Mandat for dei faglege nettverka i Møre og Romsdal

Transkript

1 Mandat for dei faglege nettverka i Møre og Romsdal Skoleåret

2 Arbeidet i dei faglege nettverka 1. Overordna målsetting, mandat og felles arbeidsområde og arbeidsoppgåver for alle dei faglege nettverka Det er skoleeigar som gjennom styringsdokumenta lagar rammer og legg premissane for det arbeidet som skal gå føre seg i dei faglege nettverka. Fagnettverka skal vere eit rådgjevande organ for skoleeigar i faglege og fagdidaktiske spørsmål knytt opp mot arbeidet med vurdering, etterutdanning, og sikring og utvikling av kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal med grunnlag i vedteken kvalitetsplan og ved endringar i lovverk og forskrifter. Skoleeigar er i dette dokumentet definert som fylkeskommunen. Fylkeskommunen blir styrt av dei folkevalde og høgaste administrative leiar er fylkesrådmannen. Fagdidaktiske spørsmål er her definert som både spørsmål knytt til mål, innhald og grunngjevingar i undervisninga, og den praktiske tilrettelegginga og vurderinga av undervisninga. Dei faglege nettverka har oversyn over kompetansebehov i sine fag og kan gjere prioriteringar når det gjeld faglege etterutdanningstilbod. Ein set av midlar slik at nettverka sine etterutdanningstilbod vert finansiert. Hovudområde og hovudmål for alle fagnettverka vil vere: 1. Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring 2. Gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa Med fokus på pkt. 1 og 2: a) Vurdering for læring Arbeid med å implementere ny vurderingsforskrift i vurderingsarbeidet ute på skolane. Arbeid med nye retningsliner i forskrift til PTF (Prosjekt til fordjuping). Faget vi få namnet Yrkesfagleg fordjupning (YF) frå b) Variert bruk av læremiddel og undervisningsformer (til dømes entreprenørskaps-aktivitetar) i faga derunder utvikling i bruken av digital kompetanse og digitale læringsressursar som NDLA. Kompetanseutvikling: 3. Etterutdanning og kompetanseutvikling med kurs for dei pedagogisk tilsette og fremjar organisasjonslæring som metodikk ved å dele gode pedagogiske og fagleg-didaktiske opplegg i nettverka. 2

3 4. Ha ei rolle som rådgjevande organ for skoleeigar ved høyringar, og når sentrale og regionale tiltak skal implementerast i skolen og i fagopplæringa. I tillegg kjem det som er spesielt for yrkesfaga: 5. Samarbeid med bedriftene om utvikling av kvalitet i programfaga 6. Tettare og betre samarbeid med bedriftene med tanke på å etablere fleire praksisplassar og læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma og auke talet på dagar elevane er plassert ut i bedrift, sjå dette i samanheng med faget yrkesfagleg fordjuping (YF), samt ha fokus på den moglegheita elevane har til skaffe seg lærekontrakt eller opplæringskontrakt som lærekandidatar i løpet av den perioden dei har opplæring i bedrift. 2. Organisering og arbeidsoppgåver for dei ulike nivåa i fagnettverksarbeidet 2.1 Nettverksleiar Fylkesutdanningssjefen engasjerer nettverksleiarar for eitt skoleår om gongen. Dersom ikkje funksjonen vert sagt opp av partane innan den kvart år, så vert leiarfunksjonen vidareført til neste skoleår. Storleiken på leiarressursen vert kontinuerleg vurdert av Utdanningsavdelinga, ut frå talet på skoler som har utdanningsprogrammet, talet på klassar, talet på elevar, talet på lærarar og den kompleksiteten det er i utdanningsprogrammet til ein kvar tid. Presisering: Nettverksleiarar får frikjøp frå stillinga si tilsvarande den prosentvise ressursen som er tildelt nettverket for leiarfunksjonen. Ressursen skal leggjast inn i nettverksleiaren sin arbeidsplan på ein slik måte at den ikkje utløyser overtidstillegg. Utdanningsavdelinga dekkjer reiseutgifter for nettverksleiaren knytt opp mot møter i arbeidsutvalet, nettverksmøta, etterutdanningskurs i regi av fagnettverket og landssamlingar for utdanningsprogrammet. Dersom nettverksleiar ikkje kan møte på viktige samlingar, kan han delegere ansvaret til ein av fagkontaktane i nettverket. Dette må i så fall avtalast på førehand med Utdanningsavdelinga. Reiserekningar, originale kvitteringar knytt til utgifter i samband med samlingar og møter, skal saman med program/agenda/sakliste sendast til Utdanningsavdelinga. Arbeidsoppgåver for nettverksleiaren: Nettverksleiaren er ansvarleg for å kalla inn til arbeidsutvalsmøte og nettverksmøte, lage program/sakliste til møta og å tinge møtelokale i sitt faglege nettverk. Nettverksleiaren er òg ansvarlig for at det vert ført referat frå møta. Referata skal leggjast ut i nettverksrommet i Fronter. Nettverksleiar 3

4 må attestere med eige namn og nettverksnamn på fakturaer der det vert nytta leigde lokale (hotell og konferanselokale) og servert mat til deltakarane. I tillegg så er nettverksleiar ansvarleg for å henta inn tilbod på etterutdanningskurs, få tilbod og gjere skriftlege avtaler om honorar/reiseutgifter/overnattingsutgifter for kurshaldarar, i tett dialog med Utdanningsavdelinga (sjå eigne retningsliner om dette). Nettverksleiaren er ansvarleg for at det vert sendt skriftleg rapport om nettverket sine årsaktivitetar til Utdanningsavdelinga innan den 1.mars kvart år. 2.2 Arbeidsutvala i dei yrkesfaglege nettverka Arbeidsutvala i dei yrkesfaglege nettverka bør ha 4-6 medlemer alt etter breidde i utdanningsprogrammet. Arbeidsutvala bør ha 1-2 møter per skoleår. Arbeidsutvalet har saman med nettverksleiaren ansvaret for å utvikle ein strategi- og aktivitetsplan for arbeidet i nettverket (sjå punktet om strategi- og aktivitetsplan under). Første planleggingsmøte bør haldast så tidleg i skoleåret som mogleg (eks. september). Arbeidsutvala bør vere sett saman av følgjande ressurspersonar: 1. Nettverksleiar (leiar av arbeidsutvalet) Nettverksleiaren vert peika ut av Utdanningsavdelinga v/fylkesutdanningssjefen og skal vere ein skoleleiar eller programfaglærar frå ein av dei vidaregåande skolane i fylket. 2. Rådgivar frå fagopplæring på Utdanningsavdelinga Alle dei yrkesfaglege nettverka er knytt opp mot ein eller fleire rådgivarar frå seksjon for fagopplæring på Utdanningsavdelinga og som har ansvar for fagområdet. Rådgjevaren møter fast i nettverka sine arbeidsutvalsmøte, og skal vere ein ressurs for nettverket i spørsmål knytt opp mot fagopplæringa. 3. Representant(ar) frå opplæringskontora eller frå bedrifter fagkontaktar frå skolane. Desse bør spegle breidda i utdanningsområdet og dei ulike nivåa (Vg 1, Vg 2, Vg 3) og vere erfarne skoleleiarar eller programfaglærarar. 2.3 Arbeidsutvala i nettverka for studieførebuande fag og gjennomgåande fellesfag Arbeidsutvala bør vere sett saman av følgjande ressurspersonar: a) Nettverksleiar (leiar av arbeidsutvalet) Nettverksleiaren vert peika ut av Utdanningsavdelinga v/fylkesutdanningssjefen og skal vere ein skoleleiar eller faglærar (fellesfag eller programfag) frå ein av dei vidaregåande skolane i fylket. 4

5 fagkontaktar frå skolane. Desse bør spegle breidda i utdanningsområdet og dei ulike nivåa (Vg 1, Vg 2, Vg 3) og vere erfarne skoleleiarar eller faglærarar. 2.4 Fagkontaktane Arbeidet i fagnettverka forutset at rektor organiserer og styrer faglærarane si planfesta arbeidstid utanom undervisning på ein slik måte at ein sikrar aktiv deltaking i nettverksarbeidet. Skolane ved rektor (eller den han gir mynde) har ansvar for å peike ut ei fagkontakt per nettverk. Skolane v/rektor må leggje til rette for at fagkontaktane får tid på team-, fagseksjons, - og avdelingsmøta til å informere og diskutere saker som vert tatt opp i dei faglege nettverka med dei andre lærarane. Det er og viktig at synspunkt og gode eksempel på vellukka skoleprosjekt /utviklingsprosjekt vert tatt med tilbake til nettverket og delt med dei andre skolane gjennom fagkontaktane. Presisering for fagkontaktane: Reise - og vikarutgifter for fagkontaktar som møter i arbeidsutval og på nettverksmøte skal belastast kompetansehevingsmidlane i skolebudsjetta. Dette gjeld òg overnattingsutgifter i høve samlingar som går over fleire dagar, kursavgifter for landssamlingar, og etterutdanningskurs i regi av nettverket. Reiserekningar for desse skal sendast til rektor ved skolen. 2.4 Strategi- og aktivitetsplan for året /Årshjul for aktivitetar Dei faglege nettverka v/arbeidsutvalet skal utarbeide ein plan med prioriterte tiltak som skal danne grunnlag for aktivitetane gjennom skoleåret. I så stor grad som mogleg skal aktivitetane tidfestast. Ein slik plan eller årshjul bør som eit minimum innehalde: 1. Eit årshjul som viser alle aktivitetar, tiltak, kursdagar, møte i regi av nettverket og når desse skal skje gjennom skoleåret. 2. Så langt mogleg eit overslag/budsjett på kva tiltaka vil koste Strategi- og aktivitetsplan, med årshjul og budsjett/kostnadsoverslag skal sendast over til Utdanningsavdelinga for godkjenning. Tiltak, som til dømes etterutdanningskurs, vil etter skriftleg søknad verte sakshandsama, vurdert og eventuelt finanisert av skoleeigar i kvart einskild høve. Søknader skal sendast som vedlegg i e-post til aktuell rådgjevar (sjå liste over faglege nettverk og støttefunksjonar på Utdanningsavdelinga arbeidsområde økonomi). 5

6 2.5 Rapportering Nettverksleiar har ansvaret for at det blir skrive referat frå arbeidsutvalsmøte og nettverksmøta. Referata skal leggjast ut i nettverket sitt Fronter-rom. Årsrapporten om aktivitetane i nettverket skal sendast til skoleeigar (Utdanningsavdelinga) innan den 1. mars kvart år. Årsrapporten skal innehalde opplysningar om tal på arbeidsutvalsmøte, nettverksmøte og kva slag etterutdanningskurs som nettverket har arrangert i løpet av skoleåret, samt talet på deltakarar på møter og kurs. Skjema for rapportering vert sendt ut av Utdanningsavdelinga i februar kvart år. 2.6 Økonomi Arbeidet i dei faglege nettverka har i ei økonomisk ramme på totalt ca. 2,2 millionar kroner (sjå retningsliner for nettverksleiarar om økonomi). 2.7 Nettverksrom i Fronter Nettverksadministrasjonsrommet i Fronter vert oppretthalde, i tillegg vil kvart nettverk ha sitt eige rom i Fronter. Nettverksleiarane, medlemar i arbeidsutvala, tilsette på Utdanningsavdelinga, skoleleiarar og aktuelle faglærarar får tilgang til aktuelle rom. Opplæringskontor (og utvalde lærebedrifter) får tilgang til relevante rom. 6