bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Transkript

1 bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

2 Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig produksjon Produksjon av nasjonal og kommunal statistikk som grunnlag for forbedring av vannbransjens kvalitet pa vann- og avløpstjenestene til abonnentene kostnadseffektivitet og bærekraft resultatutvikling og sammenligning for den deltakende kommune og selskap

3 Nytteverdi for den enkelte og for bransjen «bedrevann er et viktig system for å få dokumentert tilstand og behov på vann- og avløpsområdet, uttaler styreleder i Norsk Vann, Robin Kåss» - Den enkelte kommune og interkommunale selskap kan bruke resultatene fra bedrevann til dokumentasjon og analyse i sitt arbeid med planer, investeringer, saksfremlegg og mediehåndtering. - Viser resultatutvikling over tid for egen kommune - Nasjonalt for å vise bransjens utvikling over tid

4 Hvem er med i bedrevann antall brukere i 2017/2018 Gradvis utvikling fra 1998 Brukerstyrt Antall deltagere økt gradvis fra 15 til 83 IKS med fra 2014 egen løsning Utvikling i antall deltakere bedrevann kommune Sett inn figur fra styresaken Tilsammen representerer de ca 70% av befolkningen som er tilknyttet offentlig nett (3 mill. innbyggere). Kommunegrupper 2017 Nivå 1 Nivå 2 SUM > % % % % < % SUM % % av deltakerne 42 % 58 % IKS / VA-engros selskap 10

5 Videre utvikling Årsmøtet 2017: bedrevann skal brukes som verktøy for oppfølging av bærekraftmålene i Norsk Vanns bærekraftstrategi Årsmøtet 2018: Norsk Vann skal stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen ved å måle bransjens utvikling gjennom økt anvendelse av benchmarkingssystemet bedrevann. Vannstatistikk 2022 heldigitalisert løsning for innrapportering

6 Tjenestekvalitet vannforsyning

7 Tjenestekvalitet avløp

8 Ås Årets kommune - best på vann og avløp i 2017! VANN: God tjenestekvalitet Bærekraftig vanntap Bærekraftig vannforbruk Bærekraftig ledningsfornyelse Kostnadseffektiv

9 AVLØP God tjenestekvalitet Bærekraftig ledningsfornyelse Ikke overløpsutslipp fra avløpsnettet og lite driftsforstyrrelser Kraftig reduksjon av fremmedvann Kostnadseffektiv

10

11

12 Nasjonalt bærekraftmål: Virksomheter skal overholde de til enhver tid gjeldende utslipps-kravene og slik sett bidra til å oppfylle vannforskriftens mål om god miljøtilstand.

13 Nasjonalt bærekraftmål: Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan innen 2020 for fornyelse av vannog avløpsledningsnettet, basert på tilstanden og lokale forhold. Vannledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til 2040.

14 Bærekraftmål for ledningsfornyelse og resultatutvikling Nasjonalt mål: 1,2 % pr. år fram til 2040 Nasjonalt mål: 1,0 % pr. år fram til 2040

15 Bærekraftig vannforbruk og vanntap Nasjonalt bærekraftmål: Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel fra vannledningsnettet. For bransjen som helhet skal lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon være mindre enn 20 % innen 2030.

16 Nasjonalt bærekraftmål: Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen 2020 For bransjen som helhet skal andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene reduseres med 30 % innen 2030

17

18 Nasjonalt bærekraftmål energi: Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt energiforbruk basert på 2014 nivået, gjennom energieffektivisering og energiproduksjon Nasjonale tall for vannbransjen oppdateres for 2018 Estimert energiproduksjon i 2017: ca. 400 GWh Vann- og avløpsselskapene 204 GWh Kommunene ca. 200 GWh Tilsvarer ca. 50 % av forbruket

19 Energiforbruk og energiproduksjon i bedrevann kommunene fordelt på produksjon- og transportanlegg i 2017 Kommunenes energidata inkl. produksjonen i de interkommunale selskapene

20 Interkommunale avløpselskap resultatutvikling 1,37 millioner innbyggere i Norge fikk avløpsvannet renset på interkommunale renseanlegg i 2017 (32 %)

21 Resultatutvikling interkommunale vannselskap 1,16 millioner innbyggere i Norge fikk vann fra interkommunale vannverk i 2017 (27 %)

22 Nye bedrevann benchmarkingsrapporter Formål: Øke nytteverdien for kommuner og selskap Bruk til intern rapportering i kommuner og selskap, til kommunepolitikere, styrer og eierne Innhold: Tjenestekvalitet Bærekraft Kostnadseffektivitet Rapporter: Historisk utvikling Sammenligning med andre kommuner og selskap

23

24 Merk: Forklaring av «normaliserte verdier» er gi5 på side 7

25 Glitrevannverkets resultatutvikling og resultater sammenlignet med andre vannselskap Glitrevannverket IKS: Selskapet har tre vannverk som forsyner ca innbyggere i fire kommuner i Drammensregionen og Frogn kommune i Akershus. Vannverkene forsyner 48 % av innbyggerne i Buskerud fylke. Vannverket har også ansvaret for den alternative forsyningen til innbyggerne. Alle de tre vannverkene har overflatevannkilder med enkel vannbehandling og desinfeksjon. Tjenestekvalitet: 99 % av de ca innbyggerne som forsynes får vann fra vannverk med god kvalitet og sikkerhet ca innbyggerne som mottar vann fra Sylling vannverk i Lier kommune, mangler alternativ forsyning. Dette vannverket oppfyller heller ikke drikkevannsforskriftens krav til bruksmessig vannkvalitet. (Periodevis for høyt fargetall) Bærekraftig produksjon og kapasitet: Samlet ledig produksjonskapasitet fra vannverkene, som varierer noe fra år til år pga. varierende forbruk, var i 2017 ca. 30 %. Dette er noe lavere kapasitet enn snittet i de andre vannselskapene Vannforbruket i kommunene pr. innbyggere eksklusiv forbruket til næringsabonnentene, er redusert med 15 % siden Kommunene har likevel det høyeste vannforbruket/vanntapet av eierkommunene til selskapene, 23 % høyere enn NRV sine eierkommuner, som har laveste forbruk. Kommunenes arbeid med reduksjon av lekkasjetap er derfor viktig for å sikre selskapet tilstrekkelig vannproduksjonskapasitet i årene framover Energiforbruket ved vannverkene til produksjon og distribusjon av vann er lavest blant selskapene Selskapet energiproduksjon var på 53 % av forbruket i 2017, som er veldig bra. Det er kun Glitrevannverket og IVAR som har produksjon av energi Kostnader: Vannverket har de laveste kostnadene med produksjon av vann. Dette skyldes hovedsakelig god råvannskvalitet, liten grad av vannbehandling og lite pumping Vanndistribusjonskostnadene er på nivå med de øvrige selskapene Pga. investeringer som er utført de siste årene, har kapitalkostnadene i selskapet økt med over 200 % siden Selvkost har økt med 40 %. Vedtatt investeringsplan for kommende økonomiplanperiode, medfører at kapitalkostnadene vil øke ytterligere. Sammenlignet med de øvrige selskapene er investeringsbehovet lite, som dermed gir den laveste veksten i vannprisen. (Med forbehold om svingninger i selvkost pga. større vedlikeholdskostnader som føres som driftskostnader) Generell forklaring av årsakene til ulike kostnadsnivå i selskapene Størrelsen på vannbehandlingsanleggene har stor betydning for vannproduksjonskostnadene pr. m3 og innbyggere. Som forklaringsindikator på selskapsnivå benyttes en veid middelverdi for antall tilknyttet til selskapets vannbehandlingsanlegg. Flere mindre anlegg er mer kostbart enn ett stort Stor ledig kapasitet ved vannbehandlingsanleggene ved normalforbruk gir høyere kapitalkostnadene pr. innbyggere enn liten reservekapasitet Stort energiforbruk ved pumping av vann fra kilde til vannbehandlingsanlegg øker driftskostnadene for vannproduksjon Kjemisk rensing av drikkevannet og dårlig råvannskvalitet øker både drift- og kapitalkostnadene med vannproduksjon. Vurderingene som blir gjort av «nødvendig barrierehøyde» er avgjørende for vannbehandlingsbehovet og kostnader Full dekningsgrad med alternativ forsyning fra andre vannbehandlingsanlegg eller vannverk med god kvalitet, gir høyere kapitalkostnader med vannproduksjon enn selskapene som ikke har/eller ikke har ansvar for dette Lengden på selskapenes distribusjonsnett fra vannbehandlingsanleggene til de kommunale vannverkene, er en viktig kostnadsdriver for vannprisen til kommunene

26 bedrevann utvikles kontinuerlig i tråd med bransjens behov, i tett samarbeid med brukerne Bli med dere også!