Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

Transkript

1 Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040 May Rostad Kinei AS Utviklingsarbeid i Vannbransjen Vannforeningen

2 Innhold Hovedutfordringene som skal løses Investerings- og fornyelsesbehovet fram til 2040 Gebyrkonsekvenser Økt ingeniørbehov Bransjens gjennomføringsevne Tiltak for å motvirke kostnads- og gebyrøkingen

3 VA-infrastruktur med nok kapasitet Gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,8 % pr. år

4 Krav og mål for kommunene Oppfylle lovpålagte krav til tjenestekvaliteten i dag og framover Ledningsfornyelse Verdiskaping basert på ressursene i sektoren (krav etter hvert..) Kostnadseffektiv produksjon

5

6

7 Investeringsbehov i VA-nettet

8 Gebyrkonsekvenser i snitt årlig vekst på 4 % (Nominell kroner)

9 Morten A.Mejer: Vi forstår behovet, men en så stor regning vil ikke huseierne akseptere VA-juss Bilde: Christen Ræstad

10 Datagrunnlag investeringsbehovet

11 Beregningsgrunnlag ledningsfornyelse Teoretisk beregnet fornyelsesbehov basert på alder og funksjon Prosjektkostnader pr. meter ledning rapportert i bedrevann Kommune Tilknyttet vannforsyningen Ledningsnettet lengde Ledn.nett alder år. AV Lekkasjereparasjo ner LR Beregnet vanntap LA Ledningsfornyelse i 2015 Ledningsfornyelse 2015 (sum investering og driftsfinansiert) Beregnet fornyelsesbehov. Fvann = AV/ *LR + LA Sum bedrevann kommunene (38) Personer Meter År Ant/km ledn % Meter % 1000 kr/år kr/meter fornyet Fvann % 1000 kr/år 1) Komm. > innb.tilkn Kommuner < innb.tilkn Komm innb.tilkn Kommuner < innb.tilkn Estimat øvrige kommuner Sum kommuner Norge Investeringsbehov % av behovet ) Beregnet fornyelsesbehov er beregnet ut fra den enkelte kommunes enhetskostnader fra 2015 og øvrige basert på middelverdi * 75%.

12 Bransjens gjennomføringsevne Det trengs flere ingeniører i bransjen Kommunale planer er ikke langsiktige nok Må skape forståelse for hvorfor det er nødvendig å øke ledningsfornyelsen og investeringene i sektoren Må skape forståelse for at økt innsats også krever økt bemanning til planlegging og prosjektledelse Øke kunnskap om at behovene og gebyrkonsekvensen blir forskjellig i ulike kommuner Mindre kommune har liten mulighet til å klare utfordringene (mangler bemanning og for høye gebyr) Behov for endret organisering større fagmiljøer

13 Økt innsats krever flere ingeniører 50 % økning av innsatsen på ledningsnettet krever over 400 nye ingeniørårsverk til planlegging og prosjektering! (med dagens ressursbruk) Ingeniørbehov investeringer i vannog avløpsnettet Investeringer Mrd kr. Ingeniørbehov i komm. Ingeniørbehov konsulenter SUM Ingeniørarb. % av invest i % 6.3 % 13 % Investering er 2015 Mrd kr Invest.behov Mrd kr Antall årsverk 2015 (1 mill.kr/årsv.) Årsverk (1 mill.kr/årsv.) Økning antall årsverk % økning antall årsverk 52 % 50 % 51 %

14 Behov for langsiktige strategiske planer Hovedplaner bør minst ha 15 års perspektiv og revideres hvert 4.år: Økte årlige investeringer i VA-nettet Økt ledningsfornyelse fast årlig beløp - kan finansieres på driften som vedlikehold Tiltak på renseanlegg og vannbehandlingsanlegg er større investeringer hvert ca. 30 år og kan gi store hopp i kapitalkostnadene Investeringene har ulik avskrivningstid og gir ulik effekt på selvkost og gebyrene: Lag selvkost- og gebyrberegninger for å vurdere hvilke investeringer som er billigst på lengre sikt Skal vi legge ned mindre renseanlegg og VBA og overføre til et større anlegg i egen kommune eller for regionen? Vil reduserte driftskostnader på VBA eller RA finansiere en større utbygging av ledningsnett?

15 Langsiktig plan med selvkostkonsekvens

16 Skape forståelse for økt innsats VA-virksomhetens ledelse må skape forståelse for behovet for økt innsats og at gebyrene må økes: En langsiktig plan som dokumenterer behov, fornyelses og investeringsbehov med gebyrkonsekvenser Bruke rapporten Finansieringsbehov, som hjelp i å få fram budskapet Bruke bedrevann resultatene som dokumenterer tilstanden på tjenesten i kommunen sammenlignet med andre kommuner Bruke tid på kunnskapsbygging av rådmann og lokalpolitikerne VA-nytt/Hallingtreffet 2017 MARKEDSFØRING av behovet!

17 Øke gjennomføringsevnen: Mer ressurser til planlegging prosjektledelse Hovedplaner og saneringsplaner/- fornyelsesplaner uten plan for gjennomføring i organisasjonen, har liten verdi: Økt aktivitetsnivå på ledningsfornyelse og øvrige investeringer krever også mer ressurser til planlegging og prosjektledelse Økt bemanning i kommunen/selskapet finansieres på investeringsprosjektene Kommuner som ikke klarer å ansatte kvalifiserte ingeniører må: Leie inn prosjektledere Ev. samarbeide med andre kommuner eller gjennom driftsassistanse el.l. Etablere regionale VA-selskap med ansvar for tjenesten Kommunesammenslåing Utdanne nok nye ingeniører og andre fagfolk som bransjen trenger! Kan vi gjøre bransjen mer attraktiv?

18 Nok kvalifiserte folk til gjennomføring?

19 Stor forskjell i behov og gebyrkonsekvenser

20 Dyrt i kommuner med liten tilknytning/km ledning

21 Dyrt med ledningsfornyelse i store bykommuner

22 Store investeringer = stort potensiale hvis vi gjør de rette valgene Bærekraftige løsninger Kostnadseffektive løsninger Innovasjon og økt grønn konkurransekraft Miljøarbeidsplasser Verdiskaping = inntekter som kan redusere gebyrene

23 Hvordan bli mer kostnadseffektive? 1. Redusere kostnadene med fornyelse og investeringer 2. Redusere behovet for fornyelse og investeringer 3. Redusere driftskostnadene 4. Øke inntektene Mer NoDig Ny teknologi og prosesser Digitalisering Mer effektiv og bedre planlegging Redusere lekkasjer og fremmedvann også uten fornyelse Produsere og selge energi Produsere andre salgbare produkter fra avløpsvannet/slammet NoDig Challenge

24 Effekt av effektiviseringstiltak eks.

25 Mer effektiv infrastruktur, organisering og finansiering Redusere antall renseanlegg og VBA i de tettbygde områdene i Norge Mer effektiv organisering av bransjen Mer effektiv kommunestruktur Videreutvikling av selvkostregelverket som fremmer effektivisering og verdiskaping

26 Mer effektiv infrastruktur I tett befolkende områder i Norge bør renseanleggsinfrastrukturen regionaliseres Mer bruk av trykkavløp reduserer kostnadene med overføring til større renseanlegg i kommuner med mange tettsteder og spredt/tett bebyggelse

27 Mer effektiv organisering Sammenligning av standard og kostnader 2016 Skedsmo Sørum Fet SUM/SNITT Antall personer tilknyttet Personer Standard på tjenesten % vekt i KI Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % God Mangelfull God Tilknytning til godkjent utslipp 2 10 % God God Dårlig Kvalitet og bruk av slam 10 % God God Mangelfull Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % God God God Ledningsnettets funksjon 20 % Mangelfull God God Vektet kvalitetsindeks (KI) KI Antall personer tilknyttet avløpsnettet Pers./km ledning Selvkost avløp 1000 kr Selvkost avløp kr/pers.tilknyttet Årsgebyr for bolig (150 m3/120 m2) Kr/år inkl. mva Årsgebyr for bolig (150 m3/120 m2) % endring 16 % -45 % -52 % 0 % Kommunesammenslåing gir lavere kostnader for mindre kommuner, se eks. (Organisering i regionale selskap med kostnadsutjevning kan gi samme effekt..)

28 Smartere finansiering og selvkostpraksis Ledningsfornyelsen vedlikehold og ikke investeringer Tilnærmet fast årlig beløp til evig tid Lite bærekraftig å ta opp lån på 40 år Stor gjeld gir stor økning i selvkost når renta øker igjen Praktisering av selvkost som ivaretar generasjonsprinsippet i vekstkommuner Investeringer i behandlingsanlegg med kapasitet for neste 30 år kan gi stor gebyrøkning for dagens abonnenter Innføring av høye engangsgebyr og utvidet selvkostavregningsperiode kan gi bedre balanse

29 Bærekraftig finansiering av ledningsfornyelse