INKLUDERING AV SAMISKE INTERESSER I VERNEPLANARBEID OG NÆRINGSUTVIKLING

Transkript

1 INKLUDERING AV SAMISKE INTERESSER I VERNEPLANARBEID OG NÆRINGSUTVIKLING Oppdrett, medvirkning, fakta på bordet Johan Vasara, Politihkalaš ráđđeaddi / Politisk rådgiver Sámediggi / Sametinget Mitt navn er Johan Vasara. Jeg er 25 år, er fra Kautokeino og jobber for tiden som en av to politiske rådgivere for sametingsrådet. Jeg takker på vegne av sametingsrådsmedlem Vibeke Larsen for invitasjonen til å komme hit i dag som en av foredragholderne på denne konferansen om marint vern av Tysfjord. Sametinget ble opprettet i Den første ordentlige saken som ble behandlet var fiskerikrisen, som var oppstått som følge av en langvarig overbeskatning av fiskeressursene og oppbygging av en fangstkapasitet som mangler sidestykke i moderne tid. Sametingets politikk er å være med på å bevare og utvikle næring, kultur og språk i nordområdene, og bidrar gjennom dette til å skape livskraftige samfunn med økt trivsel og bolyst. Jeg vil først snakke litt om den samiske befolkningen i Divttasvuotna/Tysfjord og områdets historie, og så litt om Sametinget generelt og vårt arbeid angående vern og fiskerispørsmål. Tysfjords samiske befolkning Tysfjord har et sterkt samisk samfunn. Det er sterkt både fordi det har sterk samisk tilknytning og identitet, men også fordi flere grener av det samiske

2 samfunnet møtes nettopp her i Tysfjord. Dette har gjort Tysfjord til en drivkraft i det samiske miljøet, et samisk kraftsenter, noe som blant annet gjenspeiler seg i den samiske debatten i dag. Lulesamisk språk Tysfjord kan regnes som hovedsete for den Lulesamiske befolkningen. Kommunen er den eneste i landet som har lulesamisk som offisielt språk på lik linje med norsk. Tysfjord kommune er også med i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette gjør at Tysfjord kommune har et særskilt ansvar for lulesamisk språk, kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Reindrift Det drives i dag reindrift på i store deler av Tysfjord kommune. Næringa drives både av utøvere fra norsk og svenske side. Fiske Det er store fiskeressurser i Divttasvuotna/Tysfjord. Det gjør at fiskerinæringa lenge har vært en viktig næring i Tysfjord, og at Tysfjord i mange hundre år har vært en del av ei internasjonal næring. Det er viktig at den historiske samiske tilstedeværelsen i Divttasvuotna/Tysfjord tas i betraktning når materielle ressurser skal fordeles. Materielle ressurser har historisk hatt, og har fortsatt mye å si for det samiske kulturgrunnlaget i området og kulturgrunnlaget er således beskyttet av artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Den aller tidligste skriftlige kilden vi har som nevner fiskeri forteller om samiske fiskere. Dette er Ottars beretning fra 890-tallet etter Kristi fødsel. En annen kilde er

3 sagaberetningen Historia Norvegiae fra andre halvdel av 1100-tallet som beretter at samer og bumenn er på fiskefeltene sammen. Fra 12- og 1300-tallet kan en for Tysfjord-området sin del se tegn på overgang fra jakt og fangst i sin næringsvirksomhet til en gradvis overgang til fiske og jordbruk. Den eldre etterspørselen etter pelsverk og andre skinnvarer ble erstattet av en markedsrettet aktivitet i større grad knyttet til sjøen; blant annet gjennom stor deltakelse i Lofotfisket og i noe mindre grad i fiskeriene på Finnmarken. Også i skifter etter samiske familier i både Ofoten og Tysfjord på 16- og 1700-tallet forekommer sildegarn påfallende ofte. Alt dette forteller oss om at de maritime ressurser alltid har vært viktig for den samiske befolkningen. Skipsbygging I sagaberetningen om Sigurd Slembe forfattet av Snorre Sturlasson på 1200-tallet fremkommer det at samene bygde skip til Sigurd. Skipene samene bygde kunne ros av 24 mann; og sammenligner man med Gokstadskipet som kunne ros med 32 mann skjønner man at skipene som samene bygde til Sigurd må regnes som ganske store skip. At Snorre i tillegg skriver at det var få skip som var så raske som de samene bygde forteller oss om at samene allerede på 1200-tallet må ha vært svært dyktige båtbyggere. Samene leverte både skip, men også etterspurte handelsvarer som maritime produkter, og skinn- og pelsprodukter. Senere kilder på 1600-tallet forteller oss om at smedyrket var svært utbredt blant samene i Nordland. Smedyrket var sentralt når man bygde skip. I skifteprotokoller fra Tysfjord i samme tidsperiode finner man at i cirka halvparten av de samiske skiftene var det smedutstyr, mens det for de norske kun var i 5% av skiftene dette var nedtegnet. I sjøfinnemanntallet fra 1601 fortelles det også at i Tysfjord kunne samene bygge jekter og båter som kunne frakte opptil 84 tonn. Alt under ett kan man si at gjennom alle disse virksomhetene var samene i Tysfjord allerede på et

4 tidlig tidspunkt knyttet til ikke bare den nasjonale markedshandelen men også til den gryende europeiske markedshandelen. Sámediggi - Sametinget Sametinget består av 39 representanter fra hele den norske siden av Sápmi og Norge lenger sør. Sametingrådet består av 5 rådsmedlemmer og 2 politiske rådgivere. Sametinget har 8 kontorsteder fra Varangerbotn i øst til Snåsa i sør.

5 Sametingets rolle, ansvar og myndighet i forhold til vern Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Når det gjelder verneplanarbeid i samiske områder, forutsetter derfor Sametinget at samiske interesser ivaretas i henhold til gjeldende rett og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. I denne sammenheng er det flere dokumenter som er sentrale: Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. ILO-Konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art nr 1 og 27 FNs konvensjon om biologisk mangfold Formålet med konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget er å: bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk, med punktvise prosedyrer for hvordan dette skal gjennomføres. Avtalen er til forbilde for mange andre land, fordi vi i teorien har anledning til å komme til ordet før beslutninger fattes ikke i etterkant. søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn.

6 utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn Formålet med Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder er: å sikre at konsultasjoner i forbindelse med alle forslag om vern etter naturvernloven i samiske områder skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet mellom staten og Sametinget/samiske interesseorganisasjoner/samiske rettighetshavere. Legg her merke til formuleringen også gjelder den enkelte samiske rettighetshaver. Sametinget forutsetter, og legger stor vekt på, at man i arbeidet med verneplaner sikrer reell medvirkning fra samiske interesser og lokalsamfunn, både - i prosessen som fører frem til vernet (tidlig involvering, fritt ståsted, tilgang til informasjon, samtykke) - i forvaltningen av verneområdet (med i forvaltningen med reell beslutningsmyndighet) Vern er alltid diskutabelt, og fører ofte med seg høylydt diskusjon hvor enn det foreslås innført. Marint vern Når det gjelder marint vern i Tysfjorden forventer Sametinget at samiske interesser og lokalsamfunn på et generelt nivå ivaretas i henhold til gjeldende rett og folkerettens regler om urfolk og minoriteter spesifisert. Dette gjelder ivaretakelsen både prosessen for å avklare om og i så fall hva som skal vernes, og ikke minst i forvaltningen av et eventuelt verneområde.

7 Fra Sametingets side forutsetter vi at vi blir informert, inkludert og konsultert iht gjeldende rett og avtaler i en eventuell verneplanprosess.

8 Sametingets rolle, ansvar og myndighet innen næringsutvikling Gjennom sin politikk har Sametinget lagt til rette for innovasjon og næringsutvikling i samiske områder. Sametinget har engasjert seg i politikkutviklingen i de fleste næringer samtidig som Sametinget årlig tildeler ca. 35 millioner kroner i tilskudd til næringsutvikling. Sametinget har imidlertid ingen lovpolitisk makt, men har som mål å være en aktiv samarbeidsparner i næringsutviklingen i samiske områder både ovenfor departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner; vår innfallvinkel er å jobbe med, ikke mot disse. I flere sammenhenger driver Sametinget en motkonjunkturpolitikk for å bevare livskraftige samiske lokalsamfunn. Disse tiltakene gjennomføres der Sametingets politikk ikke samsvarer med næringspolitikken fra sentrale myndigheter. For eksempel har Sametinget drevet en aktiv motkonjunkturpolitikk innenfor fiskeriene i en årrekke for å bevare kvotegrunnlaget og driftsmulighetene for båter i den minste flåtegruppe dvs. under 11 meter. Og det er i dag en konkurranse om arealer. Fiske, oppdrett, mineralvirksomhet, veibygging, bolig- og hyttebygging og annen samfunnsaktivitet er alle arealkrevende virksomheter og er ofte i konkurranse med samiske næringer. Sametinget ønsker økt verdiskaping uten at det går ut over eksisterende verdiskapingen i de samiske næringene, for det er viktig å huske at små næringer også bidrar til verdiskaping. Samisk næringstilpassing handler om tilpassing til naturgitte forhold, og også om tilpassing til endrede betingelser. Den samiske befolkningen har tilpasset og utviklet seg uten å gi slipp på egen kultur. Den smidige og kreative holdningen til endring og omstilling er en viktig verdi i samisk næringsutvikling også i dag. Denne kultur og næringstilpasningen vil Sametinget beholde.

9 Næringsutvikling marine næringer Sametingets politikk bygger på en overordnet målsetting om at lokale ressurser, deriblant fiskeressursene, er et viktig grunnlag for å trygge og utvikle næringsliv, kultur, språk og identitet lokalt. Det er derfor viktig at ressursforvaltningen bygger på nærhets- og avhengighetsprinsippet, der ressursene forvaltes lokalt og regionalt slik at de sikrer grunnlaget for sysselsetning og bosetning i de samiske kyst- og fjordområdene. Sametinget forutsetter derfor at forvaltningen av fiskeressursene skjer i tråd med nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. I Sametingets næringsmelding fra 2011 framheves det at det er viktig å videreføre verdisynet som ligger i bærekraftig høsting av naturens ressurser, og respektere livsgrunnlaget som vår kultur er avhengig av. Dette ligger til grunn for dagens og framtidas næringspolitikk. Næringstilpassingen i samiske områder har endret seg over tid, og vil endre seg i framtiden. I dag er ikke primærnæringene så enerådende som før, og det tette båndene mellom næringsutøvelse og naturressurser er svekket for mange. Sametinget ser det som en viktig verdi å opprettholde kunnskapen som ligger nedfelt i de tradisjonelle næringsveiene. Denne kunnskapen holdes ikke ved like dersom den ikke brukes. Å opprettholde og videreutvikle tradisjonelle næringsformer vil dermed medføre en sikring av næringsgrunnlaget, og bidra til sikring og utvikling av samisk kultur og språk. I det moderne samfunnet fordres det imidlertid at også tradisjonelle næringsformer bidrar til økonomisk vekst. Dette er utfordrende, men ikke umulig. For Sametinget er det viktig at det i samiske områder er et variert og bærekraftig næringsliv og at det skapes nye arbeidsplasser. I utviklingen av morgendagens næringsliv, er det viktig at det kjøres gode og ryddige prosesser.

10

11 Rettigheter i forhold til fiskeri I motsetning til det tradisjonelle bildet av det samiske der reindrifta står sentralt, så har faktisk Sametinget helt siden opprettelsen hatt fiskerispørsmål minst like sentralt som reindriftsspørsmål fra den første saken om 1980-tallets fiskerikrise til senere tids arbeid med Finnmarksloven og kystfiskerettigheter. Arbeidet ble for omfattende Finnmarkslovsprosessen, noe som førte til at stortinget etter anmodning fra sametinget ba regjeringen nedsette et eget utvalg for å utrede samenes rettigheter til fiske, i ettertid kjent som kystfiskeutvalget. Artikkel 27 var og er også her en sentral rettesnor for tolkningen av rettigheter til ressurser. Avtalen mellom SD og FKD befatte i hovedsak 6 ting Deltakerloven 21 1) Prioritert rett, 1. pri ikke avgrenset til Finnmark 11 m konvensjonelle redskaper Allmenn rett knyttet til nærhetsprinsippet ikke begrenset til å kun gjelde samer 2) Havressursloven 11. Vektleggingsbestemmelse i siste ledd om samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn 3) Forbud mot båter over 15 meter inn i fjordene reguleres av en fremtidig fjordfiskenemd. 4) Kommisjonen utreder krav om kollektive/individuelle rettigheter basert på bruk. Foregår uavhengig av et eventuelt vern 5) Den prioriterte retten til torsk-, hyse- og seifiske for personer bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland, nedfelt i Deltakerloven, er en innrømmelse av statens folkerettslige forpliktelser til sikring av ressursgrunnlaget for den samiske befolkningen. 6) Konkret innhold for bruk

12 Innledende grunnkvote på 3000 tonn, reguleres i fremtiden av en fjordfiskenemd. Den politiske målsetningen med alt dette kan i korte trekk oppsummeres i tre kulepunkt: Styrke den samiske kulturen ved å sikre ressurstilgangen Flere utøvere som bidrar til aktivitet og livskraftige lokalsamfunn Mulighet til å (igjen) leve av fiske som grunnlag for de to øvrige kulepunktene. Havbruk / Oppdrett Sametingets politikk legger også her til grunn at havbruksnæringen som andre næringer må drives på en bærekraftig måte, både økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig. Det betyr at næringa må drives på en måte som: -ikke er til hinder for tradisjonelle næringer -ikke hindrer fisk i å vandre til sine gyteplasser eller i å gyte - ikke truer det biologiske mangfoldet. Oppdrettsnæringen har utfordringer knyttet til rømming, sykdomsspredning og andre miljøpåvirkninger. Det er viktig at næringa og myndighetene i samarbeid etablerer ordninger som på sikt løser disse utfordringene. For å ta vare på det biologiske mangfoldet er det nødvendig med godt samspill mellom havbruksnæringen og tradisjonelle næringer. Sametinget ønsker at havbruksnæringen tar på alvor de utfordringene som er knyttet til næringa, og da spesielt rømming, lakselusplagen, sykdom og andre negative miljøpåvirkninger. I tillegg ønsker vi at næringa prioriterer forskning og teknologiutvikling som kan bidra til at man på sikt kan få løst de nevnte utfordringene. Sametinget går inn for at man ved tildeling av oppdrettskonsesjoner må en ha som målsetting å styrke lokalsamfunnene. Det bør sikres lokalt eierskap, legges vekt på rekruttering av lokale arbeidstakere og kreves investeringsplikt i lokale

13 infrastrukturtiltak. Myndighetene må også stille krav til oppdretterne, slik at de som får tildelte konsesjoner også forplikter seg til å gjennomføre tiltak som hindrer rømming, begrenser luseplagen og gjennomfører tiltak som hindrer utilsiktede miljøpåvirkninger. I tillegg til disse tiltakene så må myndighetene legge om på sin avgifts- og skattepolitikk, slik at en større andel av skatter og avgifter som belastes næringa tilbakeføres til de lokalsamfunnene, kommunene og fylkeskommunene hvor anleggene ligger.

14 Kommuneplan for Tysfjord Tysfjord kommune er i gang med revidering av kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, inkludert kystsonen. I kommuneplanens samfunnsdel har Tysfjord kommune vedtatt følgende motto: To folk en felles god framtid. Sametinget setter stor pris på at Tysfjord kommune setter et positivt fokus på det flerkulturelle tysfjordsamfunnet på denne måten. Rullering av kommuneplanens arealdel som også inkluderer kystsonen er et stort og krevende, men viktig arbeid. Siden forrige rullering har vi fått en ny plan- og bygningslov. En viktig endring sett fra Sametingets ståsted er den nye 3-1 bokstav c: Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. I sitt arbeid med kommuneplanens arealdel har Sametinget oppfordret Tysfjord kommune til: - Å legger like stor vekt på tradisjonskunnskap som forskningsbasert kunnskap - Å legger til rette for reell medvirkning. Vanlige folk har ikke et faglig apparat til å lese, tolke og gi innspill her har sametinget en rolle ovenfor den enkelte rettighetshaver samtidig som kommune og øvrige myndigheter også må ha i mente å inkludere egne innbyggere på en fullverdig måte. Fag er viktig men fag kommer ofte i konflikt med lokalkunnskap og den lokale befolkningens rettsforståelse. Eksempel: er observasjonene Per har gjort gjennom kjøkkenvinduet i 40 år mindre verdt enn en forskningsrapport fra et institutt om

15 samme fenomen? Hvis motstridende, hvem bør man stole på? Forskere med 2-3 befaringsrunder i området eller Per sine observasjoner fra midten av 1970-tallet? Regelen er dessverre at Per har tatt feil, og at forskerne har rett (og her er det viktig å presisere at forskerne også kan ha rett). For å sikre fullverdig og likeverdig deltakelse fra samisk holde er det viktig at: Fylkesmenn Fylkeskommune Kommune Selv setter ressurser til å involvere samiske stemmer dere er offentlige myndigheter og således også forpliktet til ivaretakelse og inkludering av samiske interesser. Sametinget håper derfor kommunens lokalbefolkning og næringsliv har vært på banen i den høringsrunden som nå har vært, slik at Tysfjord kommune har et best mulig beslutningsgrunnlag når de nå skal legge føringer for kommunens utvikling. Selv avsluttet vi vår høringsuttalelse med en anmodning om videre dialog med kommunen om sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i Tysfjord kommune.

16 Oppsummering Tysfjords samiske befolkning Tysfjord har et sterkt samisk samfunn, som har bidratt til å gjøre Tysfjord til en drivkraft i det samiske miljøet. I tillegg er Tysfjord er hovedsete for den Lulesamiske befolkningen. Kommunen er den eneste i landet som har lulesamisk som offisielt språk på lik linje med norsk, og kommunen er med i forvaltningsområdet for samisk språk. Derfor har Tysfjord kommune et særskilt ansvar for lulesamisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Marint vern av Tysfjord Sametinget forutsetter, og legger stor vekt på, at man i et arbeid med marint vern av Tysfjorden sikrer reell medvirkning fra samiske interesser og lokalsamfunn, både: - i prosessen som fører frem til vernet - i forvaltningen av verneområdet Sametinget forutsetter også å bli inkludert som høringspart og invitert til konsultasjoner og annet samarbeid i en videre verneplanprosess i henhold til gjeldende rett og folkeretten. Havbruksnæringa Når det gjelder utvikling av havbruksnæringa, ønsker Sametinget at man fra næringa si side tar de grep som er nødvendige for å redusere de negative virkningene av næringa både på kort og lang sikt. I tillegg ønsker Sametinget at både næringa selv, men også sentrale myndigheter legger til rette for at næringa skaper flere positive lokale ringvirkninger enn i dag.

17 I forbindelse med behandlingen av nye konsesjoner, forventer Sametinget at det tas hensyn til samiske interesser og lokalsamfunn, og at Sametinget bli informert og hørt og eventuelt konsultert i henhold til gjeldende rett og folkeretten. Tysfjord kommune som samfunnsutvikler og arealforvalter. Sametinget ønsker igjen å rose Tysfjord kommune for å sette et positivt fokus på det flerkulturelle tysfjordsamfunnet ved å velge seg visjonen To folk ei felles god framtid. Tysfjord kommune har en viktig rolle som samfunnsutvikler og arealforvalter, og sametinget oppfordrer i den sammenheng kommunen om: å legge til rette for reell medvirkning fra og et positivt samspill med samiske interesser og lokalsamfunn gjøre gode grep for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i Tysfjord kommune, og da særlig lulesamisk språk. Ei bærekraftig framtid Verden er i stadig endring. Likevel vet vi at det er en del sentrale samiske verdier vi ønsker skal være viktige også i framtida. Nærhet til og bærekraftig bruk av naturen, vektlegging av tradisjonell kunnskap og praktisk samhandling mellom generasjonene er eksempel på slike verdier. Tradisjonelt så er det nettopp bruken i seg selv som har vært et vern. Og fordi man har hatt et vern via bruk, så har man også hatt et bærekraftig materielt grunnlag for den samiske kulturen. I invitasjonen til konferansen ble det spurt om hvordan næringsvirksomhet og hensynet til miljø kan forenes i et bærekraftig perspektiv? I arbeidet med å finne svar på hva som er bærekraftig bruk av Tysfjorden, vil vi utfordre både kommunen, vernemyndighetene og næringsaktørene til å sette seg inn i, ta hensyn til, og sist

18 men ikke minst la seg inspirere av den samiske kulturen, og den samiske tradisjonskunnskapen i dette unike fjordsystemet: Tysfjord. Giitu mu ovddas takk for meg.