre lednngsevne de øverste lagene, men dette kan skyldes tlstedeværelsen av sprekker eller svakhetssoner. P-nvået 1 DBH 99 er forøvra mstenkelg høyt En mulg forklarng på dette kan være at det er mneralserng med f.eks. svovelks forkastnngen som går 1 N-S retnng dette området. Mulgens er det denne som har gtt P-anc)malen ved ca S, 75 V ved målngene NGU-oppdrag 920, Ut fra potensalfallet fra f.eks, DBH 99 tl DBH 94, får en, om en antar malmens tverrsntt lk 1000 m2, en spesfkk motstand for malmen på ca. 2 ohm m. Med de svovelgehalter en har de forsklellge borhullene vrker dette nbe for høyt, og en regner det derfor som sannsynlg at malmen består av en samlng av flere mer og mndre sammenhengende 1Lnser. Det stemmer forøvrg aodt med forholdene en kjenner tra hovedmalmen. V KONKLUSJON Sannsynlgvs består sydmalmen av en rekke mer eller mndre samnenhengende lnser og går en bredde av ca m fra S tl S. de sydlgste oartj,er lgger malmen stort sett flatt mens den de nordlgste parter sannsynlgvs faller mot øst og nord samtdg som marmaksen mulgens dreer noe mot øst. Det er også mulg at mamen de nordlge parter er mndre sammenhengende enn de mdtre og sydlge parter. den nordlge del av s\,dmalmen er forholdene relatvt uskre. En foreslår at en foretar bornger nordover langs aksen skssert Pl Første gana en kke rnner mam et borhull, bør en foreta geofysske målnger dette hulet for å rettlede den vdere borng. Trondhem 18.februar 1971 NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Geofyssk avdelng Per Edsvg geofysker

9 2200 S 800 Ø 600 Ø 400 Ø V 400 V 600 V 800 V S , o. o,<0 <a V < S S 1400 ' S 1000 S v = " _:-L : -----z -,--- _ , , S 400 N S 800 Ø 600 Ø 400 Ø V 400 V 600 V 800 V 1,93 Borhull Elektroder El: DBH 98, Z = 265 m E2: ca 2350 V, 1200 S = 0,8 A Ekvpotensalavstand: 100 mv ELKEM AS - SKOROVASGRUBER MSE A LA MASSE, DBH 98 SKOROVAS, NAMSKOGAN MÅLESTOKK 1:5000 MÅLT RE0.14A.Å..TEGN. RE. TRAC.T.Sol KFR.RE. JulAug. 70 Aug.1970 Jan.1971 Jan.1971 NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM TEGNNG NR KARTBLAD (AMS) 1

10 DBH 94 DBH97DBH 95 0BH980BH99 DBH 93DB m o h \ t \ 1 \ \ \ \ \ Tegnforklarng T mv SP mv Mse a la masse 600 \.. \ --- \ _ : " S ea, se,.t C..., ;." ;... a a as.b... seds 5P \\T, Mse a la masse 500 Elektroder E 1 DBH 98 Z-= 265 m hr 571m E2 Ca 2350V r 0,8 A ELKEM AS-SKOROVAS GRUBER MSE A LA MASSE OG SP BORHULL NÅLESTOKK MÅLT PE-OK-AÅ JULAUG - 70 TEGN PE JAN :2000 TRAC AT FEB - 70 SKOROVAS, NAMSSKOGAN NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM K FR PE 1EGNNG NR KARBLAD kms

11 0B1199 P1. OBH 98 P ,2 44 0,6 0- (mmhom) ( cr 40 \( \ 300 l ElP1 P2 E2 1300S 100 El ved topp av hull E2 ca 2,5km vest for hull DBH El 140 P1 P P P 0,1 0,2 (mmhom). 240 Cr 8, P, , P400% P r4t, 29% ELKEM AS- SKOROVAS GRUBER P og ednngsevne,t, borhullsmålng og dybdemålng SKOROVAS,NAMSSKOGAN MÅLESTOKK MÅLT PEAug 70 1 TEGN PE.Feb. 71 ; TRAC. H.S.Feb 71 PE. 260 """ NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM TEGNNG NR KARTBLAD (AMS)