Medikamentell behandling
|
|
|
- Judith Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medikamentell behandling Evaluering av effekt Nils-Øivind Offernes (Avdeling for nevrohabilitering, OUS) Pål Skogstad (Avdeling for nevrohabilitering, OUS) Elisabeth K. Johansen (Bydel Nordstrand) Annette Helen Hunt (Bydel Nordstrand)
2 Oversikt 1. Evaluering av medikamentell behandling Dagens praksis Retningslinjer for evaluering 2. Måling av terapeutisk effekt og bivirkninger 3. Metoder for analyse av resultater 4. Eksempler fra praksis 5. Anbefalinger
3 Bruk av psykofarmaka overfor utviklingshemmede Holden og Gitlesen (2004) fant i at 37 % av utviklingshemmede i et fylke brukte psykotrop medikasjon (særlig Nevroleptika). Tsiouris mfl. (2013) fant at 58 % av voksne mennesker med utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelser i New York State brukte en eller flere former for psykotrop medikasjon (særlig Nevroleptika, men også en høy andel SSRI). Kalachnik (1999) viser til at det i USA er stor variasjon knyttet til registrering og evaluering av psykotrop medikamentell behandling overfor utviklingshemmede. I bare ca. halvparten av statene er det krav om at det skal defineres målatferder (som medikasjonen skal virke overfor), krav om spesifikke evalueringsmetoder og at det skal tas periodiske data. Institusjonene har generelt vesentlig bedre rutiner enn kommunale boliger. Hvordan er dette i Norge? Offernes & Skogstad
4 Bruk av psykofarmaka overfor utviklingshemmede Edelsohn mfl. (2014) sammenliknet bruk av psykotrop medikasjon hos to grupper. Den ene gruppen var mennesker med psykisk lidelse, den andre mennesker med utviklingshemming og psykisk tilleggslidelse (komorbid psykisk lidelse). Gruppene ble delt inn i voksne (tabell 4) og barn (tabell 5). De beskriver at til tross for liten empirisk støtte for bruk av psykotrop medikasjon overfor utviklingshemmede-populasjonen så øker bruken. 58 % av bruken er indisert på bakgrunn av atferdsproblemer, 25 % er indisert for psykose. Forskerne beskriver at best-practice guidelines sjelden benyttes og at non-medication-strategies i liten grad vurderes. Bekymringsfullt: Bruk av benzodiazepiner (utenom til bruk ved anfallskupering) Benzodiazepin-brukere kan etter en tids bruk oppleve abstinenser i form av bl.a. uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt puls og blodtrykk når de ikke får tilført stoffet. Avhengighet behandles som regel ved at man gradvis trapper ned bruken, i samråd med lege. Det kan også være nødvendig med behandling på institusjon, for eksempel innleggelse på avrusningsklinikk (Benzodiazepine Rehab Clinics). Svært problematisk overfor utviklingshemmede med mangelfull samtykke-kompetanse. Offernes & Skogstad
5 Bruk av psykofarmaka overfor utviklingshemmede Det er ikke noe samsvar mellom diagnostiserte psykiske lidelser og bruken av psykotrop medikasjon hos utviklingshemmede (Nøttestad, 2006). Det er en sammenheng mellom bruk av nevroleptika og tvangstiltak. Bruken av nevroleptika er høyere hos de som utsettes for flere tvangstiltak enn det er for de som bare utsettes for ett. Dette indikerer at nevroleptika har blitt brukt systematisk i et forsøk på å redusere de atferdsproblemene som tvangstiltakene er begrunnet i (Nøttestad, 2006). Utviklingshemmede får psykotrop medikasjon foreskrevet uten at det er helt klart hvilken effekt det skal ha, det heller ikke en metodisk fremgangsmåte for å evaluere effekten. Dette bryter med prinsipper for forsvarlig behandling. Det er utviklet internasjonale guidelines (Deb. m.fl., 2009), guidelines for de enkelte land (for eksempel Canadian Consensus Guidelines, Sullivan, m.fl., 2011) eller guidelines for enkeltstater i USA (ca. 50 % av statene) for hvordan en skal gå frem ved bruk av psykotrop medikasjon overfor utviklingshemmede. De ulike guidelines er relativt like. Det finnes ikke slike konkrete retningslinjer for praksis i Norge. Offernes & Skogstad
6 Hvordan det bør være: Internasjonale Guidelines World Psychiatry, 2009 Offernes & Skogstad
7 Guidelines Measuring side effects of psychopharmacologic medication in individuals with mental retardation and developmental disabilities, 1999 John E. Kalachnik Offernes & Skogstad
8 Guidelines Measuring side effects of psychopharmacologic medication in individuals with mental retardation and developmental disabilities, 1999 John E. Kalachnik Offernes & Skogstad
9 Guidelines: International Consensus Conference Measuring side effects of psychopharmacologic medication in individuals with mental retardation and developmental disabilities, 1999 John E. Kalachnik Offernes & Skogstad
10 Forutsetninger i miljøet Før en starter med psykotrop medikasjon bør følgende forhold være tilstede/iverksatt: Fagadministrasjon: Lik praksis, gode registreringsrutiner Analyser av adaptiv fungering (parameter å måle mot) Ved utfordrende atferd: Funksjonelle analyser (kvalifiserte hypoteser om kontingenser) Evidensbasert miljøbasert behandling basert på faktisk adaptiv funksjon og funksjonelle analyser: -Atferdsavtaler, tegnøkonomisystemer, bildestyring, differensielle forsterkningsprosedyrer, eksponeringsbasert trening etc. - jfr. retningslinjer i DSM-IV ( rydde i situasjonen rundt bruker ) Offernes & Skogstad
11 Måling Terapeutisk effekt og bivirkninger
12 Hva skal man måle? Terapeutisk virkning Bivirkning Livskvalitet 1. Registrering av indeksatferd 2. Selvrapportering 3. Medisinske prøver 4. Symptomsjekklister for spesifikke lidelser 5. Standardiserte sjekklister/skalaer 6. Klinisk undersøkelse og vurdering 1. Registrering av definerte bivirkninger (atferd) 2. Selvrapportering 3. Medisinske prøver 4. Sjekklister for spesifikke bivirkninger 5. Generelle sjekklister/-skalaer 6. Klinisk undersøkelse og vurdering 1. Livskvalitetsskalaer (objektiv og subjektiv livskvalitet) 2. Selvrapportering 3. Tap av ferdigheter 4. Individspesifikke indikatorer 5. Uformell klinisk vurdering
13 Indeksatferd Den atferden som skal bedres som en følge av den medikamentelle behandlingen.. Refererer til den observerbare atferd som indikerer en spesifikk psykisk lidelse eller en «atferds-farmakologisk hypotese». Skilles fra «målatferd» ved at denne atferden er direkte knyttet opp som en indikator på en konkret psykisk lidelse eller hypotese. Indeksatferd er viktige både i diagnostisering og senere i evaluering av behandlingens effekt. Mange anser monitorering av indeksatferd som den viktigste metoden for evaluering av medikamenters effekt, spesielt for språksvake pasienter. (Kalachnik 1999) Anbefaling Psykotrop medikasjon skal kun benyttes med grunnlag i en psykisk lidelse eller en spesifikk atferds-farmakologisk hypotese.
14 Indeksatferd Unngå å definere for mange indeksatferder, helst ikke mer enn tre. Ved for mange indeksatferder: Kan en av atferdene representere flere? Kan atferdene slås sammen til en indeks? Er det rimelig å anta at de atferdene som er valgt vil bli påvirket av den medikamentelle behandlingen? Bruk alltid grunnlinje (baseline) for evaluering Medikamenter må ikke fjernes for å etablere baseline. Baseline kan etableres med de medikamenter pasienten bruker i dag..
15 Bruk av grunnlinje (baseline) Hvor lang grunnlinjen må være avhenger av en rekke forhold, bla. forekomst av indeksatferdene, alvorlighetsgrad, svingninger og kompetanse hos personal. Vær oppmerksom på at dersom det skjer store endringer i perioden hvor grunnlinjen etableres, eller man har valgt feil indeksatferd, må grunnlinjen etableres på nytt. En grunnlinje kan «gå ut på dato» dersom det har skjedd mange endringer over tid.
16 Metoder for å måle indeksatferd
17 Vurderingsskalaer Ber brukeren eller nærpersoner om å vurdere en eller flere påstander Perioden som pasienten skal vurderes innenfor kan variere fra svært lange intervaller (for eksempel en uke) til korte intervaller (for eksempel en aktivitet). Fordeler: Kan vurdere flere atferder raskt og effektivt Ulemper: Kvasi-objektivt mål - vanskelig å utforme gode påstander Tendens til å bli et mer globalt mål som ikke fanger spesifikk atferdsendring. Vurderingskalaer kan bedres ved å: Gi en detaljert beskrivelse av indeksatferden «Forankre» numeriske verdier i mer detaljerte beskrivelser Benytte flere målepunkter (f.eks. flere perioder hver dag) Vurdere enighet mellom flere observatører.
18 Skåring av «ørestatus» 1 Bilde 4 Bilde 2 Bilde 5 Bilde 3 Bilde 6 Bilde
19 Forankring av numeriske verdier 1 BildeTekst 4 BildeTekst 2 BildeTekst 5 BildeTekst 3 BildeTekst 6 BildeTekst
20 Bruk av indikatorer for endring Forbedringsindikator Forventet bedring sammenlignet med baseline Forventet tid frem til måloppnåelse Forverringsindikator Indikerer terskelverdier for justering eller avslutning av tiltak Symptomer på belastning eller psykisk lidelse Indikator for minste effektive dose (Kalachnik 1999)
21 Metode Visuell analyse Statistisk prosesskontroll Tidsserieanalyse
22 Hvilken metode er best egnet? IChart - v2 Svingninger? Grad av endring? Autokorrelasjon? Visuell analyse? Antall målepunkter? Statistisk prosesskontroll (SPC)? Tidsserieanalyse? Measument Mean: UCL: EpiData Analysis Graph
23 Tilfeldig variasjon feiltolkes
24 Tilfeldig variasjon
25 Visuell analyse: Baselinelogikk Fordi målepunktene i fasen Intervensjon-1 ligger utenfor det man vil forvente på bakgrunn av målepunktene under Baseline-1, vurderes intervensjonen å ha effekt. NB! En baseline med mindre enn fem datapunkter eller som inneholder en utligger (ekstremskåre) bør begrunnes spesielt. (WWC 2010)
26 Visuell analyse Forutsetning: Visuell analyse Hvis du ikke helt tydelig kan se en kontrast mellom to etterfølgende faser har det ikke skjedd en endring av betydning. OBS! - Skalaeffekter - Autokorrelasjon - Stor variasjon og trend (WWC 2010)
27 Visuell analyse Noen sentrale vurderingskriterier: A. Endring av nivå A. Nivåendring (endring i gjennomsnitt eller median) B. Grad av overlapp mellom faser C. Når effekten innsetter D. Permanent versus midlertidig endring E. Antall ganger effekten er replisert B. Endring i trend C. Endring i variasjon OBS! Visuell analyser er i utgangspunktet basert på en lineær modell! Vær oppmerksom på kurvelineær trender - Korte svingninger (for eksempel insulin) - Lange svingninger (for eksempel allergi)
28 Nivåendring Noen sentrale vurderingskriterier: A. Endringens størrelse B. Når endringen inntreffer C. Antall ganger endringen er replisert Liten endring Stor endring T T
29 Vurdering av effekt Noen sentrale vurderingskriterier: A. Endringens størrelse B. Når endringen inntreffer C. Antall ganger endringen er replisert Tidlig endring Sen endring T T
30 Vurdering av effekt Noen sentrale vurderingskriterier: A. Endringens størrelse B. Når endringen inntreffer C. Antall ganger endringen er replisert Flere ganger En gang T T T T T
31 Fremgangsmåte ved visuell analyse Det er ett overlappende målepunkt (10%) (WWC 2010)
32 Presentasjonens tittel Trend og variasjon Grafisk fremstilling av trend OLS-regresjonslinje (Ostrom 1990) «Mean Trend Line» (Nugent 2000) «Celeration line» / «splitmiddle technique») (Bloom, Fischer & Orme 2008) Grafisk fremstilling av variasjon Variasjonsbredde («range») Varians Sigma-bånd (SPC)
33 Statistisk prosesskontroll Statistisk metode som benyttes i industrien Skiller mellom naturlig og spesiell variasjon i arbeidsprosesser Årsaker til spesiell variasjon bør fjernes først for å få en stabil prosess før ytterligere tiltak iverksettes SPC har regler for å bestemme når prosessen avviker fra det normale, for eksempel: 8 punkter på rad under eller over sentrallinjen. 3 av 4 punkter ligger i øverste/nederste 25% av målepunktene. 2 av 3 punkter ligger mer enn to sigma over/under sentrallinjen.
34 SPC: Kontrollgrenser 95% 99.74% =
35 SPC: Hvor uvanlig er variasjonen? Upper control limit Out of control Process average Lower control limit Sample number
36 Eksempel: SPC Registrering av hvile på dagtid Ukenummer Median: EpiData Analysis Graph
37 Tidsserieanalyse Basert på å tilpasse en statistisk modell som så benyttes i signifikanstesting Ulike tiltak og bakgrunnsfaktorer kan legges inn som variabler i en regresjonsmodell Er tidkrevende og krever spesialkompetanse Vil kunne identifisere små endringer dersom man benytter mange målepunkter
38 Eksempler fra praksis
39 Brukers utgangspunkt Ungdom i slutten av tenårene Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi 2:1 bemanning Ikke verbalt språk, få kommunikative ferdigheter Begrenset forståelse for verbalt språk, bilder og pictogrammer Sitter aldri ned, konstant aktivitet og bevegelse. Få og svært snevre interesser, svært vanskelig å finne forsterkere. Svært var for forventninger/krav og alle former for berøring Svært var for lyd og spesielt tale mellom personalet, tålte ikke ordet «nei» Mye målatferd rettet mot personer eller gjenstander/inventar
40 Registrering av indeksatferd Epilepsi Personalet har registrert topografi, ikke type anfall Legen definerer typen og deltar i koding av anfall (film) Forverringsindikator Ber lege spesifisere avbrytningskriterie og plan for seponering ved medikamentendringer
41 Epilepsianfall Epilepsianfall: Antall sekunder per uke Sekunder Uker Mean: UCL: EpiData Analysis Graph
42 Epilepsianfall Epilepsianfall: Anfallsfrekvens Uker Mean: 2.23 UCL: 7.99 EpiData Analysis Graph
43 Medikamentevaluering: Zonegran Zonegran Evalueringa av medikamentell behandling Uker Mean: 2.14 UCL: 7.93 Mean: 2.65 UCL: 8.88 Mean: 1.78 UCL: 6.16 EpiData Analysis Graph
44 Medikamentevaluering: Trileptal 9 Medikamentevaluering: Trileptal Antall anfall Uker Mean: 1.43 UCL: 5.34 Mean: 1.87 UCL: 6.16 EpiData Analysis Graph
45 Slag mot tjenesteyter IChart - SlagTY 1. Endret spiserutiner/innebygget kjøl- og fryseskap Økning Lamictal Dagsplan med planlagt ustruktur % avlastning nye uknuselige lamper 3. Skoleferie / Bygget inn vask på bad/fjernet speil 4. Sommerferie slutt 5. Iverksatt tiltak kap. 9 /Ny dagsplanperm 6. Oppstart Trileptal Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: 9.20 UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: 6.89 UCL: EpiData Analysis Graph
46 Spark mot tjenesteyter Endret spiserutiner/innebygget kjøl- og fryseskap Økning Lamictal Dagsplan med planlagt ustruktur % avlastning nye uknuselige lamper 3. Skoleferie / Bygget inn vask på bad/fjernet speil 4. Sommerferie slutt 5. Iverksatt tiltak kap. 9 /Ny dagsplanperm 6. Oppstart Trileptal IChart - SparkTY Mean: UCL: Mean: 2.00 UCL: 8.29 Mean: 3.20 UCL: Mean: 7.43 UCL: Mean: 7.00 UCL: Mean: UCL: 2.34 Mean: 1.72 UCL: EpiData Analysis Graph
47 Eksempler fra praksis
48 Slag mot hode IChart - v Measument Mean: UCL: EpiData Analysis Graph
49 Slag mot hode mg Zyprexa mg Zyprexa (totalt 10 mg) mg Zyprexa (totalt 15 mg) 4. Akineton IChart - v2 5. Akineton seponert Measument Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: EpiData Analysis Graph
50 Slag mot hode Skjermingstiltak 2. 5 mg Zyprexa mg Zyprexa (totalt 10 mg) mg Zyprexa (totalt 15 mg) 5. Akineton 6. Akineton seponert IChart - v Measument Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: Mean: UCL: EpiData Analysis Graph
51 Anbefalinger
52 Behov for økt fokus på evaluering av medikamentell behandling Legene kan ikke ta ansvar for å lære opp tjenesteyterne i registrering Tjenesteleverandøren må sørge for at brukeren har med nødvendig beslutningsgrunnlag til legen Lege og tjenesteytere må i samarbeid definere indeksatferder og indikatorer
53 Valg av evalueringsmetode Stor virkning Middel virkning Liten virkning 1. Selvrapportering 2. Medisinske prøver 3. Klinisk undersøkelse og vurdering Åpenbar effekt Ingen behov for sjekklister og registrering av indeksatferd MEN kritisk tenkning er nødvendig! 1. Registrering av indeksatferd og bivirkninger 2. Medisinske prøver 3. Sjekklister for symptomer/- bivirkninger 4. Selvrapportering 5. Klinisk undersøkelse og vurdering 1. Registrering av indeksatferd og bivirkninger 2. Medisinske prøver 3. Sjekklister for symptomer/- bivirkninger
NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
Del 1: Bruk av SPC i lokalt forbedringsarbeid
Parallellsesjon: Hvordan kan vi måle det vi gjør og Kunnskapsesenterets resultatene av det vi gjør? nye PPT-mal Del 1: Bruk av SPC i lokalt forbedringsarbeid Bjørnar Nyen GRUK, Seksjon for kvalitetsutvikling
Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark *
Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark * Børge Holden er psykologspesialist og arbeider ved habiliteringstjenesten i Hedmark. Studien som artikkelen
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
Behandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
Statistisk prosesskontroll (SPC)
Statistisk prosesskontroll (SPC) Verktøy til hjelp for å monitorere forløpstidene Hvordan kan vi bruke de tallene som er tilgjengelig for å følge opp og dokumentere utfordringene. Gjør bruk av de data
Utviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling?
Tittel i programmet: Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling? Bjørnar Nyen Kommuneoverlege i Porsgrunn Praksiskoordinator Sykehuset Telemark
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
Småskalatesting og målinger. - stikkprøver og lek med tall??
Småskalatesting og målinger - stikkprøver og lek med tall?? Karin Jensvold, 23. mars 2017 Tradisjonell implementering av endring Problem Planlegge Planlegge Planlegge Godkjenne Ved skrivebordet Den virkelige
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
Hvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017
Hvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017 Målinger Definere hva som skal måles Definer hvordan måle resultat og tiltak/ prosesser Lage plan
«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag
Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag Hva skal dere måle på? Prosessindikator 16.02.Tid fra A til B (min/pas) Resultat- Indikator Overlevelse 30 dager etter innleggelse i
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
Innføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
MÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC
MÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC 05.06.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvorfor benytte statistikk? Statistikk: beskrivelse og tolkning av kvantitative data Man kan trekke statistisk sikre
Utredning og behandling av utfordrende atferd
Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association
Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
SPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy
SPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy Hamar, 11.juni 2009 Bjørnar Nyen GRUK, Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Metoder og verktøy for forbedringsarbeid
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft
m1 LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft Ulf Aasebø,, avd leder lunge avd og Prof.II Merete Postmyr, klinikkrådgiver og prosjektleder Lysbilde 1 m1 meduaa; 03.10.2011 Hva er Lean? Betyr
Hvordan analysere og presentere data?
Hvordan analysere og presentere data? Bruk av statistisk prosesskontroll (SPC) Maria Bergli, Planrådgiver i Drammen Kommune og sekretær i nasjonalt forum for statistisk prosesskontroll 01.09.2014 03.09.2014
Tester som hjelpemiddel, belastning eller ritual? Jens Petter Gitlesen
Tester som hjelpemiddel, belastning eller ritual? Jens Petter Gitlesen Tester er et hjelpemiddel Hjelpemidler er ofte ikke normative i seg selv, men bruken og forståelsen av testene gjør dem normative
De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
Pasientsikkerhetskonferansen 2018
Pasientsikkerhetskonferansen 2018 P15b: Måleverksted for viderekomne #itryggehender Velkommen! Hvorfor skal vi bruke statistisk prosesskontroll? Hvordan analyserer vi kontrolldiagrammer? Når skal vi bruke
Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning
Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
Tvang og makt. Kan vi unngå det?
Tvang og makt. Kan vi unngå det? Leif Hugo Stubrud Psykologspesialist Sykehuset Østfold Kvalitetssikringsprosjekt 2014-2017 Framskaffe mer og sikrere kunnskap om personene og intervensjonsmetoder (miljøvariabler)
Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme
Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet 19.03.2015 Disposisjon Sykepleier/vernepleierrollen Arbeidsmodell, 3 fasemodellen Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Eksempler på kartleggingsverktøy
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
Forsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold
Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem
Spesialisert habilitering
Ledersamling HAVO, Sommarøy, 07.09.16 : Spesialisert habilitering utfordrende oppgaver med begrensede ressurser www.habilitering.no Psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Prosjekt: Nasjonal kartlegging
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
Trening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet
Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Det nasjonale ledernettverk for voksenhabilitering mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet til «Prosjekt fagutvikling
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -
Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,
SPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle
Epileptiske anfall eller autistiske symptomer? - sykepleierens rolle Epilepsisykepleier Merete K Kleiven Kompetansesenter for epilepsi og autisme Epilepsi og autisme, OUS Nasjonal behandlingstjeneste for
Vold ved psykose og angst hos personer med utviklingshemning / autisme
Vold ved psykose og angst hos personer med utviklingshemning / autisme Nasjonal fagkonferanse utviklingshemning og straffesakskjeden trine lise bakken, PhD, Can.san, spesialsykepleier Regional seksjon
Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid
Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitetskommuneprogrammet Nettverksamling pulje II, gruppe 1 og 2 Bjørnar Nyen, GRUK Lære av egne data De som behandler pasienter
Pasientsikkerhetskonferansen 2018
Pasientsikkerhetskonferansen 2018 P15a: Måleverksted for nybegynnere #itryggehender Velkommen! Hvorfor skal vi drive med målinger? Hva er statistisk prosesskontroll? Hvor begynner vi? Hvorfor skal vi måle
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva?
Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva? trine lise bakken, PhD, cand san, RN, leder Regional kompetansetjeneste
Vurdering og håndtering av risiko
Vurdering og håndtering av risiko Samordningsrådets konferanse, Bergen 2-3 mai, 2013. Erik Søndenaa, Brøset Kompetansesenter Asbjørn Strømmen, Trondheim kommune Jan Terje Skogstad, Trondheim kommune Kåre
Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på
Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF
Psykisk utviklingshemming i TSB Status og utfordringer Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF Økt fokus på komorbide lidelser 2004 Rusreformen Rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten
Kvalitetsforbedring og SPC
Marie Brudvik og Bjørnar Nyen Kvalitetsforbedring og SPC Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitetskommuneprosjektet Oslo 10. og 11. november 2008 Valg av område i forbedringsarbeid Vanlig Området omfatter
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
Trygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
Veileder for utfylling av
Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell
Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994.
Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Rapport avgitt høsten 2001 fra medisinsk konsulent ved Voksenhabiliteringsteamet i Telemark, lege og spesialist i psykiatri
IMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM
IMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM Yvonne Milanes, Asker kommune Pål Skogstad, OUS BAKGRUNN Eksekutive funksjonsvansker Styrings- og motivasjonssystem Hovedutfordringer/mål: Mange
Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
Helse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
Psykofarmaka, psykisk lidelse og utviklings hemning. Et pasienteksempel
Psykofarmaka, psykisk lidelse og utviklings hemning. Et pasienteksempel Tonje Owrenn Haugen, vernepleier Rune Aleksander Thorbjørnsen, vernepleier Elise Weiberg, Universitetslektor OsloMet Trine Lise Bakken,
Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC- vedrørende den periodiske
Fra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet
Fra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet PKO-fagdagen 23.mai 2019 Praksiskonsulent og fastlege Ellen Fagerberg Hva skal jeg si noe om? Presentasjon
Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid
Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kvalitetskommuneprogrammet Nettverksamling pulje III, 3. desember 2008 Bjørnar Nyen, GRUK Lære av egne data De som behandler pasienter
Beskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mishandling Christoffer Fodstad Eng - Sykehuset Innlandet HF Thea Olstad
Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon
H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig
Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov
Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils
1. Ansettelseskommune:
1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,1% 51,9% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 48,1% Nedre Eiker kommune 51,9% N 108 2. Utdanning:
1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden
1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden 1. Generelt om psykiske lidelser Psykiske lidelser er alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser som fobier og tvangslidelse,
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE
BRUK AV APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Yvonne Milanes, Asker kommune Pål Skogstad, Atferd Konsult BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Eksekutive
27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
Brosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge
Prosjekt ved hjem for psykisk utviklingshemmede barn og unge Dette var ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å dokumentere effekten av dyreassistert terapi. Metode Frekvens: DAT ble utført 3 ganger
Behandlingslinje. Normal fødsel. NSH konferanse 20. nov. 2008. Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF
Behandlingslinje Normal fødsel NSH konferanse 20. nov. 2008 Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF 1 Generelt om behandlingslinjer Forankring Prosess Verktøy BHL Normal fødsel Bakgrunn Målsetting
Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
Raten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
Kognitiv overbelastning
Kognitiv overbelastning En teori om alt Pål Skogstad, Oslo Universitetssykehus Øystein Rørhus, Asker kommune Kognitiv overbelastning Kognitiv overbelastning er en term som benyttes stadig mer i praksisfeltet
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før
Diagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG