SAKSLISTE TIL Seiltinget 2011

Transkript

1 SAKSLISTE TIL Seiltinget

2 2

3 ÅPNING Åpnings- og hilsningstaler SAK 1: GODKJENNING AV DE FRAMMØTTE REPRESENTANTER SAK 2: GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN A. Tinget ledes av de valgte dirigenter. Disse ordner seg imellom om ledelsen av møtet. B. Alle forslag må innleveres skriftlig til dirigentene, undertegnet med representantens navn og forening. Nye forslag kan ikke settes frem etter at strek er satt. C. Seiltinget er beslutningsdyktig med det antall representanter som møter. Alle vedtak avgjøres ved flertall av de avgitte stemmer. (Lovsaker 2/3 flertall). D. I protokollen føres inn alle forslag og de vedtak som er gjort, med antall avgitte stemmer for og imot. E. Forslag som ikke er påført sakslisten, kan ikke vedtaksbehandles. F. Dirigentene har rett til å gjøre forslag om forkortning av taletiden og fremlegg om strek ved de inntegnede talere. Det er anledning til å tegne seg for replikker og svarreplikker. Dirigentene kan begrense antall replikker. 3

4 SAK 3: GODKJENNING AV SAKSLISTEN Åpning 1. Godkjenne de frammøtte representanter. 2. Godkjenne forretningsorden. 3. Godkjenne saksliste. 4. Velge dirigent, sekretær og 2 representanter til å underskrive protokollen, og tellekorps på 4 medlemmer. 5A. Behandle styrets beretning B. Behandle styrets beretning A. Behandle revidert regnskap B. Behandle revidert regnskap Presentasjon av Strategidokument Behandle innkomne forslag. 9. Fatte vedtak om kontingent. 10. Vedta budsjett. 11. Behandle handlingsplan Bestemme tid og sted for neste Seilting. 13. Tilsette statsautorisert revisor og fastsette hans honorar. 14. Valg av kandidater til åpne tillitsverv, spesifisert etter Valgkomiteens innstilling, samt valgkomite etter styrets innstilling. Aktuelle temaer vil bli innpasset i løpet av Tinget. 4

5 SAK 4: VALG AV DIRIGENTER, SEKRETÆR, REPRESENTANTER TIL Å UNDERSKRIVE PROTOKOLLEN, TELLEKORPS Det velges: 2 dirigenter 1 sekretær 2 representanter til å underskrive protokollen Tellekorps på 4 medlemmer SAK 5A: BEHANDLE STYRETS BERETNING 2009 Se årsrapport 2009 SAK 5B: BEHANDLE STYRETS BERETNING 2010 Se årsrapport 2010 SAK 6A: BEHANDLE REVIDERT REGNSKAP 2009 Se årsrapport 2009 SAK 6B: BEHANDLE REVIDERT REGNSKAP 2010 Se årsrapport 2010 SAK 7: SAK 8: PRESENTASJON AV STRATEGIDOKUMENT Se vedlegg 2 INNKOMNE FORSLAG med Styrets innstilling Lovsaker: Sak 1. Styret Distribusjon av tingdokumenter. Ikke lovsaker: Sak 1. Sandefjord Seilforening Sak 2. Florø Seilforening Sak 3. Oslo og Akershus Seilkrets Sak 4. Nesodden Seilforening Tingvedtaket 2009 vedrørende ToppSeil. Sak 5. Styret Sak 6. Styret StorNM StorNM Evaluering av komitestrukturen i NSF. Evaluering av gjennomføringen av Seilerlisens og finansiering. Opptak av bølgesurfing som gren i NSF. 5

6 Lovsaker: Sak 1. Styret Forslag om endring av praksis på distribusjon av tingdokumenter. Bakgrunn: Da samfunnsutviklingen har gjort det naturlig å digitalisere det meste av informasjon, ser styret det naturlig at så også skjer for tingdokumenter. Det skal også nevnes i denne sammenheng at dette gir kostnadsreduksjoner. Det henvises til NIF s lov 2-8 siste ledd, hvor det står at innkallingen kan henvise til at saksdokumentene kan gjøres tilgjengelig på annen måte enn ved postutsendelse. Forslag til vedtak: Seiltinget vedtar å endre NSF s lov 10 annet ledd siste punktum til: Fullstendig saksliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag skal være tilgjengelig på NSF sine web sider senest 3 uker før seiltinget. Ikke lovsaker: Sak 1. Sandefjord Seilforening Forslag om nedleggelse av StorNM Bakgrunn: StorNM har vært arrangert 8 ganger og skal arrangeres i Målsetting med StorNM er: Arrangere et stevne med høyt sportslig nivå Samle Norges beste seilere på et sted Tilrettelegge for at også riksdekkende medier tar tak i vår idrett Sett seiling på idrettskartet Spektakulære medaljeseilaser Presentere våre samarbeidspartnere Invitere utenlandske seilere Skape et møtested for alle seilinteresserte Skape et naturlig sted for møter og seminarer Disse målsettingene er i liten grad blitt oppfylt, arrangementet lever derfor ikke opp til intensjonene. 6

7 StorNM er et arrangement som krever store ressurser for å gjennomføres, noe som gjør at det er vanskelig for andre enn store foreninger med egnede baneområder og landområder å påta seg arrangementet. Dette medfører at foreninger uten slik kapasitet til å gjennomføre et StorNM aldri vil kunne stå som arrangør av NM for junior- og jolleklassene. Sandefjord Seilforening har også de siste årene fått inntrykk av at det har vært vanskeligere og vanskeligere å få arrangør til StorNM. I tillegg oppfatter vi at noen klasseklubber for klassene som inngår i arrangementet ikke selv ønsker å være med, da klassenes egne ønsker om format, tidsramme o.a. i liten grad blir tatt hensyn til, og at dette blant annet påvirker deltakerantallet negativt. Forslag til vedtak: Seiltinget 2011 vedtar å gå bort fra StorNM-konseptet f.o.m Styrets vurderinger: Forslaget er i all hovedsak identisk med forslag fra samme forening til forrige seilting. Det samme forslaget har også vært fremmet ved flere tidligere seilting. På forrige seilting ble styrets innstilling som følger vedtatt: 1. Stor NM som konsept beholdes. 2. Stor NM arrangeres for klasser hvor majoriteten av seilere er juniorseilere. 3. Arrangør av Stor NM kan selv velge å invitere andre klasser 4. Et fast tidspunkt for Stor NM utarbeides i samarbeidet mellom styret i NSF og klasseklubbene for aktuelle klasser. 5. Retningslinjer for Stor NM revideres i samsvar med vedtak på Seiltinget og gjøres gjeldende fra sesong Siden forrige tingvedtak har det kun vært arrangert ett StorNM etter de nye retningslinjene, nemlig i 2010, da arrangementet ble gjennomført av Tønsberg Seilforening. Styret anser det som allment akseptert at dette var et vellykket arrangement. Styret har videre oppfattet det slik at denne endringen til et mer rendyrket juniorarrangement har vært positivt og avklarende for konseptet. Imidlertid anser styret at vi enda har for kort erfaringsgrunnlag for å dra endelige konklusjoner om konseptets fremtid. Det vil nok imidlertid være på sin plass å vurdere dette på nytt i Styret ønsker derfor å legge til rette for en ny evaluering høsten 2012, som vil danne grunnlag for vurdering av eventuelle endringsforslag da. 7

8 Styret vil også bemerke at det senest for to år siden ble gjort en grundig spørreundersøkelse blant seilerne, som klart ga uttrykk for at de ønsket å videreføre StorNM konseptet. Styret ser imidlertid allerede nå at vedtaket om at StorNM skal arrangeres til et fast tidspunkt hvert år i praksis er vanskelig å etterleve. I praksis har tidspunktet for de siste års arrangement vært fastsatt etter grundig dialog med klasseklubbene. Styret vil derfor foreslå en endring på dette punkt. Erfaringene har imidlertid vist at det har vært vellykket i de tilfeller hvor arrangementet har vært arrangert rundt midtsommer. Det er derfor ønskelig å legge føringer for at dette skal være hovedregelen. Styret opplever at dialogen med klasseklubbene om StorNM har blitt stadig bedre, og erfaringene ved fastsettelsen av arrangementet for 2011 er betydelig konsensus. HVORDAN HAR VI INNFRIDD FORVENTNINGENE Hvorvidt man mener man har innfridd forventninger, vil nok i en stor grad være subjektive synspunkter og avhengig av hvilket perspektiv man har. Stevne med høyt sportslig nivå Stor NM har nå vært arrangert 8 ganger med 6 forskjellige arrangørforeninger: Arendal, Oslo (KNS), Bergen, Tønsberg, Horten, Brevik. Styret i NSF våger å påstå at dette har vært stevner med høyt sportslig nivå. Det har ikke vært arrangert medaljeseilaser, i de siste arrangementene. Dette etter ønske fra klasseklubbene. Riksdekkende medier Vi må også erkjenne at vi i liten grad har klart å få dekning i riksdekkende medier. Mange lokalaviser fokuserer imidlertid på sine lokale helter, et fokus vi får fordi Stor NM er et stort arrangement hvor pressemeldinger blir sendt pressen og samarbeidet med pressen blir vektlagt i større grad enn ved et NM for en enkelt klasse. Vi opplever i disse sammenhenger at vi får satt seiling på idrettskartet. Presentere våre samarbeidspartnere Vi har i varierende grad klart å bruke Stor NM til å presentere våre samarbeidspartnere, men det skyldes nok mer mangel på samarbeidspartnere enn konseptet Stor NM. En større sponsor var med flere år, og muligheten for å kunne presentere seg ved et NSF- 8

9 arrangement anses å være en fordel ved nye forhandlinger med potensielle samarbeidspartnere. Hva har vi så lykkes med? Vi har klart å samle juniorseilerne til et StorNM i Norge med meget god deltakelse. Dette gjør at seilerne kan få erfaring med andre klasser, noe som er viktig når de skal gjøre valg for videre satsing Hovedtendensen over tid har vært en jevn øking i deltakelsen. Vi har klart å lage et stevne som har gjort det mulig å skaffe sponsorer som har gitt de arrangerende foreningene et betydelig overskudd. Svært mange juniorseilere gir uttrykk for at de ønsker et mesterskap for mange klasser. Klasseklubbene arrangerer selv NC som krever mange baner dvs mange deltakende klasser, vi må ta det som et tegn på at større regattaer er noe klasseklubbene ønsker Vi har klart å lage Norgesmesterskap som blir mer enn bare en vanlig regatta for seilerne Vi opplever at arrangementet stimulerer til godt samarbeid mellom foreninger. Det er svært vanlig at foreninger hjelper hverandre med både materiell og personell for å få til tilstrekkelig antall baner. Dette har god effekt også for et utvidet samarbeid og samhold på andre områder. Stor NM bare et arrangement for store foreninger Stor-NM er et arrangement som krever betydelige ressurser på mange plan. Mindre klubber har vist at det er mulig å gjennomføre et Stor NM i samarbeid. Motargumenter er at dette skaper unødig mye ekstra tid til samarbeidsmøter og administrasjon. Med effektiv styring kan vi vanskelig se at dette skal kreve mer samarbeidstid enn om f.eks 3 foreninger skulle arrangere hver sitt NM. Kollisjon med internasjonale mesterskap Styret legger ikke skjul på at dette er en utfordring. Erfaringene har imidlertid vist at god og tidlig dialog mellom NSF, arrangør og klasseklubber har medført at man har funnet gode løsninger også her. Det forutsetter imidlertid at alle parter legger god vilje til og utviser den smidighet som kreves. 9

10 Noen klasser ønsker ikke å delta Styret oppfatter mindre uenighet rundt dette etter endringen til dagens arrangement med klasser som har majoritet av juniorseilere. Stadig flere ser verdien av at seilerne får bedre kontakt over klassegrensene. StorNM som i tillegg til seilingen har en utvidet sosial profil bidrar til at kontakter og sosiale allianser dannes. Styrets innstilling: 1. StorNM som konsept beholdes, med de endringer som ble gjort gjeldende fra StorNM skal som hovedregel arrangeres i tiden rundt midtsommer. Avvik fra dette kan imidlertid godkjennes av styret i NSF, etter dialog med klasseklubbene. 3. Retningslinjer for StorNM revideres i samsvar med vedtak på Seiltinget og gjøres gjeldende fra sesong Styret tar initiativ til en ny evaluering av konseptet høsten 2012, hvor det innhentes synspunkter fra berørte parter. Denne evaluering vil danne grunnlag for om styret til Seiltinget 2013 vil foreslå nedlegging av eller endringer i konseptet. 10

11 Sak 2. Florø Seilforening FORSLAG OM AT STORNM ARRANGERES ANNETHVERT ÅR Bakgrunn og forslag til vedtak: Florø Seilforening ønsker at Stor NM arrangeres annen hvert år. Dette vil gjøre at små foreninger kan få mulighet til å arrangere NM for klassene som er med i Stor NM. Styrets vurderinger: Styret vurderer denne saken på samme måte som foregående sak, i det det er ønskelig med mer erfaringsmateriale før det eventuelt gjøres nye endringer i konseptet. Styrets innstilling: 1. StorNM som konsept beholdes, med de endringer som ble gjort gjeldende fra StorNM skal som hovedregel arrangeres i tiden rundt midtsommer. Avvik fra dette kan imidlertid godkjennes av styret i NSF, etter dialog med klasseklubbene. 3. Retningslinjer for StorNM revideres i samsvar med vedtak på Seiltinget og gjøres gjeldende fra sesong Styret tar initiativ til en ny evaluering av konseptet høsten 2012, hvor det innhentes synspunkter fra berørte parter. Denne evaluering vil danne grunnlag for om styret til Seiltinget 2013 vil foreslå nedlegging av eller endringer i konseptet. 11

12 Sak 3. Oslo & Akershus Seilkrets Forslag om etablering av arbeidsgruppe for evaluering av komitèstrukturen i NSF Bakgrunn/forslag til vedtak: 12

13 Styrets vurderinger: Styret ser positivt på dette initiativet. Enhver organisasjon har fra tid til annen behov for gjennomgang av sin organisering, for å sikre at denne til enhver tid er mest mulig optimal i forhold til sin funksjon. Som det ganske riktig påpekes i forslaget må dette sees i sammenheng med gjeldende handlingsplaner og budsjett. Disse skal naturlig nok også henge sammen med den til enhver tid gjeldende strategiplan. Som kjent foreligger det til behandling også en sak om nettopp forbundets strategiplan, som presenteres sammen med handlingsplan og budsjett som vedtakssak. I denne forbindelse vil styret foreslå en mer vidtrekkende gjennomgang enn det som det legges opp til i dette forslaget. Styret ser det som formålstjenlig med en vurdering også av andre relevante forhold, så som for eksempel styrets sammensetning, størrelse og funksjonstid. Det vurderes slik at intensjonene i dette forslaget vil bli godt ivaretatt ved styrets alternative forslag, som anses å være mer vidtrekkende. Det vurderes videre slik at styrets forslag til utvalg på 13

14 en bedre måte ivaretar de demokratiske forholdstall mellom organisasjonsleddene. Styrets innstilling: Styret støtter intensjonene i forslaget fra OAS, men legger i stedet frem følgende alternative forslag, som er implementert i styrets forslag til strategi- og handlingsplan: I del 1 av strategidokumentet er vår visjon, Seilglede for alle. Styret har foreslått fem overordnede mål som støtter opp om denne visjonen. - Alle seilere skal være medlem av en lokal seilforening - Styrke toppidretten - Øke rekruttering og bredde - Styrke finansiering og økonomi - Styrke frivilligheten Det foreslås at det oppnevnes et utvalg som har følgende funksjon: Mål: Utvalget skal i perioden utarbeide en GAP analyse og en konsekvensutredning av de overordnede mål i del 1 av strategiplanen. I dette ligger det å vurdere aktivitetene, organisasjon og nødvendige rammebetingelser for å nå målene. Herunder se på relevante forhold, så som for eksempel komitestruktur, styrets sammensetning, størrelse og funksjonstid. Resultatet skal danne grunnlaget for styrets innstilling til handlingsplan for perioden for votering på Seiltinget Organisasjon: Utvalget skal bestå av 2 representanter fra foreninger (1 stk oppnevnt fra forening i Hordaland Seilkrets og 1 stk oppnevnt fra forening i OAS, som også skal være leder av utvalget), 1 fra styret i NSF, 1 fra klasseklubb/aktive (oppnevnt fra klasseklubbene) og 1 fra Østfold Seilkrets, totalt 5 medlemmer. Utvalget rapporterer direkte til styret, og halvårsrapporter legges ut på < 14

15 Sak 4. Nesodden Seilforening Sak vedr siste tings vedtak om Toppseil Bakgrunn/forslag til vedtak: Vi viser til vårt brev datert 8. januar 2009 med forslag til vedtak på Norges Seilforbunds ting i 2009, vedtak fra tinget vedrørende toppidrettsmodell og klasseklubbenes rolle samt redegjørelse fra styret ved Odd Ørnulf Stray i e-post av Vårt forslag ble vedtatt av Seiltinget med en endring, der ordet Toppidrettsmodell ble byttet med Toppseil modellen. Vi registrerer at Seiltingets vedtak, jfr. pkt 1 i vedtaket, ble fulgt opp gjennom opprettelse av en styringsgruppe med representanter fra NSF og aktuelle klasseklubber. I pkt 3 i vedtaket het det: I NSF Toppseilmodell for jolleseiling skal uttak til Toppseil OL-klasse skje blant seilere over 18 år etter søknad fra seileren selv. Vi kan ikke se at det er blitt fulgt opp. På NSF s hjemmesider for Toppseil står det: Toppseil er i utgangspunktet for seilere fra 16 til 25 år. Innen da, er målet at du skal ha kvalifisert deg for NSFs landslag. Når det gjelder uttaksprosedyren står det på samme hjemmeside: Toppseiltrenerne innstiller til NSFs eliteutvalg etter uttakskriteriene, mens eliteutvalget kvalitetssikrer og godkjenner dette. Hensikten med forslaget til Seiltinget var å la klasseklubbene ta ansvar for egne seilere tom. 18 år og at NSF tok ansvar for seilere over 18 år, dvs. Landslag og Toppseil OL klasse. Vi må be om at Seilforbundet redegjør for Seiltinget hvorfor vedtak ikke er fulgt opp. Vi ber også om at arbeidsgruppen utarbeider en rapport iht. mandatet gitt på Seiltinget i Vi ser gjerne at Norges Seilforbund samtidig orienterer på Seiltinget om endringer og eventuelle tiltak som er gjennomført eller planlagt relatert til toppidrettssatsingen frem mot OL Styrets redegjørelse: Seiltinget 2009 reduserte budsjettet for Toppidretten med kr ,- for 2010, i forhold til det som styret da fremla med bakgrunn i den tilhørende handlingsplanen. Dette fikk umiddelbare konsekvenser for måloppnåelse og handlingsrom for toppidretten. For å unngå budsjettsprekk ble det besluttet å redusere aktiviteten på de områder med minst negativ effekt. Et av områdene som ble valgt, var å ikke opprette et jr.landslag. Begrunnelsen for dette valget, var at det på det aktuelle tidspunkt (2009), var få seilere som kvalifiserte for opptak til et jr.landslag. Styrets innstilling: Seiltinget tar denne redegjørelsen til orientering. 15

16 Sak 5. Styret Seilerlisens og finansiering: Sakens forhistorie: På Seiltinget 2009 ble det gjort vedtak som innebar innføring av lisens som prøveordning f.o.m Det ble forutsatt at saken skal opp på nytt ved Seiltinget Et tingnedsatt utvalg arbeidet med saken i 2009, og det ble utarbeidet et høringsdokument, som resulterte i et høyt antall uttalelser fra Seilernorge. Resultatet av dette arbeidet ble at lisensutvalget ga styret en rekke råd som vi ble anbefalt å følge ved lisensinnføringen. Disse var: - Trå varsomt. - Personlig lisens bør kun gjelde brett og jolleklasser. - Omfang må justeres i den grad det er mulig for å skjerme klubbregattaer. - Lisens bør innføres med minst mulig administrasjon både for NSF og foreninger. Styret valgte å lytte til disse rådene, og la vekt på at innføringen skulle skje så skånsomt og smidig som mulig, for å unngå uheldige konsekvenser og brytninger i seilmiljøene. Som et resultat av dette var det en noe begrenset ordning som ble innført fra sesongen Denne begrensningen har også hatt negative økonomiske konsekvenser, i det lisensinntektene er blitt betydelig lavere enn budsjettert for dette året. Etter sesongen 2010 har administrasjonen utarbeidet et nytt høringsdokument, basert på de erfaringer som man har gjort seg etter den første sesongs drift. Medlemmer av det tidligere lisensutvalget har bidratt underveis i utarbeidelsen av dette dokumentet. Dokumentet ble utsendt til alle foreninger og kretser 10. desember 2010, med høringsfrist 10. januar Det ble etter hvert oppdaget at noe var gått galt med utsendelsen den noe som medførte at høringsfristen ble utsatt til for at alle skulle få anledning til å behandle saken på en ordentlig måte. Dokumentet inneholdt en oppsummering og evaluering av dagens ordning. Videre ble det tatt utgangspunkt i å opprettholde det inntektsnivået for lisensordning som Seiltinget 2009 vedtok, og skisserte tre forskjellige alternativer for hvordan dette kunne oppnås. 16

17 Utdrag fra høringsdokumentet: Bakgrunn og rammebetingelser for lisens Lisens ble innført for å styrke NSF s økonomi. Ved å øke inntektene på egenandeler vil man kunne beholde statlig støtte. Dersom egenandelen over tid reduseres vil statlig støtte også reduseres. Lisens ble også innført for å gi seilere en skadeforsikring på lik linje med utøvere i de aller fleste idretter. Dagens lisensordning inneholder kun forsikring for personlig lisens (joller og brett). Det vedtatte lisenssystemet skulle ifølge tidligere beregninger tilføre seilforbundet kr og det er også rammene som har vært benyttet i alternativene for videreføring. Endres dette tallet må aktivitetsnivå, handlingsplan og budsjett for NSF endres tilsvarende. Vedtaket som ble gjort på seiltinget satte en del klare begrensninger, bla. på lisensens størrelser. Det er ikke tvil om at dette har ført til en betydelig lavere inntekt enn planlagt. Dette var allerede åpenbart når NSF styret vedtok forskriften for seillisens, som var basert på seiltingets vedtak. Dessverre har ikke de økonomiske målene blitt nådd. Antall lisenser beregnet løst var fordelt på alle lisenstyper. 17

18 Det har til utløpet av november 2010 blitt løst 2340 lisenser: Dette har innbrakt kr før kostnader pr november Kostnaden for igangsetting av lisenssystemtet har vært kr Største delen av kostnadene (kr ) er engangskostnader, som nå er tatt. Budsjettet for kostnader relatert til oppstart var kr Administrasjonskostnadene er vanskelig og tallfeste og er dermed utelatt i denne oversikten men ett anslag på brukt tid i NSF administrasjonen tilsier ca kr til administrasjon. Dette beløpet er ikke tatt med i oversikten over, da det kun er ett anslag (NSF administrasjon benytter ikke timelister.) Administrasjonskostnadene for lisens er ikke forbundet med en merkostnad i kroner og øre for NSF, men en nødvendig omprioritering av fokus/brukt tid for administrasjonen. I tillegg kommer kostnadene for forsikring vedrørende personlig lisens som gir ett foreløpig overskudd for lisens i 2010 på kr Det er utestående lisenskrav på mellom kr og kr (avhengig om man må benytte bøter for å inndrive lisensene) som det arbeides med å få inn. NSF styre og administrasjon har justert ned budsjettert lisensinntekt løpende under sesongen, og kuttet andre kostnader slik at Seilforbundet skal nå det budsjetterte overskuddet for Evaluering av lisensordningen Det er flere grunner til at det tingvedtatte budsjettet ikke ble nådd. I hovedsak kan dette oppsummeres i 5 punkter: Varierende betalingsvilje. Stort antall engangslisenser. Manglende kjennskap til lisenssystemet. Feil type lisens er løst. Lisens er ikke løst. Varierende betalingsvilje. Generelt kan man si at i jollemiljø hvor det skulle løses personlig 18

19 lisens (med forsikringsordning) har systemet vært godt akseptert. Det har ikke vært manglende betalingsvilje, og svært få har innrapportert vanskeligheter med nettløsningen. Blant seilere som skal løse startlisens, har betalingsviljen vært mindre og det er i denne gruppen det er minst 250 lisenser som ikke er løst. Det er klare geografiske skiller, hvor spesielt Sør -og Vestlandet har større prosentvis andel av ikke løste lisenser enn andre landsdeler. Det har vært større problemer med nettløsningen blant alle som skal løse startlisens. Dette kan være ett vikarierende argument for å ikke løse lisens, eller at seilere i denne gruppen er mindre vant med elektroniske betalingsløsninger. Stort antall engangslisenser. Under fastsettelse av prisene på de forskjellige lisenstypene kan det se ut som om engangs startlisens er for billig sammenliknet med årslisens. Dette har resultert i at mange seilere har valgt og løse flere engangslisenser i stedet for årslisens. Noe som igjen har ført til inntektssvikt. Prisen på engangslisens var fast ihht Seiltingets vedtak. Ut i fra antall løste lisenser er det lett og anta at antall lisenspliktige seilaser/ eller regattadeltagelse er lavere enn hva man beregnet under Seiltinget Styret var klar over denne usikkerheten allerede ved innføring av lisens i januar 2010, men styret er også overrasket over gapet mellom forventede løste lisenser og faktiske løste lisenser. Manglende kjennskap til lisenssystemet. NSF har en kommunikasjons utfordring ovenfor sine medlemmer når man ikke kan nå vært enkelt medlem direkte, men må kommunisere via seilforeningene. Det er en kjensgjerning at få medlemmer leser info på seiling.no, og seilmagsinet.no og seilas.no. Manglende kjennskap til systemet har dermed ført til færre lisenser løst. Det har også medført administrasjon både for seilforeningene og for NSF når man har varslet om ikke betalt lisens og ikke har hatt muligheten å få kontakt med seilerne direkte. Feilbetalinger / Feil lisenstype Det er også en del feilbetalinger av lisens, dvs at seilere har valgt feil lisenstype i forhold til regattaen/ båten de her deltatt i/ med. Dette utgjør totalt på kr For 2011 må man søke å forenkle lisensbetalingen, slik at det er tydeligere hva slags lisens som skal betales. Dette er fortrinnsvis personlige lisenser som er løst i kjølbåtregattaer. 19

20 Ikke betalt lisens På bakgrunn av at det vurderes som svært uheldig at de som ikke har betalt lisens etter purring fra NSF unngår lisens for 2010 har styret vedtatt følgende praksis etter kontroll av en rekke regattaer: 1. Utstedelse av faktura på lisens med ett administrasjonsgebyr, engangslinsens kr administrasjonsgebyr kr 50, 14 dagers betalingsfrist. 2. Om ikke dette betales til forfallsdato pålegges førstegangsgebyr på kr som foreskrevet i lisensforskriften. Det viste seg at det var ca 250 båter dette omhandler og dette vil selvfølgelig variere lisensinntektene, avhengig av om det også må ilegges bøter, med alt fra kr ,- til kr ,- Arbeidet med å få de siste lisensinnbetalingene er i gang fra NSF. 20

21 Forslag til lisensordning fra 2012 For å nå det vedtatte målet om å øke egenandelsinntektene til NSF med 1,6 mill i forhold til 2009 regnskapet, har NSFs administrasjon tre forslag til endring av dagens ordning: Model 1, Øke satser og øke kontingent Opprettholde dagens ordning, med noen endrede satser, samt øke medlemskontingenten slik at total inntekt blir 1,6 mill. Hovedendring vil være en oppjustering av engangslisensen som skal stimulere til økt salg av årslisenser. For ytterlig og stimulere til tegning av årslisens senkes prisene på disse noe. Personlige lisenser økes også med en målsetting å komme opp mot kr i netto bidrag. Forslag til prising er da som følger Disse endringene sammen med en forventet større kjennskap til ordningen, budsjetters til å gi en inntekt på ca kr Resten av egenadelsøkningen til 1,6 mill hentes inn gjennom å øke medlemskontingenten med kr 25 til kr

22 Modell 2: Opprettholde personlig lisens med noen endringer. Avvikle startlisens. Man kan utvide gruppen som skal løse personlig lisens til også og gjelde alle de som seiler NM uansett klasse. I 2010 har ca 1750 personer seilt NM. Det er en større andel seilere som seiler flere NM, så beregningene som ligger til grunn er gjort ganske forsiktig. Personlig årslisens settes til kr 400 for seniorer og kr 300 for juniorer. Personlig engangslisens settes til kr 150. Basert på moderate anslag på løste lisenser vil dette i kombinasjon med å øke medlemskontingent med kr 40 til kr 100 beregnes å gi totalt ca 1,6 mill. *Dette forslaget bør ikke leses som et absolutt pris forslag, men mer som et prinsipp forslag på en deling mellom personlig lisens og medlemskontingent for å nå målet om 1,6 mill. Modell 3: Fjerne lisens, øke medlemsavgift til NSF Det er selvfølgelig ett alternativ å fjerne lisens, og øke medlemsavgift for å skaffe NSF nok egenandel til å oppfylle kriteriene. Da fjerner man altså hele lisensordningen, og øker seniormedlemskapet til kr 115 og juniormedlemskapet til kr 100. Dette vil med dagens medlemstall gi en økt egenandelsinntekt på 1,6 mill. Imidlertid innebærer dette en endring i ønsket kurs i forhold til at brukerne (regattaseilere) skal betale høyere egenandel enn passive medlemmer. Andre alternative modeller Det er selvfølgelig mulig å presentere andre alternativer, men disse tre er presentert som ett utgangspunkt for diskusjonen. 22

23 Høringsrunden desember 2010 / januar 2011 Det innkom svar fra 22 seilforeninger og 3 seilkretser. De fleste av disse påpekte i en eller annen form svakheter ved dagens system. Et par av uttalelsene anviste ingen klar retning i forhold til de tre skisserte alternativene. Et knapt flertall på 12 av de som anviste retning pekte på alternativ I eller II som innebærer fortsatt lisens i en eller annen form. 11 uttalelser støttet alternativ III, som innebærer avvikling av lisensordningen, og at dette kompenseres med øket medlemskontingent. Vi har også merket oss at en del uttalelser tar opp forholdet rundt enklere lisensinnkreving. Noen foreslår at innkreving kan skje gjennom foreningene ved tillegg i startkontingenten og flere har tatt opp spørsmålet om mulighetene for innkreving via LYS-bevisene. I tillegg ble det mottatt en e-post fra en privatperson og to uttalelser fra klasseklubber, som i utgangspunktet ikke var med i høringsgruppen. Dette var Snipeklubben, som foretrekker kontingentøkningen fremfor lisens, og Norsk Optimistjolleklubb som er den største rekrutteringsklasseklubben for seilere t.o.m. 15 år. De kommenterer alle lisensvariantene, men fremholder spesielt at personlig lisens ikke bør pålegges seilere under 16 år. Styrets vurderinger Styret har i hele tingperioden hatt stort fokus på lisenssaken. En har vært opptatt av å oppfylle forrige seiltings vedtak om lisens og budsjett, samtidig som en har lagt vekt på smidighet og konstruktivitet for å unngå uheldige konflikter og negative konsekvenser av ordningen. Vi ser at dette ønsket om smidighet nok har gått på bekostning av inntjeningen. Samtidig ser vi at saken fortsatt vekker et visst engasjement og ønsker å være lydhøre for de synspunkter som fremkommer. Etter den erfaringen som vi nå har høstet, ser styret at det kan være grunnlag for å foreslå endringer fra 2012, og er spesielt opptatt av følgende momenter Inntjening må minimum opprettholde budsjettvedtaket fra Administrasjon av ordningen bør være enklest mulig. Aktivitet bør koste noe mer enn passivitet. Ordningene bør være enklere å forstå og bruke. Seilerne bør kunne ordne mest mulig på en gang. Brukergruppene bør behandles mest mulig rettferdig m.h.t. belastning. 23