Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern

Transkript

1 Fra paragraf til handling Fagdag om praktisk inneklima og HMS-arbeid i skoler og barnehager Lillehammer 14. oktober Modell for praktisk handlingsorientert HMS- og inneklimaarbeid på arbeidsplassen Praktiske eksempler fra skoler og barnehager som bedrer inneklima Eksempel på utforming av samhandlingskart Synliggjøring av ressurser i inneklima og HMS- arbeidet Praktisk idédugnad synliggjør hva den enkelte bidra med

2 Inneklimaprosjekt i kommunene Vestfold Sørum og Bærum Idédugnad, samhandling, løsningsbasert kartlegging og praktisk risikoanalyse gir gjennomførbare tiltak!

3 I Vestfold tok Eiendomssjefen initiativ Vestfold fylkeskommune er i gang med å kartlegge innemiljøet i skolene i fylket. Et nylig avsluttet prosjekt viser at små, lokale og relativt billige tiltak kan utgjøre stor forskjell for brukerne og kommunen ved at det gir helsemessig og økonomiske gevinster. Prosjektmetoden ble videreført til tre nye skoler vinteren og skal videreføres i 2014

4 I Sørum kommune tok rektor initiativ KLP inviterte: Skolens ledelse, ved rektor Nina Astrid Sæther deltok på inneklimafagdagen KLP Skadeforsikring arrangerte 17. september 2012 i KLP-bygget. Fotodokumentasjon: Prosjektleder oversendte skolens ledelse en oversikt over inneklima-/hmsområder som verneombud og ledelse skulle ta bilde av. Bildene ble deretter innarbeidet i en presentasjon som ble brukt på felles oppstartmøte. Oppstartmøte på skole: Det ble gjennomført oppstartmøte på skolen Kartleggingen vil bli utført på skolen som en utvidet vernerunde, der ressurspersoner som kjenner skolebygget deltar. Veien videre: Etter gjennomført kartlegging, oversendte NAAF en løsningsbasert rapport med flere praktiske tips og ideer til hvordan skolen kan arbeide systematisk for bedre inneklima/arbeidsmiljø for elever og ansatte.

5 Rektor utarbeidet inneklimaposter etter fagdagen Ventilasjonsanlegget kontrolleres jevnlig ved vernerunder, og det sjekkes om det gir maksimal effekt av hva det har å gi. Her kan du lastes ned poster For å gjøre det beste ut av vårt inneklima er det hver enkeltes ansvar å passe på: 1. Lufte rommene 2. Sørge for at varmekilder ikke blir blokkert 3. Dra inn minst mulig sand utenfra 4. Bruk solskjerming 5. Rydd rommene 6. Skru av pc er og skjermer før dere går Disse anvisningene er i tråd med råd fra Arbeidstilsynet og Astma- og Allergiforbundet. Nina Sether, rektor Sørum kommune

6 HMS-pyramiden - ALLE skal være med Det er viktig å komme fra lover, forskrifter og veiledere til praktisk handling, medvirkning og synlige HMS-resultater på alle plan i organisasjonen! Situasjon i flere organisasjoner De som «kjenner hverdagen», blir dessverre ofte ikke invitert med i. utviklingsarbeid. Lover og forskrifter IK P D B P IK P D B P Permer og prosedyrer Utvikles på ledernivå på ledernivå Er alle med? Medvirkning og praktisk handling gir ofte HMS- resultater Tid

7 Inneklimaprosjekt i Vestfold fylkeskommune og på Skåningsrud skole Idédugnad, samhandling, løsningsbasert kartlegging og praktisk risikoanalyse gir gjennomførbare tiltak!

8 Modell for praktisk og handlingsorientert HMS- og inneklimaarbeid i egen virksomhet - en del av skolens systematiske arbeid med HMS Hentet fra inneklimafagdag i Harstad En del av videreformidlingen i samarbeid med KLP-forsikring Seniorrådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen

9 Oppstartmøte i skolens inneklimagruppe Deltakerne ble engasjerte da de så bilder fra skolehverdagen i presentasjonen som ble fremført av NAAF. Bilder og tekst bidrar til at deltakerne så muligheter til forbedringer på egen arbeidsplass. God forankring og lokalt eierforhold, er viktig når en skole eller barnehage skal sette i gang systematisk arbeid innen HMS eller inneklima.

10 Bygningens livsløp ansatte en ressurs Forfall av en bygning pågår kontinuerlig og starter med en gang den tas i bruk. Dersom bygningen ikke vedlikeholdes og slitte/ødelagte deler skiftes ut, vil den degraderes og kvalitet og funksjon forringes. Figuren nedenfor forsøker å illustrere dette forløpet. Praktisk handling og dokumentasjon Samhandlingsområdet gir nye muligheter

11 Gjenkjennbare bilder fra skolen ute og inne Skolens ansatte engasjeres: Verneombud og driftstekniker tar bilder av ulike områder på skolen For å iverksette prosessen, og gjøre den gjenkjennbar for de ulike yrkesgrupper, trenger vi noen bilder fra ulike områder på skolen. Noen av bildene ble benyttet i presentasjonen på oppstartmøtet og i personalmøtet.

12 Bruk av møtearenaer, støtteapparat og systemer Det er et mål å bruke etablerte møtearenaer for å sikre effektiv gjennomføring med minimal ressursbruk. Dette vil også være med på å sikre at aktiviteten blir gjentatt og innarbeidet i skolens systematiske HMS-arbeid. At skolens leder tar initiativ (HMS-ansvar) At skolens ansatte og støtteapparat tilegner seg kunnskap om inneklima (hvordan påvirke?) At ansatte medvirker At brukerne får mulighet til å bli aktive At aktivitetene dokumenteres

13 AMU/HMS-utvalg sikrer medvirkning Medvirkning og forankring ble sikret da praktisk risikovurdering av inneklima ble behandlet i skolens AMU. Dette sikret medvirkning og forankring. Forankring i AMU vil ha stor betydning når de ulike funn og observasjoner skal innarbeides i en forpliktende handlingsplan.

14 Alle ansatte får innføring i inneklima

15 Inneklima hva er nå det? De fleste tenker at vi må: Ha nytt ventilasjonsanlegg? Ha nytt varmeanlegg? Må få noen til å måle inneklima? Riv bygningen! 1350 ppm.? Inneklima er «andres» ansvar! Flere CO2 målinger? Lufterutiner og ventilasjon?

16 Utdrag fra løsningsbasert arbeidsrapport Løsningsbasert aktivitetsrapport ble oversendt skolen slik at prosessen kan fortsette på skolen.

17 Godt Inneklima starter ut! Inngangsparti Gode rutiner For at minst mulig sand og bøss skal dras inn i skolebygningen anbefales det å innføre følgende rutiner: Regelmessig spyling av gangveien mot ytterdøra med vår sommer og høst. Årlig rengjøring under avskrapningsrista for å fjerne bøss, gras og skitt.

18 Fuktabsorberende matter inne Daglig støvsuging av de fuktabsorberende mattene «Bankes»/ristes ute ved behov (ikke over gangvei) Dersom mattekonseptet ønskes å utvides, kan matter som leveres av Renholdssoner, og anbefales av NAAF, være godt egnet.

19 Oppvarmingskilder, kaldras og arbeidsplass Den enkelte ansatt sjekker disse HMS-momentene i rommet der de har arbeidsplass: Forsøke å ommøblere Flytte arbeidsplassen bort fra yttervegg til et mer termisk stabilt område Møblere slik at det er mulig å komme til vinduene for å utføre effektiv lufting.

20 Lys avgir varme rutiner for å slå av og på Vi fant ca W i taket Det bør etableres rutiner som sikrer at lyset i arbeidsrommet slås av når ingen er i rommet. Dette er spesielt viktig i den varme årstiden da varme fra lysrørene bidrar til å varme opp romlufta. Et tips kan være å bruke bryterne på taklampa aktivt!

21 Temperaturregulering er viktig Tilfredsstillende luftkvalitet og fysisk arbeidsmiljø for ansatte og elever er avhengig av god temperaturregulering. Elektromontør bør kontaktes for å se hvilke muligheter som er tilstede for å kunne temperaturregulere hvert enkelt rom med egen temperaturføler. Ønsket lufttemperatur bør være tema i AMU En optimal innetemperatur i fyringssesongen er 20o til 22o C. «Tjue er bra for hue»

22 Tjue er bra for hue

23 Vi sjekker ventilasjonsaggregat - byggets «lunger» Det må etableres rutiner slik at ventilasjonsaggregat sjekkes og vedlikeholdes regelmessig. I den kalde årstiden, må anleggene sjekkes minst en gang per uke. På spesielle dager med mye snø, rim og regn, kan det være lurt å ta for sjekk utenom rutinen. Dette for å være sikker på at snø, yr eller regn trekkes inn i aggregatene.

24 Tett gjenvinner lufta kommer ikke inn! Klipp fra e-post: Ventilasjonsfirma er kontaktet, og de har sendt denne e-posten til skolen: Viser til tidligere henvendelse vedrørende pris og tiltak for utbedring ventilasjonsaggregat. Den roterende varmegjenvinneren bør rengjøres og det bør vurderes å sette inn filter på avtrekket før varmegjenvinner. Vi håper at arbeidet blir igangsatt raskt slik at luftkvaliteten kan bedres. I høremenyen er det link til webside der dere kan laste ned sjekkliste som skolen kan bruke i dette arbeidet.

25 FDV, en nasjonal utfordring Sørum kommune og Skåningsrud skole og ressurssenter ikke alene om disse utfordringene! Luftinntak, avkast og drift av ventilasjonsanlegg er dessverre en utfordringen i flere bygg. Her kommer noen eksempler på luftinntak fra andre skoler og barnehager:

26 Brukt luft fra avkast trekkes inn i klasserom! Kontroll og ettersyn av ventilasjonsanlegg, en utfordring: Avkast Inntak Tilluft- og avkastristen for ventilasjonsaggregatet er plassert rett over hverandre. Denne plasseringen bidrar til brukt luft trekkes inn i friskluftsinntaket.

27 Praktiske tiltak i påvente av rehabilitering! Luftinntak som er plassert ved bakkenivå bidrar til at frisk uteluft forurenses når den trekkes inn i bygningen. Før tiltak Etter tiltak Luftinntak nær bakkenivå Luftinntaket er forlenget

28 Luftinntak under bakkenivå vannspeil Før Etter

29 Renhold og orden - viktig for inneklima og trivsel Fjernarkiv/lager må fremskaffes! Skolen har miljøbevisste og kreative ansatte noe som bidrar til spennende og lærerike timer for elevene. Det er viktig at forholdene tilrettelegges slik at materiell, emballasje, ved, bokser og annet som kan brukes i undervisningen lagres i et egnet rom/lager.

30 Alle ansatte fikk innføring i belysning/stråling Belysning/stråling; lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon og elektriske og magnetiske felt.

31 Vi utførte noen enkle inneklimamålinger Innspill fra arbeidsrapporten: Det bør etableres rutiner for gruppeutskiftning (skifte alle lysrørene på en gang). Ved gruppeutskiftning bør reflektorene rengjøres med egnet utstyr slik at brent støv fjernes fra reflektoren. Dette vil bidra til at bordflater og andre områder som skal belyses får mer lys. Min. lysstyrke: 300 lux på pulten til elever 500 lux på tavle 300 lux på arbeidsbordet til ansatte Odd Egil, skolens inspektør, ble veldig interessert i måleinstrumentene

32 Inventar og utstyr, viktig for helse, miljø og trivsel! Arbeidsplassene er flyttet inn i rommet (side 22 i rapporten) 60 cm. fra ovn og vindu. Nye skohyller utenfor halvparten av klasserommene. Resten gjøres i 2014.

33 Samarbeid synliggjør interne ressurser! Oppstartmøte - mål for HMS-prosessen Skolens uformelle organisasjonskart når inneklima og HMS settes på dagsorden Tenke nytt, se muligheter Praktisk innføring i inneklima og ulike HMSaktiviteter Gjennomgang av bilder fra skolehverdagen Odd Egil skriver ned innspill og ideer Vi utformer skolens samhandlingskart Det uformelle organisasjonskartet Vi systematiserer hva de ulike grupper/ressurspersoner kan bidra med Inneklima- og HMS på personalmøtet Vi ferdigstilte samhandlingskartet De ansatte ble med

34 Hva kan den enkelte bidra med? Hva kan den enkelt bidra med? Da vi skulle få frem hva den «enkelte» kunne gjøre/bidra med, fikk vi frem 47 ulike forslag for å bedre inneklima- arbeidsmiljø for ansatte og elever. Flere av forslagene er «gratis» og kan gi stor uttelling for hvordan ansatte og elever opplever inneklima.

35 Kontrollerer ventilasjonsaggregatene hver uke Skolens driftstekniker har nå etablert rutiner for sjekk av ventilasjonsaggregatene hver uke. Drift av ventilasjonsanlegg, samt status for vedlikehold drøftes med rektor i møte. Arbeidet er nå en del av skolens systematiske HMS-arbeid til nytte for ansatte og elever.

36 Odd Egil fant et egnet rom som kan bli lager! Slik er det blitt! Skolen er heldig, og har muligheter til å få egnet lagerrom til nødvendig pedagogisk utstyr og materiell. Kanskje kan rommet ansatte og administrasjonen kan bruke til lager/fjernarkiv? Eller skal det lages et lagerrom i sløydrommet? Det bør settes ned en hurtigarbeidende gruppe for å velge hvilke rom som er mest som lagringsplass. Sløydsalen er ryddet og løse gjenstander plassert i skap. Rommet er delt av og vi har fått bedre plass til hjelpemidler.

37 Renhold, støv og inneklima Slik I renholdsplanen kan det bli! bør det innarbeides rutiner Nye fine før skap støvsuging med dører av bidrar alle til orden teglsteinsveggene. og effektivt renhold. Renholderne bør få utstyr slik at de kan rengjøre høyreliggende flater nedenfra. Aktivitetene skal innarbeides i skolens renholdsplan og utføres minst en gang i året.

38 Dette HMS-tiltaket gir økt sikkerhet og bedre inneklima Brannsikkerhet vi gjør noe med det! Elektrikeren har lagt opp flere stikkontakter (side 22 i rapporten) Det bør utføre en vernerunde på skolen der bruk av elektrisk utstyr, skjøteledninger og løse ledninger på gulv kartlegges. Etter kartlegging og identifisering av områder henges løse ledninger opp under arbeidsbord og pulter der det er mulig. Under vernerunden bør det være fokus på å redusere antall skjøteledninger med fast opplegg på vegg.

39 Her kan det kanskje være det vanskelig å støvtørre? Det Etter må rydding etableres rutiner slik at ansatte tar ansvar for egen arbeidsplass/område. Gulv og horisontale flater som skal rengjøres/støvtørkes regelmessig skal være tilgjengelig for renholder. skolen bør etablere en miljødag der ansatte: rydder hyller gulv støvtørker horisontale flater lufter og støvtørker gardiner og tekstiler fjerner esker fra gulv slik at renholder kommer til Slik har vi det nå, men vi kan nok få det mer ryddig! Dette er rutiner som bør innarbeides i renholdsplanen.

40 Faste oppgaver og rutiner i forbindelse med HMS og Inneklima ved Skåningsrud Skole. Driftstekniker gjør følgende: 1. Kontrollerer ventilasjonsanlegg hver uke 2. Rengjør ventilasjonsrom etter behov 3. Skifter filter 4 ganger i året 4. Kontrollerer lyskilder 5. Bytter ut defekte lyskilder til riktig lys 6. Kontrollerer varme i alle rom 7. Regulerer varme etter behov 8. Kontrollerer alle elektriske enheter, skjøteledninger og kontakter 9. Kontrollerer at møbler ikke står i nærheten av varmekilder. 10.Kontrollerer at det sanitære fungerer og at det ikke er lekkasjer 11.Kontrollerer at det ikke er søppel som flyter og tilgriser miljøet både inne og ute. 12.Sørger for god kommunikasjon mellom bruker og driftere.

41 Omtale i bladet Astma og allergi og lokalavisa

42 Samhandling om arbeidsmiljø, skole og barnehage Nye muligheter oppnås, når ulike yrkesgruppene deltar på vernerunde og i HMS og inneklimaarbeidet! Les KLP-magasinet, side 20

43 Brukermedvirkning i Vestfold fylkeskommune Systematisk inneklima- og HMS-arbeid i Vestfold fylkeskommune. Ansatte og brukere en ressurs i skolehverdagen!

44 Inneklima- og HMS-prosjekt på skoler i Vestfold fylkeskommune Brukermedvirkning, bilder, innføring i inneklima og HMS, gjennomføring av risikoanalyse, praktisk kartlegging og løsningsbasert arbeidsrapport med gjennomførbare tiltak! Tirsdag

45 Utvidet AMU- medvirkning og praktisk handling! Øyvind Trygstad, eiendomssjef åpnet idédugnaden. Han orienterte om at prosjektet er en videreføring av HMSarbeidet i Vestfold fylkeskommune. Alle yrkesgrupper var representert, og hver deltaker sa noen ord om seg selv. Medvirkning og praktisk handling er viktig når inneklima og arbeidsmiljø settes på dagsorden.

46 Vi ser på plassering av snømasser Bilde fra Horten videregående skole i Vestfold Tinevann fra snømasser kan føre til is og glatte uteområder som kan være en risiko for ansatte og elever. Strøsand, snø, slaps og fukt som trekkes inn i bygningen bidrar til dårlig inneklima for ansatte og elever.

47 1. Hva kan gå galt? Merk denne teksten, og skriv ned innspill. 1. Det kan bli brann 2. Blir tørr i øynene 3. Blir tett i nesa 4. Blir forkjølet Rom B Hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt? Merk denne teksten, og skriv ned innspill. 1. Erstatte skjøteledninger med fast opplegg 2. Flytte arbeidsplassen bort fra varmekilde 3. Gi ansatte og elever kunnskap slik at de kan påvirke arbeidssituasjonen Gruppas vurdering av pkt. 1 brann Sannsynlighet X 4 = 16 Konsekvens 4 Gruppas vurdering av punktene 2, 3 og 4 Sannsynlighet X 5 = 8 Konsekvens 2

48 Løsningsorienterte arbeidsrapporter Arbeidsrapporter med gjenkjennbare bilder med tekst fra ulike inneklima- og HMS-områder gir ledelse og ansatte praktisk tips til hva som bør utføres.

49 Praktisk løsningsbasert aktivitetsrapport blir overlevert skolens rektor

50 Oversikt som viser hvilke områder det skal tas bilder ble oversendt fra NAAF Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern

51 Sand og bøss MÅ stoppes ute! Her mener gruppa det burde vært avskrapningsrist nedenfor trappa. Rista må være plan med terrenget slik at ingen snubler i rista.

52 Vi målte CO2 og lys på pult og tavle Observasjoner: Lysmålinger viste at lysstyrken på elevpultene var veldig bra. Det ble også benyttet lysrør med fargekode 830 (fullfargelys) i alle lysarmaturene. Tiltak: Det bør etableres rutiner for lysmålinger og gruppeutskiftning (skifte alle lysrørene på en gang).

53 Befaringen avdekket noen forbedringsområder Driftstekniker og renholder samarbeider om å rengjøre avtrekksrista. Tiltak iverksettes med en gang: Tildekking av tilluftskanalen på bildet over ble fjernet. Klassen ommøblerer slik at ingen elever eller ansatte opplever kulde og trekk.

54 Det må vel være mye støv i ventilasjonskanalene? - et spørsmål som kom frem under risikoanalysen Vi sjekket grundig på vår befaring! Frisk uteluft trekkes inn EU 7 filter (pollenfilter) sikret at lufta som blåses inn i klasserom og kontorer er fri for støv og partikler Tørt og rent rett innenfor rista Ikke lett å finne støv her

55 Engasjerte driftsteknikere dokumenterer at ventilasjonsaggregatet fungerer slik det skal Her er blir det tilsyn dokumentert! Er uhellet ute, henger verktøy klart i ventilasjonsrommet!

56 Fokus på inventar til besvær Observasjon: Pultenes utforming med firkantrør flatt ned mot gulv, vanskeliggjør renholdet. Renholder må løfte pultene for å få moppet under beinflatene. Tiltak: Samhandling og brukermedvirkning ved innkjøp av inventar og utstyr vil bidra til at utstyr som kjøpes inn bedrer arbeidsmiljøet og ansattes helse.

57 Her er det ikke lett å rengjøre Observasjoner: Gulvet ble benyttet til lagerplass for ringpermer og kassetter. Tiltak: Det må etableres rutiner slik at ansatte og elever tar ansvar for egen arbeidsplass/område. Gulv og horisontale flater som skal rengjøres/støvtørkes regelmessig skal være tilgjengelig for renholder. Alle løse kabler skal henges fast oppunder pulter og bord slik at de unngår å bli sparket på eller dratt i. NB! Bruk av skjøtebrett øker brannrisikoen!

58 Vanskelig for renholdere å få utført tilfredsstillende renhold. Elever og ansatte skal nå rydde skaptopper og fjerne ved, plank og esker fra gulvet!

59 Medvirkning, samhandling og forankring Rolf Eriksen, skolens rektor, inviterte ansatte til informasjonsmøte 12. august 2014 før oppstart av prosjektet. Ansatte synes rektors initiativ til et prosjekt med praktisk handling, medvirkning og dokumentasjon virket nyttig. Kai Gustavsen fra NAAF orienterte om prosjektet og de ulike faser og aktiviteter. Liv Brandsvik Weisser fra bedriftshelsetjenesten er prosjektleder. Hun orienterte om bakgrunn og deres rolle i prosjektet. Kilde, NAAF-prosessen

60 Muligheter til forbedringer Prosjektet er løsningsorientert, og har fokus rettet mot områder skolens ledelse i samhandling med ansatte, brukere og støtteapparatet kan påvirke og gjøre noe med. Fotosafari: Bruk av bilder med tekst vil inngå i prosjektet slik at de grupper kan kjenne seg igjen. Prosjekterfaringer fra tilsvarende prosesser viser at bilder og informativ tekst bidra aktivt og engasjement. Lys Luft Varme

61 Godt Inneklima starter ute! Bryn skole Hammerbakken skole

62 Fukt og vann må stoppes ute! Tiltak: Grøfta er nå renset for humus, bøss og søppel Det er lysgrøft foran alle vinduene i Tiltak iverksatt Tiltak underetasjen. utført: Lysgrøfta trenger ettersyn slik at Driftstekniker det ikke oppstår og fuktskade vaktmester i underetasjen. har bestilt firma for å rense/suge grøftene rene for vann, fukt og humus. HMS-aktiviteter Sluk er skal som renses må utføres for bøss i høst: slik at Sluket er renset regnvann Rense/rydde renner grøfta effektivt for bøss vekk. og humus, rense alle sluk og sjekke at de fungerer, rydde beplantningen i samarbeid med de som har ansvar for grøntarealene. Bygningsmessig sjekk av overflater for å se om Arbeidet er nå utført og skal dokumenteres i IK-Bygg med bilder og disse trenger overflatebehandling våren tekst. Rektor skal orientere ansatte på personalmøtet om at denne Overflaten må være hel slik at den kan viktige HMS-oppgaven som er utført inngår i skolens systematiske arbeid håndtere vann og vanntrykk. med internkontroll for HMS. Kilde IK-bygg Bærum-Bryn skole

63 Nedløp tett, og vann renner mot yttervegg Taknedløpet inne i skolegården er ødelagt slik at takvann renner fra asfalten og ned i lysgrøfta. Grøfta er nå full av humus/jord slik at sluket er tildekket. Ved nedbør vil grøfta fylles med vann slik at grunnmuren utsettes for fukt og vann. Inspeksjon i kjøkkenet i underetasjen viser synlige tegn på fuktskader som kommer fra vannet utefra. Kilde IK-bygg Bærum-Bryn skole

64 Mus og rotter til besvær vi gjør noe Vaktmester har orientert NAAF via e-post at han i samarbeid med håndverker har kartlagt 23 defekte lufteventiler i grunnmuren på Bryn skole. De ødelagte ventilene der nettingen var rustet i stykker er nå skiftet ut med nye slik at alle hullene er tettet. Bilde av ventiler med tekst fra vaktmester som kort beskriver HMSaktiviteten Tiltak vil være blir å tette innarbeidet alle synlige hull i IK-bygg. med egnede lufteventiler, samt ta en sjekk rundt Rektor skolebygningen vil orientere for å kartlegge personalet om det er og andre skolens hull som AMU skadedyr at denne kan komme viktige inn. Lufteventilene i grunnmuren inne i skolegården er rustet i stykker slik at rotter og mus kan trenge inn i skolebygningen. Adkomstveier for rotter og mus må tettes forsvarlig slik at skolebygningen ikke får uønsket besøk av disse skadedyrene. Rotter som dør inne i veggen vil det bli råtten lukt slik at deler av bygget kanskje ikke kan brukes for en periode. Kommer de inn, kan de få adkomst til næringsmidler og kan utgjøre en smitterisiko. HMS-aktiviteten Kilde IK-bygg er Bærum-Bryn utført. skole Et praktisk tiltak som bidrar til at mus og rotter ikke så lett kan komme inn i skolebygningen.

65 Tiltak allerede iverksatt Alle defekte ventiler i grunnmuren er erstattet med nye lufteventiler.

66 Ventilasjonsanlegg byggets «lunger» Observasjoner: Rene og ryddige Ventilasjonsrom med aggregat som hadde fine EU7-filter «pollen filter» på tilluften.

67 Elever tegner brukt luft, CO2 og lufterutiner

68 Inneklima, renhold og sikkerhet Bra tiltak! Flinke elever! Flere klasserom er tilrettelagt med «elevmopp» og feiebrett slik at elever og lærer kan tilrettelegge for godt renhold.

69 Lys har betydning for læring og trivsel Fullfarge lysrør brukes i alle rom BRA! Viktig å få til effektive kroker på vinduene slik at de kan låses i luftestilling. Ved valg av utstyr må det tenkes sikkerhet.

70 Oppvarmingskilder som kan reguleres Vanskelig å regulere temperaturen Termostaten som styrer gulvvarmen er Er tilgjengelig for alle Termostaten styrer varmekilden

71 Tjue er bra for hue

72 Bryn satser på inneklima, renhold og sikkerhet Bra tiltak! Flinke elever! Flere klasserom er tilrettelagt med «elevmopp» og feiebrett slik at elever og lærer kan tilrettelegge for godt renhold.

73 Spørreundersøkelsen Mitt inneklima, ble utført av elevene på skolen. Den avdekker noen inneklimafaktorer som ble risikovurdert.

74 CO2 måling i klasserommet en fin elevaktivitet! CO : CO2

75 Praktisk risikoanalyse på Horten VGS

76 Risikovurdering visuell presentasjon av situasjonen

77 Samarbeid mellom renholdsansvarlig, driftsteknikere og hovedverneombud gir resultater

78 Praktisk inneklima på jobben gir økt trivsel! NB! Tillatelse for bruk av bildet er innhentet.

79 Theme/sub theme C. Behaviour & environmental psychology Abstract title Indoor air quality in schools: Norwegian model of engagement and empowerment Abstract text Poor indoor air quality (IAQ) is a concern in many schools. It is well documented that IAQ affects health, intellectual performance and environmental perception of school staff and children. Problems linked to poor IAQ are partly due to insufficient funding for maintenance, lack of competence among management, staff, children and decision makers and insufficient understanding of the health relevance of building management. Schools and municipal services, however, lack detailed and well-integrated mechanisms to provide effective IAQ control, solutions and actions. A method for better engagement and co-operation has been developed and applied across several municipalities and schools in Norway. The method consists of four main elements: 1) identifying relevant stakeholders and available resources at the school and in the municipality services, 2) 2-3 workshops among stakeholders, 3) assessment of IAQ through activities such as photo-safari, measurements, visual inspections, questionnaires and 4) development of action plans with deadlines and responsibilities. Throughout the process, all identified stakeholders are actively involved and established meeting arenas are used to avoid extra workload for the people involved. The engagement process is not an alternative to necessary rehabilitation of school buildings, but is an important and integral part of the school's systematic efforts with Occupational Health & Safety issues. The method has been applied to 7schools and has proven to be successful. The main outcomes of the project are: 1) positive response from the school administration on improved IAQ achieved with low costs, 2) systematical and practical approach to IAQ maintenance, including sharing of well-defined responsibilities and activities among all stakeholders, 3) better co-operation and raised awareness of IAQ among all stakeholders. The method helps stakeholders to convert theoretical IAQ knowledge to practical actions. Moreover, projects have showed that active participation of staff and students is a key element to improving better IAQ in schools. Author Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern Dr. Høiskar, Britt Ann Kåstad, Norwegian Institute for Air Research, Kjeller,

80

81 IK-bygg et praktisk verktøy innen HMS/BHT

82 NAAF har innarbeidet fotosafari i punkt 8 Punkt 8 som ligger under egne spørsmål er utarbeidet for å fange opp de «enkle» ting/hendelser som kan føre til dårlig inneklima/arbeidsmiljø for ansatte og elever.

83 Punkt 8 er en nyttig struktur ved kartlegging Klartleggingsmodellen er under uttesting. Deltakere ved kartleggingen er: Rektor Yrkeshygieniker fra bedriftshelsetjenesten Driftstekniker/vaktmester Renholdsansvarlig Verneombud Byggforvalter Opplevelser til nå: Punkt 8 Fotosafari, bidrar til engasjement, aktivitet, synlige resultater og dokumentasjon av praktiske hverdagsaktiviteter innen inneklima, HMS og arbeidsmiljø.

84 Mer informasjon på Kontaktinformasjon: Kai Gustavsen, Fagsjef, inneklima, HMS/miljørettet helsevern E-post: : :