Bergen 9.juni 2010 Marianne Grønner

Transkript

1 Bergen 9.juni 2010 Marianne Grønner

2 Hva er dysleksi? Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene "dys" og "lexia" og betyr rett oversatt "vansker med ord". Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå

3 Dysleksidefinisjon fra Rose rapporten 2009ekspertrapport Dysleksi er en innlæringsvanske som framfor alt påvirker evnen til korrekt og flytende avkoding av ord og staving Karakteristiske kjennetegn på dysleksi er vansker med fonologisk bevissthet, språklig minne og språklig prosesshastighet Dysleksi forekommer på alle intelligensnivåer til engelske skolemyndigheter Dysleksi bør sees som en vanske på et kontiniuum, ikke som en avgrenset kategori og det finnes ingen presis avgresning for begrepet Det kan forekomme andre vansker samtidig, språkvansker, motorisk koordinasjon, hoderegning, konsentrasjon og organiseringsevne. Disse vanskene er ikke i seg selv markører for dysleksi En god indikasjon på hvor grove og varige en persons dyslektiske vansker er, får man gjennom å se hvordan personen har svart på velstrukturerte oppgaver. 3

4 Karakteristiske vansker for voksne med dysleksi Lesing Leser hakkete og stakkato Leser langsomt Lyderer Leser lydrett Oppfatter ikke innholdet Skriving Blir ikke kvitt skrivefeil Strever med doble konsonanter

5 Andre vansker som kan være tilstede Mangelfull begrepsinnlæring Problemer med retningssansen Problemer med klokka Grovmotoriske vansker( klossethet) Finmotoriske vansker uleselig håndskrift Problemer med ordenssansen

6 Hvor mange har dysleksi? Spesifikke lese- og skrivevansker, 3 5 %/5-10 % Generelle lese- og skrivevansker, 20 % Overrepresentert i rusmiljøer og fengsler 1 av 4 gründere Få sikre tall (med unntak av:) ALL-undersøkelsen, Egil Gabrielsen Lesevansker i befolkningen

7 ragna.no

8 Voksne sliter ofte med tilleggsvansker Dysleksi og selvoppfatning Doktorgrad 2009:252 NTNU, Aina Sætre Funn: For voksne med dysleksi er ofte tilleggsvanskene vanskeligere å takle enn selve lese- og skrivevansken

9 Forutsetninger for motivasjon Forventninger om å få til (selvtillit) Opplevelse av mening (indre motivasjon) Forutsigbarhet (trygghet) Kontroll (medbestemmelse) Støtte i læringsprosessen (felles mestring) Positiv attribusjon (egen bekreftelse) Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser) Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2006

10 Selvbilde og selvtillit Forenklet modell Seg selv Ytre forhold Kontroll Innsats og strategier Arbeidssituasjonen Ikke kontroll Evner Flaks/uflaks Indre forstyrrelse Oppgaven Lærer Ytre forstyrrelser vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2006

11 Prosesserings minne Auditivt minne Visuelt minne A Practical guide for teachers, Tracy Alloway and Susan Gathercole 11

12 Hvordan influerer redusert arbeidsminne på læring? For eksempel ved lesing: vansker med å huske alle bokstavlydene i et ord( verbalt minnespenn) samtidig som du må bruke prosessordelen av minnet til å trekke sammen lydene. Minnet blir overbelastet

13 Kan noe gjøres for å minske belastningen på arbeidsminnet? Skap oversikt Eks. Anne har fått tre epler av Jan som hun har spist opp. Jan har fem epler igjen. Hvor mange epler hadde Jan på starten? Lettere oppgave: Hvor mange epler hadde Jan i begynnelsen? Anne har spist tre og Jan har fem igjen. Det hjelper når du vet hva du leter etter

14 Klart språk/forenkler mentale prosesser Bruk enkle setninger Vanskeligere å huske setninger med mange ledd Gutten som ble båret av piken hadde rødt hår Bedre: Piken bar gutten med rødt hår Når vi slipper med å streve å forstå, vil kapasiteten til å huske bli bedre

15 Ulike innlæringskanaler Hvordan lærer eleven? Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider VAKT Visuell Auditiv Kinestetisk Taktil

16 Flere teknikker for å støtte arbeidsminnet Lær å skape oversikt over fagstoff Hva er viktig i en tekst? Ordkort Hjernekart Lyd(opptager)

17 Læringsstrategier Tekstgranskning lesing av fag Studium av innholdsfortegnelsen Oversikt - hva er del og hva er helhet Overskrifter kapitteloverskrifter Nøkkelbegrepene Fagterminologi Uthevet eller markerte ord Illustrasjoner Bilder Tegninger Grafiske framstillinger tabeller

18 Mer om læringsstrategier Spørsmål til teksten før lesingen begynner Hva tror jeg teksten handler om? Hva vet jeg om dette fra før? Arbeidsmåter under lesningen Tankekart bygges opp Venndiagram lages ved sammenligningsoppgaver Hjelpetegninger eller tegneserier lages til teksten

19 Skriving Bygg opp teksten ved å svare på noen grunnleggende spørsmål Hvor Når Hvem Hva Hvorfor Hvordan Svar på disse spørsmålene i hele setninger så er du i gang med skrivingen

20 SKRIVEHJELP Tenk! Det finnes andre måter å starte setningen på enn med Da Like etterpå Det hadde seg slik På veien til Fra det øyeblikket Plutselig Ut av ingenting Før jeg fikk snudd meg Etterpå fulgte Så fulgte Deretter I et glimt I samme stund Neste gang Etterpå Etter noen minutter En stund etterpå Et sekund senere Minutter etter Litt etter En tid etter Til slutt Straks Senere Når Så raskt som Det var ikke lenge før Akkurat da For øyeblikket Om et øye blikk Ved lyden av I begynnelsen Den kvelden Senere den kvelden Neste dag Ikke før

21 Praktisk hjelp til å variere språket asked grumbled growled mumbled said shouted Cried replied answered 21

22 IKT som del av opplæringen Kunnskap om de hjelpemidlene som finnes Hjelpe lese- og skrivehemmede til å bruke IKTbåde pedagogiske og kompensatoriske hjelpemidler I gode øvingsbaserte programmer er det mulighet for å tilpasse og lage oppgaver i forhold til den enkeltes vansker og behov

23 Noen aktuelle hjelpemidler: Stavekontroller spesielt utviklet for de med dysleksi Syntetisk tale Ulike scannere Oversettere DAISY-spiller( avspiller for lydbok)

24 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN LYKKE TIL MED ARBEIDET