nasjonale klimamål Harold Leffertstra Miljøverndepartementets nettverksamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 6-8 mai 2009

Transkript

1 Harold Leffertstra Miljøverndepartementets nettverksamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 6-8 mai 2009 Lokale klima- og energiplaner; bidrag til oppfyllelse av nasjonale klimamål Side 1

2 Lokalt klimarbeid lekesandkasse eller avgjørend de område for å nå nasjonale klimamål? Er det de få store tiltak eller de mange små som skal bi bringe oss i mål? Side 2

3 Norske utslipp øker Norges kyotoforpliktelse: Utsl ippet i perioden kan øke med 1% i forhold til Norges utslipp var i 2007 hele over utslippene i % Side 3

4 Mål fra klimaforliket i 2008 overoppfylle forpliktelsen i Kyotoprotokollen med 10% innen 2020 kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av vårt utslipp i 1990 karbonnøytrale senest 2030, gitt at andre industriland påtar seg store forpliktelser avgrense global oppvarming til 2 O C Side 4

5 Mål % reduksjon I forhold til 1990 (globale utslipp) Utslippsreduksjoner på mill CO2-ek kv, i Norge sammenlignet med referansebanen i NB07. Innebærer at ca 2/3 av utslippsreduksjonen ne skal skje i Norge, resten ved kvotekjøp og opptak I skog Ikke fordelt på sektorer Utslippet vil da være mill tonn CO2-ekv, altså en under utslippene i reduksjon på % sammenlignet med 1990, eller % *)Til sammenligning opererer IPCC med en reduksjon på 50-85% i 2050 i forhold til Side 5

6 Sektorvise mål og planer (klimameldingen 2007) petroleum og energi (3-5 mill) transport (2,5-4 mill) industri (2-4 mill) primærnæringer og avfall a (1-1,5 mill) kommunalt klimaarbeid Side 6

7 Potensial i kommunene SFT har beregnet potensial for uts lippsreduksjon ved tekniske tiltak der kommunen har virkemidler. Samlet potensial i 2020 : 8 millioner tonn CO2-ekv Potensial ved tiltak der kommunene har stor grad av virkemidler: 2,8 millioner tonn CO2-ekv Til sammenlikning: Klimaforlikets nasjonale utslippsreduksjon i 2020 millioner tonn CO2-ekv Side 7

8 Stasjonær energibruk: 4,5 millioner tonn Enøk og vekk med oljefyring i industri og i alle bygg Areal og transport: 1,4 millioner tonn Elbiler, mer biodrivstoff, mer kompakt byplanlegging, bedre kollektiv- kti og sykkelveinett Landbruk: 1,2 million ner tonn mindre nitrogen i gjødsel, biogass fra gjødsel og organisk avfall Avfall: 1,2 millioner tonn. Flere og bedre metangassuttak, forbud mot deponering av organisk avfall Side 8

9 Kommunalt klimaarbeid i klimameldingen Plan- og bygningsloven blir vurdert som viktigste redskap for kommunalt klimaarbeid Det ble varslet om utarbeidelse av rikspolitiske retningslinjer for kommunalt klimaarbeid komme er høsten Fortsettelse av Livskrafige kommuner og Grønne energikommuner Program for fremtidens byer ble varslet og er nå etablert I tillegg har kommunene mange rele evante virkemidler idl i energi-, transport-, avfalls- og til dels landbrukssektoren. Klimahensyn ved kommunale innkjøp av varer og tjenester Side 9

10 Kommende begivenheter. LMDs klimamelding april 2009 Klimakur nov 2009 Regjeringens klimamelding 2010 Krav om klima/energiplan og Rikspolitiske planretningslinjer Side 10

11 Klimakur Regjeringen skal: legge fram for Stortinget i 2010 en vu urdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler En etatsgruppe skal: utrede det faglige grunnlaget for Stor rtingsmeldingen, dvs behovet for nye virkemidler for å nå målsettingen Hovedmålet: Hvilke tiltak og virkemidler må til for å nå Stortingets mål om å redusere norske utslipp med millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2020? Side 11

12 Organisering Klimakur 2020 Kjernegruppe: Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) Oljedirektoratet (OD) Statens Vegvesen esen (SVV) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Forurensningstilsyn (SFT) (leder) Men også : Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Toll og avgiftsdirektoratet, Konkurransetilsyn net, Jernbarneverket, Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet, Fiskeridirektoratet, Institutt for skog og landskap, Side 12

13 Både overordnet tilnærming Utarbeide scenarier for ulik fremtidig Gjennomgang g av internasjonale rammer og virkemidler, og deres påvirkning på norsk virkemiddelutforming. Analyse av generelle virkemidler i klimapolitikken. Bruk av makroøkonomiske modeller sektorer kvotepris for å se på effekter mellom Side 13

14 og sektorvis analyse av tiltak og virkemidler... Transport Energiproduksjon og energibruk i bygg Industri Petroleum Primærnæringer og avfall Kommunalt klimaarbeid Side 14

15 Hva skal sluttproduktet være? Ikke en endelig anbefaling! En meny av muligheter som beskriver: tiltak/virkemidler i k idl Utslippsreduksjon kostnader ved utslippsreduksjon og som synliggjør andre effekter som politikerne kan velge fra for å nå klimamålene i Side 15

16 Kommunesektoren er ikke som de andre sektorene Kommunene er arenaen der: sektorutslippene finner sted reduksjonstiltak for hver sektor må gjennomføres Gjennomføring av sektortiltak forutsetter en kombinasjon av kommunale og statlige virkemidler Unntak for petroleumsvirksomhe og store industribedrifter Side 16

17 Kommunalt klimaarbeid i Klimakur Virkemidler for å utløse større utsl ippskutt gjennom lokal forvaltning. Utrede behov for ytterligere virkemidler eller justering av eksisterende virkemidler Får innspill fra Fremtidens byer, KS, enkeltkommuner Side 17

18 Hvorfor er kommunen viktig? Blant annet: Har virkemidler for lokalisering og bruk av arealer Følger opp byggforskrifter for nybygg Kan bidra til klimaeffektive løsninger som forutsetter samarbeid mellom flere aktører; 1+1= 3 Kan stimulere til næringsutvikling innen fornybar energi Er en stor innkjøper og kan påvirke underleverandører Kan være med å skape et marked for ny teknologi gjennom innkjøp Kan støtte opp under holdningsskapend earbeid Side 18

19 Lokalt klimaarbeid per idag En rekke kommuner pionerene - har for lengst laget klimaplan, l energi- og miljøplan l etc og er i ferd med å gjennomføre tiltak som redusere er utslippene Rullere/revidere planene 80 % av kommunene har laget eller er i gang med å lage klima- og energiplan Side 19

20 Livskraftige kommuner- Klimanettverk Østlandet: Samarbeid om utvikli ing av klimaplaner l 2007: Lørenskog, Oppegård og Ski danner Klimanettverk Østlandet sammen med Fredrikstad og Oslo i regi av Livskraftige kommuner. SFT bidrar til oppstart av Klimacoachprosjektet med klimaplanveteran Fredrikstad som klimacoach De 3 kommuner lager sammen hver sin klimaplan med økonomisk støtte fra SFT og ENOVA Samarbeidet har lettet arbeidet vårt med dål lage en klima- og energiplan, sier Ski-ordfører Georg Stub Aksjoner og politisk press har bidratt til at dobbeltspor Oslo-Ski kom i NTP Side 20

21 Ski har som første ko ommune iak Akershus vedtatt klima- og energiplan God hjelp fra klimanettverk Østlandet Rådmannens forslag: 20 mål og 50 tiltak kommunestyrets behandling; vedtatt sju tilleggsforslag, bl.a. 2/3 av kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen 5 år forbud mot bruk av tropisk tømmer i kommunale byggeprosjekter utredning av krav om at utbygger som kjøper kommunal tomt må legge til rette for fornybar energi ved anskaffelse av kommunale biler: elbiler og/eller hybridbiler gratis parkering for el- og hybridbiler skjerpet mål om 80 % gjenvinning av husholdningsavfall med opptrapping til 85 % i Side 21

22 Eksempel fra Sverige - a på vei til et mål på 50 % reduksjon i % reduksjon i 2025 allerede oppnådd en 30 % reduksjon, Side 22

23 Hvilke klimamål skal fylkeskommunen og kommunene sette seg? Nasjonale føringer 30 %? Ideelle motiver xxxxx Ut fra en vurdering av mulighetene 1. Analyse av hvilke tiltak kan gjøres, deres utslippsreduksjoner og kostnader, hindringer og gjennomførbarhe et, hvilke virkemidler må tas i bruk 2. Politisk avgjørelse Side 23

24 Forbruk av strøm utgjør mer enn halvparten av energiforbruket i mange komm muner i Dette inkluderer energiforbruk ket i veitrafikk Side 24

25 Reduksjon av strømforbruk, klimatiltak eller ikke? Har Norge overskudd eller underskudd på strøm? Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Utslippsreduksjon ved 4 forskjellige måter å anvende 1 million m3 tømmer med et energiinnhold på 2 TWH 1. til erstatning av el og olje til oppvarming: 0,46 mill. tonn CO2 2. Til å produsere el i biokraft anlegg 0,17 mill. tonn CO2 Ved utnyttelsen av spillvarmen kan reduksjonen øke til opptil 0,35 millioner tonn CO2-ekv 3. til produksjon av biodrivstoff: 0,21 mill. tonn CO2 Ved utnyttelsen av spillvarmen kan reduksjonen øke til nesten 0,4 millioner tonn CO2-ekv 4. til å frigjøre el som kan brukes 1 mill tonn CO2 til fremdrift av biler (elbil og plug-in hybridbil) Side 28

29 Energibruk og energitypee i LILLEHAMMER kommune Energibruk i GWh I alt 828,6 791,3 Elektrisitet 481,44 446,1 Fossilt brensel til transport 206,5 213,3 Fossilt brensel til stasjonær bruk 63,5 60,5 Biobrensel 70,3 64,5 Avfall og deponigass 6,9 6, Side 29

30 Lillehammer: m3 tømmer til oppvarming, frigjør: 0,1 TWh = 100 GWh el ( vel 20 % av forbruket) som i transport (el fremdrift) kan erstatte GWh fra fossil brensel (100 % av energiforbruket i veitrafikken) Klimagassutslipp reduseres med tonn CO Side 30

31 SPR kommunale klima og energiplaner Statlige planretningslinjer Nytt begrep i ny plan- og byg gningslov Kan sammenliknes med tidligere rikspolitiske retningslinjer - RPR Suppleres med ny i f-loven Bygger opp under SPRen inn nenfor f-lovens virkeområde Side 31

32 Kr ravene i SPR skal sikre rask reduksjon i utslipp av klimagasser strategisk tilrettelegging for et lavutslippssamfunn at kommunene går foran i arbeidet for å redusere klimagassutslipp energiøkonomisering og miljøvennlig energiomlegging i kommunene at kommunene bruker et bredt spekter av roller og virkemidler i arbeidet for å redusere klimagassutslipp SFT stiller spørsmål ved nødvendigheten av et delmål om lokal klimasårbarhet vs. grenseflaten mot tdsb Side 32

33 Forh hold til annet planarbeid KE-planen skal inngå i kommuneplanen eller utarbeides som en egen kommunedelplan bindende for kommunen KE-planen skal også behandles i regional plan, regional planstrategi og regional planbes stemmelse jf. endringer i plan- og bygningsloven g Side 33

34 SPR ansvar, oppfølging, endring Kommunen og fylkeskommunen skal utarbeide planene etter bestemmelser gitt i SPR Fylkesmannen har innsigelsesrett har også veiledningsplikt Berørte statlige fagorgan, fyl keskommune og nabokommune kan også fremme innsigelse/merknad Mindre endringer i SPR kan foretas av Miljøverndepartementet Side 34

35 Innhold dikli klima- og energiplanene Utslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer Alle kilder innenfor kommunens grenser Forbruk av energi i kommunen Oversikt relevante krav for kommunens utslipp Fremskrivning av utslippene i kommunen Om det ikke gjennomføres nye tiltak Fremskrivningsperiode minst ti år Mål for utslippsreduksjoner i forhold til fremskrivningene Minst like ambisiøst som regjeringens til enhver tid gjeldende målsettinger for nasjonale utslipp på de områdene der komm munen har virkemidler Ev. skogtiltak kommer i tillegg Ev. kvotekjøp i tillegg Side 35

36 Tiltak, vi rkemidler, handlingsprogram Tiltak for både klimagassutslipp og enøk skal utredes Skal i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av egne målsettinger Innfasingsplan for de ulike tiltak Plassering av ansvar for gjennomføring Virkemidler knyttet til tilakene Handlingsprogram med ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene Side 36

37 Klima- og energiplanen kan inneholde Indirekte utslipp generert av kommunens virksomhet, i tillegg til forbruk av elektrisitet Målbare reduksjoner som redusert antall flyreiser for kommunalt ansatte Indikatorer, f.eks. innkjøp av miljømerkede produkter, tankstasjoner nullutslippsbiler li Kartlegging av sårbarhet og behov for klimatilpasning diskuteres med DSB Kan selv legge til elementer om ikke er nevnt Side 37