Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse. CAPE PAC og PEGS. Innen habilitering. Hva er deltagelse
|
|
- Julie Eriksson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CAPE PAC og PEGS Hva er viktig for barnet? Aktivitet deltagelse, aktivitet deltagelse Sette mål med barnet og ikke for barnet Bjørg Fallang Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse Barn ble tidligere betraktet utelukkende som del av en familieenhet Synet på barndom, på barn og på barns rettigheter har endret seg. Barndommen ses nå i større grad som en periode i menneskets liv som er verdifull i seg selv, og ikke bare som en forberedelse og opplæring til voksenlivet. Barn og ungdom betraktes i økende grad som subjekter som skal delta i utformingen av sitt eget liv Økt fokus på barns deltakelse i profesjonell praksis Høgskolen i Oslo Forståelsen av barn og barndom i FNs barnekonvensjon fra Barns rett til medvirkning omtales i Barnekonvensjonens artikkel 12. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet Innen habilitering Artikkel 23 i FNs barnekonvensjon skal barn med nedsatt funksjonsevne sikres: et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltagelse i samfunnet Teoretisk forankring knyttet til det å involvere barnet i målsetting Familiesentrerte tjenester fremmer motivasjon og utkomme. Foreldre og barn er med å definere mål og ønskede tjenester, for å sikre at de er meningsfulle for dem det gjelder. Barnets tro på eller oppfattelse av at det har evne/kompetanse til å oppfylle oppgaver (Self-efficacy) er styrende for hvilke utfordringer barnet vil velge og for engasjementet barnet vil investere for å oppnå målet (Harter 1996) Læringsprosessen skjer i interaksjon mellom barn omgivelser oppgaver Barn kan selvrapportere (4-8 år Harter) Hva er deltagelse Å ta aktiv del i, eller dele noe. Partnerskap. Være der det skjer ICF: Involvement in a life situation» Domener: learning and applying knowledge; general tasks and demands; communication; mobility; self-care; domestic-life; interpersonal interactions and relationships; major life areas (work, school); community, social, and civic life. CanChild, M Law: beskrivelse av type deltagelse» Formelle og uformelle aktiviteter i hverdagslivet Subjektive aspekter ved deltagelse:» Evne til å bli engasjert» en kontekst hvor de lærer ferdigheter, utfører oppgaver og aktiviteter, utvikler vennskap og blir fornøyde
2 Hva er spesielt med deltagelse i barndommen? Innenfor en utviklingskontekst, hva innebærer det? Raske endringer internt i barnet og eksternt:» deltagelse drives fremover både av den sosiale og av omgivelses konteksten.» barnet modnes og nye ferdigheter læres, det er preget av utforskende drive, nysgjerrighet, trang til å mestre Jevnaldrenes betydning» Barn-barn kommunikasjon påstås å være mer kompleks enn voksen-barn relasjon (Frønes 2007). I samvær med barn utvikler barnet bilde av hvem de er, hvordan man vinner venner, osv Forskning på barn og deltagelse Studier viser Barn og unge med nedsatt funksjonsevne synes å ha større innskrenkinger i sin deltagelse i hverdagsaktiviteter enn sine jevnaldrende, og forskjellene øker med stigende alder (Longmuir 2000, Simeonsson 2001, Larson 1999, Schenker 2005). Deltagelse fritidsaktiviteter (8 studier rew, Imms 2008)» Barn med fysisk funksjonshemming deltar i fritidsaktiviteter, men frekvensen er ofte lav i fysisk aktivitet og ferdighetsbaserte aktiviteter.» Rapporterte positive erfaringer med deltagelse i fysisk aktivitet: kontekst for å styrke sosiale relasjoner, ferdigheter i leker, fysiske og sosiale ferdigheter og selvfølelse» Barrierer kan være: transport, tilgjengelighet, sosial eksklusjon Barn i alderen 8 12 år opplever at de ikke er deltagende i beslutninger knyttet til egen habilitering (Bolin et al. 2003, Graf et al.1999). Barn i tidlig skolealder har i svært liten grad vært trukket inn som informanter om egen deltagelse. Hva ønsker de? Hva med barnets perspektiv? Hva er barnets stemme når det gjelder dets interesser, tanker og ønsker om deltagelse? Hva er barnets stemme når det gjelder vansker som kan hemme i hverdagslivet? Barns deltagelse i fritiden, 6-21 år Hvilke aktiviteter deltar du i? Hvor ofte driver du med denne aktiviteten? Hvem gjør du den sammen med? Hvor foregår aktiviteten? Hvor godt liker du den? Hvis alt var mulig, hva ville du velge å gjøre? CAPE/PAC - hensikt CAPE: Kartlegge barnets (6-21år) deltagelse i uformelle og formelle fritidsaktiviteter utenfor skolesituasjon. dimensjoner ved deltagelse: variasjon/antall aktiviteter, hyppighet, tilfredshet, med hvem og hvor Hvordan barnet liker aktivitetene det er med på Vurdere endring i deltagelses mønster over tid PAC: Undersøker hvilke aktiviteter barnet kunne ønske seg, har preferanse for (samme aktiviteter)
3 Gjennomføring CAPE/PAC inneholder 55 aktiviteter Kartleggingen tar utgangspunkt i en tidsramme på 4mnd Tidsbruk: CAPE: 30-45min PAC 15-20min Kan anvendes på barn med og uten funksjonsnedsettelser Selvadministrerende eller som intervju Hobby, forming, spill Uformell 1-5 Sosiale aktiviteter Uformelle 6-11 Rolige fritidssysler Uformell Organisert sport Formell Andre Formell ferdighetsbaserte aktiviteter Klubber, grupper Formell og organisasjoner Fysiske Uformell fritidsaktiviteter Underholdning Uformell og utdannelse Jobb, plikter Uformell CAPE skåringsskjema PAC preferanse kort Formål Total skår Formelle, uformelle aktiviter Antall oppgaver Antall skår Alle 55 formelle 15 uformelle 40 CAPE : 5 total skår for hver dimensjon PAC: 1 CAPE 10 2 domener*5 dimensjoner PAC: 2 Aktivitets typer 12 Hobby 13 Aktiv fysisk 10 Sosiale 10 Ferdigheter 10 Selvforbedring CAPE 25 5 aktiviteter*5 dimensjoner PAC: 5 5 dimensjoner Mangfold, antall aktiviteter (0-55) Frekvens, antall ganger i løpet av 4 siste mnd (1-7, fra en gang til1 gang om dagen eller mer) Med hvem (1-5) Hvor: 1-6, hjemme,hos slektninger, i nabolaget, på skolen, i nærmiljø, utenfor eget nærmiljø Tilfredshet (1-5) Det har jeg ikke lyst til gjøre Det ville jeg kanskje ha lyst til å gjøre Det ville jeg ha veldig lyst til å gjøre
4 Anvendelse: Kartlegging av hva barnet deltar i, sosial inkludering, tilfredshet Barn med CP 6 år De siste 4 mnd, barnet svarer med symboltavle): Hvor mye deltar barnet i fritidsaktiviteter? Hvor skjer det? Hvem er han sammen med? Hvordan liker han disse aktivitetene? CAPE: deltagelsesmønster: varierende deltagelse i alle aktiviteter. Oftest sammen med foreldre eller voksne hjelpere. PAC: preferanse for fysiske fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter Barn, moderat grad autisme 8 år De siste 4 mnd (foreldre er med for å svare for barnet): Hva deltar han i? Hvordan liker han det? CAPE: deltagelsesmønster: Sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter PAC: Preferanse: delta i å forberede mat, arbeide i hagen Ungdom DCD, 18 år, skal i college Har vansker med å holde penn, skrive, ADL, få venner. Forberedelse til college: Mål, planlegge aktiviteter CAPE, deltagelsesmønster lese bøker, høre på musikk, gå på kino, Alene eller sammen med foreldre PAC: preferanse: mer fysisk aktivitet: sykle, svømme Validitet, reliabilitet Test-retest, (n=48), ICC mellom , men lav for tilfredshet (avhengig av hva de gjorde like før testen)? Innholdsvaliditet: bruk av litteratur, eksperter og barn (representerer den deltagelse?) Oppbygning av testen Flere studier underveis, og ønskes Forskning CAPE, Law 2004, 2006 N=427, funksjonshemming relatert til CNS og til muskel-skjellett Generelt for alle, høyere deltagelse i hobby, sosiale og selv-forbedringsaktiviteter, færre fysisk aktive og ferdighetsbaserte 94% deltok i minst en formell aktivitet! Men bare 60% gjorde dette en gang pr uke» Høyere frekvens av deltagelse i uformelle, enn formelle aktiviteter.» Alder: Yngre barn mer aktive enn eldre barn (over og under 12 år PAC: Physical inactivity in children, which activities do they prefer? Bjørg Fallang, Sigrid Østensjø, Ingvil Øien Mål: hva er meningsfull aktivitet for barn? Bakgrunn: bekymringer knyttet til barns omfang av fysisk aktivitet, betydning for helse. Voksne har forslag om mer gymnastikk i skolen, få barn mer ut i naturen osv. Hva ønsker barna seg, hva er de motivert for. Det er viktig for rekruttering og for at de skal bli i aktivitetene Metode: 196 barn fra 7-20 år gjennomførte besvarelse av PAC Resultat: Ønsker mer uformelle, enn formelle aktiviteter Sosiale aktiviteter høyt på preferanselisten Synkende interesse for alle aktiviteter med alderen, bortsett fra sosiale aktiviteter Kjønnsforskjeller: jenter høyere preferanse for sosiale aktiviteter og ferdighets og selvutviklende aktiviteter Resultater fortsettelse Rolige aktiviteter fikk høy frekvens av høy skåring, men ikke bare i form av dataspill og video Fysiske aktiviteter fikk også høy frekvens av høy skåring Perceived efficacy and goal setting system Hensikt Barn (6-9års nivå) med alle funksjonsnedsettelser. Selvrapportering av hvordan de oppfatter sin kompetanse i dagliglivets aktiviteter. Hva synes de er viktig? Grunnlag for å sette mål for tiltak. Tidsbruk 20-30min
5 Teoretisk bakgrunn Klient sentrert filosofi, vil gi barnet en stemme, sette mål med og ikke for barnet Hva er barnet motivert for å lære? Bygger på at barnet har kapasitet til å evaluere egen evne (capability) og begrensninger, dette øker rundt 6 år. Barn er opptatt av aktivitet og fysisk utførelse, begynner å sammenligne seg med andre rundt 6 års alder (Horn & Weiss 1991). Barn som reflekterer over egen kompetanse vil være mer interessert og motivert til å endre den Krav til bruk av bilder (Harter) av hverdagsaktiviteter Ønske om instrument der barn under 8-9 år kan sette mål som er knyttet til barnets hverdagsaktiviteter 30 forskjellige aktiviteter presenteres med parvise bildekort Bildekortene inneholder: Et barn som mestrer oppgaven og ett som ikke mestrer oppgaven. Målet er Å kartlegge hva barnet synes er vanskelig eller ikke klarer. Kartlegge hva barnet vil forbedre og arbeide med i tiltak 25 Hvem av barna ligner mest på deg? Så du ligner mest på dette barnet? Er du veldig lik dette barnet, eller litt lik dette barnet? Foreldre og lærere går ikke igjennom bilder og kort, men svarer på de samme oppgavene om barnet. Samme skjema for foreldre og lærere, hvordan oppfatter de barnets kompetanse Reliabilitet, validitet N=117 standardisering av testen Test-retest (n=24) korrelasjon Stabilitet i valg av mål hos barn Innhold: eksperter og barn deltatt Sml andre instrumenter» Pictorial Scale of perceived Competence and Social Acceptance for Young Children (Harter) Akseptabel» DTVMI, Akseptabel» BOTMP, akseptabel» SFA, Ikke samsvar Referanser CAPE/PAC Imms C 2008 Review of the childrens asseement of Participation and Enjoyment & Preferences for Activities of Children PhysOccupTherPediatr 28(4): Imms C, Reilly S, carlin J Dodd K 2008 Diversity of participation in children with cerebral palsy DevMedChildNeurol (in press) King G, King S, Law M, Rosenbaum P, Kertoy M et al 2004 Children s assessment of Participation and Enjoyment & Preferences for Activities of Children. Manual Psych Corp. San Antonio King G, Law M, King S, Hurley P, Hannah S, Kertoy M, Rosenbaum P, 2005 Measuring children s participation in recreation and leisure activities Child, Care, Health and Development 33(1): Law M, King G, King S, Kertoy M, Hurley P, Rosenbaum P, Young N, Hannah S 2006 Patterns of participation in recreational and leisure activities among children with complex physical disabilities. DevMedChildNeurol 48: Sakzewski et al 2007 Clinimetric properties of participation measures for 5- to 13-year-old children with cerebral palsy:a systematic review DevMedChildNeurol 49: PEGS Dunford et al 2005 Childrens perception of the impact of developmental coordination diorder on activities of daily living Brit J Occup Ther 68: Missiuna C Pollock N and Law M 2004 The Perceived Efficacy and Goal Setting System,anual. Psych Corp. San Antonio Missiuna et al 2006 Examination of the Perceived Efficacy and Goal Setting System (PEGS) with children with disabilities, their parents and teachers Am j Occup Ther 60: CanChild
Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013
Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk
Detaljer«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?
«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen
DetaljerBarn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?
Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.
DetaljerKartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life
Kartlegging av deltakelse Child Engagement in Daily Life Juni 2016. Nina Kløve 2 Miniquiz Utdanningsstrategier som etter- og videreutdanning, konferanser, fagkurs etc, er tiltak for å implementere forskningsresultater
DetaljerSosialiserer vi våre barn til bilbruk?
Sosialiserer vi våre barn til bilbruk? Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo rh@toi.no Folkehelseprogrammet, konferanse Oslo 25. november 2010 Side 1 Daglige reiser og fysisk aktivitet blant
DetaljerErfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid
Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid 3 Siri Johnsen spesialfysioterapeut Master i helsefag Program Intensivert habilitering (PIH) PIH - et supplerende behandlingstilbud
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?
Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1
Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager
DetaljerForståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse
Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerOPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER
OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerProgram samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
DetaljerFra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014
Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets
DetaljerØkt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni
Økt likeverd *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre Bilde Prosjektleder Else K. Tobiassen 12 Juni 2018 06.06.2018 1 Utfordringer i dag De som faller ut av den teknologiske utviklingen
DetaljerHva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming?
Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming? Deltagelse er et viktig fundament i Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjons hem - ming og helse (ICF) sitt begrepsapparat, og har blitt
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerVelkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.
Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
DetaljerNordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE
Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE Fritidsaktiviteter for ungdom med utviklingshemming Beitostølen 25. september 2014 Anne-Stine Dolva, Marit Kollstad & Jo Kleiven Avd. for pedagogikk og sosialfag,
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerAssistanse/hjelp funksjon og roller
Assistanse/hjelp funksjon og roller Ellen Berg Svendby, spesialpedagog/idrettspedagog, PhD Forberedelse til skolestart kurs på Frambu 22.-25. januar 2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Detaljer«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»
«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,
DetaljerVelge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse
Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet
DetaljerKunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet
Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.
DetaljerMålsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3
Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerEnhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1
Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle
DetaljerSamarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
DetaljerCPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual
CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet
DetaljerMeg selv og de andre
Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerHesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap
Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerMotivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010
Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerEpidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.
Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,
DetaljerValgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.
STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerCGAS Children s Global Assessment Scale
CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerVERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE
VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon
Detaljer- Alle barn har rett til å si sin mening. og bli hørt!
- Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt! Barnekonvensjonens 12 Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets medninger skal tillegges vekt. Barnekonvensjonens 15
DetaljerNORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN
NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerBakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3
ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er
DetaljerPresentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure
Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerVedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier
Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerInkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse
Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse CP konferansen 2012 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barn deltakelse
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerBruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag
Bruk av COPM på slagpoliklinikk for pasienter med lette hjerneslag Elisabeth Kjelgaard UXELKJ@ous-hf.no Medarbeidere: Sonja Aune og Karla Acencio Studien er støttet av Ergoterapeutene Bakgrunn Studien:
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerTRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring
TRIVSEL, HYGGE OG FRITID Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring Vår tilnærming til dagens tema 1) Hvordan kan vi utvikle hygge og fritidsaktiviteter
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerSAMSVAR MELLOM DELTAKELSE I AKTIVITETER OG AKTIVITETSØNSKER HOS BARN MED CEREBRAL PARESE
SAMSVAR MELLOM DELTAKELSE I AKTIVITETER OG AKTIVITETSØNSKER HOS BARN MED CEREBRAL PARESE SILJE HUGIN PROSJEKTOPPGAVE VED MEDISINSTUDIET UNIVERSITETET I OSLO OKTOBER 2009 1 2. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Samsvar
DetaljerAndre smerter, spesifiser:
Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter
DetaljerKartlegging av Adaptiv atferd. Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst
Kartlegging av Adaptiv atferd Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Adaptiv atferd Adaptiv atferd består av de ferdighetene som læres
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
DetaljerKreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært
Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold
DetaljerFamilier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning
Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»
Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
DetaljerBarn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår
Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre Margrete Skår «Da jeg selv vokste opp så holdt vi jo på ute hele tida.» Nærmiljønaturen hadde tidligere en viktig
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerTrivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU
Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Litt om meg og min bakgrunn Ratib Lekhal PhD Pedagogikk Jobber på Høgskolen i Hedmark,
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
Detaljer