Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 25847/2013 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Kommuneplanens arealdel gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Kommuneplanens arealdel plankart 2 Kommuneplanens arealdel utsnitt Trysilfjellet Innbygda Nybergsund 3 Planbestemmelser datert Vurdering av innspill etter siste offentlige ettersyn 5 Planbeskrivelse datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark med kommunens kommentarer i rødt Øvrige saksdokumenter: Alle innspill til høringen ligger tilgjengelige via politikernettverket og på kommunens hjemmeside. Rådmannens innstilling: 1)Forslag til revidert arealdel av kommuneplanen datert , med bestemmelser datert og planbeskrivelse datert , vedtas i henhold til plan- og bygningsloven Rådmannen foreslår følgende endringer i forhold til planforslag lagt ut til offentlig ettersyn; Plankart: Oppretting av kartet i forhold til nye planer som er vedtatt den siste tiden(høyfjellsenteret i Fageråsen, Storfurutunet, Arenaplanen, Solskiva 2 m.fl.) Området for HC 1517, Skihytta vest er justert slik at det er 100 m avstand til skiløypa til Grønnskaret. Avgrensningen av område HB1614 er endret noe nederst mot bebyggelse i Skurufjellet, og opp mot toppen av området. Justering av områdene ved HB1616, der det skal legges inn en større grøntsone for å hindre utbygging av steinura, samt innlegging av justerte sikringssoner for brønnene i området. Tørbergsjøen skravur fjernet over sjøen, og det er lagt inn noe mer landareal som ikke ligger på badeplassen. Søre Osen justerte formål i forhold til bryggeanlegg Justering av området for campingen på Sæteråsen i forhold til ny eiendomsgrense Sæteråsen flyplass, noen mindre justeringer i forhold til ny flystripa. Justeringer av grøntareal til boligareal på området Trysilhus har kjøpt i Vestadbakken(regulering startet). Teksting av områdene for spredt boligbygging, campingplasser m.m. Annen generell teksting er og justert. Lagt inn område for idrettsanlegg ved hoppbakken i Lerberget. Rettet opp med riktig formål(fra idrettsanlegg til friområde) i og rundt hytteområdene på sørsiden av Trysilfjellet. Nye oppdatert restriksjonssone rundt vannverket i Fageråsen er lagt inn i kartet. Som følge av dette er det ene området av HB 1616 redusert noe i forhold til restriksjonssone 2, der det ikke tillates bygd hytter.

2 Nedlagt renseanlegg i Fageråsen er lagt inn som areal for parkering / lager. Området der Trysil Superpark er tenkt plassert på Djupbekkmoen er båndlagt for regulering I tillegg er det gjort en del mindre karttekniske justeringer, og tekstet noe mer av planen. Planbestemmelser: Pkt. 1: Det er lagt inn en del nye plankrav under 1 i det alt vesentlige er dette plankrav som tidligere var feilplassert andre steder i dokumentet. Pkt. 2.1: Justert formuleringer angående rettsvirkning av nye og eldre reguleringsplaner sett i forhold til arealplanen. Pkt. 2.2: Det er endret en del på rekkefølgebestemmelsene. Bestemmelser som ikke lenger er aktuelle fordi de er ferdig gjennomført, eller ivaretatt gjennom vedtatte detaljplaner er tatt ut. o Tillegg til pkt c) med krav til adkomstløsning for boligfeltet Åsfallet. o Pkt. k) tar for seg krav i forhold til regulering av området Skihytta vest, HC1517. Krav til gjennomføring av biologisk karlegging tatt ut, da dette ble gjennomført sensommer / høst o Pkt m) nr IV er endret i henhold til avtale med Statens vegvesen. o Pkt n) er endret noe for å gi bedre føringer for hva de ulike utbyggerne av nye områder i Fageråsen har å forholde seg til ved realisering av sine planer. Pkt 3.5.1c og tillegg til pkt : Nytt punkt om at det vil bli krevd egnet infiltrasjonsløsning for avløp dersom dette er mulig, og dermed nekte bruk av tette tanker der dette ikke er eneste mulighet. Fjernet hensynssone landbruk fra bestemmelsene, da det ikke fantes noen slik hensynssone i kartet. Justeringer av lovhenvendelser, og annen strukturering av bestemmelsene blir ikke listet opp her, da de ikke har noen praktisk betydning for bruken av de nye bestemmelsene. Se bestemmelsene for de nye formuleringene. 2) Som en del av avklaringen av innsigelsene til planforslaget fra september 2011, forplikter Trysil kommune seg til å utrede og vedta en strategi for videre utvikling av fritidsbebyggelse i hele kommunen. Arbeidet med strategien startes opp umiddelbart etter vedtak av ny arealplan, og forutsettes gjennomført senest i desember Strategien skal gi føringer for videre jobbing med både arealdel og samfunnsdelen av kommuneplanen, og innarbeides i disse ved neste revisjon. 3) For områder hvor det i kommuneplanen stilles krav om detaljreguleringsplan eller områdereguleringsplan, skal formell omdisponering fra landbruksområde til byggeområde finne sted når slik plan vedtas. Inntil da gjelder jordlovens 9 og 12 som omhandler deling og omdisponering. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)

3 Bakgrunn 1. Planprosessen Planprosessen startet høsten 2010 etter vedtak i formannskapet den Det kom inn svært mange merknader til oppstart og høring av planprogram. Planprogrammet ble vedtatt Gjennom arbeidet med planprogrammet ble det lagt inn en del forutsetninger for hvordan arbeidet skulle foregå, hvilke tema som skulle prioriteres, og en del kriterier for hva nye innspill skulle tilfredsstille for at de skulle vurderes i planprosessen. Gjennom den politiske behandlingen ( )av det første planforslaget som ble lagt frem til behandling, ble en del viktige forutsetninger tonet ned, bl.a. ble det åpnet for alternative løsninger for å løse krav til ski inn og ski ut for nye områder, krav om at en ikke skulle legge inn nye senger, men omfordele eksisterende senger ble tatt ut, og det ble åpnet for nye områder i Fageråsen som lå utenfor den grønne streken, som og ble fjernet. Planen ble så lagt ut til offentlig ettersyn i perioden I tillegg til mange høringsuttalelser kom det og innsigelser fra Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og Statens vegvesen. Disse innsigelsene gikk på nærhet til Osensjøen, nytt hyttefelt i Løvåsbakken og ved Flersjøene pga. satellittpreg og spørsmål til behovsvurderinger, samt innsigelser til trafikkavviklingen i og rundt Trysilfjellet og Innbygda. Forhandlingene om tilbaketrekking av innsigelsene har tatt mye tid, før en kom til enighet. Dette er tidligere beskrevet og vurdert i saksutredningen til nytt offentlig ettersyn Det har vært avholdt flere åpne møter undervegs i prosessen. I tillegg er det avholdt mange møter mellom administrasjonen og ulike utbyggere for avklaringer undervegs. Det er og foretatt en del befaringer for vurdering av områder og eventuelle endringer av disse. 2. Oppsummering av innspill i høringsperioden Det er kommet ca. 40 innspill til det siste offentlige ettersynet. Med et par unntak der det har kommet helt nye innspill, har disse gått på justeringer og synspunkter i forhold til det fremlagte planforslaget. Det er laget et eget vedlegg som oppsummerer og kommenterer alle innspillene. Noen av temaene som blir kommentert er og tatt inn i saksutredningen og blir ytterligere kommentert her fordi det er temaer som er viktige i forhold til planen, og at det kanskje berører flere utbyggere og/eller har mer allmenn interesse. 3. Vurdering Løvåsbakken adkomst Det er stilt krav til egen adkomstveg fra nytt hyttefelt Løvåsbakken(HA+ 1619) til Fageråsvegen som en del av rekkefølgebestemmelsene. Det er så langt ikke kommet på plass en endelig trase for denne internvegen, og den vises derfor ikke i arealplankartet. Utbygger er i gang med å vurdere alternative traseer. Denne adkomstvegen skal bli regulert senest samtidig med selve hyttefeltet når dette starter opp. Fageråsen - vannforsyning I Fageråsen ligger det i dag flere brønner med restriksjonssoner rundt som hindrer en del ny utbygging. Noen av disse brønnene må erstattes med nye dersom det skal kunne bygges ut i disse områdene. Dette er det opp til de ulike private aktørene i området å finne ut av, men for kommunens del er det viktig at en til enhver tid sikrer god nok kapasitet både til vanlig forbruk, og til slukkevann for brann. Hovedvannforsyningen i Fageråsen ligger nord for eksisterende bebyggelse, nederst i M-feltet. Sikringssonen for disse brønnene legger store begrensninger i utnyttelsen av områdene her, og en del av de nye hytteområdene som er lagt inn i denne revisjonen er derfor plassert lenger unna eksisterende bebyggelse enn de ellers kunne vært plassert. Nye oppdatert restriksjonssone er lagt inn i kartet. Som følge av dette er det ene området av HB 1616 redusert noe i forhold til sone 2, der det ikke tillates bygd hytter. Utbyggerne i området har startet et arbeid for å vurdere om det er mulig å finne plassering av nye brønner som kan avløse de eksisterende brønnene, og dermed frigjøre de områdene som i dag er sikringssoner for

4 vannforsyningen, til nye tomteområder. Pr i dag har en for lite informasjon til å forta en kvalifisert vurdering av dette. Dersom utbygger finner nye gode vannkilder, vil kommunen kunne vurdere om enkelte av tomteområdene som i dag er lagt inn i planen, kan erstattes med områdene nærmere de eksisterende hytteområdene. Rent planfaglig vil et slikt grep kanskje gi en bedre plassering av nye tomter enn enkelte av de nederste områdene er i dagens planforslag. Restriksjonssonene som ellers ligger i Fageråsen vil bli liggende i planen frem til de evt. kan tas ut på bakgrunn av nye reguleringsplaner og/eller etablering av nye vannkilder som medfører at eksisterende vannkilder med restriksjonssoner kan legges ned. Utbyggingsareal til Norske Fjellbygg i Fageråsen Norske Fjellbygg AS har varslet at de vil gå til søksmål mot Trysil kommune dersom de ikke får inn de nye tomtene som de har bedt om øst for hyttefeltet Panorama (ca nye tomter). Bakgrunnen for dette er en lengre diskusjon mellom Norske Fjellbygg og Trysil kommune angående videre utbyggingsmuligheter på deres arealer som ligger øst og vest for hotellet i Fageråsen. Norske Fjellbygg regner de nye tomtene øst for Panorama-feltet som en del av det de må ha inn for å godta de begrensningene som er gjort med hensyn til utbyggingsområdene øst og vest for hotellet. Området som ønskes lagt inn ligger i dag inne som friareal, og det er både eksisterende og framtidige skiløyper i området. Norske Fjellbygg har tilbudt at de kan etablere en undergang under Fageråsvegen dersom de får utviklet område med inntil 20 små enheter. Området R1394 ligger i dagens plan i den samme grøntsonen, men området er foreslått tatt ut av planen både med tanke på dårlige grunnforhold med mye myr, samt at en ønsker å beholde denne åpne sonen som et friareal. Grunneierne er enige i at deres område (tidligere R1394) nå er tatt ut av planen. Dette vil og kunne bli en enda viktigere grøntkorridor, og en skjerm mellom de etablerte hytteområdene, når de nye områdene som er lagt inn på nordsiden av Fageråsen blir etablert. Nedenfor er en del av vurderingene som ble gjort angående Norske Fjellbygg sine arealer ved ny utleggelse til offentlig ettersyn i juni lagt inn til orientering:. Videre utbygging i området bør derfor sørge for at arealutnyttelsen blir bedre på de nye områdene enn det en har godkjent i disse områdene(r ). For områdene mot vest inkludert gjenværende byggeområder øst for hotellet i Fageråsen, vil det da kunne tillates ca. 450 senger på dette området. Når det gjelder formen på utbyggingen som skal legges på dette området, er det viktig at ny bebyggelse først og fremst legges på en slik måte at en ikke ødelegger for mye av myra og dens vannhusholdning i området. Bebyggelse over 1,0 m myr skal bygges på peler. Utbyggingen skal forholde seg til den tidligere vedtatte konsekvensutredningen som ble utarbeidet for disse områdene i Gjennom dialogen som har vært med Norske Fjellbygg den siste tiden oppfatter rådmannen at vi har et tilnærmet omforent syn på arealbruken vest for hotellet i Fageråsen. Innlagte utbyggingsarealer er tilnærmet likt det som Norske Fjellbygg kom med som forslag I tillegg har Norske Fjellbygg i sine innspill argumentert for at det skal leggs inn nye hyttetomter øst for hyttebebyggelsen i Panorama. Dette vil i så fall utgjøre ca småtomter med bygging av hytter av en begrenset størrelse. Området som ønskes lagt inn ligger i dag inne som friareal, og det er både eksisterende og framtidige skiløyper i området. Norske Fjellbygg har tilbudt at de kan etablere en undergang under Fageråsvegen dersom de får utviklet område med inntil 20 små enheter. Området R1394 ligger i dagens plan i den samme grøntsonen, og det området er foreslått tatt ut av planen både med tanke på dårlige grunnforhold med mye myr, samt at en ønsker å beholde denne åpne sonen som et friareal. Dette vil og kunne bli en enda viktigere grøntkorridor, og en skjerm mellom de etablerte hytteområdene, når de nye områdene som er lagt inn på nordsiden av Fageråsen blir etablert. Rådmannen anbefaler at en ikke legger inn nye tomter i denne grønne sonen. Rådmannen anbefaler at en ikke legger inn nye tomter i denne grønne sonen, selv om det har vist seg at deler av området til Norske Fjellbygg ikke består av så dyp myr som en først antok. Det å bevare friareal i området veier tyngre enn utbyggers ønske om nytt utbyggingsareal. Renseanlegget i Fageråsen

5 Renseanlegget i Fageråsen er nå lagt ned, og avløpet overføres til Innbygda renseanlegg. Kommunen sitter da igjen med et område på ca. 50 daa, i all hovedsak med en del slamlaguner, og et overflødig bygg. En har pr i dag ikke avklart endelig hva en ønsker å utnytte arealet til. Med de utfordringene en ser i Fageråsen med hensyn til parkering, ønsker en derfor å endre formålet fra offentlig, til et område som kan brukes til parkering, og eventuelt lagervirksomhet som kan kombineres med dette. Dersom en trenger ny parkering, ligger dette relativt nært til den nederste heisen i Fageråsen som heter Brynbekken, og som derfor kan være et utgangspunkt for å ta seg inn i skianlegget. Området er stort med en del høydeforskjell som vises i en trapping i terrenget. Det vil derfor relativt enkelt kunne gjøres om til parkeringsplasser dersom det blir behov for dette i årene fremover. Skal området benyttes til noe annet enn dette, må det lages en reguleringsplan for området for avklaring av formål m.m. Mosanden vurdering av dagligvarehandel Høsten 2012 ble det søkt om dispensasjon for etablering av en Rema 1000 butikk på Mosanden. Søknaden ble avslått med henvisning til at både reguleringsplan, arealplan og kommuneplanens langsiktige del henviser dagligvare i området til sentrum. Det har dermed vært en tydelig linje i mange år, der det er gjort et valg om at dagligvarehandel i og rundt Innbygda skal skje i de sentrumsnære områdene, samtidig som at det åpnes for noe dagligvarehandel i de to sentrene oppe i fjellet. Mosanden næringsforening har kommet med innspill til arealplanen med ønske om at det åpnes opp for en dagligvareforretning på Mosanden. De kan ikke se at en slik etablering vil utgjøre en trussel mot handelen i sentrum, men at en slik etablering tvert imot vil styrke handelen på Mosanden, og hindre noe av den handelslekkasjen de hevder en har til dagligvarebutikker bl.a. i Elverum. I tillegg peker de på at det er en del endringer på gang i forhold til handel i og rundt Trysil, ved at det nå utvides kraftig på Langfloen med en stor matbutikk, samt mulighetene for at det og kommer et kjøpesenter i tilknytning til eventuell ny flyplass på Mobergskjølen. Pr i dag har en ingen forutsetninger for å vurdere disse konsekvensene. Det er lite trolig at en etablering på Mosanden vil påvirke eventuell handelslekkasje vesentlig. Det vil bli noen endringer i handelsmulighetene i og rundt Trysil i tiden fremover. Hvor stor påvirkning f.eks. økt grensehandel fra Langfloen vil få for dagligvarehandelen i Trysil er det vanskelig å spå noe om pr i dag. Det er gjort en handelsanalyse som konkluderer med at det vil være uheldig for handelen i Trysil dersom den spres ytterligere ved at det åpnes opp for ordinær dagligvarehandel på Mosanden. Det kan være en mulighet for at det blir ønske om ytterligere nye etableringer av dagligvarehandel i forlengelsen av en eventuell etablering av Rema 1000 på Mosanden. En kan jo da stille spørsmål ved hvordan bildet for handelen i sentrum da vil komme til å se ut? Med bakgrunn i dette kan en ikke se at det har kommet tungtveiende nye argumenter i saken som skulle tilsi at en skal åpne for ordinær dagligvarehandel på Mosanden. Det er viktig at hovedgrunnen til nei for dagligvarehandel på Mosanden er et ønske om å styrke sentrum som det primære stedet for den type handel i Innbygda. Hytteområdet vest for Skihytta, avstand til skiløypa Trysilfjell Utmarkslag ønsker at hytteområdet vest for Skihytta(HC1517), skal ligge tett opp til skiløypa til Grønnskaret. I forbindelse med høringen har Trysilfjell hytteeierforening(tfh) kommet med et lengre innspill via Sjåtil & Fornæss AS. TFH ønsker at det legges inn en buffer på 150m til hver side for løypa inn til Grønnskaret da de mener det må til for at skal føle at en går i mest mulig uberørt natur. Løypa fra Skihytta til Grønnskaret er en av de viktigste løypene ut i marka fra de store hytteområdene på sørsiden. Viktig at barnefamilier og andre kan gå et lite stykke, og så ta seg en rast uten at en da vil føle at en tar seg for mye til rette utenfor noen hytter. Basert på forslaget i grønnstrukturplanen, velger en derfor å legge så mye som 100m buffer mot løypa i områdene nærmest Skihytta. Selv om terreng og vegetasjon endrer seg noe lenger vestover, holder en likevel på denne avstanden hele vegen vestover langs skiløypa.

6 Areal for avløpsrenseanlegg på sørsiden av Trysilfjellet Trysil kommune har overtatt rensing av alt avløpet på sørsiden av Trysilfjellet. Områdene avsatt til dette gjennom reguleringsplanen for området et litt stykke oppe i Fjellvegen, kan derfor disponeres til annet formål. Trysilfjell Utmarkslag foreslår å omregulere området til en avfallsstasjon. Området sør for Vestbyvegen som var tiltenkt et infiltrasjonsareal vil bli brukt slik det er i dag, med omlasting av ulike masser ved utbygging i området. Renseparken må reguleres til nytt formål for den kan bygges ut. Kubekkteigen Administrasjonen har jobbet for å bytte det statlig sikrede friområdet Kubekkteigen som går fra Håvi og opp til toppen på Trysilfjellet med et alternativt areal. Det er Miljødirektoratet som har myndighet til å ta en avgjørelse i en slik sak. Arbeidet med dette er ikke ferdig, men en har pr i dag kommet langt i å få aksept for at området i og rundt lysløypa ved Grimsåsen kan være et godt areal å bytte med. Dette arealet ligger langt mer sentrumsnært, og tilfredsstiller langt bedre de intensjonene Miljødirektoratet i dag har for den type områder. Trysil kommune ved Trysil kommuneskoger er den klart største grunneieren innenfor området. Det er i tillegg og noen mindre grunneiere. Utbygging av deler av området HC1517 vest for Skihytta kan ikke gjennomføres før et slikt bytte har skjedd. Boligfeltet Åsfallet Boligfeltet Åsfallet som er plassert langt opp i Bergevegen, er lagt inn i arealplanen. Tomteområdet ligger høyt opp over sentrum, og det kreves slik sett mye ny adkomstveg, som fortrinnsvis må komme opp via Nordre Moen, eller alternativt via en avkjørsel litt nord for Gjestegården. Adkomst via Gamlevegen er ikke å anbefale, da denne adkomstvegen ikke engang er godt egnet for den trafikkmengden den allerede har i dag, hverken i forhold til biler eller myke trafikanter. Skal denne benyttes, må den bl.a. oppgraderes med fortau, bedre bredde osv. Endringer på plankartet Oppretting av kartet i forhold til nye planer som er vedtatt den siste tiden(høyfjellsenteret i Fageråsen, Storfurutunet, Arenaplanen, Solskiva 2 m.fl.) Området for HC 1517, Skihytta vest er justert slik at det er 100 m avstand til skiløypa til Grønnskaret. Avgrensningen av område HB1614 er endret noe nederst mot bebyggelse i Skurufjellet, og opp mot toppen av området. Justering av områdene ved HB1616, der det skal legges inn en større grøntsone for å hindre utbygging av steinura, samt innlegging av justerte sikringssoner for brønnene i området. Tørbergsjøen skravur fjernet over sjøen, og det er lagt inn noe mer landareal som ikke ligger på badeplassen. Søre Osen justerte formål i forhold til bryggeanlegg Justering av området for campingen på Sæteråsen i forhold til ny eiendomsgrense Sæteråsen flyplass, noen mindre justeringer i forhold til ny flystripa. Justeringer av grøntareal til boligareal på området Trysilhus har kjøpt i Vestadbakken(regulering startet). Teksting av områdene for spredt boligbygging, campingplasser m.m. Annen generell teksting er og justert. Lagt inn område for idrettsanlegg ved hoppbakken i Lerberget. Rettet opp med riktig formål(fra idrettsanlegg til friområde) i og rundt hytteområdene på sørsiden av Trysilfjellet. Nye oppdatert restriksjonssone rundt vannverket i Fageråsen er lagt inn i kartet. Som følge av dette er det ene området av HB 1616 redusert noe i forhold til restriksjonssone 2, der det ikke tillates bygd hytter. Nedlagt renseanlegg i Fageråsen er lagt inn som areal for parkering / lager. Området der Trysil Superpark er tenkt plassert på Djupbekkmoen er båndlagt for regulering. Endringer i bestemmelsene

7 Det meste av endringene i bestemmelsene er gjort på bakgrunn av merknader fra Fylkesmannen. Fylkesmannens merknad ligger vedlagt, og det er lagt inn kommentarer til merknadene direkte i dokumentet med rødt. Justeringer av lovhenvendelser, og annen strukturering av bestemmelsene blir ikke listet opp her, da de ikke har noen praktisk betydning for bruken av de nye bestemmelsene. Se bestemmelsene for de nye formuleringene. Pkt. 1: Det er lagt inn en del nye plankrav under 1 i det alt vesentlige er dette plankrav som tidligere var feilplassert andre steder i dokumentet. Pkt. 2.1: Justert formuleringer angående rettsvirkning av nye og eldre reguleringsplaner sett i forhold til arealplanen. Pkt. 2.2: Det er endret en del på rekkefølgebestemmelsene. Bestemmelser som ikke lenger er aktuelle fordi de er ferdig gjennomført, eller ivaretatt gjennom vedtatte detaljplaner er tatt ut. o Tillegg til pkt c) med krav til adkomstløsning for boligfeltet Åsfallet. o Pkt. k) tar for seg krav i forhold til regulering av området Skihytta vest, HC1517. Krav til gjennomføring av biologisk karlegging tatt ut, da dette ble gjennomført sensommer / høst o Pkt m) nr IV er endret i henhold til avtale med Statens vegvesen. o Pkt n) er endret noe for å gi bedre føringer for hva de ulike utbyggerne av nye områder i Fageråsen har å forholde seg til ved realisering av sine planer. Pkt 3.5.1c og tillegg til pkt : Nytt punkt om at det vil bli krevd egnet infiltrasjonsløsning for avløp dersom dette er mulig, og dermed nekte bruk av tette tanker der dette ikke er eneste mulighet. Fjernet hensynssone landbruk fra bestemmelsene, da det ikke fantes noen slik hensynssone i kartet. Justering av rekkefølgebestemmelser I forhold til tiltak på vegsystemet, var det i lagt inn krav om at det skal etableres et venstresvingefelt i Storvegen for å ta av opp Korsbergsvegen. Tiltaket ville medføre at eksisterende kantparkering foran Sandvoll og blomsterbutikken måtte bort. Tiltaket kan ha stor negativ effekt for de berørte eiendommene ved at det blir vanskelig for publikum å parkere i nærheten. Gjennom en dialog med saksbehandler hos Statens vegvesen har en kommet til en justert rekkefølgebestemmelse, som åpner for nye trafikkvurderinger, og alternative løsninger. En løsning med venstresvingefelt er ikke så vanlig i mer tettbygd strøk, så det er mulig et en kommer til andre alternative løsninger for trafikkavviklingen i dette krysset ved en ny vurdering senere. Ny rekkefølgebestemmelse er formulert slik; IV Ved bygde senger skal Trysil kommune gjennomføre nye trafikkvurderinger for tiltak i krysset Korsbergsvegen x Storvegen. Eventuelle tiltak (f.eks. passeringslomme, trafikkregulering ved skilting, lyskryss e.l.) skal iverksettes innen bygde senger, eller ved et senere tidspunkt avhengig av vurderingene som blir gjort. Det tillates ikke videre utbygging innenfor områdene HC1515, HC 1517, R1373, HB 1518,HB1519, HB1614 HB1618, R1390 og HA+1619 før tiltakene er på plass i henhold til ovenstående. Det er i tillegg gjort en del opprydding i rekkefølgebestemmelsene, da det er en del av bestemmelsene som pr i dag er helt eller delvis oppfylt gjennom de planer og utbygginger som har pågått de siste 2-3 årene. Utbyggingsreserver fritidsboliger

8 Forslag til revidert arealplan viser at det er store tomtereserver i Trysil kommune, både i og rundt Trysilfjellet, og i resten av kommunen. Pr i dag er det bygd ut ca fritidsboliger i Trysil kommune. En del av disse er flerleilighetshus, som medfører at reelt antall fritidsboligenheter er noe større enn dette og. I tillegg kommer en del seterhus, og annen bebyggelse som og benyttes som fritidsboliger. I og rundt Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund er det bygd ut ca senger, mens med nytt planforslag, legges det opp til en mulig utbygging av i alt ca senger. Totalt antall tomter utenfor Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund er ca tomter(tall fra våren 2013). Regnes dette om til tomter, kommer en til totalt sett rundt 3500 nye enheter for fritidsbebyggelse i hele kommunen, som utgjør en økning på over 50% fra dagens situasjon. En har tidligere vurdert det slik at det vil være bedre å utvide eksisterende hytteområder enn å gå inn for å legge inn nye frittliggende hytteområder i arealplanen. Begrunnelsen er at når et hytteområde først er anlagt, er det mindre ressurser som skal til for utbygging av nye tomter, enn om en starter i et helt nytt område. Løsninger for ski inn og ski ut / skibuss I vedtak i formannskapet , ble det lagt inn en del forutsetninger i forhold til en del av de nye områdene som ble lagt inn som hytteområder rundt fjellet. Det ble lagt opp til at utbyggerne av områdene HB1615 og HB1616 og HB1617 enten skulle bygge en lengre transportheis i øvre deler av Fageråsen, eller finne andre tiltak som erstatter ski inn og ski ut. Et liknende krav ble stilt i forhold til utbyggingen på HB 1519, Mosetra 2. For områdene i Fageråsen må det til en heis på minimum 1000 m, skal en få folk langt nok opp til å kunne skli ned til hyttene sine i HB Da ville en og kunne få de øverste delene av R-feltet med en form for ski inn og ski ut løsning. Heisløsningen er dyr, og det er vanskelige stigningsforhold for å få skiløpere inn i anlegget fra hyttene likevel. Skistar har uttrykt at de ikke vil bygge og drifte en slik type heis som kun vil være en transportheis inn til hyttene. Heisen vil gå høyt opp i et område der den rent estetisk også vil utgjøre et fremmedelement, i forhold til at dette er starten på utfarten for mange som tar seg ut i fjellet på ski, og på tur om sommeren. For mange av de nye hyttefeltene, er det som beskrevet over vanskelig å få til løsninger for ski inn og ski ut som kan fungere, og som er praktisk og økonomisk gjennomførbare. Flere av utbyggerne har derfor pekt på at områdene deres derfor best kan serves gjennom et kollektivtilbud med en skibuss. Skibussen er et meget viktig tilbud til gjestene i skianlegget, og er en miljømessig klart ønsket utvikling i forhold til trafikkavviklingen i fjellet, og mellom fjellet og sentrum. Hovedutfordringen med denne løsningen, er at det ikke er mulig for kommunen som myndighetsutøver å sette krav til annet enn fysiske tiltak som bussholdeplasser og vegløsninger som kan tjene en slik bussløsning. Kommunen kan ikke stille krav til at eventuelle utbygger skal drifte bussruter, eller bidra til driften av slike kollektivløsninger. Slike løsninger må derfor komme fra aktørene i og rundt Trysilfjellet selv, og kan altså dessverre ikke være en del av kravene eller rekkefølgebestemmelsene som stilles i arealplanen. Grønnstrukturplanen Det er gjort et godt arbeid med starten på en grønnstrukturplan. Dessverre har en ikke hatt tid og ressurser til å oppdatere denne planen i forhold til en del av de endringene som er vedtatt for nye hytteområder. Grønnstrukturplanen vil derfor ikke bli lagt inn som en del av endelig plan, men vil bli sluttført på et senere tidspunkt, slik at en får brukt nok tid på denne, for å gjøre den til et best mulig styringsredskap i årene fremover. Administrasjonen vil legge prinsippene i forslag til grønnstrukturplan til grunn ved saksbehandling av nye private planforslag. Spredt boligbygging For at en skal kunne få til enkle saker for bygging av nye boliger spredt i kommunen, er det lagt inn en del områder for spredt boligbygging. For hvert område er det gitt et antall boliger som skal kunne bygges i perioden uten at det kreves dispensasjon. I tillegg vil det nå bli lagt inn bestemmelser som sikrer

9 muligheten for påbygg og tilbygg, samt bygging av garasjer og uthus til eksisterende boliger i disse LNFområdene, slik at dette og kan gjøres uten bruk av dispensasjoner. Etter en del diskusjoner med Fylkesmannen i Hedmark, som og har tatt dette opp med departementet, er det klart at for spredte boliger som ikke ligger innenfor disse områdene for spredt boligbygging, vil det være krav om søknad om dispensasjon for å kunne bygge til og på. Det er en omfattende oppgave dersom en skal legge nye områder for den type utbygging inn i plankartet. Det vil kreve ny høring. En har derfor kommet til at det får bli en viktig oppgave ved neste revisjon, slik at en får forenklet saksbehandlingen i slike saker. For hytter som ligger spredt gjelder de samme begrensningene, ved at det og her må søkes om dispensasjon dersom det skal bygges til, bygges på, eller bygges uthus på eiendommen. Vannforsyning og avløp i nye og eldre hyttefelt Det er i dag svært mange hyttefelt i kommunen. Mange av disse har HB-standard, og ble etablert for mange år siden, før det var vanlig med innlagt vann, og avløpsløsninger ut over utedo. I gjeldende plan har det vært et krav om at det skulle etableres en felles vannkilde i slike HB-områder. Dette er helt klart den beste løsningen, og vil være den som skal gjelde ved etablering av nye felt, da det er sikrest med en god vannkilde som en har god kontroll på. I eldre felt ser en at dette kan by på flere utfordringer når ønsket om oppgradering av standard melder seg. Det kan være at det kun er noen få som ønsker å oppgradere sine hytter, og det kan være stor avstand mellom hyttene som og gjør det dyrt å skulle bygge et enkelt stort fellesanlegg. Det åpnes derfor for at det kan etableres flere mindre vannkilder for vannforsyning, som i en del tilfeller vil være best både praktisk og i et økonomisk perspektiv. Blir det innlagt vann, må det og være avløp. I dag er det i svært mange områder utelukkende basert på enkeltanlegg i mange av disse områdene. På lang sikt kan dette være utfordrende med tanke på drift og mulig forurensningsfare. I mange av de eldre områdene vil det være praktisk veldig vanskelig å få til fellesanlegg, men for nye områder, vil det nå ikke åpnes for løsninger med enkeltanlegg, men kreves fellesanlegg. Dette gir en større oppstartskostnad, men kan både miljømessig og økonomisk være en gunstig ordning over tid. Dersom det skal etableres enkeltanlegg, ønsker Trysil kommune å legge vekt på følgende: Ut fra hygieniske og forurensningsmessige betraktninger vil infiltrasjon i grunnen normalt være den beste avløpsløsningen for bolig- og fritidsbebyggelse, og skal alltid velges der hvor forutsetningene for infiltrasjon er oppfylt. Gir en bestemmelser som dette, vil det si at en har muligheten til å si nei til løsninger med tett tank der forholdene ellers ligger til rette for infiltrasjon. Løsning med tett tank er i mange tilfeller en rimelig avløpsløsning å etablere, men gir økt transport som er miljømessig lite ønskelig. Hyppige tømminger er og en økonomisk ugunstig ordning for eier. Økonomi - avløp Renseanlegget på Mosanden er i dag utbygd for å kunne ta imot inntil pe(personekvivalenter), og en hydraulisk kapasitet på 8000m 3 pr døgn. Det er i tillegg prosjektert et nytt rensetrinn som gir en kapasitet på opptil pe, og en hydraulisk kapasitet på 10500m 3 pr døgn. Ny arealplan vil ikke medføre at en går ut over dette. Men også ved realisering av utbyggingsområdene i henhold til dagens arealdel, vil det bli behov for å utvide renseanlegget med det nye rensetrinnet. I 2010 ble det beregnet en investering for rensetrinn 2 på ca. 10 millioner kr. Økonomi - vegtiltak De fremtidige trafikktiltakene som ligger inne som rekkefølgebestemmelser i planen, vil medføre investeringer for Trysil kommune. I den grad en kan få andre med på en medfinansiering, vil kostnadene kunne begrenses noe. Det er likevel klart at Trysil kommune for mange av tiltakene må regne med å ta en stor del av kostnadene over sine budsjett. Alternativt må en stanse utbyggingen til tiltaket er finansiert på annet vis. Kostnadene er pr i dag ikke lagt inn i økonomiplan/handlingsdel i inneværende periode, da en regner med at det ikke blir aktuelt med en gjennomføring av disse tiltakene før det går noen år til. Dette er

10 blant annet begrunnet i at utfordringene med dagens totale sengeutbygging ikke er så vesentlige at de krever umiddelbare tiltak. Funksjonsklasser vegnettsplan for Hedmark Tidligere rammeplan for avkjørsler er nå lagt inn i «Funksjonsklasser vegnettsplan for Hedmark» som er vedtatt av Hedmark fylkesting. Vegvesenet mener det er viktig at avkjørsel- og byggegrensesaker langt riks- og fylkesveger i Trysil fortsatt skal behandles etter vegloven, i samsvar med vegnettsplanen og med Statens vegvesen som vedtaksmyndighet. Dette er Rådmannen enig i, og en gjør det derfor slik at den delen av vegnettsplanen for Hedmark som berører Trysil kommune med føringer for nye avkjørsler og byggegrenser ikke blir lagt inn som egne juridisk bindende bestemmelser, men kun blir vedlagt som en retningslinje. Forholdet til jordloven Skogloven er endret og reglene i den gamle 50 er fjerna. Derfor må planbestemmelsene endres i tråd med dette. Etter jordlovas 2 må det fattes separat vedtak om dette når kommuneplanen legger fram til godkjenning. Følgende er derfor lagt inn som planbestemmelse: For områder hvor det i kommuneplanen stilles krav om detaljreguleringsplane eller områdereguleringsplan, skal formell omdisponering fra landbruksområde til byggeområde finne sted når slik plan vedtas. Inntil da gjelder jordlovens 9 og 12 som omhandler deling og omdisponering. Konklusjon Det er med dette foreslått flere endringer i bestemmelser og plankart, men ingen av endringene er av en slik karakter at planforslaget må ut på ny høring. Det er ikke lagt inn helt nye byggeområder etter siste offentlige ettersyn, kun mindre justeringer og tilpasninger av eksisterende områder. Å få løst innsigelsene til planen har vært en langvarig og komplisert prosess. Det vil derfor være viktig for å kunne få vedtatt planen slik at en unngår ytterligere innsigelser. Dersom det legges inn nye utbyggingsområder som ikke har vært på høring, og ikke har vært konsekvensutredet, må planen eller deler av planen på ny høring før endelig vedtak kan fattes. Må kun deler av planen på ny høring, kan planen vedtas, men da med unntak av de punktene som må ut på høring. Rådmannen anbefaler at forslag til kommuneplanens arealdel vedtas med de justeringer og endringer som er foreslått ovenfor.