HUSBANKEN MIDT-NORGE

Transkript

1 HUSBANKEN MIDT-NORGE Er husleieloven den bostedsløses verste fiende? Om bo- og tjenesteavtaler i Trondheim kommune v/ Per Bonesmo

2 HVA SKAL VI SNAKKE OM? BO- OG TJENESTETILBUD HVA ER DET, OG ER DET LOV?

3 ULIKE TYPER BOTILBUD Krise nattplass (lavterskeltilbud) Hospits Bofellesskap for ungdom Hybelhus for rusmisbrukere Småhus/robuste boliger Bo- og arbeidstreningssenter Rehabiliterings og omsorgssenter Bo- og tjenestetilbud Ordinære utleieboliger Utleieboliger med oppfølging Kommunale omsorgsboliger Boliger med heldøgns omsorgstjenester Omsorgsinstitusjoner (Sykehjem) Behandlingsinstitusjoner

4 BO- OG TJENESTETILBUD Boligkompleks Egne boenheter Fellesareal Bemannet med sosial og/eller helsefaglig personell Ikke ment som et permanent botilbud

5 MÅLGRUPPE Problemer med rus (og psykiatri/ ADHD m.m.) Manglende boevne/behov for botrening Motivert til endring i livsstil Ønske om mestring av rusproblemet

6 MÅLSETTING MED BO-OG TJENESTETILBUD Lære folk å bo Kartlegging Hjelp til å mestre (begrense) rusproblemet Lære å sette grenser overfor besøkende m.fl. Mestre dagliglivets gjøremål Kunne etablere seg i egen bolig Fungere på arbeidsmarkedet Bjørnsonsgate:»er et aktivt tiltak for rusmisbrukere, hvor tiltaket er et ledd i en kjede av tiltak for å bedre brukerens livssituasjon»

7 HVILKE TJENESTER? Botrening: Rengjøring, klesvask, innkjøp, matlaging Betale regninger, gjeldshåndtering Fellesaktiviteter på huset Aktiviteter utenfor huset Sysselsettingstiltak Fokus på trening og kosthold Finne en treningsform/aktivitet som kan dempe suget MÅ ERSTATTE RUSEN MED NOE! Etablere ansvarsgruppemøter og få tildelt primærkontakt Individuelle samtaler Turer Deltakelse på personalets fagdager

8 BAKGRUNNEN FOR ETABLERINGEN AV BO- OG TJENESTETILBUD Bemannede botilbud i Trondheim kommune år 2003: - Klokker Lassens vei - Valøyslyngen Hybelhus - Jakobslivegen - Bakklandet hybelhus (Bakklandet bo- og tjenestetilbud) - Heidrunsenteret Institusjoner: - Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse - Furulund bo- og treningssenter

9 FORSKJELLIGE TYPER RESTRIKSJONER Husordensregler som: - Nektet leietaker å nyte lovlige rusmidler i boligen - Nektet leietaker å ta i mot enkelte besøk - Nektet leietaker overnattingsgjester - Nektet leietaker å ta opp nærstående i husstanden - Lot personalet ta seg inn i boligen mot leietakers vilje - Krevde deltakelse i fellesaktiviteter - Lot personalet stenge ut leietaker i hans dårlige perioder - Lot personalet raskt kunne avvikle leieforholdet - Ha et absolutt forbud mot dyrehold

10 HVORFOR SLIKE RESTRIKSJONER? For å kunne oppnå formålet med botilbudet For å gi beboerne et akseptabelt bomiljø Av hensyn til personalet? (Jf arbeidsmiljøloven)

11 HVA SIER HUSLEIELOVEN OM SLIKE HUSORDENSREGLER? Husleieloven gir både utleier og leietaker rettigheter, men pålegger dem også plikter. En del av lovreglene kan fravikes gjennom husleieavtalen, men ikke alle.

12 Husleieloven hindrer oss i å: - Nekte leietaker å nyte lovlige rusmidler i boligen - Nekte leietaker å ta i mot besøk - Nekte leietaker overnattingsgjester - Nekte leietaker å ta opp nærstående i husstanden - Ta oss inn i boligen mot leietakers vilje - Kreve deltakelse i fellesaktiviteter - Stenge ut leietaker i hans dårlige perioder - Raskt avvikle leieforholdet - Ha et absolutt forbud mot dyrehold

13 DILEMMAET Kommunen kan ikke bryte loven Husleieloven den bostedsløses verste fiende? Er det ingen vei rundt dette? Husleielovens 1-1, 2. ledd, 2. pkt. (sammensatte avtaler) «For øvrig gjelder loven ikke hvor annet enn bruksrom til husrom er det vesentlige i avtaleforholdet.»

14 «DET VESENTLIGE I AVTALEFORHOLDET» Fra lovens forarbeider: «Utleier skal gi opplæring til leieren.» «Sammensatte avtaler, enten gjelder loven for hele avtalen, eller så faller forholdet i sin helhet utenfor.» «En oppdeling av rettsforholdet vil innebære at den rettslige regulering blir ulik for de enkelte delene av forholdet, noe som ville være uheldig.»

15 HVORDAN AVGJØRE HVA SOM ER DET VESENTLIGE I AVTALEFORHOLDET? Hva er hensikten(e) med tilbudet? (Et element av skjønn) Antall personale, personalets funksjon, personalets lokalisering Kommunens kostnader? Må passe på at det ikke blir et «evig boforhold» Slingringsmonn?

16 BO- OG TJENESTETILBUD Så vidt vites ikke et rettslig begrep, men «oppfunnet» i Trondheim kommune

17 SAKSDOKUMENTER Forvaltningsvedtak (Bolig og tjenestetilbud i samme vedtak?) Bo- og tjenesteavtale Individuelle avtaler Husordensregler Egne kommunale retningslinjer?

18 Bo- og tjenestetilbud for unge rusmisbrukere

19 Bo- og tjenestetilbud for kvinner

20 Bjørnsongate botiltak Bergen

21 MULIGE NYE BO- OG TJENESTETILBUD I TRONDHEIM KOMMUNE Egen avdeling i Jarleveien (Rus og psykiatri)? Heidrunsenteret (Aktiv rus)? Jakobslivegen?

22 Argumenter mot Har ikke lovhjemmel for slike tilbud Det dreier seg i realiteten om helseinstitusjoner Mere uklare innvendinger

23 MEN ER DET LOV MED BO- OG TJENESTETILBUD? Unntaket i husleielovens 1 er ikke myntet på denne type tilbud? Det finnes ingen lovhjemmel for denne typen botilbud? Forskjell mellom vedtakshjemmel og rettsregler for tilbudet? Tilbudene vil uansett primært være opprettet for å gi et boligtilbud? En slu måte å frata ei svak gruppe rettigheter de har krav på? Kan være mer aktuelt å klassifisere dem som behandlings og/eller omsorgsinstitusjoner?

24 DAGENS HJEMLING Bergen kommune: Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2, pkt. 6 b, jf pasient -og brukerrettighetslovens 2-1 a Trondheim kommune: Ditto. + helse- og omsorgstjenestelovens 3-1 (Jf. Med Helselovens 3-2, pkt. 6 c og forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 b: «Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige») Bærum Helse og omsorgstjenesteloven Kapittel 1. Formål og virkeområde (

25 Alternative lovhjemler Negativ lovhjemmel i husleielovens 1-1, 2.ledd, 2. pkt.? Kommunens eiendomsrett til de aktuelle eiendommer? Jf. dog offentlig myndighetsutøvelse Trenger kommunen lovhjemmel for alt den gjør?

26 HVIS IKKE HUSLEIELOV-HVILKE RETTSREGLER? Avtaleretten Forvaltningsretten Sosiallovgivning? Helselovgivning? Husleielovens øvrige bestemmelser analogt? Annet? Folk skal behandles skikkelig

27 HELSEASPEKTETS BETYDNING Har helseaspektet økt i betydning? Jf bl.a.: - Utdanningsbakgrunnen til de som arbeider med botilbud til vanskeligstilte. - Kommunens plikt til å medvirke til å skaffe bolig nå hjemlet både i sosialtjenesteloven ( 15) og helse- og omsorgstjenesteloven (3-7). Og med identisk ordlyd. Hvis svaret er ja, har det noen betydning for «vårt» problemkompleks?

28 FINNES DET DA INGEN MELLOMTING MELLOM UTLEIEBOLIG OG INSTITUSJONSPLASS? Kvamsgrindkollektivet: Arbeid, behandling og bokollektiv for ungdom med rusproblem Elever (pasienter) og terapeuter bor sammen. Behandlingen fokuserer på viktige livsområder som helse, arbeid, skole, økonomi og sosialt nettverk? Sørum gård: Bo- og arbeidskollektiv hvor storfamilie og fellesskapstanken står sentralt. Sentrale deler av behandlingen er arbeidstrening, fysisk trening og samtale/terapi? Behandlingsinstitusjoner, jf. Spesialisthelsetjenesteloven Kapittel 1. Formål og virkeområde ( )

29 HVA HVIS DET IKKE FINNES JURIDISK ADGANG FOR EN MELLOMTING MELLOM UTLEIEBOLIG OG INSTITUSJONSPLASS? Er det behov? Hvis ikke juridisk ryggdekning, hvordan skal vi gå fram for å skaffe oss den? Eller skal vi bare la det skure å gå? Eller.