Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet.

Transkript

1

2 Handli ngspr ogra m kompetanse Hovudmål kompetanse Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving/ hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire menn. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar. 2

3 Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Result atmå l 1: I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv. Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Oppfølgingsprosjektet skal prøve ut ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1. 3

4 Innsatsområder Tiltak Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å til eit strukturert samarbeid er IKO-modellen. Det skal etablerast nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T.d. ved å etablere Entreprenørskapsløype Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTE ( prosjekt til fordjupning) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov. Sørgje for at skolane får rapport om formidlingsstatus til sine VG2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for å gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis. Prosjektet den gode skuleeigar. Eit utdanningsprogram for folkevalde og administrative skoleeigarar. Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og pliktar i arbeidslivet før dei går ut i lære. Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutinar slik at dei skolane på ein god måte ivaretar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. (utdanningsavdelinga/regional- og næring) Hoppid.no-kontora Ungt Entreprenørskap (UE) Faglege nettverk NAV KS Fylkesmannen Skolane Skolane PPT Skolane PPT 4

5 Vidareføring av hospiteringsordningar skole/næringsliv. Skal inn i fylkenes og skolenes drift og kompetansehevingsplaner fra skoleåret Tiltak Samfunnskontrakten må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt VG3 i skole og vekslingsmodeller Arrangere ein møteplass for attståande søkarar til læreplass. Blir delt inn i fire regionar. (utdanningsavdelinga) Skolane Skolane e (Utdanningsavdeligna) Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag for å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida dato har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som et vekstsenter med mange spennande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare tek har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. I dag har ein ikkje noko samla oversikt over kvaliteten på rådgivingstenesta i grunnutdanninga og korleis denne blir ivareteken etter lov og forskrift. For at fylkeskommunen skal ha eit best mogleg grunnlag for å utvikle ei rådgivingsteneste for framtida, er det i samarbeid med Trønderfylka, VOX (Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk) og Utdanningsdirektoratet sett i gang eit større forskingsbasert prosjekt der ein i fellesskap skal evaluere tenesta i grunnutdanninga i dei tre fylka. Resultata, som skal vere klare seinsommaren 2014, skal danne grunnlag for både eit vidare samarbeid mellom aktørane og vere ei kjelde for framtidige strategiar på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal ønskjer ein å styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdoms-trinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget utdanningsval på ungdomstrinnet og faget prosjekt til fordjupning i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. 5

6 Innsatsområde Tiltak Utprøving alle elevar i 10.klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Til hausten 2014 skal det finnes ei digital løysing for påmelding og for fordeling av eleveane på dei vidaregåaned skolane. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på VG3 allmennfagleg påbygging, slik at dei som står betre rusta til å kunne gjennomføre. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for å gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring eller ikkje er sysselsette på anna vis. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Karriereløype Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Karrieresenter etablere partnerskap med eksterne aktører for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv. Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar. Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Temabasert gründercamp. Kommunar NAV Partane i arbeidslivet Skolane Utdanningsdirektoratet (Utdanningsavdelinga, skolane) NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap 6

7 Avklaringsmøte og oppfølgingsplaner er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa. Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre. Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga. Skolane Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet Kommuanr Kommunar Result atmå l 3 : Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring. Tiltak Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå. Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskolen i Volda og NTNU) gjennom partnarskapsavtale legg til rette for at elevar i vidaregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen 7

8 Resultatmål 4: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. I fylket vårt er det 73,7 prosent (71,2 i 2010) av søkjarane som har teikna kontrakt. Dette er eit av dei høgaste formidlingstala i landet. Ser ein i høve til 2007 er det likevel ein nedgang på 10 prosent. Tendensen er den same over heile landet. Det er fleire grunnar til dette, men finanskrisa er ein vesentleg årsak samstundes som ein får fleire framandarbeidarar i nokre bransjar. Det er difor ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeide breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Tiltak Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten). Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014). Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen). Profilering av godkjente lærebedrifter. Partane i arbeidslivet KS Resultatmål 5: Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet, og dermed styrke samhandlinga i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolane. Mange av framtidas arbeidsplasser er enno ikkje skapt, og det er elevane i skolen i dag som skal vere med og skape dei. Samtidig vil kunne gje elvane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet Dette er ein arena for å utvikle kreativiteten, skapargleda og trua på seg sjølv. 8

9 Tiltak Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2-4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. Temabasert gründercamp på fleire vidaregåande skolar. Det skal utviklast kurs i Gründercamp for VGS. Lokalt næringsliv er ein naturleg samarbeidspart. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entrprenørskap inn i studieplanene, t.d. Studentbedrift og temabasert Gründercamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskolen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærarutdanningane og PPU. (RN) Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Ungt Entreprenørskap. Resultatmål 6: Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, og mange er store leverandørar av varer og tenester til marknader utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har ein eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Tiltak Utvikle eit utvekslingsprogram for lærlingar (barne og ungdomsfaget/reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Andre 9

10 Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Fortsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag. Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs.). Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med. (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora og andre Resulatmål 7: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeids-innvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Tiltak LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunane): arrangere konferanse med tema tilrettelegging/inkludering av arbeidsinnvandrarar. Setje i gang konkrete integreringstiltak i samarbeid med kommunane. (regional- og næringsavdelinga) 10

11 Støtte kommunane sin vertskapsfunksjon for tilflyttarar gjennom tiltak retta mot servicekontor. Gjennom dialog og samarbeid med høgskolane og arbeidslivet: - bidra til å tilpasse høgskole- og vidaregåande opplæring til behovet for arbeidskraft. - Mobilisere høgskolane til å ta fasilitatorrolla for å utvikle relevante etter- og vidareutdanningstilbod. - GNIST- partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket. Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som er gitt. Arbeide for at den treårlige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskolen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskolane i Møre og Romsdal. Tiltak for godkjenning av utdanning. Arbeide for på best mogleg måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. (regional- og næringsavdelinga) (regional- og næringsavdelinga) Fylkesmannen (utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Partane i næringslivet Opplæringskontora KS (utdanningsavdelinga m.fl.) (utdanningsavdelinga) (utdanningsavdelinga) (utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet 11

12 Resultatmål 8: Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. I konkurransen med storbyane og universitetsmiljøa må vi utvikle Høgskolen i Møre og Romsdal som eit sterkt næringsretta utdannings- og forskingsmiljø gjennom tett samarbeid mellom dei tre høgskolane våre, og alliansar med relevante kunnskapsmiljø i inn- og utland. Høgskolen skal vere relevant for næringslivet og ha så god kvalitet at han dreg til seg gode studentar og forskarar, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. vil prioritere tiltak som har som formål å bidra til etableringa av Høgskolen i Møre og Romsdal. På kort sikt kan dette gi seg utslag i at vi gir pengestøtte til oppbygging av utdanningstilbod der to av høgskolane samarbeider om undervisninga, men den tredje må ha intensjon om å inngå i samarbeidet på sikt. Tiltak Gjennom RSA (rådet for samarbeid med næringslivet) argumentere for ei samanslåing av høgskolane i fylket. Inngå partnarskapsavtalar med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for utvikling av den vidaregåande opplæring i fylket. (utdanningsavdelinga) Søke og tilretteleggje for fleire samarbeidsprosjekt mellom høgskolane, til dømes innanfor helse og petroleum. 12

13 NOTATAR 13

14 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon E-post: post*mrfylke.no 14