Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for næring og miljø Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Leder LE-H Morten Stefan Berg Medlem LE-SP Ragnhild Haugen Medlem LE-SP Arvid Penna Steen Medlem LE-H Knut Ola Vang Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Lillian Hårberg Medlem LE-AP Side1

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 9/13 Mulig utbygging av Vinnajordet - orinentering PS 10/13 Vann og avløpssamarbeid mellom Leksvik og Rissa kommune PS 11/13 Vanvikan Vassverk - kommunale gebyrer. PS 12/ Kulturmidler - kommunalt tilskott til alment kulturarbeid/kulturmidler 2013 PS 13/ Kommunalt tilskudd til private veger. Side2

3 Side3

4 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 000 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/13 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Odd-Robert Solvåg MULIG UTBYGGING AV VINNAJORDET - ORINENTERING Sakens bakgrunn og innhold: Drøfting omkring mulig utbygging av Vinnajordet. Formann og daglig leder i Samvirkelaget vil orientere. Rådmannens innstilling: Orienteringen tas til orientering Side4

5 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 130 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 51/13 Leksvik formannskap /13 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Gisle Bakkeli VANN OG AVLØPSSAMARBEID MELLOM LEKSVIK OG RISSA KOMMUNE Vedlegg 1 Innspill til prosessen ad interkommunalt VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik kommuner - utarbeidet av Marianne Brøttem 2 Foiler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forbindelse med sikkerhet i leveranse av tjenester til beboere i kommuner 3 Kompetansestatus og kompetansebehov i Leksvik kommune 4 Finansiering av prosjekt for VA-samarbeid Rissa og Leksvik Kommuner 5 Kostnadsberegning av prosjektet Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik og Rissa kommuner har over lengre tid drøftet muligheter for et tettere samarbeid innen fagområdet vann- og avløpsområdet (VA). Dette temaområdet var også berørt i et felles formannskapsmøte i Rissa 10. april 2012, samt på felles formannskapsmøte i Vanvikan 9.januar I likhet med flere fagområder innen offentlig sektor er rekruttering innen VA- området en utfordring for små kommuner, da man opplever at bl. a ingeniører/fagarbeidere i stor grad velger større kommuner (byer) eller privat sektor. I de senere år har man sett et kommende generasjonsskifte både i Rissa og Leksvik innenfor denne sektoren. Med bakgrunn i dette ser kommunene det som fornuftig å tenke på strategisk samarbeide innenfor VA- tjenestene. Dette skal skape et sterkere og bredere fagmiljø, samt at vi har tro på at det er lettere å rekruttere til det større fagmiljø i rimelig pendleravstand til Trondheim.. Innenfor Leksvik Industriell Vekst AS (LIV) i Vanvikan er man i full gang med å etablere et slagkraftig kompetansemiljø innenfor vann- og avløpsteknikk. Vanvikan har lang industrihistorikk knyttet til dette fagområdet som går fra LYNG-gruppens spede begynnelse på 1950-tallet med rørproduksjon, som etter hvert ble en ledende aktør i Norge, til dagens satsing med Leksvik Industriell Vekst og Smart Water Cluster, som nå arbeider for å utvikle miljøet her til å bli et kraftsenter innen vannbehandling i regionen. Det er innenfor dette miljøet Leksvik og Rissa ser store muligheter til å samordne sine vann- og avløpstjenester med. Dette vil i første rekke knyttes til driftsoperatøropplæring og Side5

6 ingeniørkompetanse innenfor drift og prosjektering av nyanlegg/rehabilitering av eksisterende VAanlegg osv. Innenfor fagområdet driftsteknikk er de videregående skolene i begge kommuner interessante og de er også på banen ift prosjektet. Det følger av dette at et slik felles fagmiljø mellom de to kommuner mest praktisk lokaliseres i Vanvikan. I den sammenheng har vi fått Marianne Brøttem fra Leksvik Industrielle Vekst AS til å lage en prosjektbeskrivelse som beskriver hvordan et VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik kommuner kan tenkes gjennomført. I møtet vil denne prosjektplan bli gjennomgått. Prosjektbeskrivelsen angir hvordan man tenker seg gjennomføringen av prosjektet og tidsplan. På nåværende tidspunkt har en ikke et klart økonomisk omfang. Det er imidlertid forutsatt betydelig bruk av egne ressurser i begge kommuner for å imøtekomme prosjektplanen. I løpet av prosjektutredningen skal organisatoriske forhold omkring VA-tjenestene vurderes. Rådmannens innstilling: 1. Leksvik og Rissa kommune vedtar å utrede samarbeide innenfor vann- og avløpssektoren, med sikte på å opprette et felles faglig miljø for begge kommuner lokalisert til Vanvikan. Det er en målsetting at samarbeidet er formalisert og operativt fra 1. januar Utredningen utføres av personell fra begge kommuner og med bistand fra Leksvik Industriell vekst AS i den grad det er behov for dette. Hver kommune dekker egne kostnader relatert til prosjektet. 3. Organisasjonsform utredes parallelt med prosjektgjennomføringen. 4. Det undersøkes om muligheten for tilskuddsmidler til utredningsarbeidet. 5. Leksvik kommune finansierer sin del av prosjektet under forutsetning av at Rissa kommune gjør det samme Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Saken utsettes. Oversendes komité for næring og miljø for behandling før formannskapets behandling. Enstemmig Endelig vedtak: Saken utsettes. Oversendes komité for næring og miljø for behandling. Side6

7 VEDLEGG 1 NOTAT: Innspill til prosessen ad interkommunalt VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik kommuner Vann og avløp er en del av det vi kaller kritisk infrastruktur i samfunnet. Vi kan ikke greie oss uten rent drikkevann og gode avløps- og sanitærsystemer, like lite som vi greier oss uten tilførsel av energi (strøm), veier etc. Kvalitet i alle ledd er en forutsetning for en sikker, bærekraftig og ressurseffektiv tjenesteproduksjon innen vann og avløpsområdet (VA). Kvalitet og bevissthet må gjenspeiles i hele kjeden fra plan og premisser, prosjektering av anlegg, anskaffelser og byggefase til drift av anlegg, og vil gjenspeiles i produksjon av tjenester, i gebyrnivået og i miljøet. Dette notatet beskriver noen av utfordringene den kommunale VA-tjenesten i Rissa og Leksvik kommuner står ovenfor. Begge kommunene er underbemannet innenfor VA-området, og det betyr i praksis økt risiko for uønskede hendelser, noe som kan true både folkehelse og biologisk mangfold. Deretter beskrives gevinster som kan hentes ut ved å organisere tjenestene gjennom et interkommunalt samarbeid. UTFORDRINGER FOR KOMMUNALE VA-TJENESTER Rissa og Leksvik Kommuner Ressurssituasjonen Både Rissa og Leksvik kommune er i dag underbemannet på vann og avløpssiden. Kommunene har akkurat tilstrekkelig med personell til å jobbe ad hoc og ta seg av det som skjer i øyeblikket, men har ikke ressurser til å være føre var, planlegge for fremtiden, drive rekruttering eller ta på seg noen andre oppgaver enn de som må håndteres umiddelbart. Leksvik Kommune har i dag ca 2,2 årsverk knyttet til vann og avløpssektoren, fordelt på 4 ansatte. En ny ansatt er på vei inn, våren Samtidig vet man at 1 ansatt i 50% stilling forsvinner i løpet av de nærmeste året, og at en person forsvinner ved naturlig avgang i et 5-10 års perspektiv. I Rissa er situasjonen også alvorlig. Kommunen har i dag 3,5 årsverk innen VA, fordelt på 4 medarbeidere. To av disse forlater stillingene sine de nærmeste årene. Ingen nye ansatte er foreløpig på vei inn, og ut fra tendenser i bransjen blir rekruttering en utfordring. Få ansatte betyr også at de ansatte har mindre fri enn i kommuner hvor man er flere ansatte. Det er vanlig i bransjen at en ansatt har døgnvakt på vann og avløpsanlegg hver uke. I Leksvik Kommune går man nå 3-delt døgnvakt på vannverkene, noe som betyr at ansatte har vakt hver 3. uke. På avløpssiden har man ingen vaktordning, men en ansatt har i praksis hatt fast vakt året rundt i mange år. I Rissa har de enkelte ansatte vakt hver 4. uke. I tillegg til at de ansatte har ansvar for vannverk, pumpestasjoner, avløpsanlegg etc. når de har vakt, er det for eksempel i Rissa slik at vakthavende også har oppsyn med skoler, kirker, veier, brann, innbrudd etc. Dette er ikke med på å gjøre jobben mer attraktiv, og virker ikke nødvendigvis positivt i Side7

8 rekrutteringssammenheng. Slike vaktordninger er også med på å øke slitasjen på den enkelte ansatte. 1-3 år fram i tid kan i beste fall situasjonen være noenlunde den samme i Leksvik, mens situasjonen i Rissa er forverret. Om man ikke får rekruttert nye, eller får i gang et samarbeid med Leksvik, vil avdelingen ha kun to ansatte som skal ta seg alt av drift og vedlikehold, døgnet rundt. Kommunale behov innen VA-sektoren nå og i fremtiden En fersk rapport om forsknings- og utviklingsbehovet i VA-sektoren i Norge, peker på en rekke områder som blir kritiske for utviklingen av VA-sektoren i de kommende årene 1, -også for Rissa og Leksvik kommuner: Klimaendringer gir store utfordringer for VA-sektoren (våtere, varmere, villere) Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall på ledningsnettet kan true tjenestetilbudet Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap Bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) Organisering av VA-tjenestene bør forbedres og effektiviseres for å møte utfordringene Kort om punktene ovenfor Klimaendringer vil gi mer nedbør, økt avrenning og høyere temperatur. Dette kan gi konsekvenser for drikkevannet. I Norge er 90 prosent av drikkevannet overflatevann, og flere og større flommer fører til oppblomstring av mikroorganismer i drikkevannskildene. Dette gir forverret råvannskvalitet og økt forurensingspress som kan true både folkehelse og biologisk mangfold. Aldrende VA-anlegg og tiltagende forfall på ledningsnettet er et problem i svært mange kommuner. Samtidig stilles det strengere myndighets- og brukerkrav til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap. Disse faktorene betyr at kommunene må ha (tilgang til) betydelig fagkompetanse for å følge opp både teknologiske utfordringer og følge opp de ulike myndighetskravene som stilles. Kommunene møter også utfordringer med ivaretakelsen av døgnkontinuerlig beredskap i forhold til kritisk infrastruktur som vann og avløp. Kommunene har flere lovpålagte oppgaver knyttet til kritisk infrastruktur og beredskap. Mange kommuner i Norge er imidlertid for små til at de klarer å bygge tilstrekkelig kompetanse for å håndtere kriser på egen hånd, eller de er for små til å etablere gode logistiske løsninger. I tillegg opplever de et kontinuerlig press på å jobbe mer kostnadseffektivt. Dette temaet tas nå på alvor i Nord-Trøndelag, hvor en rekke kommuner i Namdal har gått inn i et forprosjekt med bl.a. NTE, Steinkjer Kommune, Smart Water Cluster og Arena Smart Grid Services (bedriftsklynge) for å se på nye samarbeidsløsninger innen kritisk infrastruktur. Slike samarbeid kommer til å bli mer vanlige i årene som kommer. VA-sektoren opplever for lav rekruttering, noe som i tiden framover må påvirke hvordan man innretter og organiserer bærekraftige VA-tjenester og VA-tekniske løsninger (miljø, kompetanse, økonomi og sosiale forhold). Rekrutteringsutfordringene er aller størst i utkantkommuner. Personer med (høy) utdanning søker seg til interessante fagmiljø, men slike miljø finnes sjelden i utkantkommuner. Derfor har utkantkommuner særlig mye ved å vinne på å samarbeide med andre kommuner om å skape tyngre, mer attraktive fagmiljø innen VA. 1 (VAnnforsk rapport nr Beskrivelse av FoU-behovet i VA-sektoren) Side8

9 EUs Vanndirektiv kom i 2000, og hovedformålet med direktivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Som følge av dette vedtok Stortinget i 2007 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Formålet med Vannforskriften er å fastsette miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Dokumentet er en del av grunnlaget for utarbeidelse av tiltaksplaner. Målet er god økologisk og kjemisk tilstand innen Det er svært ressurskrevende for alle kommuner å jobbe med gjennomføring av planer og tiltak innen Vanndirektivet. For eksempel har Rissa kommune en 50% stilling avsatt til dette arbeidsområdet. Generasjonsmålet 2020 (NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter) innebærer at utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø, kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen Av særlig viktighet for folkehelse og biologisk mangfold er miljøgiftene. Det er behov for tiltak mot forurensning fra ulike typer av organiske miljøgifter som finnes i legemiddelrester, personlig pleieprodukter, industri og landbrukskjemikaliser, etc. Kommunene kommer til å få oppgaver innen dette feltet, og må på sikt øke sin kunnskap på fagområdet. GEVINSTER VED Å SAMARBEIDE Gevinstene ved å samarbeide er mange. Forfatteren av notatet har ikke innsikt i kommunenes budsjetter og regnskap, og vil ikke spekulere i antall kroner som kan spares pr år ved et samarbeid. Men det finnes områder hvor fordelene ved et samarbeid er åpenbare, og hvor samarbeidet vil gi økonomiske- så vel som andre gevinster. Økonomi En samordning av VA-tjenesten i kommunene vil kunne gi noen åpenbare økonomiske innsparinger. Eksempelvis vil man på kort sikt samlet ha behov for færre ledere/mellomledere, noe som vil bety innsparinger i lønn gjennom en sammenslåing kunne skape et tyngre og mer attraktivt fagmiljø som o kan bidra til at folk velger å bli værende (sparte rekrutteringskostnader og sparte kostnader til konsulenttjenester) o gjør det enklere å rekruttere (sparte rekrutteringskostnader og sparte kostnader til konsulenttjenester) o sammen finner smartere og mer effektive løsninger på utfordringer (sparte kostnader og økt kompetanse) o kunne levere flere tjenester uten tilsvarende økning i ressursene, gjennom å fordele oppgaver på bedre måter og jobbe smartere Kommunene vil sannsynligvis også på sikt kunne spare på følgende; å ha ett lokaliseringssted i stedet for to steder som i dag å ha en bil- og utstyrspark som skal vedlikeholdes/fornyes, mot to i dag tilstrekkelig med mannskap og kompetanse vil kunne drive aktiv forebygging og reparasjoner, og dermed få færre krisesituasjoner og dermed i mindre grad måtte kjøpe kostbare hastetjenester Kompetanse og rekruttering Det utdannes for få sivilingeniører, ingeniører og fagarbeidere med VA-faglig bakgrunn i Norge i dag og trendpilene peker ikke i positiv retning. Både kommuner og næringsliv ventes å være sterkt underbemannet på dette fagfeltet i årene fremover, på grunn av naturlig avgang og «flukt» til andre sektorer med tyngre fagmiljø og/eller høyere lønninger. «Vinnerne» vil bli de kommunene som evner Side9

10 å tiltrekke seg nyutdannede, og dette vil være kommuner som evner å tenke nytt når det gjelder organisering av både tjenester og mannskap. For å møte utfordringene må kommunene ta stilling til hvilket kompetansenivå de selv ønsker å besitte, og hvilke kompetanse man er tjent med å kjøpe inn/dele med andre samarbeidspartnere. En del kompetanse er man lovpålagt å ha i egen organisasjon. Øvrige behov kan løses på andre måter. I dag har små kommuner gjerne svært få ansatte innen VA-området. Dette kan føre til følgende kompetanseutfordringer; De ansatte har sjelden tid til å delta på kurs eller andre kompetansehevende tiltak, noe som kan føre til faglig stagnasjon Et miljø uten faglig utvikling tiltrekker seg ikke dyktige fagfolk Små miljø med et minimum av ansatte virker heller ikke attraktivt i rekrutteringssammenheng Man kjøper derfor enkelttjenester av konsulenter, som tar med seg kompetansen etter avsluttet oppdrag Hva kan gjøres? En samlokalisering av VA-fagfolkene i Rissa og Leksvik kommuner vil gi ett sterkere fagmiljø i stedet for to svake. Dette vil; gi større kompetansebredde i miljøet (ulik faglig- og erfaringsmessig bakgrunn) bidra til å heve kompetansen hos den enkelte ansatte gjennom at de får flere å diskutere og utvikle løsninger sammen med gi flere personer å dele oppgavene mellom flere med kompetanse i miljøet gi bedre fleksibilitet fordi det er flere å dele oppgavene med, noe som for eksempel o kan gi muligheter for deltakelse på kurs/seminarer etc. o økt attraktivitet ved rekrutteringsprosesser. gi bedre oversikt over kompetansemessige styrker og svakheter, slik at man kan planlegge langsiktig utvikling og drift gjennom o planlagt, langsiktig faglig utvikling hos den enkelte medarbeider (opplæringsplan) o innleie/kjøp av tjenester på en mer bevisst, langsiktig basis, i tråd med egen kompetansestrategi og i tettere samarbeid med de ansatte i kommunene Et sterkere samlet fagmiljø kan også, om ønskelig, på sikt tilby tjenester/kompetanse til andre kommuner på Fosen samarbeide med andre Fosen-kommuner om noen tjenester Ett felles, kommunalt fagmiljø kan også ha større muligheter til å delta i- og utnytte et samarbeid med Smart Water Cluster. Klyngen består i dag av et tjuetalls virksomheter pluss samarbeidspartnere innen Forskning og Utvikling, utdanningssektoren, bransjeorganisasjoner etc. Klyngen driver i dag mange faglig relevante aktiviteter som kommunene kan delta på, eksempelvis Samarbeidsaktiviteter med FoU-miljø i Trondheim Initiering av studentoppgaver Rekrutteringstiltak Omdømmebygging for Vannbransjen Prosjektutvikling Klyngen kan også være en samarbeidspartner ved gjennomføring av kommunalt initierte aktiviteter innen VA-sektoren. Kommunene vil på denne måten bli en del av et tyngre fagmiljø innen vannbehandling, og kan også bidra til å sette noe av dagsorden for faglige aktiviteter i klyngen, noe som kan styrke kommunene i arbeidet. Klyngen vil også bli styrket av at et kommunalt fagmiljø innen drift og vedlikehold av VA-anlegg kommer tettere på. Side10

11 Beredskap Vannforsyningen må være i drift døgnet rundt. Driftsforstyrrelser kan komme når som helst, og det er derfor vanlig å dele virksomheten i to: 1) Drift og vedlikehold i vanlig arbeid 2) Drift og vedlikehold utenfor vanlig arbeidstid (i samsvar med vaktordning) Vann- og avløpsavdelingen jobber med andre ord hele døgnet for å ta seg av hendelser på vann- og avløpsnettet. Det kan være vannlekkasjer, vesentlige endringer i vanntrykket, kloakktilstopping og oversvømmelser. Vannforsyning er en samfunnskritisk tjeneste, og det er derfor lovpålagt å utarbeide en beredskapsplan som skal vise hvordan vannforsyningen skal kunne opprettholdes ved slike hendelser. Vaktordninger kommer i tillegg til den daglige driften, og vakthavende må ha kompetanse på et visst nivå samt inngående kjennskap til anleggene for å kunne ta på seg en vaktordning. Dette er det ikke alle ansatte som har. Siden det er mannskapsmangel innen VA, også i Rissa og Leksvik kommuner, finnes det enkeltansatte som risikerer å måtte ta på seg vakttjeneste året rundt, dag og natt, over mange år. Dette gir stor slitasje på den enkelte ansatte, både i form av tungt ansvar, få å dele utfordringene med og lite fritid. Et interkommunalt samarbeid gir flere VA-ansatte som vaktordningen kan fordeles på, noe som kan lette byrden på den enkelte. Det vil også gi økt kompetanse på beredskap, gjennom at flere ansatte kan stille med varierte erfaringer og kompetanse, og kan lære av hverandre. Mer effektiv organisering av arbeidet i det daglige, kan også gi rom for utarbeiding av bedre planer for beredskap. HMS Arbeidsmiljøloven (Lovdata 2005) gjelder for alle deler av vannforsyningsanlegg. Internkontrollforskriften til Arbeidsmiljøloven krever blant annet at virksomheten skal kartlegge alle farer på anleggene og på denne bakgrunn vurdere risiko samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Deretter utarbeides prosedyrer for arbeidet samt en opplæringsplan. Helse, miljø og sikkerhet omfatter også andre forhold enn risikoer på anleggene. En god arbeidsplass handler om medarbeidertilfredshet, å få jobbe med oppgaver man mestrer, ha «normal» arbeidstid, få en tilfredsstillende lønn, bli ivaretatt ved sykdom, få tilfredsstillende opplæring, etc. Motsetningen er et arbeidsmiljø som er marginalt på ansatte og økonomi, som opplever faglig stagnasjon, hvor svært mange oppgaver hviler på for få ansatte, og hvor de ansatte må ta på seg oppgaver som de egentlig ikke er kvalifisert til etc. Det er uvisst om det er gjort forskning på dette i temaet innen VA-bransjen, men i andre bransjer ser man at dette scenariet gir o ansatteflukt o slitasje, sykdom og utbrenthet o lav jobbmotivasjon o høyt fravær En av måtene å bedre situasjonen på er å bygge større fagmiljø med flere å fordele oppgavene på. Potensielle gevinster ved en samlokalisering og/eller tett samarbeid med vannindustrien Side11

12 Smart Water Cluster er en midtnorsk klynge med base i LIV-bygget i Vanvikan. LIV Næringshage har ca 26 tilsluttede virksomheter fra området. Smart Water Cluster består av i underkant av 30 virksomheter som leverer ulike produkter og tjenester til vannsektoren. Dette er et miljø med mye og tung kompetanse innen vannbehandlingssektoren, og minst 1/3 del av klyngebedriftene befinner seg i Leksvik-området. Klyngen arbeider for å øke konkurransekraften til bedriftene, gjennom å arrangere møteplasser, initiere samarbeid med forskningsmiljøer, tilby kurs og seminarer, initiere prosjekter, invitere studenter, profilere virksomhetene osv. I LIV-bygget er det også etabler et testsenter for vannteknologi, med inntak av renset og urenset ferskvann samt sjøvann. Et tett samarbeid med- eller samlokalisering med vannmiljøet kan gi gevinster begge veier: Begge de kommunale VA-avdelingene er positive til utvikling, positive til bruk av ny teknologi og positive til samarbeid med studenter og fagmiljø. Denne innstillingen gjør kommunene til en attraktiv samarbeidspartner for både bedrifter og utdanningsmiljø, noe som kan resultere i gode prosjekter, positiv omtale og kanskje forenklede rekrutteringsprosesser Kurs og seminarer som tilbys av LIV eller klyngen kan også tilbys til Rissa og Leksvik Vann og Avløp (heretter kalt RL Vann) Klyngen og LIV har erfaring med arrangementer, og kan bistå RL Vann med organisering og gjennomføring LIV og klyngen kan profilere RL Vann ovenfor besøkende og i eksterne presentasjoner på relevante arenaer. Dette kan øke RL Vanns attraktivitet RL Vann kan på samme måte profilere vannmiljøet ovenfor sine samarbeidspartnere, og kanskje bringe prosjektideer inn til klyngen Klyngen og LIV har erfaring med utviklingsprosjekter og -prosesser, og kan bistå RL Vann med organisering og gjennomføring ved behov Ved behov for å gjennomføre desentralisert etter- og videreutdanning kan LIV bistå med organisering og stille lokaler til rådighet LIV kan bidra til å utvikle og drive prosjekter som går på tvers av bedrifter, RL Vann og videregående skoler Et tettere samarbeid med vannmiljøet i regionen kan gjøre RL Vann attraktiv som samarbeidspartner for andre Fosen-kommuner, - evt andre kommuner kan ønske seg inn i RL Vann-samarbeidet RL Vann sin driftskompetanse kan være interessant for både klyngen og enkeltbedrifter i ulike prosjekter og prosesser Helhetssatsingen på vann styrkes, ved at kommuners og bedrifters kompetanse samles i tettere former Forventet befolkningsutvikling (i prosent) i Leksvik og Rissa fram mot Med negativ befolkningsutvikling er det enda mer utfordrende å opprettholde kommunens attraktivitet og rekruttere kompetent arbeidskraft. Leksvik Kommune kan i følge Regional analyse for Nord-Trøndelag 2012 (Telemarksforskning), forvente en svak nedgang i befolkningen fram mot 2020, mens det forventes en vekst i Rissa Kommune (Regional analyse for Sør-Trøndelag 2012). En nedgang i befolkningen i utkantkommuner merkes best ved at personer i arbeidsfør alder forsvinner. Både Rissa og Leksvik Kommuner opplevde en nedgang på 1-3 % i antall arbeidsplasser i Begge kommuner bør derfor ta hensyn til disse tendensene når man skal organisere personellressurser for fremtidens tjenestetilbud. Side12

13 Figuren viser anslag for Høy, Medium og Lav vekst. Kilder: Telemarksforskning. Regional analyse for Nord-Trøndelag og Sør Trøndelag Vanvikan 15. mai 2013 Marianne Brøttem Side13

14 VEDLEGG 2 Side14

15 VEDLEGG 3 Side15

16 Side16

17 VEDLEGG 4 Finansiering av prosjekt for VA-samarbeid Rissa og Leksvik Kommuner Konklusjon Kostnader knyttet til prosjekt for VA-samarbeid mellom Rissa og Leksvik Kommuner må dekkes av kommunene selv. Vurdering av ulike finansieringskilder Arbeidsgruppen, som hovedsakelig har bestått av Ivar Asbjørn Fallmyr, Rissa Kommune, Gisle Bakkeli, Leksvik Kommune og Marianne Brøttem, LIV, har sett på- og vurdert ulike finansieringskilder for prosjektet. Følgende finansieringskilder er vurdert: Skjønnsmidler fra Fylkesmannen kan være aktuelt på sikt, men ikke på det nåværende tidspunkt, da søknadsfristene ikke passer med prosjektoppstart i 2013 Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KS Sør-Trøndelag har sammen satt i gang et fylkesdekkende pilotforsøk med formål å styrke kompetanse og kapasitet innen plan-, landbruks- og miljøvernområdet i kommunene. Men pilotprosjektet er i svært tidlig fase, de jobber enda med å finne ut hva behovene er, og prosjektleder henviser til at kommunikasjonen går via Rådmann foreløpig. Kommunaldepartementet har midler til svært innovative prosjekter innen interkommunalt samarbeid, men dette VA-prosjektet er ikke innovativt nok Forskningsrådet og VRI Trøndelag støtter både offentlige og private FoU-prosjekter, men Rissa/Leksviks VA-samarbeid er ikke forskningsfokusert Det er lite aktuelt å bruke virkemidlet OFU (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt), -igjen det er lite forskning her Innovasjon Norge kan bistå LIV, men kun i prosjekter som omhandler bedriftsutvikling, ikke kommunale prosjekter Andre interkommunale samarbeid - finansiering Av det vi kan se fra andre interkommunale samarbeid (fra en gjennomgang på nettet og samtaler med Norsk Vann), finansierer kommunene stort sett prosessene selv, gjennom egeninnsats og spleiselag. Begrunnelser for å gå inn i slike samarbeid (og finansiere slike samarbeidsprosjekter) er: kommunene sparer penger på sikt - stordriftsfordeler det blir lettere å rekruttere kompetente fagfolk når VA-miljøet blir større kommunene som samarbeider vil få en bredere kompetanse tilgjengelig enn om de skulle fortsatt hver for seg flere ansatte som kan dele på vaktordninger/beredskap bedre intern beredskap ved sykdomsforfall Til sammen resulterer dette i bedre tjenester til innbyggerne. Side17

18 AKTIVITETER Timer KOMMUNENE Antall komm. deltak. Timepris komm SUM (kostnader timeverk) Direkte kostnader Møterom, mat, reise, overnatt. Timer LIV/PROSJEKTLEDER LIV/PL (ant. pers) Direkte kostnader Timepris LIV timeverk) overnatt., SUM (kostnader Møterom, mat, reise, kjøring KOMMENTARER Forberedelse til prosjektet Møter, utforming av prosjektbeskrivelse, finansieringssøk etc Oppstartsmøte, deltakelse, gjennomføring For og etterarbeid oppstartsmøte Side18 2 dagers studietur til et interkommunalt selskap (f.eks. ) prosjektmøter relatert til delmålene, 4 timer pr møte (inkl.kjøretid) Prosjektgruppen + PL 50 4 Arbeid mellom møtene timeanslag hele 2013 (prosjektgruppen) 40 4 Orienteringsmøter eksternt, beregnet 3 møter a 4 t inkl. kjøring 12 2 Formelle presentasjoner i komiteer, kommunestyrene mm 10 2 Kartlegge kompetanse og utarbeide kompetanseplan 20 2 Utvikle kommunikasjonsstrategi + komm. aktiviteter i hele perioden Timer omfatter 2 dagers studietur pluss for og etterarbeid. Reisekostnader beregnet slik: 3500, pr. pers. T/R, 1000, /pr. pers mat, overnatting 1000, /pr. pers, Direkte kostnader: reise, overnatting, mat. Timer omfatter for og etterarebid, deltakelse på turen Fellesmøter. Kostnader omfatter egeninnsats, reise kjøring, møterom (10møter x400, = 4000, ), og lunsj (a 70, /pers = 4900, ) Møteromskostnader, mat etc satt på kommunene men organiseres av LIV. (4000, i direkte kost på LIV = kjøring/reise) t pr person i kommunene (prosjektgruppen) Private vannverk, presse, andre interesserte (direkte kost på LIV: = kjøring) Kjørekostnader ikke lagt inn på kommunene Lage og gjennomføre presentasjoner, timekost. Deltakere: tekniske sjefer og PL. Kjørekostnader ikke lagt inn på kommunene Budsjettet er basert på at kommunene og PL utfører jobben. Utvikling av komm.plan. Intern kommunikasjon i kommuneadministrasjonene og ekstern kommunikasjon mot politikere og andre interessenter. Budsjettet er basert på at kommunene og LIV gjør jobben selv. Ved innleie av evt kommunikasjonsbyrå må det beregnes minst , ekstra. Sonderinger og beslutning ad felles lokaliseringssted Befaringer og møter Vurdere og beregne inntjeningsmuligheter for et interkomm. selskap Beskrive rutiner, drift etc Vurdering av organisasjonsform Skjer som en del av prosessen Beregne kostnader ved flytting til felles lokalitet Utvikling av formelle dokumenter (samarbeidsavtale, Kommunene styrer denne delen, med hjelp fra PL. Timer prosjektgruppe, styringsgruppe, PL, retningslinjer etc) øvrig teknisk og politisk Denne posten kan kuttes dersom kommunene selv har har tilgjengelig jusskompetanse og kan Kjøp av tjenester (juss, annet, ) legge inn egeninnsats her. Iverksettingsfase Formell etablering av plansamarbeidet, 1. jan 2014 Samlokalisering og i gangsetting av samarbeidet TOTALT Kommunene LIV Totalt sum Totalt sum Prosjektets totalkostnad Direkte kostnader knyttet til kommunenes egne ansatte og aktiviteter i Kronebidrag fra kommunene til dekning Totalt kroner kommunene* ( Totalt kroner og Fordeling kostnader på kommunene: Egeninnsats prosjektet av LIV sine kostnader ) egeninnsats Kommentar SUM Fordelingsnøkkel: 2/3 på Rissa og 1/3 på Leksvik ut fra folketall. Rissa Kommune (ca 6500 innbyggere = ca 2/3) Leksvik Kommune (ca 3500 innbyggere = ca 1/3) Merk: kommunenes kronebidrag blir lavere enn dette se note og finansieringsplan *Se finansieringsplan, neste ark. Kommunenes kronebidrag på kr , ) blir i praksis noe redusert da LIV og Smart Water Cluster bidrar med til sammen , inn i prosjektet (øremerket bidrag til deldekning av LIVs tjenester inn i prosjektet.)

19 FINANSIERINGSPLAN friske midler FINANSIERINGSBEHOV Dekning av kommunenes faktiske utgifter Finansiering av LIV sitt arbeid SUM FINANSIERING Smart Water Cluster Leksvik Industriell Vekst Sum Restsum som må dekkes av kommunene Leksvik Kommune (1/3 av , ) Rissa Kommune (2/3 av , ) TOTALT Kroner Kroner Side19 Øvrig finansiering skjer gjennom egeninnsats fra kommunene.

20 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: M10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 11/13 LE-Komite for næring og miljø Leksvik Saksbehandler: Odd-Robert Solvåg Jarle Rotabakk NOTAT: VANVIKAN VASSVERK - KOMMUNALE GEBYRER. Bakgrunn På oppdrag fra komité for Næring og Miljø har avdeling for VA satt opp hvordan grunnlaget for selvkostberegninger, og hvilken betydning investeringene primært for å tilrettelegge for industriutvikling i Vanvikan, påvirker gebyrgrunnlaget knyttet til vannrenseanlegget i Vanvikan. Kommunal og arbeidsdepartementet, senere kommunal og regionaldepartementet har utarbeidet veiledende retningslinjer for hvilke prinsipper som skal legges til grunn for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Det vises til veiledning fra des 1996 og H-2140 og Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester av jan Selvkost defineres som Den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Eneste tjeneste som skal finansieres fullt ut er renovasjonskostnadene. Leksvik kommune kan derfor dekke inn kostnader vedrørende vannforsyning gjennom gebyrbelagte tjenester, men kommunen står fritt i å subsidiere tjenesten. Grunnlag for selvkost inndeles i: Kjerneproduktet Lønnskostnader direkte tilknyttet produksjonen(ikke lønn til mellomledere) Kjøpte varer og tjenester i drift. Kapitalkostnader (avskriving og finanskostnader) Tilleggsytelser Ledelse og organisering av enkelttjenester, saksbehandling og kundekontakt. Fakturering og regnskap for tjenesteenheten. Støttefunksjoner Andel av personalkontor Bedriftshelsetjenester Side20

21 Kantinedrift og lignende. Arbeidet med å lage et beregningsgrunnlag (internregnskap) for de kommunaltekniske tjenestene kom i gang i Det er i hovedsak kostnadene i tilknytning til kjerneproduktet og i mindre grad kostnader fra tilleggsytelser som er tatt med i beregningene. Kostnader tilknyttet støttefunksjoner er ikke beregnet og tatt med i grunnlaget før i Kommunale regnskap ble gjennomgått tilbake til 1974 for å få en oversikt over investeringene på de ulike tjenesteområdene. Fram til og med 2003 ble det i tråd med retningslinjene brukt en generell avskrivningstid på 20 år for alle typer investeringer. Avskrivninger skjer etter annuitetsprinsippet - sum renter og avdrag belastes med like beløp pr år. Dette betyr at årlig avskriving øker i løpet av nedbetalingstiden. Som kalkylerente brukes effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %, i samsvar med departementets anbefaling. Beregningene ble gjennomført ved bruk av en regnearkmodell som var utviklet av Verdal kommune. Figur 1 viser gebyrinntekter opp mot gebyrgrunnlaget fram til 2005 der investeringer til industriområdet på Akjørga og høydebasseng Bjørglia er tett med i beregningsgrunnlaget Vanvikan vassverk Utgifter/Inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Figur 1. Figur 2 viser gebyrinntekter opp mot gebyrgrunnlaget (kostnadene), når investeringer til industriutbygging holdes utenfor. Vanvikan Vassverk. Avgiftsgrunnlag/inntekter hvis investeringer vedr. ind.områder holdes utenfor Gebyrgr.l. eks. ind Gebyrinntekter Figur 2: Selvkostregnskap uten industrirelaterte investeringer. Slik Fig1 og Fig 2 viser så har gebyrinntektene vært lavere enn gebyrgrunnlaget (kostnadene) selv om industrirelaterte investeringer holdes utenfor. Side21

22 Fra og med 2004 ble det bestemt av KRD (jfr ny retningslinje fra 2003) at kapitalkostnadene skulle beregnes etter lineær metode, dvs serielånsberegning. Avskrivningen blir da lineær når en ser bort fra varierende rentesats, mens totale kapitalkostnader renter og avdrag blir størst i starten av nedbetalingsperioden. Samtidig ble det innført differensiert avskrivningstid: 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner ol 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler ol 20 år: Tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner ol. 40 år: Ledningsanlegg ol 50 år: Bygningsmasse ol Ved overgang til det nye systemet ble restverdi for investeringene fra før 2004 satt inn i den nye beregningsmodellen som ble utviklet av ANØ Miljøkompetanse i samarbeid med NORVAR. Spørsmål fra Komité for Næring og miljø: Avskrivningsgrunnlaget pr Modellen viser en restverdi ved årets slutt 2012 på kr Avskrivningstid. Avskrivningstida er sammensatt. Modellen beregner ut fra de avskrivningstidene som går fram av oversikten ovenfor. Avskrivningssats Denne beregnes avhengig av hvilken type investering som er gjort og ut fra den rentesatsen som departementet har anbefalt brukt: Effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 % (For ,44 %) Historisk avskrivningsgrunnlag siste 10 år. De siste 8 års avskrivingsgrunnlag går fram av tabellen nedenfor: SKJEMA 8 Årstall Ledningsnett: Restverdi per Avskrivninger inneværende år Investeringer inneværende år Restverdi per Tekniske anlegg: renseanlegg, pumpestasjoner etc. Restverdi per Avskrivninger inneværende år Investeringer inneværende år Restverdi per Bygg: lagerbygg, administrasjonsbygg etc. Restverdi per Avskrivninger inneværende år Investeringer inneværende år Restverdi per Anleggsmaskiner og transportmidler: Restverdi per Avskrivninger inneværende år Investeringer inneværende år Restverdi per EDB-utstyr og kontormaskiner: Restverdi per Avskrivninger inneværende år Investeringer inneværende år Restverdi per Side22

23 Konsekvens av å avskrive gammelt anlegg: Det gamle renseanlegget ble bygd i perioden og utbedret fram til Total investering eks tilskudd var 2,26 mill kr. Dette er i sin helhet avskrevet allerede. I perioden er det investert ytterligere 3 mill kr delvis i oppgradering av renseanlegget men også i andre tekniske anlegg. Denne delen avskrives helt i perioden fram til Det er investert kr 2,4 mill i bygninger i perioden Avskrivingstid er 50 år. Avskrive brannkumme. (Høydebassenget i Bjørglia). I tidligere beregninger er det forutsatt at kostnader tilknyttet forsyning av brannvann til all virksomhet i en kommune er en del av gebyrgrunnlaget så lenge bedriftene ikke påtar seg dette selv helt eller delvis. Akjørga industriområde hadde tidligere egen vannforsyning fra elva. Vannkvaliteten var meget dårlig og dette var en av grunnene til at det ble lagt nye ledninger til området. Pipelife som produserte plastrør trengte mye vatn til kjøling av maskinene og store industrihaller utløste krav om vatn til sprinkling. Dette betydde behov for relativt store rør. I stedet for normalt 160mm ble det lagt 225mm. Av samme grunn ble det bygd nytt høydebasseng i Bjørglia med reserve nok til å dekke brannvannsbehovet over en gitt periode. Bassenget i Bjørglia har i ettertid gjort det mulig gjennom trykkforsterkning å forsyne deler av bebyggelsen i Bjørglia med vann og bassenget er også en viktig komponent i sikring av brannvann til blant annet Vanvikan idrettshall. Det er derfor ikke i utgangspunktet ikke riktig å trekke ut alle kostnadene vedrørende industriledninger til Akjørga og høydebasseng Bjørglia om kriteriet er å holde brannvannsdekningen for industrien utenom. For å sjekke ut virkningen av et alternativt grunnlag er alle investeringer tilknyttet det gamle renseanlegget fram til 2010, investeringer til høydebassenget i Bjørglia og investeringene i ledningsanlegg til Akjørga industriområde trukket ut og selvkostregnskapet sammenlignes med selvkostregnskapet etter dagens beregning. VANN Selvkostregnskap (Tall i gule celler beregnes automatisk) KOSTRA-kontoplan: Gebyrinntekter = Funksjon 640 Avgiftspliktige gebyrer SKJEMA 10 Årstall Inntekter Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Vannmålerleie Andre inntekter Sum årets inntekter /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) /- Bruk av / avsatt til selvkostfond Inntekter etter justering med fond Kostnader Driftsutgifter, kjerneprodukt Kapitalkostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader, interntjenester Renter på fast eiendom Sum årets kostnader Finansiell dekningsgrad 64,23 % 78,27 % 75,11 % 65,44 % 68,51 % 82,90 % 76,88 % 74,11 % 61,35 % Dekningsgrad etter justering med fond 64,23 % 78,27 % 75,11 % 65,44 % 68,51 % 82,90 % 76,88 % 74,11 % 61,35 % Benyttet kalkylerente 3,95 % 3,95 % 3,95 % 5,79 % 5,53 % 3,71 % 3,46 % 3,24 % 2,44 % Kopi av selvkostregnskapet etter dagens beregningsgrunnlag. Side23

24 Følgende investeringer er trukket ut: År Investering Netto kostnad 1987 Renseanlegg m/ bygg Ledning Akjørga Ledning/ høydebaseng Bjørglia Ledningsanl. Bjørglia Akjørga Ledningsanl. Akjørga Opprusting renseanlegg Opprusting renseanlegg Sum VANN Selvkostregnskap (Tall i gule celler beregnes automatisk) KOSTRA-kontoplan: Gebyrinntekter = Funksjon 640 Avgiftspliktige gebyrer SKJEMA 10 Årstall Inntekter Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Vannmålerleie Andre inntekter Sum årets inntekter /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) /- Bruk av / avsatt til selvkostfond Inntekter etter justering med fond Kostnader Driftsutgifter, kjerneprodukt Kapitalkostnader, kjerneprodukt Indirekte kostnader, interntjenester Renter på fast eiendom Sum årets kostnader Finansiell dekningsgrad 84,70 % 99,30 % 93,71 % 80,42 % 82,02 % 98,68 % 91,21 % 85,79 % 68,99 % Dekningsgrad etter justering med fond 84,70 % 99,30 % 93,71 % 80,42 % 82,02 % 98,68 % 91,21 % 85,79 % 68,99 % Benyttet kalkylerente 3,95 % 3,95 % 3,95 % 5,79 % 5,53 % 3,71 % 3,46 % 3,24 % 2,44 % Gammelt renseanlegg, høydebasseng Bjørglia og ledningsanlegg til Akjørga er trukket ut. En ser at dekningsgraden øker fra ca 61% til ca 69% Side24

25 SKJEMA 7 Årstall Benyttet serielånsrente 3,950 % 3,950 % 3,950 % 5,790 % 5,530 % 3,710 % Sum renter og avskrivninger Overgang fra annuitet til serielån i 2004 med overgang til nye avskrivningsperioder Renter Avskrivninger inneværende år Restgjeld/restverdi ved årets slutt Årstall Benyttet serielånsrente 3,240 % 2,440 % 2,500 % 3,710 % 3,710 % 0,000 % Sum renter og avskrivninger Overgang fra annuitet til serielån i 2004 med overgang til nye avskrivningsperioder Renter Avskrivninger inneværende år Restgjeld/restverdi ved årets slutt Restgjeld pr utg av 2012 blir ved alternativ beregning bli redusert fra kr til kr Nye planlagte investeringer 2012/2013 I vedtatt investeringsbudsjett for 2013 er det ikke oppført nye investeringsprosjekt, men sluttregning for nytt renseanlegg er forventet i året og det samme gjelder sluttregning for bygningen. Det er behov for et mindre tilbygg til renseanlegget som skal inneholde garderober mv. I tillegg vil det komme et krav fra Statens vegvesen i forbindelse med nødvendig omlegging av hovedvannledninger for FV715. Et grovt estimat er lagt i internregnskapets hovedplan. Budsjett 2013 Investeringsbeløp fordelt på avskrivningsperiode Beskrivelse av investering Div utbedringer vannledningsnett 6607 Nytt renseanlegg Vanvikan yyyy Fv715 Vanvikan omlegging Nytt bygg renseanlegg Sum brutto investeringer fordelt Sum brutto investeringer Fullstendig regnskap for 3 siste år. Side25

26 Utskrift av driftsregnskapet for 2010, 2011 og 2012 er vedlagt. Sumtall fra regnskapet i Agresso føres inn i internregnskapet. Kommuneregnskapet som føres i Agresso er ikke fullstendig avstemt mot internregnskapet. I internregnskapet opereres det med en rente som kan avvike fra den reelle rente som kommunen betaler for sine lån. I internregnskapet brukes det andre avskrivningstider enn det som brukes i Agresso. Dette innebærer at kapitalkostnadene vil kunne avvike i de to systemene, men kapitalkostnadene føres ikke sammen med driftsregnskapet. Årsbudsjett for det nye anlegget. Årsbudsjettet for 2013 er satt opp slik: Årsgebyrsatsene ble økt med 10% kr Det regnes med dobbelt så mange tilknyttinger som i Driftsutgifter tilnærmet uendret: Kapitalkostnader for vassverket er beregnet ut fra stipulert rente Innenfor økningen på 20% i årsgebyr totalt ligger økte inntekter som følge av at nye abonnenter i Gråvåbakkan blir tilknyttet i blir et overgangsår der både det gamle og det nye renseanlegget drives. Av sikkerhetshensyn må det gamle anlegget holdes intakt inntil det nye er innkjørt og leverer stabil vannkvalitet. Det er vanskelig å beregne nøyaktige driftskostnader for det nye anlegget før en har erfart behovet for tilsyn. Kjemikalieforbruket ser ut til å bli en god del høyere. Strømforbruket er estimert til å øke. Strømprisen framover er usikker. Behovet for beredskap antas å bli uendret, men hyppigheten av tilsyn og drift må tilpasses det nye anlegget. Side26

27 Regnskap 2012 Side 27

28 Regnskap 2011 Side 28

29 Regnskap 2010 Side 29

30 Oppsummering: Selvkostprinsippet innebærer at kommunen ikke skal kunne tjene penger på gebyrbelagte tjenester. I dette ligger det at gebyrene som et maksimum bare kan dekke kostnader som går med til å yte den gebyrbelagte tjenesten. Det er likevel opp til kommunen selv å bestemme om tjenesten skal være selvfinansierende eller ikke. Vanvikan-området har hittil hatt en vannforsyning som er kjennetegnet med relativt dårlig drikkevannskvalitet og høg pris. Inntektene dekker likevel bare ca 61% av kostnadene. Renseanlegget som har gjennomgått flere utbedringer klarer ikke å levere drikkevann med bra smak. Kommunen investerer nå i nytt renseanlegg som det er stilt store forventninger til. Det har lenge vært en oppfatning at årsaken til de høye vanngebyrene i Vanvikan er at investeringer til industriformål er tatt inn i beregningsgrunnlaget. Komite for næring og miljø har derfor bedt administrasjonen(rådmannen) om å foreta en utredning av hva gebyrgrunnlaget ville blitt om investeringer til industriledninger og høydebasseng for industriområdet samt alle investeringer som er gjort i det gamle renseanlegget trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Som en alternativ beregning er derfor investeringer i perioden på totalt 8,445 mill kr trukket ut av beregningen. Disse investeringene omfatter: Gammelt renseanlegg fra 1987 og senere investeringer i renseanlegget. Hovedledninger til Akjørga industriområde. Bjørglia høydebasseng med tilførselsledninger. (I virkeligheten ville deler av disse investeringene påløpt selv om industribedriftene ikke skulle hatt brannvannsdekning. Øvre deler av Bjørglia er avhengige av høydebassenget for tilfredsstillende vanntrykk, og Vanvikanhallen for å tilfredsstille kravene til brannvannsdekning.) Dette medfører at dekningsgraden pr øker fra ca 61 % til ca 68% Restverdien pr blir da redusert fra ca 18 mill kr til ca 15 mill kr. Framtidige driftskostnader på det nye renseanlegget vil ha stor betydning for gebyrgrunnlaget. Det er lite realistisk å oppnå full inndekning i nærmeste framtid uten at det skjer en betydelig utbygging i Vanvikan. Side30