Et brukerstyrt helsevesen og bedre har det blitt!

Transkript

1 Et brukerstyrt helsevesen og bedre har det blitt! Av Trulte Konsmo, seniorrådgiver i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten GRUK. Southcentral Foundation (SCF) er en helseorganisasjon i Alaska som eies av urbefolkningen og som driver hele helsetilbudet deres. På få år har de skapt et helsevesen som i dag er et forbilde for hele verden. Høsten 2007 reiste en delegasjon fra Kunnskapssenteret - GRUK på studietur sammen med representanter for Helse Sør-Øst RHF og Norsk Sykepleierforbund, for å se hvordan SCF har løst kjente utfordringer på nye måter som vi kan lære av. Det vi fikk se var så spennende at Visepresident Douglas Eby fra Alaska Native Medical Center ble invitert til Oslo i april -08 for å dele sine erfaringer med sentrale personer i det norske helsevesen. Bakgrunn Utgangspunktet var at Kongressen i USA, ut fra stor misnøye i lokalbefolkningen med helsetjenestene, innså at det eksisterende systemet virket undertrykkende på urbefolkningen. De valgte derfor å overføre eierskap og ansvar for tjenestene til urbefolkningen. De vedtok at urbefolkningen skulle få gratis helsetjenester og utdanning som kompensasjon for at man hadde tatt landet deres. Helsevesenet er altså segregert i Alaska; det er kun urbefolkningen som kan benytte disse tjenestene. Urbefolkningen utgjør ca innbyggere, hvorav bor i Anchorage området. Southcentral Foundation har gradvis tatt over helsetjenestene for urbefolkningen fra 1985 til I 1998 styrte de primærhelsetjenesten i Anchorage området, og i 1999 overtok de driften av sykehuset for urbefolkningen sammen med Alaska Native Tribal Health Consortium. Dette er en fellesorganisasjon for ulike urbefolkningsgrupper som eier og driver primærhelsetjenesten i resten av Alaska. Sykehuset ligger i Anchorage og har 1350 ansatte. En stor brukerundersøkelse i 1993 viste Uker/måneder med ventetid Akutt legevakt med 4-8 timers ventetid Mangel på omsorg, høflighet og respekt Brukene følte seg annenrangs Ingen kontinuitet og koordinering Brukerne ble sendt rundt i systemet Dårlig teknologi og hygiene Douglas Eby, Vise President Medical Services fra Alaska Native Medical Center (tv) sammen med seksjonsleder Anders Vege i Kunnskapssenteret GRUK.

2 Hva menes med et brukerstyrt helsevesen? Helsevesenet eies av urbefolkningen og styret i SCF består av representanter for disse. Man definerer alle som tilhører ulike urbefolkningsgrupper som brukere, enten de er friske eller syke. De har et bredt repertoar av måter å få fram brukernes erfaringer og ønsker på - og bruker dette til å utvikle tjenestene. For eksempel ønsket brukerne at de skulle få time på dagen og at alternativ behandling skulle inkluderes i tjenestene og slik har det blitt! Visjonen, misjonen og de styrende prinsippene Noe av det første presidenten i SCF Katherine Gottlieb og hennes kollegaer gjorde da de tok over var å utvikle en felles visjon for tjenestene: Et urbefolkningssamfunn som opplever følelsesmessig, fysisk, mental og åndelig velvære. De utviklet også følgende misjon (oppdrag): Arbeide sammen med urbefolkningen for å skape velvære gjennom helse- og relaterte tjenester. Helsetjenesten drives etter følgende prinsipper: 1. Delt ansvar. Vi verdsetter å arbeide sammen med den enkelte, familien og samfunnet. Vi ivaretar den enkeltes verdighet. Vi arbeider i felleskap for å skape velvære og deler ansvaret med dem som tjenestene er til for. 2. Velvære for familien. Vi ser familien som kjernen og brukerne bestemmer selv hvem familie er for dem, ut fra hvem som betyr noe for dem. Vi arbeider for å fremme velvære - som går ut over fravær av sykdom og forebygging av sykdom. Tjenestene bygger på og styrker kulturen til urbefolkningen. 3. Forpliktelse til kvalitet. Vi vil gi brukene de beste tjenestene og arbeider derfor med kontinuerlig kvalitetsutvikling. Tjenestene formes ut fra det som er best for brukeren. Vi vil ha optimal tilgjengelighet uten ventetid og et sømløst system med integrerte tjenester i kommuner og på sykehus. Det var slående at alle ansatte og brukere vi møtte hadde et aktivt forhold til visjonen, misjonen og prinspippene; de henviste til dette svært ofte. Forpliktet til det ypperste Selv på flyplassen ønskes man velkommen til en helsetjeneste som fremhever kultur og velvære.

3 De fleste problemer løses av mikroteam i primærhelsetjenesten Mange av brukerne av helsetjenester har sammensatte problemer. 20 % av brukerne står for 80 % av besøkene hos primærlegene. Av disse besøkene så man at 20 % dreide seg om fornyelse av resepter på kjente sykdommer under kontroll 20 % dreide seg om rutine undersøkelser av kroniske sykdommer. 20 % kjente forebyggende tiltak; vaksiner, mammografi, livmorhalsundersøkelser, kolesterolmålinger osv. 30 % nye lidelser uten diagnose eller behandlingsplan. 10 % henvisninger til andre deler av tjenestene. Det er en dyr og dårlig løsning at primærlegene skal ta seg av alle disse besøkene og dette har man tatt konsekvensen av: Med utgangspunkt i brukerens behov danner man mikroteam rundt denne. I tillegg til brukeren og familien består mikroteamet av primærlege og en sykepleier som fungerer som koordinator. I tillegg kan man få med atferdsterapeut eller farmasøyt. Halvparten av pasienten hadde sykdommer relatert til livsstil. Langvarige relasjoner i mikroteamet er en viktig grunn til at man lykkes. Mikroteamet utfyller hverandre og skaper et helhetlig tilbud hvor ressursene utnyttes på beste måte og hvor pasienten og familien forholder seg til det samme teamet av tjenesteytere. Man har flyttet fokuset fra sykdom til velvære og fra behandling til forebygging. Dette skjer blant annet ved at de fokuserer på det friske / ressursene hos den enkelte og har utbredt bruk av vaksinering og screening og livsstilsintervensjoner i forhold til alkohol, rus, depresjoner, tobakk, kolesterol, blodsukker med mer. Man er videre opptatt av å styrke brukeren og dennes familie til å kunne ta egne kloke valg i forhold til egen helse. Det er jo allikevel brukerne som avgjør om medisinene de har fått resept på skal hentes og tas, hva de skal spise, drikke, røyke, om de vil bevege seg og trene osv. Det er derfor nødvendig å påvirke deres evne til å ta valg slik at helsen fremmes. De ansattes roller har endret seg: Fra helt til partner Fra kontroll til dialog Fra anklager til forståelse Fra pålegg til muligheter Gi brukeren ressurser Gjør det enkelt Brukernes roller har endret seg: Vær aktiv og ikke passiv Ta ansvar for egen helse Få informasjon om helsa di Be om råd Be om valgmuligheter Ventelistene er fjernet og alle kan få time på dagen i primærhelsetjenesten. Pasientene opplever at de blir tatt alvorlig og får god hjelp, og dette har medført at forbruket av tjenester har falt.

4 Kvalitet lønner seg SCF har gjennomført omfattende endringer i forhold til filosofi, struktur og utførelse i tilbudet. I 2006 svarte 91 % av brukerne at de var tilfredse med tilbudet. SCF har fått priser og utmerkelser fra hele verden. Målet for endringene har hele tiden vært at brukerne skulle få et bedre tilbud - og ikke at man skulle spare penger. De ble derfor overrasket over å oppdage at bedre kvalitet også reduserte forbruket betydelig: Over 40 % reduksjon i legevakt og øyeblikkelig hjelp 35 % reduksjon i innleggelser og liggedager på sykehus 50 % reduksjon i forbruk av spesialisthelsetjenester 20 % reduksjon i forbruk av primærhelsetjenester Også de ansatte er nå svært tilfredse og turnoveren er betydelig redusert. De har ikke lenger problemer med å skaffe personale selv om det ikke finnes høyere utdannelse for helsepersonell i Alaska. Kvalitetsforbedring er en del av jobben SCF jobber kontinuerlig med å forbedre tjenestene og har bygd opp et imponerende system for å sikre at alt forbedringsarbeid er forankret i visjon og misjon. Alle tiltakene prøves ut i liten skala og spres innad i organisasjonen hvis de er vellykkede. Tjenestene har valgt bestemte metoder og verktøy som det er et krav at de ansatte bruker. Alle nyansatte får grundig opplæring i forbedringsarbeid og må bruke denne kunnskapen både på tjenestene og på sin egen fagutøvelse. Man har et bredt repertoar av metoder for å få fram brukernes meninger som brukes til systematisk forbedring: Grupper fra de ulike urbefolkninger Eldreråd Undersøkelser i befolkningen Spørreundersøkelser Fokusgrupper Dialogkonferanser Offentlige fora Ansatte, pasienter, familier gir tilbakemeldinger. Enkelte får i oppgave å være spioner som prøver ut tjenestene! Hot-line osv. Man måler også tilfredshet hos ansatte og bruker dette aktivt til å forbedre tjenestene.

5 Hva kan vi lære? SCF har på få år utviklet dårlig helsetjenester til å bli forbilledlige for resten av verden. Selv om det er mange forskjeller på de fleste områder, har de gjort viktige grep som vi kan overføre til våre tjenester. De har satt pasientene i førersetet og det er nødvendig å involvere brukerne i større grad også her i Norge. Dette er en av bærebjelkene i Nasjonal heleplan og et satsningsområde for vår nasjonale strategi for kvalitetsforbedring. Erfaringene fra Alaska tilsier at vi bør bli mer offensive på dette området. Utviklingen er forankret i en felles visjon og misjon som vektlegger brukermedvirkning, forebyggende arbeid og helhetstenkning. Forebyggende arbeid er et hovedmål i Nasjonal helseplan men i praksis skjer det lite. Deres satsning på tverrfaglige mikroteam i primærhelsetjenesten har gitt mer helhetlige tjenester, ressursene utnyttes bedre, brukernes behov blir bedre dekket noe som igjen har medført at forbruket av sykehustjenester har falt dramatisk. Tverrfaglig samarbeid bør styrkes i betydelig grad i kommunehelsetjenesten vår. Systematisk forbedringsarbeid i alle deler av tjenestene som involverer brukerne ansees som en nødvendig og selvfølgelig del av arbeidet deres. De har vist at kvalitetsarbeid lønner seg og er nødvendig for å utvikle tjenester som både befolkningen og de ansatte er stolte av. Les mer om South Central Foundation på