Forvaltningsrevisjon av utvikling i resultater /læringsutbytte i skolen vs. ressursbruk

Transkript

1 Rapport Forvaltningsrevisjon av utvikling i resultater /læringsutbytte i skolen vs. ressursbruk Oslo, 8. september 2016 Foto: Fagertun skole. Kilde: BDO, 2013 Notat er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart.

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Formål Problemstillinger og revisjonskriterier Kort beskrivelse av skolesektoren Analyse av ressursbruk i grunnskolen Kommunens initiale utgiftsbehov er på 90 % av landsgjennomsnittet Tjenesteprofilanalyse lavere ressursbruk enn behovet og større skolegrupper Utgiftsnivået på grunnskolen fra 2010 til 2015 er lavere i Rendalen enn andre sammenlignbare kommuner Kostnadseffektiv skoledrift og redusert spesialundervisning i perioden, men litt stigende i 2015 og på nivå med sammenligningskommunene Revisors vurdering av ressursbruk i grunnskolen Konklusjon kommunen bruker relativt sett mindre ressurser i grunnskolen, men har høyere utgifter til skoleskyss Analyse av ressursbruk og læringsutbytte/resultater i ungdomsskolen Ressursbruken i ungdomsskolen har gått svakt ned i perioden Resultater i 9. og 10. trinn er på et tilfredsstillende nivå, er svakt synkende i perioden, men mestringsnivået er høyt Motivasjon og trivsel for 10. trinn er på et uforandret nivå i perioden, mens faglig utfordring har økt noe siste to år Skolene vurderer både resultater og mestring som godt, og et læringsmiljø som gir positiv utvikling Revisors vurdering av utvikling i ressursinnsats og elevenes læringsutbytte i ungdomsskolen Konklusjon driftsutgiftene i ungdomsskolen viser reduksjon selv om antall elever er stabilt, og resultatene viser også noe nedgang, men et høyt mestringsnivå Høring Vedlegg Metode, avgrensing og begrensninger Oversikt over sammenligningskommunene i tjenesteprofilanalysen Oversikt over behovsindikator for de mest sammenlignbare kommunene Resultater fra elevundersøkelse for ungdomstrinnet Oversikt over mottatt dokumentasjon Annen dokumentasjon Side 2 av 26

3 1. Sammendrag Forvaltningsrevisjonen har grunnlag i en overordnet analyse fra Da var sammenligningskommunene tre kommuner i Østerdalen og Hurdal kommune. Rendalen kommunes behovsindeks var langt under gjennomsnittet for disse kommunene den gangen, mens ressursbruken på grunnskolesektoren samlet var høyest i Rendalen, også for selve grunnskolen (funksjon 202). I denne forvaltningsrevisjonen er det benyttet sammenligningskommuner som har et mer sammenlignbart behov med Rendalen innen skolesektoren. Det skal gi bedre nøkkeltall og analyser. Forvaltningsrevisjon har altså vurdert hvordan utviklingen i resultater/læringsutbytte i grunnskolen har vært sett opp mot ressursbruken. Analysene av ressursbruk har vært knyttet til hele grunnskoleområdet, mens analysene og vurderingen av resultater knyttes til elevene i ungdomstrinnet ved Fagertun skole. Analysene er gjennomført som tidsserieanalyser i perioden Den første problemstillingen er: 1. Hvordan har ressursbruken i grunnskolene i Rendalen utviklet seg sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner i perioden ? For perioden sett under ett lå Rendalen lavest av de to sammenligningskommunene i netto driftsutgifter per elev. Rendalen hadde også en nedgang fra 2013 til 2015, og i 2015 var kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA. Forklaringen ligger hovedsakelig på gruppestørrelse ved at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Kommunen ligger også lavt på spesialundervisning, og tendensen har vært nedadgående tidlig i perioden, men steget noe siste året. Kommunen ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Kommunen har vesentlig høyere netto driftsutgifter til skoleskyss sammenlignet mot både kommuner, kommunegruppen og landet uten Oslo. Dette forklares i lange reiseavstander og stor andel som benytter skoleskyss. Derimot var utgiftene til skolelokaler blant de laveste blant sammenligningskommunene, og bare landsgjennomsnittet har lavere utgifter. Den andre problemstillingen er: 2. Er det en sammenheng mellom utviklingen i kommunenes ressursinnsats og elevenes læringsutbytte/resultater i perioden ? Denne problemstillingen har primært vært knyttet til ungdomstrinnet ved Fagertun skole. Likevel, og samlet sett, har kommunen et lavere ressursforbruk per innbygger i grunnskolealder enn behovet skulle tilsi, men likevel høyere score på kvalitetsindikatorene. Dette gjelder særlig motivasjon og faglig veiledning, men omtrent på samme nivå som sammenligningskommunene når det gjelder standpunktkarakterer. Ressursinnsatsen målt i netto driftsutgifter på ungdomstrinnet har vært synkende fra ca. 7 mill. i 2012 til ca. 6,4 mill. i Denne kostnadsreduksjonen er gjennomført selv om antall elever har vært stabilt på i overkant av 20 elever hvert år. Standpunktkarakterer for utvalgte fag har vært relativt stabile i undersøkelsesperioden, men alle fag har hatt en liten nedgang. Sammenlignes karakterene fra standpunkt med eksamensresultatene, ser vi at karakterene på eksamen i alle fagene var litt dårligere enn standpunktkarakterene. Når det gjelder mestringsnivået, som sier noe om evne til å lære og forstå, viser undersøkelsen at 27,8 % av elevene er på det høyeste mestringsnivået (nivå 5), og ingen på lavere enn mestringsnivå Side 3 av 26

4 3. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. Elevene i avgangsklassen både i 2014 og 2015 fikk alle tilbud om plass på videregående skole. Anbefalinger Kommunen og skolene har stram kostnadsstyring, relativt gode elevprestasjoner og stor oppmerksomhet rettet mot sosiale faktorer som har betydning for læringsutbyttet. Det er heller ikke mye mobbing i skolen. Skolene inngår i kommunens styringssystem med utvikling av styringskort for å måle grad av måloppnåelse på viktige måleparametre. Det er et potensial at skolene kan samarbeide mer om felles såkalte kritiske suksessfaktorer spesielt på brukerperspektivet (elevene) i framtidige planer. Ellers gir skolene fyldige tilstandsrapporter fra blant annet elevundersøkelser. Etter revisors vurdering gir ikke forvaltningsrevisjonen grunnlag for å foreslå konkrete tiltak. 2. Innledning 2.1. Formål Kontrollutvalget i Rendalen kommune har engasjert BDO AS (BDO) til å gjøre forvaltningsrevisjon av hvordan utviklingen i resultater/læringsutbytte i grunnskolen har vært sett opp mot ressursbruken. Analysene av ressursbruk har vært knyttet til hele grunnskoleområdet i Rendalen kommune, mens analysene og vurderingen av resultater knyttes til elevene i ungdomstrinnet (9. og 10. trinn) ved Fagertun skole. Analysene vil gjennomføres som tidsserieanalyser som dekker perioden Problemstillinger og revisjonskriterier Ut fra formålet med prosjektet, og i samsvar med tilbudet, er det gitt følgende problemstillinger: Tema: Ressursbruk og resultater i grunnskolen Problemstillinger 1 Hvordan har ressursbruken i grunnskolene i Rendalen utviklet seg sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner i perioden ? 2 Er det en sammenheng mellom utviklingen i kommunenes ressursinnsats og elevenes læringsutbytte/resultater i perioden ? Tabell 1 Prosjektets problemstillinger Operasjonalisering av problemstilling om ressursbruk i grunnskolen Det er viktig å finne kommuner som er mest mulig sammenlignbare med Rendalen. Det tas derfor utgangspunkt i kommuner fra samme kommunegruppe som har tilnærmet samme utgiftsbehov på grunnskolesektoren. Ofte bruker kommunen andre Østerdalskommuner å sammenligne seg med, men i denne analysen vil det faglig og metodisk være riktigst å finne de sammenligningskommunene i landet som har lik behovsprofil som Rendalen. Tjenesteprofilanalyse for grunnskoleområdet omfatter utgiftsparametere som: - Netto driftsutgifter for grunnskolen samlet (alle funksjoner på grunnskoleområdet)) - Netto driftsutgifter grunnskole (funksjon 202) - Netto driftsutgifter SFO (funksjon 215) - Netto driftsutgifter skolelokaler (funksjon 222) - Netto driftsutgifter skoleskyss (funksjon 223) Side 4 av 26

5 Tjenesteprofilanalysen brukes for å gi et overordnet bilde av ressursbruk og forklaringer til årsaken til ressursbruket sett opp mot utgiftsbehovet kommunen har på skolesektoren. I tillegg gjøres KOSTRA-analyse for mot sammenlignbare kommuner. Utviklingen i utgifter og i utgiftsnivå søkes forklart i aktivitetsnivå (gruppestørrelse og elever per skole), SFO, skolelokaler og spesialundervisning Revisjonskriterier Revisjonskriteriene brukes for å finne hensiktsmessig målestokk å vurdere kommunens tjenester og ressursbruk opp mot. Relevante kriterier for problemstillingen om ressursbruk, er: - Regnskapsforskrift og rapporteringsforskrift (jf. kommuneloven) - KOSTRA-statistikk for grunnskolesektoren. - Opplæringsloven med forskrift - Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). - GSI Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet) - Kommuneproposisjonen og Grønt Hefte, Kommunal- og regionaldepartementet Operasjonalisering av problemstilling om utvikling i ressursbruk og læringsutbytte/resultater i ungdomsskolen Denne problemstillingen belyses gjennom analyser av ressursbruk og resultatene i ungdomsskolen, dvs. for 9. og 10. klassetrinn på Fagertun skole. Det gis ikke standpunktkarakterer for 9. trinn, unntatt i faget mat og helse. Eksamenskarakterer finnes på Skoleporten for 10. trinn for noen fag, mens det for nasjonale prøver for 9. trinn finnes i kommunens «tilstandsrapport» og ellers i skoleporten. Det kartlegges ressursbruk og resultater for perioden , men for visse resultater finnes ikke tilgjengelig statistikk så langt tilbake som Regnskapet for Fagertun skole gjelder for hele ansvarsområdet, dvs. at det ikke er oppdelt for henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. En tilnærmet ressursfordeling mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan gjøres med utgangspunkt i årsverk. Skolen har opplysninger om fordeling av årsverkene mellom barneskole og ungdomsskole, og opplyser at lærerressursene utgjør ca. 91 % av totale ressurser (driftsutgifter) i Dette oppgis å være relativt stabilt de siste årene. Når det gjelder antall elever, kan dette skilles mellom de ulike trinn (jf. GSI). Kommunen har utviklet mål og styringskort, det siste kom fra Berger skole (1.-7. trinn) har en indikator «elever med god motivasjon og høye ambisjoner for læring» (elevundersøkelsen) som kunne vært interessant å vurdere også for ungdomstrinnet, men som ikke var en del av styringskortet for Fagertun skole i vår analyseperiode. Derimot er det en indikator for sosial trivsel for Fagertun skole, som kan ha betydning for læringsutbyttet. I tjenesteprofilanalysen er motivasjon og trivsel med, og der benyttes den for 10. trinn. Det er gjort analyser av ressursinnsats og resultater for 9. trinn (nasjonale prøver) og 10. trinn (standpunkt og eksamen). Videre vil det bli gjort analyse av ressursinnsats mot kvalitetsindikatorer for trivsel, motivasjon og faglig veiledning for 10. trinn. Dette finnes bare for dette trinnet i ungdomsskolen. Ifølge Skoleporten er det også indikator for andel elever med direkte overgang til videregående skole som kan benyttes som indikasjon på læringsutbytte. Side 5 av 26

6 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene brukes for å finne hensiktsmessig målestokk å vurdere kommunens tjenester og ressursbruk opp mot. Relevante kriterier for problemstillingen om ressursbruk og læringsutbytte/resultater, er: - Regnskapsforskrift og rapporteringsforskrift (jf. kommuneloven). - KOSTRA-statistikk. - Regnskapsuttrekk Fagertun skole. - Opplæringsloven med forskrift - Skoleporten (Utdanningsdirektoratet). - GSI Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet) - Budsjett og økonomiplan, jf. mål og styringskort for skolesektoren. - Tilstandsrapporter 3. Kort beskrivelse av skolesektoren Skolevirksomheten er organisert med en oppvekstsjef, rektorer og barnehagestyrer. Kommune har to skoler, Berger barneskole og Fagertun barne- og ungdomsskole. På barnetrinnene er det fådelte klasser, dvs. at to og to klasser er slått sammen med én kontaktlærer. I kommunens virksomhetsstyring blir det for hver av virksomhetene satt mål og fastlagt styringskort (parametere for å måle ulike perspektiver), og det rapporteres på oppnådde resultater samt oversikt over stillinger, elever, nøkkeltall (KOSTRA), tjenesteproduksjon og økonomi. Skolenes felles delmål for 2015 har vært: - Skolen skal ha lærere med godkjent utdanning. - Skolens ansatte skal ha et sykefravær på under 4 %. - Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring, noe som gjenspeiles i nasjonale prøver og andre tester. - En videreføring av prosjektet «Vurdering for læring» skal sikre at elevene får god forståelse av hva de skal lære gjennom tydelige mål, tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på prestasjonene og råd om hvordan de kan forbedre seg. For brukerperspektivet, som relaterer seg til læringsutbytte og resultater, har Fagertun skole måling av sosial trivsel (elevundersøkelsen) og saksbehandlingstid for henvendelser til skolen, mens Berger skole har god klasseledelse, godt psykososialt miljø uten mobbing, elever med god motivasjon og høye ambisjoner for læring, og god vurderingspraksis som indikatorer (elevundersøkelsen). Det er opplyst at styringsindikatorene skal samordnes bedre i kommende planer. Rendalen kommune rapporterte på styringskort fra I styringskortene defineres områder man bør lykkes på for å nå virksomhetens mål. For brukerperspektivet og kvalitetsmål på Fagertun skole var det definert flere forhold som skulle måles gjennom en foreldreundersøkelse, og som kan ha betydning for læreutbyttet. Foreldreundersøkelsen ble ikke gjennomført i 2014, og for 2015 ble de kritiske områdene som var ment dekket i en foreldreundersøkelse, ikke satt opp på styringskortet. Tabellen nedenfor viser antall elever og antall årsverk undervisningspersonale inkludert språkopplæring for skoleårene Side 6 av 26

7 Skole Antall elever 2012 Antall årsverk 2012 Antall elever 2013 Antall årsverk 2013 Antall elever 2014 Antall årsverk 2014 Antall elever 2015 Antall årsverk 2015 Berger barneskole 57 7,1 62 7,3 64 8,3 62 8,0 Fagertun , , , ,2 barne- og ungdomsskole SUM , , , ,2 Tabell 2: Antall elever og antall årsverk undervisningspersonale for skoleårene 2012/2013, 2013/2015, 2014/2015 og 2015/2016. Kilde: GSI. Skolenes netto driftsbudsjett for kostnadssteder som inngår i ressursanalysene, er: Funksjon Netto driftsutgifter Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Tabell 3: Netto driftsutgifter utvalgte skolefunksjoner. Kilde: Rendalen kommunes årsregnskap kr. Det er relativt store forskjeller mellom skolene vedrørende antall elever og lærere, og vi har derfor i de videre analysene av ressursbruk i grunnskolen ikke fokusert på å sammenligne de to skolene mot hverandre, men i stedet sett på kommunens totale kostnader og aktivitetsnivå innenfor skole. 4. Analyse av ressursbruk i grunnskolen 4.1. Kommunens initiale utgiftsbehov er på 90 % av landsgjennomsnittet Utviklingen i tjenestebehovet for skolesektoren (KOSTRA-definisjon) i Rendalen kommune er basert på nasjonale benyttede indikatorer og vekter. Den gir følgende oversikt: Grunnskole Vekter Indikatorer Innbyggere 6-15 år 0,8987 Basiskriterium 0,0184 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0032 Tabell 4: Oversikt over behovsindikatorene og vektingen av disse for beregning av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementets publikasjon Grønt Hefte for Ut fra denne ser vi at antall elever i grunnskolen naturlig nok teller aller mest i kommunens utgiftsbehov i denne gruppen, nesten 90 %. I figuren nedenfor har vi sammenlignet utviklingen i behovsindikatorene for Rendalen kommune mot landsgjennomsnittet. Utviklingene i behovsindikatorene viser at Rendalen ligger generelt over landsgjennomsnittet på tre av indikatorene, men under for antall innbyggere fra 6-15 år og de to inn- Side 7 av 26

8 vandrerindikatorene. Innbyggerindikatoren vektes som sagt med nær 90 prosent. Ettersom kommunen skårer lavere på denne indikatoren, men høyere stort sett på de andre, resulterer dette i at kommunen har et behov for grunnskoletjenester som er 4,6 prosent over landsgjennomsnittet (se også vedlegg, delkapittel 7.3). 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100, Innbyggere 6-15 år Sone Innvandr 6-15 år, eksl Skandinavia Basiskriteriet Nabo Norskfødte med innvandrerforeldre 6-16 år, ekskl Skandinavia Landsgjennomsnittet Figur 1: Sammenligning av utviklingen av behovsindikatorene i kostnadsnøkkelen for Rendalen kommune, som indikasjon på endringen i utgiftsbehovet i kommunen. Kilde: Beregninger basert på informasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets publikasjon Grønt Hefte. Isolert sett skulle utviklingen som vises i figuren ovenfor bety at det ikke skulle kunne forventes en spesiell utgiftsvekst i skolesektoren i Rendalen kommune ut over den utgiftsveksten som har vært i landet for øvrig Tjenesteprofilanalyse lavere ressursbruk enn behovet og større skolegrupper Oversikten nedenfor viser kommunens tjenesteprofil beregnet for 2015 der kostnadsdata og aktivitetsdata ses opp mot det antatte behovet gitt ovennevnte behovsindikatorer og vektingen av disse. Til forskjell fra forrige analyse, har vi her beregnet behovet i forhold til de utvalgte sammenligningskommunene i gruppen av 15 kommuner inkludert Rendalen 1. Kommunene som er valgt ut i denne sammenhengen, er alle en del av kommunegruppe 6 og har en tilnærmet lik behovsprofil som Rendalen kommune. Alle data er nivellert slik at sammenligningsgrunnlaget for alle faktorene er 100 %. Der Rendalen ligger under betyr dette at de benytter lavere antall ressurser eller har lavere 1 Oversikt over sammenligningskommunene er gitt i vedlegg (se delkapittel 7.3). Side 8 av 26

9 score enn sammenligningskommunene, og omvendt. Vi ser av figuren nedenfor at behovet er beregnet til 96 % i Rendalen sammenlignet med de øvrige kommunene, og således kan det også forventes at ressursbruken i Rendalen skulle ligger noe lavere enn for de øvrige, alt annet likt. Figur 2: Tjenesteprofilanalyse for grunnskolesektoren basert på ulike offentlige statistikkilder. Beregninger foretatt av BDO med data fra KOSTRA og Skoleporten. Oversikten viser at kommunen i KOSTRA-sammenheng ligger langt lavere enn gjennomsnittet på netto driftsutgifter per innbygger mellom 6-15 år for sammenligningskommunene i tjenesteprofilanalysen. Kommunen har ingen spesialskoler, som igjen kan bidra til å redusere de totale kostnadene. Vi ser også at utgiftene til skolelokaler er under halvparten av gjennomsnittet for kommunene vi har sammenlignet med. Kommunen har også et betraktelig høyere utgiftsnivå på skoleskyss, det høyeste av sammenligningskommunene, og også noe høyere utgiftsnivå knyttet til SFO. Forklaringer til relativt lavere utgifter til hovedindikatoren grunnskole (funksjon 202) kan være at gruppestørrelsene 2 på barnetrinnet og ungdomstrinnet er noe høyere enn gjennomsnittet i vårt sammenligningsgrunnlag, altså at lærertettheten er lavere. Det er også slik at Rendalen kommune har noen flere elever per kommunale skole. Rendalen kommune gir derimot færre elever spesialundervisning, og hvert tiltak er mindre enn gjennomsnittet. Oppsummert kan vi si at Rendalen bruker mindre penger på grunnskolen sammenlignet med de øvrige kommunene, og sammenlignet mot forventet behov. Særlig benyttes det mindre ressurser på drift av grunnskolen og skolelokaler Utgiftsnivået på grunnskolen fra 2010 til 2015 er lavere i Rendalen enn andre sammenlignbare kommuner For nærmere å kunne forklare årsakene til hvorfor utgiftene ligger lavt i 2015, og for å kunne beskrive utviklingen over tid, har vi først sett nærmere på funksjon 202 Grunnskole i KOSTRA. Denne funksjonen utgjør hoveddelen av utgiftene til tjenesteområdet. Vi har sammenlignet særlig mot Hamarøy og Måsøy samt gjennomsnittet for landet uten Oslo og KOSTRA-gruppe 6. Sammenligning med 2 Gruppestørrelse er forholdet mellom lærertimer og elevtimer og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Side 9 av 26

10 Hamarøy og Måsøy er begrunnet med at begge kommunene har en relativt lik behovsprofil 3 som Rendalen. Figur 3: Netto driftsutgifter til funksjon 202 per innbygger mellom 6-15 år, Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m.). Kilde KOSTRA Figuren viser at landsgjennomsnittet er lavest for netto driftsutgifter per innbygger i grunnskolealder. Rendalen ligger lavest av de to sammenligningskommunene i hele perioden, og Rendalen har også hatt en nedgang fra 2013 (kr ) til 2015 (kr ). Ser vi deretter på utviklingen i utgifter til SFO viste tjenesteprofilen at Rendalen lå under gjennomsnittet for de andre kommunene. En mer spesifikk analyse mot de to mest sammenlignende kommunene viser at Rendalen ligger høyere enn Hamarøy og lavere enn Måsøy i netto driftsutgifter. Rendalen ligger også høyere enn landsgjennomsnittet utenom Oslo, men omtrent likt med kommunegruppe 6. Følgende figur illustrerer dette: 3 Behovsindeks grunnskole Rendalen: 104,6 %, Måsøy: 104,1 %, Hamarøy: 105,2 %. Dette betyr at kommunene har tilsvarende andel innbyggere mellom 6-15 år. I tillegg skårer alle kommunene høyt på delkriteriene som måler reiseavstand. Side 10 av 26

11 Figur 4: Netto driftsutgifter til SFO per innbygger mellom 6-9 år. Kilde KOSTRA. En annen indikator som Rendalen skåret høyt på i tjenesteprofilanalysen (se foran) var utgifter til skoleskyss. KOSTRA-tall som er presentert i figuren nedenfor, viser at Rendalen ligger langt over sammenligningskommunene. Dette kan forklares i lange reiseavstander som blant annet vises i kommunens behovsprofil. Figur 5: Netto driftsutgifter til Skoleskyss per innbygger mellom 6-15 år, Kilde KOSTRA Figuren viser at Rendalen har snaut fire ganger så høye netto driftsutgifter til skoleskyss i 2015 sammenlignet mot Måsøy, mens Hamarøy ikke hadde reiseutgifter til skoleskyss. Rendalen har også vesentlig høyere netto driftsutgifter enn både kommunegruppen og landet uten Oslo. Den viktigste forklaringen på utgifter til skoleskyss er antall elever som får tilbud, og følgelig benytter seg av skoleskyss. Andelen elever som får skoleskyss i Rendalen, ligger betydelig over sammenligningskommunene. Ser vi deretter på netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger mellom 6-15 år ligger Rendalen blant de laveste blant sammenligningskommunene. Bare landsgjennomsnittet uten Oslo er lavere, og det gjelder hele perioden. Måsøy har dobbelt så høye driftsutgifter sammenlignet mot Rendalen. Figuren nedenfor illustrerer dette. Side 11 av 26

12 Figur 6: Netto driftsutgifter til Skolelokaler mellom 6-15 år per innbygger. Kilde: KOSTRA Kostnadseffektiv skoledrift og redusert spesialundervisning i perioden, men litt stigende i 2015 og på nivå med sammenligningskommunene I tjenesteprofilanalysen (se foran) er utgiftsnivået forklart med blant annet disse faktorene: - Aktivitetsnivå, herunder gruppestørrelser/lærertetthet. - Spesialundervisning. I dette kapitlet ser vi nærmere på mulige forklaringer til utgiftsnivået og gjør samtidig en tidsanalyse mot de to sammenligningskommunene som har ganske likt behovsgrunnlag innen skolesektoren Aktivitetsnivå målt i antall elever er stabilt på grunnskolesektoren Om vi først ser på aktivitetsnivået, det vil si utviklingen i antall elever, ser vi at det har vært en liten oppgang i antall elever fra 2012 til 2015, fra 182 elever i 2012 til 189 elever i Tabellen nedenfor viser elevtallsutviklingen: Figur 7: Utvikling i antall elever. Kilde KOSTRA Side 12 av 26

13 Isolert sett er det ingenting i utviklingen av elevmassen som skulle tilsi at kostnadsnivået i Rendalen burde økt de siste årene. Snarere tvert imot har det vært en samlet reduksjon. Utgiftene til grunnskole (funksjon 202) steg riktignok til kr per elev i 2013, men har siden sunket til kr i Forklaringen kan ligge i endringer i gruppestørrelse, dvs. forholdet mellom lærertimer og elevtimer. For barnetrinnet var det en nedgang samlet sett i perioden 2012 til 2015, fra 9,35 til 9,2 elevtimer per lærertimer. Dette vises, sammen med sammenligningskommunene, nedenfor: Figur 8: Utvikling i gruppestørrelse for 1-7 trinn i Rendalen kommune. Beregnet av BDO, basert på KOSTRA Figuren viser at lærertettheten hovedsakelig ligger på rundt 9 elevtimer per lærertime for kommunegruppen og de to sammenligningskommunene, men at Rendalen har noe lavere lærertetthet enn kommunegruppa. Landsgjennomsnittet (hvor Oslo er holdt utenfor) har imidlertid betydelig større gruppestørrelser. For ungdomstrinnet ser vi derimot en liten økning i samme periode. Figuren nedenfor illustrerer dette: Side 13 av 26

14 Figur 9: Utvikling i gruppestørrelse for 8-10 trinn i Rendalen kommune. Beregnet av BDO, basert på KOSTRA For ungdomstrinnet er variasjonene større, og Rendalen har lavest lærertetthet av sammenligningskommunene, men høyere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. I 2015 var forholdet 12 elevtimer per lærertime, mens for landsgjennomsnittet var det 14,1. Ser vi lærertetthet samlet er det større elevgrupper i Rendalen sammenlignet med andre kommuner/kommunegruppe. Dette skal gi lavere enhetskostnader, noe som også er påvist ovenfor (netto driftsutgifter til grunnskole, funksjon 202). Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune Omfang spesialundervisning er redusert i perioden, men i 2015 omtrent på nivå med sammenligningskommunene Inkludert i kommunens utgifter i grunnskoleundervisningen er spesialundervisningen. Dette er en typisk kostnadsdriver som kan forklare et kostnadsnivået per læretimer. Vi ser av tjenesteprofilanalysen (se foran under delkapittel 4.2) at andelen spesialundervisning ligger spesielt lavt i Rendalen. Vi har derfor sett nærmere på andelen spesialundervisning i forhold til antall lærertimer i følgende figur: Side 14 av 26

15 Figur 10: Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt i Rendalen kommune. Kilde KOSTRA Vi ser at denne andelen for Rendalens vedkommende var nedadgående i første del av analyseperioden, men steg igjen fra 2014 til Vi ser at den ligger under landsgjennomsnittet og på nivå med Hamarøy, men for 2015 noe høyere enn Måsøy. Det samlede omfanget av spesialundervisning er lavt i Rendalen kommune Revisors vurdering av ressursbruk i grunnskolen Kommunen hadde i 2015 et lavere utgiftsbehov enn sammenlignbare kommuner, dvs. 96 prosent av gjennomsnittet, og også et lavere samlet ressursbruk for sektoren, dvs. 84 prosent av gjennomsnittet, og 82 prosent for selve undervisningen (funksjon 202). Forklaringen ligger hovedsakelig på gruppestørrelse ved at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. Rendalen ligger lavest av de to sammenligningskommunene i netto driftsutgifter per elev i perioden sett under ett, og Rendalen har også hatt en nedgang fra 2013 til 2015 fra kr /elev til kr /elev. I 2015 var også kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA (gruppe 6: kr /elev). Et av de mest markante forskjellene er netto driftsutgifter til skoleskyss hvor Rendalen har vesentlig høyere nivå sammenlignet mot både kommuner, kommunegruppen og landet uten Oslo. Dette forklares i lange reiseavstander som blant annet vises i kommunens behovsprofil. Et av de mer kostnadsdrivende faktorene i grunnskolesektoren er driftsutgifter til skolelokaler. Her ligger Rendalen blant de laveste blant sammenligningskommunene, og bare landsgjennomsnittet uten Oslo har lavere utgifter, og det gjelder for hele perioden. Utgiftsnivået i skolene kan forklares med gruppestørrelsene, dvs. forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Analysene viser at kommunen har jevnt over større elevgrupper enn sammenlignbare kommuner både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dette skal gi lavere enhetskostnader, noe som også er påvist ovenfor (netto driftsutgifter til grunnskole, funksjon 202). Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Side 15 av 26

16 Tjenesteprofilanalysen viste at andelen spesialundervisning ligger spesielt lavt i Rendalen. Andelen var nedadgående i første del av analyseperioden, men steg igjen fra 2014 til Vi ser at den ligger godt under landsgjennomsnittet og på nivå med Hamarøy, men noe høyere enn Måsøy i Det kan konstateres at det samlede omfanget av spesialundervisning er lavt i Rendalen kommune Konklusjon kommunen bruker relativt sett mindre ressurser i grunnskolen, men har høyere utgifter til skoleskyss Det skal konkluderes mot problemstillingen, som reiste spørsmål om hvordan ressursbruken har utviklet seg i Rendalen sammenligne med andre kommuner i perioden Revisors konklusjon er: Konklusjon Rendalen kommune hadde i 2015 et utgiftsbehov på skolesektoren på 96 % av gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, mens ressursbruket var på 84 % av gjennomsnittet samlet sett, og på 82 % for selve undervisningsformålet. Forklaringen ligger hovedsakelig på gruppestørrelse ved at kommunen har lavere lærertetthet sammenlignet med de øvrige kommunene. For perioden sett under ett lå Rendalen lavest av de to sammenligningskommunene i netto driftsutgifter per elev. Rendalen hadde også en nedgang fra 2013 til 2015, og i 2015 var kommunen kr billigere per elev enn sammenligningsgruppa i KOSTRA. Det er således en kostnadseffektiv skoledrift i Rendalen kommune. Rendalen ligger også lavt på spesialundervisning, og tendensen har vært nedadgående tidlig i perioden, men steget noe siste året. Kommunen ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Kommunen har vesentlig høyere netto driftsutgifter til skoleskyss sammenlignet mot både kommuner, kommunegruppen og landet uten Oslo. Dette forklares i lange reiseavstander som blant annet vises i kommunens behovsprofil. Derimot var utgiftene til skolelokaler blant de laveste blant sammenligningskommunene, og bare landsgjennomsnittet har lavere utgifter. Side 16 av 26

17 5. Analyse av ressursbruk og læringsutbytte/resultater i ungdomsskolen Innledningsvis og overordnet i dette kapitlet har vi analysert sammenhengen mellom ressursinnsats og mål på resultater for hele skolesektoren i følgende tjenesteprofilanalyse (se figuren nedenfor). Figur 11: Tjenesteprofilanalyse grunnskolen. Kilde: Beregninger foretatt av BDO med data fra KOSTRA og Skoleporten. Analysen viser at det ikke er store forskjeller på kvalitet og trivsel til tross for at Rendalen har et lavere ressursforbruk per innbygger mellom 6-15 år sammenlignet med de andre kommunene i vårt sammenligningsgrunnlag. Rendalen har noe høyere skår på motivasjonen (108 %) og faglig veiledning (109 %) blant elevene, og elevene har nesten tilsvarende resultater som de andre kommunene (standpunktkarakterer, 99 %). Med dette kan vi likevel ikke tolke at det er sammenheng mellom resultater og ressursbruk, da resultatene vil avhenge av svært mange andre forhold, herunder kvalitet på lærere, læringsutgangspunkt per elev, grad av tilrettelagt undervisning mv. Slike forhold har ikke vært en del av våre analyser Ressursbruken i ungdomsskolen har gått svakt ned i perioden For å kunne analysere ressursbruken fra for trinn har vi tatt utgangspunkt i følgende variabler: - Driftsregnskap for Fagertun skole (netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger og fond). - Årstimer til undervisning fordelt på ulike barne- og ungdomstrinnet på Fagertun skole. Utgangspunktet for å bruke årstimer som en målestokk for ressursbruk, er at den utgjør ca. 91 % av brutto driftsutgifter for Fagertun skole. 4 Grunnskolens informasjonssystem har opplysninger om lærertimer både totalt og fordelt på barne- og ungdomstrinnet. Med dette som utgangspunkt er driftsregnskapets netto driftsutgifter for grunnskolen (funksjon 202) fordelt etter årstimer til undervisning. Lærertimene for ungdomstrinnet utgjør 54 % av samlede lærertimer grunnskolen for 2012, og tilsvarende 52 % i 2013, 48 % i 2014 og 51 % i Følgende figur viser ressursbruken på ungdomsskolen: 4 Opplyst av rektor ved Fagertun, og andelen er noenlunde jevn i alle undersøkelsesårene. Side 17 av 26

18 Kroner Rendalen kommune, kontrollutvalget Figur 12: Ressursbruk på ungdomskolen i Rendalen kommune Kilde: Årsregnskap og GSI. Figuren under viser at ressursinnsatsen har vært synkende fra 2012 til 2014, men med en liten økning fra 2014 til Den var ca. 7 mill. i 2012 og ca. 6,4 mill. i Resultater i 9. og 10. trinn er på et tilfredsstillende nivå, er svakt synkende i perioden, men mestringsnivået er høyt For å kunne vurdere resultatoppnåelse i 9. og 10. trinn i ungdomsskolen, har vi tatt utgangspunkt i følgende: - Standpunktkarakterer for 10. trinn. - Nasjonale prøver for 9. trinn. - Eksamenskarakterer for 10. trinn. Tall fra Skoleporten viser at standpunktkarakterer for utvalgte fag (som er presentert i figuren nedenfor) har vært relativt stabile i perioden fra 2012 til Alle fag har hatt en liten nedgang i samme periode, men nedgangen er relativt liten. Den største nedgangen finner vi for norsk sidemål som i hadde et gjennomsnitt på 4, hvor gjennomsnittet for det samme faget i var 3,4 (14 prosents nedgang). Side 18 av 26

19 Figur 13: Oversikt over utvikling i standpunktkarakterer i 10. trinn. Kilde: Skoleporten Ser vi deretter på utviklingen i eksamenskarakterer er det vanskelig å si noe om utviklingen over tid i en kommune som kun har én ungdomsskole. Dette skyldes at elevene kommer opp i forskjellige fag fra år til år. Vi ser derimot at eksamenskarakteren, uavhengig av fag, er lavere enn standpunktkarakterene i de samme fagene. Følgende eksamensresultater var det for 10. trinn siste tre år: År Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk sidemål skriftlig eksamen ,7 3, , ,4 2,6 Tabell 5: Eksamensresultater for Rendalen kommune, 10. trinn. Kilde: Skoleporten. Sammenligner vi karakterene fra standpunkt i grafen i figur 13 med eksamensresultatene i tabell 5, ser vi at karakterene i eksamen i matematikk var på 2,7 i gjennomsnitt, mens standpunktkarakteren var 3,2. For norsk hovedmål var tallene henholdsvis eksamen 3,4 i mot 3,8 i standpunkt, og for sidemål var eksamen i på 2,6, mens standpunktkarakteren var på 3,4. Ser vi videre på nasjonale prøver for 9. trinn viser tall fra at alle elevene på dette trinnet ligger på mestringsnivå 3 eller høyere (se figuren nedenfor). Side 19 av 26

20 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Andel elever i prosent Tabell 6: Resultater fra nasjonale prøver på 9. trinn for Fagertun ungdomsskole i Kilde: Skoleporten. Tabellen viser at 27,8 % av elevene er på mestringsnivå 5, altså det høyeste, mens 33,3 % har nivå 4 og 38,9 % har nivå 3. Ingen av elevene var på et lavere mestringsnivå. Mestringsnivå 3 innebærer at samtlige elever i 9. trinn kan følgende: 5 - Lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon. - Definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst. - Bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst. Sammenligner vi mestringsnivået i Rendalen med landet for øvrig, ser vi Rendalen har høyere nivå på alle nivåene Motivasjon og trivsel for 10. trinn er på et uforandret nivå i perioden, mens faglig utfordring har økt noe siste to år Tall fra Skoleporten viser at utviklingen fra elevundersøkelsen fra til er stabil. Elevene i 10. trinn gir tilbakemelding om at deres motivasjon og trivsel er nærmest uforandret i perioden. Faglig utfordring er derimot økt noe fra til Følgende figur viser utviklingen: 5 Disse forklaringene er hentet fra skoleporten.no og beskriver mestringsnivået 3. 6 Nasjonalt mestringsnivå, prosentandel: 5: 21,0, 4: 27,0, 3: 35,2, 2: 11,8 og 1: 5,1. Side 20 av 26

21 Figur 14: Utvikling i andre kvalitetsindikatorer 10. trinn Skala 1 5. Kilde: Skoleporten. Resultatene av disse kvalitetsindikatorene viser at nivået er høyt. På faglig utfordring har kommunen noe høyere enn landsgjennomsnittet begge år, for motivasjon på samme nivå som landsgjennomsnittet begge år, og for trivsel litt bedre enn landsgjennomsnittet begge år Skolene vurderer både resultater og mestring som godt, og et læringsmiljø som gir positiv utvikling Kommunen gir en tilstandsrapport for grunnskolen hvert år som en del av plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet som skoleeier. Rapporten har kvalitetsutvikling som mål. I rapporten fra sier skoleier at nasjonale prøver i blant annet lesing og regning for ungdomstrinnet gir indikasjoner på å ligge langt over gjennomsnittet, spesielt at en så høy prosentandel på 8. trinn oppnår mestringsnivå 5 (det høyeste) i regning. For både barnetrinn og ungdomstrinn er utviklingen positiv fra foregående år. Tilstandsrapporten for øvrig viser at elevene er godt fornøyde med læringsmiljøet på skolene i Rendalen. Mestring er veldig viktig for at elevene skal oppnå ønsket utvikling, og prosjektet «Vurdering for læring» som skolene har gjennomført, og som nå er en implementert praksis, har utvilsomt hatt mye å si for den positive utviklingen på dette området. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplever stor emosjonell og faglig støtte fra lærerne. Læringskulturen har også hatt en stor framgang slik den er målt i tilstandsrapporten. Spesielt er det flott er det at skolearbeidet på 10. trinn oppleves som viktig for klassen, sies det i rapporten. Ellers fikk samtlige elever som gikk ut av ungdomsskolen i 2014 og 2015, tilbud om plass i videregående skole, et resultat som for 2013 var 87,5 % av elevene Revisors vurdering av utvikling i ressursinnsats og elevenes læringsutbytte i ungdomsskolen Kommunen har samlet sett et lavere ressursforbruk per innbygger i grunnskolealder enn behovet skulle tilsi, men likevel høyere score på kvalitetsindikatorene. Dette gjelder særlig motivasjon og faglig veiledning, men omtrent på samme nivå som sammenligningskommunene når det gjelder standpunktkarakterer. Det er likevel i tillegg andre faktorer enn ressursbruk som påvirker resultatene, som ikke er vurdert i denne rapporten. Side 21 av 26

22 Ressursinnsatsen målt i netto driftsutgifter har vært synkende fra ca. 7 mill. i 2012 til ca. 6,4 mill. i Denne kostnadsreduksjonen er gjennomført selv om antall har vært stabilt på omkring elever hvert år, unntatt for kullet i som var på elever. Standpunktkarakterer for utvalgte fag har vært relativt stabile i undersøkelsesperioden, men alle fag har hatt en liten nedgang. Den største nedgangen var for norsk sidemål. Sammenligner vi karakterene fra standpunkt med eksamensresultatene, ser vi at karakterene på eksamen i alle fagene var litt dårligere enn standpunktkarakterene. Når det gjelder mestringsnivået, som sier noe om evne til å lære og forstå, viser undersøkelsen at 27,8 % av elevene er på det høyeste mestringsnivået (nivå 5), og ingen på lavere enn mestringsnivå 3. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet. Skolen vurderer også at mestring er viktig for at elevene skal oppnå ønsket utvikling, og elevundersøkelsen viser at læringskulturen har hatt en stor framgang slik den er målt i tilstandsrapporten. Elevene i avgangsklassen både i 2014 og 2015 fikk alle tilbud om plass på videregående skole Konklusjon driftsutgiftene i ungdomsskolen viser reduksjon selv om antall elever er stabilt, og resultatene viser også noe nedgang, men et høyt mestringsnivå Det konkluderes mot problemstillingen om hvorvidt det er sammenheng mellom utviklingen i kommunenes ressursinnsats og elevenes læringsutbytte/resultater i perioden Resultater er vurdert for 9. og 10. trinn, og revisors konklusjon er: Konklusjon Rendalen kommune har relativt lavt ressursbruk målt i kroner i grunnskolen sammenlignet med andre kommuner, og også for ungdomsskolen har netto driftsutgifter vist reduksjon i perioden samlet sett, selv om antall elever har ligget stabilt omkring 21 til 24 elever hvert år, unntatt for kullet i 9. trinn i 2013 som var noe lavere. Resultatene fra standpunktkarakterer viser en svak nedgang i fagene, og eksamensresultatene er noe dårligere enn standpunktkarakterene. Ungdomsskoleelevene har høyt mestringsnivå og høyere enn landsgjennomsnittet. De siste to årene fikk alle avgangselever tilbud om plass i videregående skole. Ressursbruken til grunnskolen samlet sett er lavere enn behovsindeksen og lavere enn gjennomsnittet for de sammenlignbare kommune. Resultatene målt i standpunktkarakterer er nesten på dette gjennomsnittet. For kvalitetsindikatorer som har betydning for læringsutbyttet, er resultatet høyere enn gjennomsnittet fra sammenligningskommunene. 6. Høring Rapporten har vært til høring i kommunen, og det var ingen kommentarer til den. Side 22 av 26

23 7. Vedlegg 7.1. Metode, avgrensing og begrensninger I hovedsak er følgende metoder benyttet i de ulike fasene i undersøkelsen: Telefonintervju med rektor på Fagertun skole. Dokumentanalyser: Regnskapsutdrag for skolefunksjonen ( ), årsberetninger ( ), økonomiplan og årsbudsjett samt tilstandsrapporter for skoleårene 2014/2015 og 2015/2016. Statistikk fra KOSTRA, Skoleporten og Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Revisors vurderinger bygger i stor grad på informasjon fra offentlig statistikk. Referatet fra intervjuet er i samsvar med revisjonsstandarden blitt verifisert av informanten. Dette er en forvaltningsrevisjon med analyser basert på bl.a. regnskapsinformasjon. BDO legger til grunn den regnskapsinformasjonen som blir stilt til rådighet, men reviderer ikke riktigheten av regnskapstallene som sådan, men bygger på uttrekk fra regnskapssystemet. Tilsvarende vil vi bygge på offentlig tilgjengelige data fra KOSTRA, Skoleporten og GSI som Rendalen kommunen har levert inn, uten at vi har kvalitetssikret grunnlaget for denne innrapporteringen. Vi vil også bygge på informasjon fra årsmeldinger/årsberetninger for de respektive årene uten å verifisere opplysningene nærmere. Ellers holdes kulturskolen utenom analysene. Analyser, vurderinger, konklusjoner og eventuelt forslag til tiltak bygger på den informasjonen som er mottatt. Gjennom høringen vil faktabeskrivelsen bli verifisert, men det kan fortsatt være opplysninger som av ulike grunner ikke har blitt forelagt, og som kunne gi andre vurderinger og konklusjoner enn det rapporten bygger på. Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheten av analysene som er foretatt, må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle relevante forhold er avdekket eller analysert. Gjennom revisors ordinære taushetsplikt er det ikke problemer med å få tilgang til opplysninger, heller ikke taushetsbelagte opplysninger, og det forutsettes tilgang til relevante informasjonskilder. Likevel antas det ikke å være taushetsbelagte opplysninger i dette prosjektet Oversikt over sammenligningskommunene i tjenesteprofilanalysen Følgende kommuner er benyttet i tjenesteprofilanalysen: Sammenligningskommuner Kommunenr Kommunenavn Kommune Rendalen Kommune Smøla Kommune Ibestad Kommune Måsøy Kommune Moskenes Kommune Nissedal Kommune Rollag Kommune Dyrøy Kommune Berlevåg Kommune Kvæfjord Kommune Gamvik Kommune Hattfjelldal Kommune Vang Kommune Ulvik Side 23 av 26

24 Kommune Nesna Tabell 7 Sammenligningskommuner 7.3. Oversikt over behovsindikator for de mest sammenlignbare kommunene De to kommunene som er mest sammenlignbare med Rendalen i samlet kostnadsindeks. Grunnskole Kommunenummer Kriterie Vekt Rendalen Hamarøy Måsøy Innbyggere 6-15 år 0, , , , Basiskriteriet 0, , , , Sone 0, , , , Nabo 0, , , , Innvandr 6-15 år, eksl Skandinavia 0, , , , Norskfødte med innvandrerforeldre 6-16 år, ekskl Skandinavia 0, , , Kostnadsindeks 104, , , Landsgjennomsnittet Tabell 8 Kostnadsindeks for sammenligningskommuner til Rendalen kommune 7.4. Resultater fra elevundersøkelse for ungdomstrinnet Nedenfor vises oversikt over resultatene fra elevundersøkelsen for Fagertun skole for skoleårene 2013/2014, 2014/2015 og 2015/2016. Side 24 av 26

25 Tabell 9: Elevundersøkelse for Fagertun skole, 10. trinn, 2013/ /2016. Kilde: Skoleporten. Side 25 av 26

26 7.5. Oversikt over mottatt dokumentasjon Revisor har mottatt på forespørsel eller lastet ned fra kommunens hjemmeside følgende dokumenter som inngår i arbeidet med analysene: - Årsregnskap Rendalen kommune Årsberetning Rendalen kommune Regnskapsutdrag for Fagertun grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen for skoleårene 2014/2015 og 2015/ Økonomiplan og årsbudsjett Annen dokumentasjon Revisor har hentet ut opplysninger fra Skoleporten og Grunnskolens informasjonssystem (GSI), (Utdanningsdirektoratet) som underlag for analysene. Dette gjelder oversikt over elever, lærertimer, årsverk, karakterer og elevundersøkelser. * * * Side 26 av 26