Bergvesenet. BV 1572 i. Apen. Bakkemagnetometri og oppfølgende diamantboring i Framfjord, Vik i Sogn i 340/82 VB. Bakke, Stig r 13.

Transkript

1 Bergvesenet Posboks Trondhem Rapportarkvet Bergvesenet rapport nr ntern Journal nr nternt arkv nr Rapport lokalsenng Graderng BV VB Trondhem Apen Kommer fra Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrog pga Fortrolg fra dato: NGU Tttel Bakkemagnetometr og oppfølgende damantborng Framfjord Vk Sogn 1982 Forfatter Dato Bedrft Bakke Stg r NGU Kommune FylkeBergdstrkt 1: kartblad kartblad Vk Sogn og Fjordane Vestlandske Fagområde Dokument type Forekomster Geolog Framfjord talkgruve Magnetometr Stølshemen Borng Feos Rastoftype ndustrmneral Emneord Talk Sarnmendrag

2 NGU VESTLANDSPROGRAMMET Rapport nr Bakkonagnetrtr og oppfølgende danantborng Framfjord Vk Sogn 1982

3 Norges geologske undersøkelse Lef% Erksons ve 39 Posthoks 3006 lf (075 ) 15 tnf 70(11 Trondhem Posterent Bankgronr Rapport nr r Tttel Ape~k~ ogmtr og onnfølgende dammtborng Framfjørd Vk Snen Oppdtagsgver ' Fortattet Ngfet Vest rtsgrogramat st j )kke Forekomstens navn og koordnater Kommune Fcre for))1a)pttfr Vk Fylke Utfort Sogra ex: jorlane Karbladnr og navn (150000): 1318 V Myrkdalen 1317 T karv:pr 1317 Evmytv Sdetall: 19 Ee1tat d n 81 eks VrJ: st 82 Tekstbnag: Karlblag: 5 ProsjoStoommer ea navn: 1856 Tel ttun rsøksleer Fraøfjerd Vk Sagn Prosjeknedet St Pt'lkke Samrnenarag: 1981 ført e folk fra ndustrtrrrals ksjnnen ved avd )1 nct magnetske bakkernångsr Eruefjet0e:rntrst Vk Segn red henel kk på letng etter nye t alkron kernst er En kl ar annnnl ble funnet Damanthorng vste at anorul en 6kyld e; trtgea ttanrknnger løs;:narscre Målngene resul terte kke nve talkforektaøø t er Målnger over kjente forekotster vste at magnetomtr er en nee os kker mtode vt d talkeros2akterng Forutsetnngen ser ut tl å vare at det ogtrer sermatn forbndelse med talkforekontstene noe som er tlfel le ratd de største forekomstene Framfjordorrcådet Ceoloo talk Nokkelord Magnetenetr damantborng nd us t r nera ler Ved referanse tl rapponen oppgs forfanet tttel og rapportnt

4 3 NNHOLD sde NNLEDNNG 4 TDLGEREARBEDER 6 NOE TEOR 7 TALKPROSPEKTERNG MED MAGNETOMETR 9 FELTARBEDET 13 RESULTATET 13 DAMANTBORNG 15 MÅLNGENE STØLSHEMENOG FEOS 16 KONKLUSJON 17 LTTERATURREFERANSER 18

5 4 NNLEDNNG Framfjord talkgruve lgger Vk kommune Sogn og Fjordane (pl 01) Brytnng og formalng av talk Framfjord startet 1909 det var da det første anlegg stt slag NordEuropa Etter en brann 1920 gkk frmaet som drev her konkurs 1928 kjøpte skpsreder Jacob Kjøde boet og dannet selskapet AS Framfjord Talcmll Drften ble gangsatt gjen og frmaet ble etter 1938 opptatt AS Norwegan Talc Sden har det vært drevet kontnuerlg på forskjellge talkforekomster Framfjord Forekomstene har talk og magnestt som hovedmneraler serpentn tremoltt og magnettt opptrer varerende men små mengder Ferdg formalt talk skpes tl Tyskland Sverge Danmark og England hvor den brukes papr plast og malng De forskjellge talkforekomstene er funnet ved letng etter anvsnnger dagen Talkanvsnngene ble så vdere undersøkt ved damantborng Stoppelskårforekomsten som det drves på dag ble funnet ved damantborng 1960 Stoppelskårforekomsten er nå på det nærmeste tømt AS Norwegan Talk utførte undersøkelser ved Storegjeletforekomsten på sydsden av dalen Damantbornger vste at forekomsten er for lten tl at drft kan bl aktuelt Uten nye talkreserver står dermed talkdrften Framfjord ovenfor faren for nedleggelse med tap av vktge arbedsplasser for bygda ndustrmneralseksjonen ved geologsk avdelng NGU ble høsten 1980 forespurt om v på kort varsel kunne gjennomføre et prospekterngsprosjekt for om mulg å påvse nye drvverdge talkforekomster Framfjord Prospekterngsområdet ble utvdet tl å gjelde fra fylkesgrensen syd tl Feos nordøst for å kartlegge talkpotensalet rmelg nærhet av AS Norwegan Talc's nteresseområde (pl 01) tllegg var fylke og kommune nteressert bla forbndelse med planene om frednng av deler av Stølshemen Med god støtte av fylkesgeolog Russenes ved utbyggnsavdelnga Sogn og Fjordane fylkeskommune ble det søkt om mdler over Vestlandsprogrammet kap 573 tl gjennomførng av et prosjekt med en plan som vst fg 1 Prosjektet ble godkjent og det ble bevlget

6 5 UTKAST TL PROSJEKT TALKPROSPEKTERNG FRAMFJORDVK SOGN START SUSCEPTBLTETSMALNGER AV PRØVER RESULTAT POS NEG MAGNETSKE BORHULLSMALNGER LAGNETSKEBAKKEMALNGER GAMLE NEGATVE BORRULL ;RUVEOMRADETFRAMFJORD NEG ANOMAL NEG _FSULTAT ESULTAT POS POS KARTLEGGNGAV TALKFØRENDE NVÅ NØ OG SV 1AGNETSKEHELKOPTERSLNGERN OG S FOR FRAMFJ TRNN 1 TRNN 2 RESULTAT POS NEG OPPFØLGENDEBAKKEMÅLNGER OVER ANOMALER TRNN 3 RESULTAT POS DAMANTBORNG NEG TRNN 4 NEG SULTAT POS DETALJUNDERSØKELSEAV FOREKOMST TRNN 5 ESULTAT DRFT POS NEG TRNN 6 SLUTT Fg 1

7 6 kr tl magnetske helkoptermålnger kartleggng og damantborng Resten av utgftene skulle gå over NGU's ordnære budsjett Denne rapporten tar for seg bakkemagnetometr og oppfølgende damantborng utført 1981 TDLGERE ARBEDER Den første rapporterte geologske undersøkelse området ble utført av Rekstad (1906) forbndelse med kartleggng av strøket mellom Sognefjord Eksngedal og Vossestrand Han beskrver her de forskjellge bergartstypene en regonal sammenheng forbndelse med gruvedrften Framfjord har A Kvale utført endel arbeder som kke er publsert Det grunnleggende arbedet er Kvales reapport fra 1946 (Kvale 1946 unpub) med beskrvelse av Framfjords talkforekomster og defnerng av et talkførende nvå fylltten med grunnlag projserng av kjente forekomster nn på et profl Kvales talkførende nvå er ca 400 m mektg med et fall på ca 20 grader mot østsydøst Vdere beskrver han talkserpentnforekomstene som legemer med ellpseformet tverrsntt hvor hovedaksen har retnng øst 20 gr syd K Frmannslund har skrevet en rapport om undersøkelsene omkrng Stoppelskårforekomsten fra (Frmannslund 1978) Sellevold har kartlagt endel området mellom Vk og Framfjord følge Sellevold lgger metamorfosen området på grensen mellom grønnskferfaces og albttepdotamfbolttsubfaces Mellom Vk og Feos ekssterer det et prelmnært geologsk kart målestokk 1: med Bryhn som hovedansvarlg (Bryhn et al 1978) Ola Torstensen har gjort sn hovedoppgave ved Berg C NTH på endel mneralogske problemstllnger omkrng talkforekomster med særlg vekt på Raudbergforekomsten Stoppelskårforekomsten og Storegjeletforekomsten (Torstensen n press)

8 7 Tlslutt må det nevnes at befolknngen Framfjord har gjort et fremragende prospekterngsarbed med å fnne talkanvsnnger på de mest utrolge plasser NOE TEOR (Vesentlq etter Aalstad & Åm (1972)) Jorden kan betraktes som en stor magnet omgtt av et svakt magnetsk felt Magnetsk feltstyrke er en vektor og måles med enheten Gauss Et magnetsk felt har en styrke på en Gauss dersom en tenkt magnetsk enhetspol blr påvrket av en kraft på en dyn magnetometr bruker en helst enheten gamma som er 10 exp(5) Gauss dvs gamma = 1 Gauss Jordens magnetske felt er vertkalt og på gamma ved de magnetske polene og horsontalt med feltstyrke gamma ved ekvator Ved Framfjord er jordens magnetske felt på ca gamma og stuper 7075 grader mot nord Ved magnetske målnger måler en varasjoner jordens magnetske felt forårsaket av magnetserbare legemer For et svakt magnetserbart legeme jordens magnetfelt gjelder at den nduserte magnetsmen vl være proporsjonal med det ytre feltet F og ha sanme retnng som dette: = k * F k er en materalkonstant som vser hvor lett materalet lar seg magnetsere den kalles magnetsk susceptbltet det er bare tre mneraler som har så høy magnetsk susceptbltet at det har noen praktsk betydnng Dsse er: Mneral Susceptbltet Mddel magnettt (Fe304) magnetks (Fe(1x)S) lmentt (FeTO3)

9 o gjennomsntt har magnettt t ganger høyere susceptbltet enn de to andre mneralene De aller fleste magnetske anomalene skyldes magnettt Ved magnetske målnger kartlegger en altså varasjoner bergartenes magnetttnnhold Susceptbltetsverdene ovenfor gjelder for rene mneraler Ved varerende blandnger av umagnetske bergartsmneraler og magnettt er susceptblteten proporsjonal med magnetttnnholdet Ved magnetttgehalter under 10 % noe som er aktuelt for serpentntter og kleberforekomster gjelder følgende forenklede formel: = 03 * v der v er volumprosent magnettt ELT 'AP=ELT ELT re 7' " Fg 2

10 9 Magnetske målnger utføres med et magnetometer etter et stknngsnett Proflene legges gjerne vnkelrett på bergartenes strøk området Med et protonmagnetometer måler en styrken på totalfeltet Med andre magnetometre kan en måle vertkalkomponenten eller horsontalkomponenten av totalfeltet Fg 2 vser skjematsk en tenkt målestuasjon med måleverdene avsatt som kurve over Formen pa kurven er en funksjon av anomalårsakens dyp form størrelse og orenterng og susceptbltetskontrasten mellom anomalårsaken og sdeberget Kurvens form kan altså sammen med kjennskap tl områdets geolog brukes tl å anslå dsse parametrene Generelt gjelder at ampltuden er proporsjonal med susceptbltetskontrasten og størrelsenmen omvendt proporsjonal med kvadratet av dypet En tommelfngerregel er at dypet tl toppen av anomalårsaken er lk halvverdbredden av anomalen Fg 3 vser eksempel på sammenhengen mellom anomalform og legemets orenterng TALKPROSPEKTERNG MED MAGNETOMETR Tanken om talkprospekterng ved hjelp av magnetometr ble lansert av Chr Oftedahl på 1950tallet For dårlg følsomhet på datdens magnetometre gjorde at metoden kke fungerte 1979 utførte statsgeolog E Tveten endel lovende forsøk med følsomme protonmagnetometre Nord Gudbrandsdal Tanken bak en slk prospekterng er at talkserpentnforekomster på grunn av stt noe høye jernnnhold skal kunne g magnetsk anomal Talkforekomster og serpentntter tlhører de ultramafske bergarter Dsse stammer sannsynlgvs fra duntter som er rene olvnbergarter Duntter nneholder 59 % Fe0 som slkat og som bestanddel kromtt Omvandlng fra duntt tl serpentntt foregår ved retrograd metamorfose under tlførsel av H20 og S02 ved høy temperatur og trykk Serpentn fører lte eller ngentng Fe Ekssterende Fe krystallserer da som oksyd vesentlg som magnettt Kromtt omvandles gjerne samtdg tl Crklortt og magnettt Serpentntter kan ha over 5% magnettt Foregår den retrograde metamorfosen av duntter under høyt CO2trykk og uten tlførsel av S02 får man dannet serpentn og kar

11 10 4d 3d 2d Legg merk t at kurverlet er Zfdfl5 Forrefalt _

12 11 bonat vesentlg magnestt slke tlfeller har Fe en tendens tl 8 gå nn karbonatfasen og en får dannet lte eller ngentng magnettt Det vl s at serpentntters magnetske susceptbltet er en funksjon av forholdene under metamorfosen Det vanlgste er at serpentntter har vekslende men relatvt stor susceptbltet Magnettten har en tendens tl å være noe ujevnt fordelt serpentntter Dette skyldes delvs omvandlede kromttlag og delvs lokale varasjoner H20CO2 forholdene under metamorfosen De fleste talkmagnesttforekomstene Norge er dannet ved progressv metaorfose av serpentntter ved ca 780 gr0 og under påvrknng av CO2 og skjærbevegelser Omvandlngen tl talkmagnestt kan være total som den ofte er små forekomster eller bare det ytterste av forekomsten kan være fortalket mens kjernen er serpentn noe som gjelder for de fleste store forekomstene Ola Torstensen har sn hovedoppgave ved NTH (Torstensen 1981) vst at serpentnttenes Fennhold ved denne omvandlngen blr overført tl karbonatfasen Bare ltt av jernet krystallserer som magnettt da ofte som relatvt grove korn Talkforekomster har nesten alltd lavere susceptbltet enn serpentntter Mulghetene for å påvse talkforekomster ved magnetometr er altså avhengg av en hel rekke faktorer Små rene talkforekomster er svært vanskelg å påvse Store rene forekomster er mulg å påvse hvs susceptbltetskontrasten tl sdeberget er tlstrekkelg Størst mulghet er det for å påvse talkserpentnforekomster av en vss størrelse Stoppelskårforekomsten den største kjente forekomsten Framfjord er nettopp en slk forekomst Ved NGU er det målt magnetsk susceptbltet på endel utvalgte prøver av talk og serpentn fra Stoppelskår og andre forekomster og på sdeberget som er forskjellge typer fylltt

13 1 2 Susceptbltetsmålnger: Prøve mrk Prøvetype Susceptbltet(cgs) Tetthet gcm3 Talk1 Borkjerne Talk 2 Borkjerne Talk 3 Borkjerne Gjennomsntt talk Serpentn 1 Håndstykke Serpentn 2 Håndstykke Serpentn 3 håndstykke Gjennomsntt serpentn Flltt 1 Borkjerne Fylltt 2 Borkjerne Fylltt 3 Borkjerne Gjennomsntt fylltt Målngene vser at fyllttens susceptbltet er jevn og lav dvs målngene vl kke bl forstyrret av bakgrunnsstøy fra fylltten Talkens susceptbltet er jevn og ltt høyere enn fyllttens Det skulle være mulg å påvse store talkforekomster på begrenset dyp med detaljerte målnger Som ventet har serpentntten ujevn og høy susceptbltet med god kontrast tl fylltten Serpentnttkropper skal lett kunne påvses med magnetometr Framfjord er de største talkforekomstene mantlet rundt serpentnttkropper Dette betyr kke at en magnetsk anomal automatsk stammer fra en talkserpentnforekomst En hel rekke andre bergartstyper kan nneholde magnettt Aktuelle slke bergarter Framfjord kan være amfboltt og blåkvarts Oppfølgende undersøkelser som f eks damantborng må tl for å fastslå årsaken tl anomalen Tetthetsmålngene vser at gravmetr teoretsk skulle kunne brukes tl å påvse talkforekomster Talkforekomstenes størrelse og det

14 13 ekstreme terrenget Framfjord gjør mdlertd gravmetr praktsk umulg FELTARBEDET Feltarbedet ble utført to peroder 1981 aprlma ble de laverelggende strøk selve Framfjord målt og junjul ble de høyerelggende strøk Framfjord et felt ved Feos og noen omrsder Stølshemen målt Stknngsnett ble satt ut av K Frmannslund delvs med hjelp av G Lee Målngene aprlma ble utført av K Frmannslund og undertegnende junjul ble målngene utført av 0 Torstensen Det ble målt med Unmag protonnagnetometre med følsomhet på 5 gamma Været var pent den første måleperoden junjul var det mye regn noe som skapte endel drftsproblemer med magnetometrene som er noe ømfntlge ovenfor fuktghet alt ble det brukt fre forskjellge magnetometre pga fuktghetsproblemer Terrenget Framfjord er svært vanskelg å ta seg fram Stgnnger på 3040 grader er vanlg Lokalt opptrer stup tldels med overheng det hele er topografen Framfjord den største hndrngen for å gjennomføre et effektvt prospekterngsopplegg Målngene ble utført de områder hvor det var mulg å bevege seg nnenfor det som A Kvale defnerte som den talkførende sone Ved Hellane og Stølshemen er terrenget mye lettere å ta seg fram Stølshemen og ved Feos ble det målt over og nærheten av kjente forekomster av talkserpentn Store snømengder Stølshemen gjorde tldels arbedet her vanskelg RESULTATET Målngene ble framstlt kartform på NGU's dataanlegg HP 3000 ved hjelp av programvare forfattet av P 0 Sæther og undertegnende Endepunktene på proflene ble dgtalsert fra kart og koordnatene for hvert målepunkt ble beregnet Gammaverdene for hvert målepunkt ble tastet nn og lagt ut på fl på skvelager sammen med koordnatene

15 14 Sden ble dataene transformert tl bnærform etter et system som passer tl Sæthers uttegnngprogram for helkoptermålnger Resultatet er framstlt pl 1856A og 05 P102 vser resultatet av målngene selve Framfjord En ser at det er svært få avvkelser magnetfeltet her De anomalene som fnnes skyldes vesentlg autovern langs veer bølgeblkktak på husene jernskrap og gamle gjerder og avfall fra gruvene som f eks ved Gamlegruva profl 1 og 34 det nordlgste hjørnet av målefeltet Ved detaljerte målnger som dette vl ofte daglge varasjoner jordens magnetfelt skape falske anomaler Noen ganger som profl 38 tl 40 kan en tydelg se at anomalene skyldes daglge varasjoner Halve profl 38 er målt om ettermddagen en dag mens resten er målt vdere dagen etter andre tlfeller kan de daglge varasjonene lgne mer på magnetske anomaler Alle anomaler som er fremkommet er derfor kontrollmålt to tl fre ganger på forskjellge dager profl 15 og 16 ved Vestrafjell er det noen små anomaler på 20 tl 50 gamma Kontrollmålnger av dsse vser at det her sannsynlgvs dreer seg om daglge varasjoner dette tlfellet er det mdlertd stor uskkerhet En svak anomal profl 23 ved Skavhaugen skyldes antagelg en lten gjenstående skalk av Dalegruva Profl 25 vser at denne skalken er ubetydelg utstreknng Ellers er det påfallende at Storegjeletforekomsten kke har gtt noen anomal på profl 40 og 41 Profl 27 tl 30 vser et tydelg anomalt område Proflene er gjengtt forstørret pl 03 Omrsset av anomalområdet er skssert med stplet lnje Som man ser lgner omrsset en del av et lnseformet legeme begrenset sydøst av en større sprekk mulgens en forkastnng som tydelg framtrer på det topografske kartet profl 28 er dypet tl toppen av anomalårsaken beregnet tl mellom 10 og 20 meter Det forelå tre mulge tolknnger av årsaken tl anomalen: 1 En talkserpentnlnse som er nedforkastet sydøst for forkastnngen tl dyp hvor den kke gr noen magnetsk anomal

16 15 Samme som 1 bare at den sydøstlge delen av lnsen er forkastet opp og erodert bort Forkastnngensprekken har fungert som en terskel for løsmassene som har bltt transportert med Dalselv og forårsaket at tyngre mneraler som feks magnettt har bltt anrket umddelbart nedenfor Dette problemet ble dskutert med flere fagfolk K Lyse som på denne tden drev med detaljgeologsk kartleggng området mente at mulghet 1 og 2 var de han hadde mnst tro på Den geologske kartleggngen området hadde antydet at nvået anomalårsaken lå på vrket noe for lavt forhold tl det talkførende nvå som han hadde evaluert Han presserte mdlertd at grunnlaget for kartleggng området rundt anomalen var noe uskkert pga dårlg blotnngsgrad H Håbrekke og Aalstad geofyskere ved geofyssk avdelng NGU mente at mulghet 3 var utelukketda de aldr hadde hørt om at magnettt løsmasser har gtt magnetsk anomal Slk magnettt vlle være helt tlfeldg orentert De anbefalte borng Mulghet nr 2 ble utelukketda forkastnngssystemet Framfjord vser at blokkene sødøstovet er forkastet nedover Det ble besluttet å sette på damantborhull for å teste hypotese nrl DAMANTBORNG Borhull 1 ble påsatt som lnddhull lke nordvest for brua over Dalselv Løsmassedekket ble anslått tl 10 max 15 meter Regulær jordborng ble utført ned tl 15 meter Dertter ble det sondert med 46 mm rør og en utsltt damantborkjerne ned tl 29 meter uten at fast fjell ble påtruffet Løsmassene her så stort sett ut tl å være slt og lere Borngen ble stoppet og det ble besluttet å utføre refraksjonssesmkk for å bestemme løsmassenes mektghet A Sndre målte langs fre profler parallelt med elva og kom fram tl at dypet ned

17 16 tl fast fjell rett under den magnetske anomalen var på mnst 30 meter (Sndre 1982) Da det kke var nok jordborngsrør tl et slk dyp ble det besluttet 3 flytte bormaskna sydøst for brua og forkastnngen for å få klarhet om hypotese 1 var gyldg Her ble det boret ned tl 1128 m uten at talk eller serpentn ble funnet Kjernene besto stort sett av fylltt delvs granatførende Lokalt forekom hydrotermalkvartslnser med noe magnetks Denne magnetksen var nesten umagnetsk Hypotese 1 ble dermed forkastet og den tredje mulgheten ble antatt å være rktg Det faktum at magnettt løsmasser ser ut tl å ha gtt magnetsk anomal er seg selv et svært nteressant tlfelle som skulle ha vært undersøkt nærmere ved feks jordprøvetakng Det ble mdlertd kke funnet å være forsvarlg å gjennomføre dette nnenfor dette prosjektets ramme MÅLNGENE STØLSHEMEN OG FEOS Her ble det målt på og nærheten av kjente talkanvsnnger Resultatet av målngene er vst på pl 04 Profl 1 og 2 er mmt over Vetle Raudberg ved Kvlestensvatnet Dette er en serpentntt lokalt med noe olvn Den gr svært kraftge anomaler på opptl 6000 gamma Begrensnngen syd og vest ser ut tl å stemme med overflateobservasjonene nord og øst ser forekomsten ut tl å fortsette ut Kvlestensvatnet Profl 16 tl 21 er målt over Raudberg en serpentntt med olvnrke parter Langs kontalken mot fylltten har Raudberg tldels betydelge talkforekomster Målngene her gr klare anomaler med sterke lokale varasjoner som er typsk for ultramaftter som ofte har en vss lagdelt fordelng av magnetttanrknnger Målngene ser vdere ut tl å avgrense forekomsten godt ved den negatve anomalen som går rundt hele Raudberg Profl 3 og 4 vser ngen anomal Problemer med store snømengder har gjort at det her sannsynlgvs er målt på fel sted

18 17 Profl 8 tl 12 er målt over en forekomst som Norwegan Talc har boret på Den har en utgående på ca 15 meters lengde vesentlg serpentn Anomalene vser en utstreknng på ca 75 meter Talk er her observert vest for serpentnen og borhull Talk opptrer sannsynlgvs rundt hele serpentnkroppen Profl 13 tl 15 vser ngen anomal De er målt rett over Klebberg talkforekomst Profl 5 tl 7 er målt over en lten talkanvsnng på Fagermyra Profl 5 vser en lten postv anomal Ellers lgger bakgrunnsnvået høyt her noe som kan skyldes de daglge varasjoner magnetfeltet eller at proflene kke er målt ut forb forekomstens kontakt mot sdeberget Ved Feos er det målt over en forekomst som er undersøkt av Norwegan Talc Anomalbldet herfra er noe vanskelg å tolke Det kan se ut som om proflene burde ha vært målt noe lengre slk at en har fått klarhet om bakgrunnsnvået er høyt eller om det er målt bare nnenfor forekomstens grenser

19 1 8 KONKLUSJON ngen nye talkserpentnforekomster ble funnet ved hjelp av magnetske bakkemålnger og ved Framfjord En klar magnetsk anomal vste seg ved nærmere undersøkelser antagelg å skyldes magnetttanrknnger løsmassene Ellers vste målngene over kjente forekomster at metoden har sne klare begrensnnger ved talkprospekterng Det vste seg at rene talkforekomster har for lten susceptbltetskontrast tl sdeberget tl at forandrnger magnetfeltet kan regstreres med Unmag'en En klar forutsetnng for at metoden skal g resultater er at det opptrer betydelge mengder med serpentn forbndelse med talkforekomstene slk at det er tlfelle av forekomstene Stølshemen Den største hndrngen for prospekterngsarbedet er mdlertd terrenget Framfjorddalen Mange områder som synes lovende er helt utlgjengelg for bakkemålnger Mulghetene for å fnne talkforekomster her er fremdeles tl stede Rene magnetttfattge talkforekomster kan også forekomme nnenfor de målte områdene uten at Unmag'en har klart å regstere de tlhørende svake endrngene magnetfeltet Trondhem 13 september 1982 NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE Geologsk avdelng 5 f ' Stg Bakke statsgeolog

20 19 LTTERATURREFERANSER Bryhn etal 1978: Lekanger prelmnært berggrunnskart : Frmannslund K 1978: Rapport fra undersøkelsesarbeder Framfjord Upubl rapport Kvale A 1946: Talkforekomster Framfjord Rapport fra undersøkelsesarbeder Framfjord 1946 Upubl rapport Rekstad J 1909: Geologsk aktagelser fra strøket mellom Sognefjord Eksngedal og Vossestranden NGU 53 s 147 Sellevold MA 1960: Kort orenterng om geologske undersøkelser området mellom Framfjord og Feos og Sogn oq Fjordane fylke (Jordskjelvstasjonen ved Unverstetet Bergen) Upubl Sndre A 1982: Sesmske målnger Framfjord Vk Sogn og Fjordane NGUrapport nr 1874 Torstensen : En mneralogsk og magnetometrsk undersøkelse av talkforekomster Vk Sogn Hovedoppgave malmgeolog ved NTH Aalstad & Åm K 1972: Magnetometr Kompendum NGU

21 _AN3b :ccsektomrce FRAMFJORD YK KOMMUNE SOON CS ECROANE

22 59Q Q:' 594 A st9r Lry co 5 95 B 3Q5 Flete 593 tf) : : ' nr1 ef 't ' t 4 7 ' 7: 1 So c c)e?5" 5::0 1 sot : "" S o 04 06D Vetts olen :N: 14 ' 5 ' Cee 7 c 5 5 >542 focf b o : 41::" 5 `: 27 _ :>'''5 _ ' _ j1;:' 56 5 z ''': t4 541 t?57 C"` 5941 ; : (5 0 (2 5 ` N A % _ '355( å yrje G c)5 : 95 : ` : N ; ) ' ' a t 1: 1' ' :: te " l _ : ''Z' 1 ::_:j 1 ' _'"'" ' =Et : _;;4 Dele t 74?6 2!"`r x 2 tkts 91 :14:r: 0 :::::k::: s= o) S = 6 l t 311 sl: 5 _ c s en4 ); Vestraf je)lf " 561 okp` CrCk t 3 2 s? :3 11 c)5 0 L' 5 Ovreb 562 " : :x:11: : tkel1 :sne '' 5; 6<` t s 4 %% ' 5 o C " n Scndb 2 l at 1 t l(6n " b t ' 1 d WO(5 11 H 5 1 5e3 r 01S S l 1t r _ ' 5t ' ert41 " le t ' ':: y 58H g t ' 0 1 : ) 1 N:st: 9B 21 ' ' ())5 NN: y o <& 58 2 t : "": : : # s Årestoten o ; 4 "` L s 1 ''' 561 S 2 9 a st : y 11 o ; s ol 5 ta n o h5871 5t :berg 2b :4 :s 5rest' 111 os :Sk; r " : n 111 t5 ' b t _ : ots 4 ' 6 4 _A l N 1 3 ' A ' 565 t 5;V :'1 = A :# 4 0 ' 1 '1 ::: t t' : ' Lete' 5 c1 6 1 n l "t 6 =9 4 fl 24 :_ ø s ' Y:): N <> C1"' * verreb a 131 : 'fde r 11; k=1:41)1 4 ' s 11 7 k) ' S t Ds n(9 X: ' t 4 21 N Ln N 9da ' ' :* s kl ol H n 0s 1 ":: Ck4C' X ; 0S N L &(4annt:frnbccneN; ' N' 5 5 * N N o S % 1S ' _ t _ Sys " c>45 < N _ 3 t ''S 2 tlf0)5(+ 41 N 9 w cs) ' 1 r 330 e h t tn 5 Romsl al ; mers 1"4;E:4 RER ODG JAMMA 0:KM MAGNETSKE 4>R 05 NGU festlanosprogrammet BAKKEMÅ VJER SHT 1: '98 F RAM FJ ORD KommEJNE " SOON DO Jr2PDA!NE '4 NCRLES TRY5HEM GEOLOSKE _1^4r2ERSØKESE V 1317

23 CM PÅ KURVEN TLSVARER 10 OAMMA SKJÆRNOSPUNKTET MED FLYLNJEN TLSVARER SOSS OAMMA 1 KM NGU VESTLANDSPROGRAMMET mklestokk M GNETSKE BAKKEMÅLNGER 1:20000 DALE FRAMFJORD VK SOGN OG FJORDANE TEONNO NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM NR OBS SB AU0 81 TEON NOV 1882 TRACSB SEPT 82 KFR SB KARTBLAD 1SSV NR

24 A ft cf a # _ 0 ø b Ȧ 9( d l l4 a a x e2 ' 11A k o ' 9 T ; STØLSHEMEN V

25 60G ' "c s " 3 (1R 30= ; 840 totsrom 30b sfl:62t; s Cm PÅ KURVEN TLSvARER SO GAMMA SKJÆRNGSPUNKTET MED FLYLNJEN TLSVARER SOSO GAMMA OBS 0T JUL 81 VEST: ANOSPROGRAMMET ÅLESTOKK A3NET'SKE BAKKEMÅLUNGER HEMS 1:50000 TEGN NOV 1982 TRACSB 1 SEPT 82 KFR SB 1 KM : (Aft3E1R 9 SOGN OG FJORDANE HORSFS GEDLflS SKE UNDERSØKELSE " RONCHE r TEGNNG NR KARTBLAC NR 185B J