Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.
|
|
- Aron Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Hvor bor sjøsamene i Norge, det vil si hvordan kan vi finne ut av konkret hvor det sjøsamiske bosetningsområdet er? Kan det finnes sjøsamer i Trondheimsfjorden med rett til å fiske og beskyttelse for sine fiskerettigheter? Dette er et spørsmål som stadig dukker opp i debatten om sjøsamenes rett til å fiske i havet og retten til å utnytte marine ressurser og fjordområder. I dag foreligger det uklare definisjoner av utstrekningen av den sjøsamiske bosetningen i Norge, med mer eller mindre generelle kart og anslag av et sjøsamisk område som retningslinjer. Hvorfor dette er så uklart, er for det første fornorskningspolitikken, og for det andre mangelen på statistikk over og registrering av etniske samer i Norge i dag. Det siste er som følge av utviklingen i klimaet i internasjonal politikk, og mer konkret et EU direktiv som ikke tillater registrering av personer på etnisk, religiøst eller politisk grunnlag. I det følgende skal vi prøve å komme fram til en definisjon på hvor det sjøsamiske bosetningsområdet er, ved hjelp av en gjennomgang av historiske kilder som folketellinger og kart, den senere tids offentlige utredninger, og ordninger som forsøker seg på en definisjon av et område for sjøsamisk bosetning. En sjøsamisk bosetning vil i denne sammenhengen være en fast bosetning av samer eller etterkommere av samer langs norskekysten, som potensielt nyttiggjør seg av fiske som en næringsvei eller generelt bruker de marine ressursene og fjordområdene der bosetningen er. Siden de fleste kildene som brukes her er fokusert på sjøsamer som rettighetshavere i forhold til debatten om rett til land og vann, er denne definisjonen knyttet opp mot sjøsamer som ressursbrukere og ikke for eksempel mot språk som et kriterium. Det vi er ute etter er derfor utstrekningen av området hvor det bor sjøsamer som er rettighetshavere til ressursene langs kysten. 1. Historiske kilder om sjøsamisk bosetning To historiske kilder vi ikke kommer utenom er etnologen Friis sine kart fra 1860 og 1880, og folketellingene fra midten av 1800-tallet til 1930, som 1registrerte etnisk tilhørighet i sine undersøkelser og registreringer av bosetning. Professor Bjørg Evjen utarbeidet i forbindelse med arbeidet til Samerettsutvalget II framstillinger over den samiske bosettingen som registrert i folketellingene, på kart over områdene sør for Finnmark. Kartene er å finne i NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms, og er pekepinner på hvor den samiske bosetningen var fram til 1930-tallet. Kartene må imidlertid leses med en mengde forbehold. For eksempel var tidspunktet for registreringene gjort midt under den hardeste fornorskningsperioden hvor det å offisielt kalle seg for same ble vanskeligere og vanskeligere. De som utførte tellingene opererte også med forskjellige og uklare etniske kategorier (lapp, finn, kven), ofte basert på hvilket språk personen kunne. Tallene gir derfor det man kan kalle et
2 minimumsanslag over antallet samer og hvor de bodde. Det blir for omfattende å gå inn på en detaljert analyse av dette materialet her, men et kort blikk på kartene over bosetning fra 1900 og 1930 avslører at det generelt til man kommer til Trøndelag faktisk er sjøsamisk bosetning langs kysten og i fjordene. Kartene viser varierende tetthet og varierende prosentandeler i den samiske bosetningen med over 80% på grensa til Finnmark og noen få prosentandeler i Trøndelag innerst i Trondheimsfjorden. Kartet over Trøndelag er innfelt her:
3 For de som er interessert i mer informasjon om kartene kan man følge linken angitt ovenfor. 2. Noen av dagens kilder for definisjon av samisk bosetning Offentlige myndigheter og Sametinget har i ulike sammenhenger forsøkt seg på å definere det sjøsamiske bosetningsområdet, eller bestilt utredninger som skal definere også dette. Her skal vi se på ulike forsøk på definisjon av dette området gjort av det offentlige fra 1975 fram til i dag. 2.1 Virkeområdet for Sametingets søkerbaserte tilskudd for næringsutvikling (tidligere Samisk utviklingfond) Samisk utviklingsfond (SUF) ble opprettet i 1975 som et fond for næringsutvikling for samiske kjerneområder, og er den mest kjente offentlige ordningen som brukte et nærmere definert avgrenset samisk område som verktøy for avgrensning av en forvaltningsordning. Den gangen omfattet dette virkeområdet noen få kommuner i indre Finnmark, og har siden blitt utvidet flere ganger. Sametinget overtok forvaltingen av midlene til fondet da det ble opprettet, og fra 2008 skiftet fondet navn til Sametingets søkerbaserte tilskudd for næringsutvikling. Virkeområdet for midlene fastsettes i Sametingets budsjett og er i dag det samme som det tidligere SUF-området. Kommunene kan selv søke om å komme med i dette virkeområdet, og utvidelsen av virkeområdet er ofte resultat av en politisk prosess i kommunene i forkant av å søke seg inn i ordningen. Dette betyr at grensene for dette virkeområdet ikke er endelig fastsatt. Kartet over det tidligere SUFområdet ser slik ut (tatt fra Statistisk sentralbyrå, En titt på kartet avslører at det ikke stemmer helt overens med det vi vet om samisk bosetning fra de historiske kartene. For det første inkluderer det kun områder nord for Saltfjellet. Som en
4 definisjon av sjøsamiske bosetningsområder i nord fungerer det også dårlig, for eksempel er alle kystkommuene i Finnmark ikke med i ordningen. I Troms og Nordland er det også et fåtall kommuner som er med. Utfra de historiske kartene kan en spørre seg hvorfor kommuner med en relativt høy prosentandel samisk befolkning i 1930 ikke er med i virkeområdet for samisk næringsutvikling i dag. Imidlertid er det slik ordningen fungerer i dag; virkeområdet er ment å avgrense innenfor hvilket område en kan søke på midler fra fondet og ingenting annet. Derfor er SUF-området lite anvendelig som en definisjon av det sjøsamiske bosetningsområdet, men kan for så vidt gi en god pekepinn på hvilke kommuner som har høy bevissthet om samisk bosetning og næringsvirksomhet innenfor sine grenser. 2.2 Forsøk på definisjon av samisk fiskerisone i offentlige utredninger fra 1990 På 1990-tallet var det flere offentlige utredninger som tok opp spørsmålet om samenes rett til fiske og utnyttelse av marine områder og ressurser. I den forbindelse ble begrepet samisk fiskerisone gjenstand for mye debatt. Det var Sametinget som først foreslo en slik sone etter fiskerikrisen i 1990 hvor særlig småskala fiskere i sjøsamiske kyst- og fjordområder ble hardt rammet. Forslaget den gangen var definert til nordre Nordland, Troms og Finnmark fylker. Fiskeridepartementet oppnevnte et utvalg som skulle utrede og foreslå løsninger på denne problemstillingen. Samisk fiskeriutvalg kom med sin rapport i 1997 hvor et samisk tiltaksområde med særskilte tiltak for sjøsamiske fiskere ble drøftet. Utvalget fremmet en god del forslag i forvaltningen som skulle iverksettes innenfor dette området, blant annet lettelser i kriteriene for å stå i fiskermanntallet for alle fiskere i området, og fritt fiske for båter under et visst antall meter. Virkeområdet for dette foreslo de skulle være Finnmark, Nord-Troms, og de kommunene som var med i SUF-området i Troms og Nordland. I 2004 la Sametinget fram sin fiskerimelding hvor en samisk fiskerisone ble fremmet som Sametingets politikk for å løse utfordringene i sjøsamiske kyst- og fjordområder. Innenfor den samiske fiskerisonen skulle det iverksettes særskilte ordninger for alle innbyggere i sonen uansett etnisk tilhørighet. Sametingets fiskerimelding gikk imidlertid ikke inn på diskusjonen om området for denne fiskerisonen, men det antas at Lavangen og Gratangen er grensen mot sør for denne sonen. Utredningene gikk ikke særlig inn på sonens avgrensning ut fra land. 2.3 Offentlige forskrifter og avtaler i bruk i dag Det ble ingen samisk fiskerisone, men fiskeridepartementet innførte likevel visse særordninger som skulle støtte opp om fisket i sjøsamiske områder på 1990-tallet. I deltakerforskriften og forskriften for føring av fiskermanntallet er det kort fortalt slik at om en bor innenfor SUFområdet kan en som fisker ha høyere inntekt fra andre virksomheter enn fiske og likevel være oppført i fiskermanntallet. Fiskeridepartementet bruker altså SUF-området som definisjon av området for tiltak overfor sjøsamisk fiske i disse forskriftene, og bruker generelt dette området som referanse ved planlegging av andre særtiltak for sjøsamisk næring og kultur. For konsultasjoner med Sametinget brukes imidlertid et annet virkeområde som er resultat av en avtale mellom Sametinget og regjeringen. I 2005 ble konsultasjonsavtalen, avtale om konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter, undertegnet. Dette er en avtale som følger opp statens forpliktelser etter ILO konvensjonen nr. 169 til å konsultere urfolk i saker der de berøres. I henhold til konsultasjonsavtalen kan derfor saker som også har med fiske og sjøsamisk kultur å gjøre tas opp innenfor et nærmere definert område, og dette er større enn SUF-
5 området. Virkeområdet for konsultasjonsavtalen (det som kalles for tradisjonelle samiske områder) er Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylke, samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Selbu, Meldal, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Tydal, Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag fylke, Engerdal og Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal kommuner i Hedmark fylke, og Surnadal og Rindal kommuner i Møre og Romsdal. Området er definert utfra områder hvor det drives samisk reindrift og er å forstå som en ytre ramme for konsultasjonsavtalens virkeområde. 2.4 Kystfiskeutvalget for Finnmark, NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Inntil i 2008 har det ikke vært noen tegn til noen helhetlig områdebasert løsning for rettighetene til fiske bortsett fra de tiltakene som allerede er satt i gang i fiskeriforvaltningen, og dermed heller ingen definisjon av det sjøsamiske bosetningsområdet. Den generelle oppfatningen av slike definisjoner har også vært at dette kan virke vel kategorisk og begrensende før en får ordentlig dokumentert og kartlagt utstrekningen av sjøsamisk kultur, næringsvirksomhet og bruk av kystog fjordområdene. I kjølvannet av Finnmarksloven har løsningen på en slik rettighetskartlegging vært å opprette egne kartleggingskommisjoner og domstoler for samisk bruk og rettigheter på landjorda. For kysten gjenstår enda en lignende prosess. Kystfiskeutvalget for Finnmark la fram sin innstilling i februar Utvalget bak utredningen som skulle utrede og foreslå løsninger for samers og andres rett til å fiske i havet utenfor Finnmark, slo fast at befolkningen i Finnmark har rett til å fiske til eget forbruk og næringsformål i havet utenfor hele Finnmark fylke på bakgrunn samiske rettigheter. Utvalget slo også fast at lokalbefolkningen i Finnmark har en egen fjordrett, som er områderettighet som innebærer at folk bosatt ved den enkelte fjord har retten til å fiske i fjorden. Grensene for fjordene skal bestemmes av en regional fiskeriforvaltning som skal forvalte fiskeressursene i Finnmark. Utvalget mente også at fiskere fra andre områder enn Finnmark har rett til å fiske i havet utenfor fjordene på lik linje som finnmarkingene. Det som ble kalt for Finnmarkssonen skulle gjelde 4 nm ut i havet. Utvalget foreslo også særskilte tiltak i forvaltningen som skulle omfatte alle kystkommunene i Finnmark og ikke bare SUF-området. Andre krav om anerkjennelse av rettigheter i fjord- og kystområdene utenfor Finnmark skal etter forslaget behandles av en egen kommisjon, Finnmarkskommisjonen (som skal kartlegge rettigheter til land og vann i Finnmark). 2.5 Samerettsutvalget II; NOU 2007: 13 Den nye sameretten I 2007 ble forslaget fra Samerettsutvalget II for samisk rett til land og vann sør for Finnmark lagt fram. Samerettsutvalget bruker den samme definisjonen av tradisjonelle samiske områder som den i konsultasjonsavtalen. Definisjonen av sjøsamiske områder er ikke drøftet ytterligere, men utvalget drøfter enkelte sier ved samiske fiskerettigheter og nevner at området er iallefall fra Tysfjord og nordover, og fra Helgeland og nordover (NOU 2007:13 s. 1104). Også Samerettsutvalget foreslår særordninger for samisk fiske som skal knyttes til SUF-området (side 1114). I likhet med arbeidet bak Finnmarksloven, foreslår Samerettsutvalget at en ytterligere kartlegging av rettigheter skal foregå, og at denne kan foregå innenfor hele det tradisjonelle samiske området som definert av konsultasjonsavtalen. Kartlegging og anerkjennelse av eventuelle særskilte rettigheter til fiske i saltvann skal slik Samerettsutvalget foreslår gjennom et særskilt kartleggingsapparat og en egen domstol, men det må først fremmes krav om dette til rettsapparatet for at dette skal skje.
6 Samerettsutvalget nevner virkeområdet for denne type kartlegging til 1 nm ut fra grunnlinja, men viser ellers er til Kystfiskeutvalgets arbeid som foregikk parallellt med Samerettsutvalgets arbeid. Oppsummering Hva sier så de historiske kildene og de offentlige utredningene om hvor sjøsamene egentlig bor, og finnes det sjøsamer i Trondheimsfjorden? Det ser det ikke ut til at det foreligger noen endelig og omforent definisjon av dette. De historiske kildene er kun en pekepinn på dagens bosetning, og i dagens praksis er det ulike definisjoner av hvor det sjøsamiske bosetningsområdet er. Det ser også ut til at evnen og viljen til å definere de samiske områdene har forandret seg opp gjennom tidene. I perioden fra skjedde det en detaljert registrering av flere forskjellige etniske identiteter i Norge, mens kildene fra 1970-tallet til i dag definerer et samisk område innenfor visse geografiske grenser for å unngå å registrere etnisk identitet. De historiske kildene som dekker perioden fra 1860 til 1930 er detaljerte opptegnelser over hushold og viser sjøsamisk bosetning helt til Trondheimsfjorden, med varierende tetthet på bosetningen langs kysten. Etter krigen viser området for Samisk utviklingsfond som ble opprettet i 1975 en dramatisk innskrenking av det som ble oppfattet som samisk bosetning til kun noen kommuner i indre Finnmark. Dette har senere blitt uvidet gjennom politiske og lokale prosesser. De forskriftene som regulerer særordninger for sjøsamiske fiskere forholder seg til det utvidede virkeområdet for denne ordningen som en definisjon på det sjøsamiske bosetningsområdet. I dag er Hamarøy i Nordland grensen for SUF-området mot sør. De offentlige utredningene fra 1990-tallet og først på tusentallet som prøver seg på en definisjon av det sjøsamiske området, har ulike tilnærminger. Definisjonene er enten preget av politiske avgjørelser som bakgrunnen for SUF-området, eller de er rene gjetninger og mer eller mindre gjennomtenkte forslag som fra Sametinget og samisk fiskeriutvalg. De fleste ser imidlertid ut til å sette en grense i Nordland et sted (Helgeland, Gratangen, nordre Nordland), og et stykke ut i havet. Alle disse områdene holder seg godt unna Trondheimsfjorden og ser ut til å ta for gitt at det ikke kan være snakk om noen sjøsamisk bosetning sør for dette. I den senere tid ser det ut til at de fleste lander på en løsning som innebærer at det skal foregå en nærmere kartlegging av samisk bruk av ressursene innenfor yttergrensene av området for samisk bosetning generelt. Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og offentlige myndigheter fra 2005 definerer et spesifikt geogrefisk virkeområde som ytre rammer for hvor en kan konsultere om samiske saker. Dette er en omforent løsning mellom de to partene og det største i utstrekning av alle de ulike definisjonene. Dette området er også ut til å stemme ganske bra med de historiske kildene med oversikt over samisk bosetning. Kystfiskeutvalget for Finnmark har landet på hele Finnmark fylke som et sjøsamisk område og legger opp til en nærmere definisjon av spesifikke rettigheter i fjordene eller andre områder nært kysten. Samerettsutvalget II viser til samme område som konsultasjonsavtalen definerer, hvor det vil være opp til en kartleggingskommisjon å nærmere identfisere rettigheter til bruk i områder hvor det reises krav om dette. Utfra prosentandelene på de historiske kartene, vil nok potensialet
7 for å definere fjorder eller områder med sjøsamiske bosetningsområder være større nord for Helgeland enn sørover, selv om de historiske kildene viser bosetning også fra Helgeland og til og med Trøndelag, om enn i mindre grad. Bor det dermed sjøsamer også i Trondheimsfjorden som kanskje har krav på rett til å fiske eller beskyttelse for sin kultur? Det bor kanskje sjøsamer i Trondheimsfjorden, det er de historiske kildene, Sametinget og offentlige myndigheter alle enige om. Men rettighetsspørsmålet ligger det nok litt utenfor denne bloggen å mene noe om. Her vil det i den nære framtid bli svært relevant og interessant med en nærmere kartlegging av sjøsamisk historisk og nåværende arealbruk, kultur og næringsvirksomhet over hele kysten. Da kan det også komme et svar på til og med dette.
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder.
Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte
DetaljerArkivsaksnr.: Arkivkode : Vår ref.: Deres ref.: Dato: 08/ &13 851/09-AWI
Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 dep 0030 OSLO Rennebu kommune Postadresse: Berkåk, 7391 RENNEBU Tlf: 72 42 81 00 - Fax: 72 42 8101 E-post: postmottaklhennebo. koimnune.no Arkivsaksnr.:
DetaljerHUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening
HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én
DetaljerFylkesmannen i Trøndelag så langt
Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale
DetaljerOPPDAL KOMMUNE I av I Sentraladministrasjonen Vår dato Vår referanse Deres referanse
I i OPPDAL KOMMUNE I av I Sentraladministrasjonen Vår dato Vår referanse Deres referanse 17.02.2009 JA Il (J/2008/54-103 Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Jan Kare Ilusa 72401192 Det Kongelige
DetaljerEndringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven (kystfiskeutvalet) til Stortinget.
OM SAMISKE RETTIGHETER TIL BRUK AV SJØAREALER, SALTVANNSFISKE OG LEVENDE MARINE RESSURSER Kommentarer til Prop. 70 L (2011 2012) Endringer i deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven (kystfiskeutvalget)
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerRådgivende utvalg møte 18.september kl Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda.
Rådgivende utvalg møte 18.september kl. 10.00. Fylkesutvalgssal b, 5.etasje, Fylkeshuset, Møteagenda. Sak 5/08 Referatsaker Refleksjon etter plankonferanse reindrift og kommuneplanlegging i Selbu 17. sept.
DetaljerKommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerSametingets mineralveileder. Mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser
Sametingets mineralveileder Mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Sametingets mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser Sametinget vedtok i juni 2010 en egen
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
Detaljer// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013
Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Kommunestyre. Reidulf Pedersen Terje Sørensen Anita Bjørkli Karlsen Magnus Nikolaisen Tore Lundberg Yngvar Mikkelsen Martin Olsen
GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Kommunestyre Møtested: Kantinen Astafjord Slakteri, Brattberg Møtedato: 25.02.2009 Tid: Kl 1800 21.30 Til stede på møtet Medlemmer: Eva Ottesen Håkon
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
DetaljerSak 03/2009: Årsrapport 2008 Områdestyret for Nordland
Områdestyret i Nordland 10.03.2009 Saksliste Sak 03/2009: Årsrapport 2008 Områdestyret for Nordland Sak 04/2009: Vern av skog på Statskog SF og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke Sak 05/2009:
DetaljerKommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF
Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerLandskonferansen for regionråd 2011
Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerRegjeringen har på denne bakgrunn besluttet å avvikle forsøket og igangsette arbeidet med lovendring straks.
Kommuner iht liste Deres ref Vår ref Dato 12/3241 01.07.2014 Informasjon til kommunene som har deltatt i forsøksordning med snøscooterløyper Regjeringen besluttet 19. juni 2014 å avvikle forsøket med kommunal
DetaljerFriluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet
Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv
DetaljerDette vil innebære at retten til å fiske skal lovfestes:
Fiskeri- og Kystdepartementet e-post postmottak@fkd.dep.no Leines/Oslo 02.12.2008 Høringsuttalelse: NoU 2008:05 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Norges Naturvernforbund vil berømme det arbeidet
DetaljerFotosynteseforvaltere
Fotosynteseforvaltere 3 Det grønne skiftet BNP og velferd Bioøkonomi Oljebasert økonomi Naturbasert økonomi 1900 2016 2050 5 Grønne regionmøter Klima: Varmere, våtere, villere God agronomi God forstmessig
DetaljerHvorfor regionalt samarbeid?
Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
DetaljerRegionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag
Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerFYLKESMANNEN I TRØNDELAG
FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Det nye embetet er operativt fra 1.1.2018 Både Steinkjer Fo Embetetshovedstet opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte embete. Hovedsete skal ligge i Steinkjer
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerSammenslåing kommune, region og etater
Sammenslåing kommune, region og etater Muligheter, utfordringer og løsninger Alf-Petter Tenfjord Mange reformer og mange endringer Kommunereform Andre reformer - Politi - NAV - Helse - Barnevern - Skatt
DetaljerFylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag
Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet
DetaljerHøring innlandsfiske 2015
Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan
DetaljerHistorisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
Detaljer// PRESSEMELDING nr 18/2012
Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,
DetaljerAttraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking
Attraktive kommuner Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig
DetaljerNyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg
NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger
DetaljerVelkommen til kommunesamling Selbu Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar
Velkommen til kommunesamling Selbu 16-17.10.18 Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Trøndelag pr 1.1.18 Grane Hattfjelldal Leka Bindal Vikna Nærøy Fosnes Høylandet Namsskogan Røyrvik Smøla Halsa Aure Frøya
DetaljerKommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid
Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid Helseledersamling 20.november 2017 Annikken Kjær Haraldsen, seniorrådgiver KS Midt-Norge Hva gjør vi i 2017 fram mot Trøndelag? Felles styremøter for KS
DetaljerNord-Trøndelag Sau og Geit
Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi
DetaljerKlargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling
Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling Erfaringer fra arbeidet med kommunene som startet opp i 2017 Leka Bindal Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos
DetaljerKommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra
DetaljerKommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF
Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerVerdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye
Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid
DetaljerTilbakemelding pr 1.juli 2015:
Tilbakemelding vedrørende retningsvalg kommunereformen (jf.prosjektplan for Sør-Trøndelag): Tilbakemelding pr 1. februar 2015: Alternative geografiske retningsvalg i prioritert rekkefølge som kommunen
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerNasjonale resultater
Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerStatus for kommunereformen
Status for kommunereformen Orientering for KS høstkonferanse 2016 Alf-Petter Tenfjord Tilråding 2020 2025 Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Ørland Agdenes Frøya Hitra Snillfjord Hemne Orkdal Skaun Trondheim
DetaljerTrondheim 06.06.12. Til Trønderenergis aksjonærar
Til Trønderenergis aksjonærar Trondheim 06.06.12 Trønderenergi og nasjonale miljømål og miljøstandardar Vi er uroa over at Trønderenergi i liten grad følgjer nasjonale miljømålsettingar, miljøkrav/ retningsliner
DetaljerElektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt
Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske
DetaljerDe frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.
VOFO Sør-Trøndelag Innhold Del I Fylket... 2 Tabell 1: Antall kurs, deltakere og kurstimer etter fylke i 2016... 4 Tabell 2: Utvikling i antall kurs, deltakere og kurstimer i studieforbundene i Sør-Trøndelag
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerSametingets planveileder
Sametingets planveileder Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen) Mjøsundvatnet, Nærøy kommune.
DetaljerTilstandsrapport om. Kommunale kulturskoler
Tilstandsrapport om Kommunale kulturskoler Skoleåret 2007 2008 Utdanningsdirektoratet Divisjon for analyse og vurdering Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avdeling oppvekst og utdanning Tilstandsrapport om kommunale
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerKommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.
Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Vedlegg 1: Innspill til gruppearbeid Vedlegg 2: Spørsmål Vedlegg 3: Svar fra gruppene 1 Resyme av
DetaljerStor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag
Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 28.09.2012 Stor etterspørsel etter arbeidskraft i Sør-Trøndelag I september økte antall nye stillinger registrert hos NAV Sør-Trøndelag med ni prosent sammenlignet med
DetaljerFør vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018
Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Hvem er vi? Dag Otto Skar, Fylkesberedskapssjef Trøndelag Henning L. Irvung Kaja Korsnes Kristensen Aleksander Skogrand Pedersen Knut Bakstad Hilde Tyldum Nordahl
DetaljerFinnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.
Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften
DetaljerKommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?
Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk
DetaljerSAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den kl i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste
SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 11.11.2008 kl. 10.00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerNr. Vår ref Dato R-5/2006 06/3468 C TS 30.06.2006. Statsbudsjettet 2007 og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen
Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-5/2006 06/3468 C TS 30.06.2006 Statsbudsjettet 2007 og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen 1. Bakgrunn I forbindelse
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN
BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Sør-Trøndelag m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerSak 13/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser
Originalspråk: Norsk Sak 13/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser Arkiv SF-39 Arkivsaksnr. 07/400 Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker Tittel 1 01.06.01 Justisdepartementet
DetaljerSaksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:
Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerSAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER
SAK 9 FORVALTNING AV OG EIERSKAP TIL RESSURSER I SAMISKE OMRÅDER Norske Samers Riksforbund vil være en aktiv part i å diskutere premissene for forvaltningen av og eierskapet til ressursene i alle våre
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerForutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker
DetaljerSørTrøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling
SørTrøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Det Kongelige Norske justis og politidepartement, Postboks 8005 DEP 0030 Oslo Vår saksbehandler: Tove Gaupset Tlf. 73 86 64 31 E-post:
DetaljerStatsallmenning. Alle får noe ingen får alt
Statsallmenning Alle får noe ingen får alt 1. Fjellstyrene og forvaltningen av statsallmenningene 2. Fjellstyrene og SRUII Norges Fjellstyresamband - NFS Fellesorganisasjon for norske fjellstyrer Mål:
DetaljerOppgaver og roller for vannregionmyndigheten og vannområdene i vannregion Trøndelag i 2016
Se mottakerliste Vår referanse Deres referanse Dato 200803298-98 04.03.2016 Oppgaver og roller for vannregionmyndigheten og vannområdene i vannregion Trøndelag i 2016 Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndighet
DetaljerFørsteamanuensis Susann Funderud Skogvang
Fiskerettigheter i sjø- og fjordområder utenfor Finnmark En innføring i og drøfting av betydningen av Finnmarksloven 29 første ledd andre punktum Førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang September 2014
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerTrøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.
58-01 +47 94 02 88 37 2165700 Skaun Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2163800 Orkdal Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2165300 Melhus bib. 2162200 Agdenes Folkebib. 3166301 Malvik VGS bib. 2* 3163801
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
DetaljerTrøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.
58-01 +47 94 02 88 37 11601xx NTNU Driftavd. Gløsh. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 11601xx NTNU Driftavd. Gløsh. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 11601xx NTNU Driftavd. Gløsh. 2162200 Agdenes Folkebib. 3166301
DetaljerDet norske utdanningssystemet - struktur
Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10
DetaljerSkråblikk på norsk politikk mellom sentrum og periferi
Skråblikk på norsk politikk mellom sentrum og periferi Melbu, 8.7.2009 Ottar og hans nordvei ca.890 Ottars visjon varer inn i nyere tid Johannes Blaeu (1596-1673). Utgitt i Amsterdam i 1662 Verdens (Den
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis
DetaljerMELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte : Sak 39/08 - NOU 2008:5 RETTEN TIL Å FISKE I HAVET UTENFOR FINNMARK - HØRING.
Fra: Eli Moe [EMO@masoy.kommune.no] Sendt: 21. november 2008 15:31 Til: Postmottak FKD Emne: Retten til fiske i havet utenfor Finnmark - uttalelse Havøysund, 21.11.2008 Fiskeri- og kystdepartement Postboks
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Sør-Trøndelag
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Sør-Trøndelag Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Detaljer