Hovedutfordring. Er det slik? Hvorfor? Gjelder det bare i bo-etableringsfasen?

Transkript

1 1

2 Hovedutfordring «Den største utfordringen kan kanskje bli å samordne og koordinere den kommunale tjenesteytingen. Dette nødvendiggjør muligens også organisatoriske endringer i forhold til dagens situasjon.» Er det slik? Hvorfor? Gjelder det bare i bo-etableringsfasen? 2

3 Hvilke ungdommer snakker jeg om nå? Ungdommer i fare for marginalisering Marginalisert: Utenfor utdanning eller ordinært arbeid i minst 3 år sammenhengende (ssb) Delvis marginalisert: i minst 1 år Ungdommer med behov for omfattende og samtidige tjenester Konflikter i familie, psykisk helse, rus, barnevernsproblematikk, kort karriere i vg. skole, unge uføre 3

4 Hvor mange er blir marginalisert? 2-4% av 20 åringene 8 % av åringene 4

5 Staten som ledestjerne 5 statsråder har signert på: 5

6 Nærmere presisert.. «Kommunene melder om at en stadig større andel av de som ber om hjelp til å skaffe bolig, også har behov for andre tjenester. Noen trenger praktisk veiledning om hvordan de kan oppnå et godt forhold til utleier, hvor de finner informasjon om leiekontrakten, hvilke rettigheter og plikter de har gjennom husleieloven, og hvordan de kan være en god nabo. Andre trenger mer sammensatt og langvarig hjelp til å mestre boforholdet og livssituasjonen for øvrig, for eksempel oversikt over egen økonomi, sikre betaling av faste utgifter, gode rutiner på renhold, hygiene, daglige og ukentlige gjøremål i leiligheten, innkjøp, kosthold, ernæring, rusmestring, fysisk og psykisk helsehjelp og hjemmehjelpstjenester.» s 23 Kort sagt: Omfattende og samtidige tjenester 6

7 Nærmere presisert 2 «Dette skal sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester.» s 18 «-..se de boligsosiale virkemidlene i sammenheng med andre velferdspolitiske tiltak innenfor arbeid, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnevern.» S 12 «Bruken av ambulante og oppsøkende tiltak skal prioriteres i alle helseregioner for å sikre et bedre, mer samtidig og tilgjengelig tjenestetilbud. Ambulante og oppsøkende tiltak bør i årene framover tas i bruk flere steder og videreutvikles.» s 24 7

8 Det var departementene, men hva med direktoratene 8

9 Nærmere presisert.. 9

10 Sammenheng mellom tjenester 1 10

11 Hvordan fungerer Molde kommunes tjenester for denne ungdomsgruppen? 11

12 Jo flere jo bedre? 7,5 % 11 % 11 %

13 I hvilken grad fanges ungdommenes vansker opp Gjelder alle ungdommer i undersøkelsen

14 Gjensidig avhengighet? Jeg får ikke gjort jobben min uten at du gjør din,- samtidig. Skolen/ppt venter på barnevernet? Barnevernet venter på tiltak funksjonshemmede? Stafettsamarbeid eller dugnadssamarbeid? 14

15 Intern organisering i enheter Fra ungdomsskole til videregående: Mister klassestyrer, rådgiver, helsesøster, pptkontakt og venner? Mottaksteam, undersøkelsesteam, tiltaksteam, barn under omsorgsteam,- og tilbake til tiltaksteamet? I tillegg kommer jobbskifter, sykemeldinger, graviditeter.. 15

16 Smartere og billigere og rettere Krysspress Rådmann og tilsynsmynd igheter Enhetsleder Personalets behov Brukeres behov Omfattende og samtidige tjenester Faglig interessant Begrenset arbeidspress Grei arbeidstid Penger til tiltak 16

17 Sammenfallende prioritering? 17

18 Utfordringene bak: Prioritering Hva enheten kunne arbeidet med/ansvarsområde Hva enheten har penger og folk til å arbeide med 18

19 Prioritering Alle med behov for profesjonell hjelp Ikke henvist Avvist Tatt inn til fordeling Prioritering 1? 19

20 Prioritering 2 Antall saker Bokført, ikke aktivt arbeid Holder seg oppdatert Aktiv oppfølging Prioritering 2 20

21 Valg av arbeidsmetode? 21

22 En plan for arbeidet med ungdom i fare for marginalisering Prosjektgruppa Styringsgruppa Rådmann Høring Rådmann Kommunestyret???? Ingen ekstra penger? Kun mindre omorganiseringer? Felles prinsipper for prioritering Felles prinsipper for faglig arbeid Og bedre resultat 22

23 Tiltak Mer om tiltaket Begrunnelse for tiltaket Det bygges opp «lostjeneste» med miljøterapeuter og miljøarbeidere i helsetjenesten Det etableres kriseleilighet(er) for ungdom i akutte vansker. Det etableres en treningsleilighet for ungdom med behov for bo-trening og tettere oppfølging. En felles interkommunal vaktordning for barn og unge. Lostjenesten blir en ressursbase for noen kommunale enheter og virksomheter som arbeider med barn og ungdom. Kriseleiligheten står klar til bruk. Den bemannes ved behov i et samarbeid mellom barnevernstjenesten, tiltak for enslige mindreårige flyktninger og lostjenesten. Ungdommer i leiligheten følges opp med vegledning fra lostjenesten og tiltak for enslige mindreårige flyktninger En barnevernsvakt vil kreve en heldøgns beredskap med vakt og bakvakt. Lostjenesten vil ha en slik vaktordning, og vil ha tilgang til kriseleilighet. En må vurdere en felles vaktordning for disse områdene Se kommentarer under 1 lengre ned. Se kommentarer under 2 lengre ned. Se kommentarer under 3 lengre ned. Se kommentarer under 4 lengre ned. Det vedtas en kommunal vegleder for etablering av ungdom i egen bolig Det etableres en felles kommunal inntaksordning for ungdom med behov for omfattende og sammensatte tjenester Veglederen regulerer samarbeid og framgangsmåte når ungdom med behov for omfattende og sammensatte tjenester skal bo-etableres. Se kommentarer under 5 lengre ned. KTK bemyndiges til å etablere en felles kommunal Se kommentarer under 6 inntaksordning for ungdom med behov for omfattende lengre ned. og sammensatte tjenester. Det etableres et fagråd som gir råd til KTK om hvem som skal levere tjenester og i hvilket omfang. Det vedtas en kommunal tjenestebeskrivelse for kommunens tjenestelevering til ungdom med behov for omfattende og sammensatte tjenester Tjenestebeskrivelsen viser hvilke faglige og metodiske prinsipp enheter og virksomheter i kommunen skal legge til grunn for sitt arbeid med målgruppa Se kommentarer under 7 lengre ned. Det vedtas en kommunal vegleder for prioritering av tjenester til ungdom med behov for omfattende og sammensatte tjenester. Hvilke tjenester en ungdom skal få, og hvor mye tjenester må avgjøres på grunnlag av skjønn. Prioriteringsveglederen gir et felles kommunalt grunnlag for skjønnet. Den kan sikre at enheter og tjenesteleverandører ikke definerer seg ut av saker som krever samarbeid. Se kommentarer under 8 lengre ned. 23

24 Los 24

25 Organisering av lostjeneste Et sted i kommunen Et team som har faglig ansvar, rekruttering, vegledning, kontinuitet Innleide miljøarbeidere på hel/deltid som tar oppdrag eller kjøpe fri tilsatte med god relasjon. Enheter henter ut tjenester herfra. Har beredskap og kan jobbe utenfor ordinær arbeidstid 25

26 Kommunale/interkommunale kriseleiligheter Legges til tjenester som allerede har heldøgns bemanning? Begrense krisesituasjoner, utkastelser og kriseplasseringer. I et samarbeid med Krisesenter eller Bofellesskap unge flyktninger? Topp-bemannes med lostjenesten? 26

27 En felles faglig standard.. Hvem bestemmer hvordan det skal arbeides med ungdom i fare for marginalisering? Rådmann? Enhetsleder? Hva blir summen av enhetslederes prioritering? Saksbehandler/behandler? (Ulike rammer, ulik erfaring, ulik utdanning, og med fare for at det blir en økt personlig belastning) Konsekvenser av dårlig faglig arbeid akkumuleres over år Umulig å løse for Nav, psykiatri og rustjenester? Her finner du et utkast til en felles faglig standard 27

28 En felles kommunal prioritering 20 % av barnebefolkningen kan i perioder trenge profesjonell hjelp. Enhetsledere og saksbehandlere prioriterer i dag? Lukket og uformelt? Den enes nedprioritering gir økt press på den andre. Gjensidig avhengighet glir best ved felles prioritering 28

29 Flytkart for saksløsning Boetablering av ungdom krever kunnskap om mange enheter, tiltak, ordninger. Tar tid for den som har en slik sak hvert annet år. Lage et flytkart der det framgår hvordan boetablering lar seg løse med minst mulig innsats. Reduserer forhandlinger mellom saksbehandlere Utkast til flytkart for boetablering av ungdom 29