Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Nortura SA, Tynset

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Nortura SA, Tynset Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 47/16 16/1938 Norsk Spekematfestival 48/16 15/10400 Prioriteringer - kulturminneforvaltningen /16 16/1628 Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf 10 50/16 16/2371 Årsbudsjett 2016 Drift - spesifisering av fylkestingets vedtak i sak 81/15 51/16 15/9892 Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2016

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 47/16 Norsk Spekematfestival Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Norsk Spekematfestival tar mål av seg til å bli et nasjonalt møtested for norsk mat og norsk landbruk. Prosjektet er godt forankret og store næringsaktører bidrar økonomisk. Fylkesrådet ser positivt på utviklingen av et slikt helhetlig arrangement i Fjellregionen. Prosjektet er forenlig med fylkeskommunens satsing på bioøkonomi, samt Regional plan for opplevelsesnæringer og årets handlingsprogram. Fylkesrådet bevilger Tynset Arrangement SA, Aumlivn. 4, 2500 Tynset, org.nr tilskudd inntil kr til gjennomføring av prosjektet. Kr av tilsagnet dekkes av fylkeskommunale midler ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter, mens kr dekkes av regionale utviklingsmidler ansvar 11607, tjeneste Tilskuddet gjelder for perioden til Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av årets arrangement ikke automatisk medfører medfinansiering for eventuelt tilsvarende arrangement i Tilsagnet fra Hedmark fylkeskommune forutsetter at prosjektet finansieres i tråd med oppsatt plan.

4 Sak 47/16 Vedlegg: - Søknad Tynset Arrangement SA Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 47/16 Saksutredning Norsk Spekematfestival Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Norsk Spekematfestival er kommet som et ønske fra spekematbransjen, lokalmatprodusenter, Nortura, kommunen og næringsaktører, for å skape et fyrtårnsarrangement i Tynset. Tynset mangler et samlende punkt. Målet er at festivalen skal bidra til å styrke Tynset og Fjellregionen som reiselivsdestinasjon og kompetanseknutepunkt. Festivalen har ambisjon om å bli en sentral møteplass for næringen med fokus på kvalitet, tradisjon og nyskapning innen mattradisjoner og lokalmat. Arrangementet legges til perioden 26. til 29. mai Nortura er stor produsent av spekemat og er sentral samarbeidspart. Innledning og bakgrunn Tiltaket går ut på å samarbeide om å fremme lokalprodusert mat som også kan ha betydning for opplevelsesnæringen, utdanning, rekruttering og lokal identitet. Saksopplysninger fakta Tynset Arrangement SA er et andelslag, der Tynset kommune og Tynset Næringsforening har vært initiativtakerne. Begge parter kjøper tjenester av Tynset Arrangement knyttet til arrangement og aktivitetsutvikling. Foretaket mottar ikke offentlig støtte, men interessenter kjøper arbeidshjelp til definerte oppgaver. Kommunen kjøper tjenester for ca. kr i 2016, TNF ca. kr I tillegg er det flere mindre arrangører/arrangementer som kjøper tjenester (og som går inn med en eierandel hver), som EM Hundekjøring nordisk stil, Isfiskekonkurranse på Savalen, Hestivalen og andre interessenter. Målgruppe Målgruppen er matprodusenter og foredlingsbedrifter, dagligvarekjeder, hotell og restaurantnæringen, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, politikere, mat- og livsstilsmagasiner og bloggere, innbyggere og besøkende fra hele landet. Prosjektmål - Skape et møtested for matbransjen - Profilere lokalprodusert mat - Sette fokus på næringsutvikling innen landbruk, arbeidsplasser og rekruttering - Skape et fyrtårn for Fjellregionen Det forventes besøkende gjester og utstillere.

6 Sak 47/16 Prosjektorganisering Prosjektet ledes og eies av Tynset Arrangment SA med prosjektleder Eli Riset. Destinasjon Røros er viktig samarbeidspart i markedsarbeidet. Kulturetaten og næringsetaten i kommunen bistår med profilering, kursing og koordinering mot frivillighet og næringsliv. Fram til 22.februar har Norsk Spekematfestival vært et produkt i Tynset Arrangement SA. 22.februar ble Norsk Spekematfestival AS stiftet med hensikt å sikre navnet. Det skal evalueres hva som blir endelig sammensetning av produktet. Det er styret i nåværende Norsk Spekematfestival AS som er ansvarlig. Styret består av det sittende styret i Tynset Arrangement SA, styreleder Gro Røsten Oldertrøen (Tynset Næringsforening), Jan Klemmetvold (Savalen Hestesenter), Bernt Robert Hansen (Tynset kommune) samt Kristin Bendixvold (daglig leder i Rørosmat) og Geir Inge Høistad (fabrikksjef Nortura Tynset). I tillegg består prosjektgruppen av: Eli Riset Morten Guldvik Oda Marøy Bersvend Salbu Samarbeidspartnere Tynset kommune, Tynset Næringsforening, Regionrådet for Fjellregionen, Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge, Nofima, Matmerk, Animalia, Tynset Bondelag, Hedmark Bondelag, Bonde- og småbrukarlaget, Nord-Østerdal Videregående Skole, Nortura, Rørosmat SA, Tynset Næringsforening, Destinasjon Røros, Opera di Setra, Sparebanken Hedmark, Tolga-Os Sparebank. Budsjett Inntekter Sum Salgsinntekter Tilskudd Tynset kommune Andre offentlige tilskudd (Fylkeskommunen/Fylkesmannen) Sponsorinntekter Utgifter Overnatting, servering, aktiviteter Lønn, honorar, dugnad Leiekostnader Markedsføring Andre kostnader Resultat/overskudd * *Overskuddet avsettes til utvikling med målsetting om avvikling av offentlig støtte etter 3. år.

7 Sak 47/16 Tynset kommune har bevilget kr pr. år i tre år til utvikling av Norsk Spekematfestival. Fylkesrådet bevilget støtte kr ,- til Hamar Olympiske Anlegg til «Midt i matfatet» mat og landbruksfestival i Det omsøkte prosjektet skal gi lokalmat et løft, men i et bredere perspektiv enn Midt i Matfatet. Vurderinger Fylkeskommunens virkemidler skal fortrinnsvis gå til prosjekter med regional effekt utover én kommune. Det omsøkte prosjektet har sentrale samarbeidspartnere fra hele landet. Alle samvirkeorganisasjonene er med og støtter prosjektet. Prosjektet vil også kunne ha betydning for reiselivsnæringen i regionen, da tilstrømning av besøkende kan antas å skape synergier for næringen i regionen. Satsing på reiseliv Det er positivt at det arbeides mot en tydeligere og sterkere mat- og reiselivssatsing i Hedmark. Partnerskapet for opplevelsesnæringene i Hedmark har valgt «lokalmat» som tiltak i Handlingsprogram 2016 (17) for å bygge opp stolthet og øke kunnskapen om lokalmat knyttet til turisme. Tilbakemeldinger tyder på at det er behov for å skape flere arenaer for samhandling som stimulerer til vekst i næringen. I handlingsprogrammet er derfor møteplasser mellom matprodusenter og opplevelsesnæringen trukket frem. Arrangementskompetanse er et annet prioritert tiltak som går på å organisere disse på en smart måte for å øke omsetningen og drive økonomisk bærekraftig. Norsk Spekematfestival er et enkeltstående prosjekt. Det bør i det videre utviklingsarbeidet vurderes om samarbeid med andre etablerte arrangement er mulig. Eksempel på arrangementer som kan være aktuelt å samarbeide med nevnes Midt i Matfatet i Vikingskipet Hamar, Mandelpotetfestivalen i Alvdal, Rørosmartnan, Jakt og Fiskedagene i Elverum, Lutefiskfestivalen, Hestivalen på Savalen. Satsing på bioøkonomi Fjellregionen har sterke landbrukstradisjoner og er sterke på produksjon og foredling av mat. Fylkeskommunen ser det som positivt at store aktører som Nortura og Matmerk og småskalaprodusenter gjennom Rørosmat SA har engasjert seg i Norsk Spekematfestival på Tynset. Arrangementet kan gi et løft for den lokalproduserte skinken og øvrige lokalt og regionalt produserte matprodukter. Det kan bli en viktig møteplass for produsentene som tar opp temaer rundt bærekraftig og innovativ matproduksjon, matprodukter og bruk av restressurser. Det er viktig at det settes fokus på denne delen av festivalen, særlig i fasen Hedmark er i med tanke på utvikling av en bioøkonomistrategi med landbruket som en meget sentral del. Satsing på utdanning Kompetanse og kompetanseheving er økende viktig for videreutviklingen av landbruket og matproduksjon. Det er positivt at det blant annet samarbeides med videregående skole om å

8 Sak 47/16 formidle kunnskap og skape engasjement og interesse for yrker som rekrutterer til lokale arbeidsplasser i relasjon til landbruket. Videre utvikling av arrangementet Det bør vurderes om kostnader knyttet til investering i utstyr kan reduseres dersom man samarbeider med andre arrangement for å løse dette. Det er positivt at det er satt av midler i budsjettet til videre utvikling, og at Tynset kommune har innvilget støtte kr ,- for en tre års periode. Det bør stilles krav til prosjektstyret at det jevnlig foretas en oppfølging av økonomien i prosjektet. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Tynset Arrangement SA er et samvirkeforetak. Med samvirkeforetak menes en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på lignende måte. Bortsett fra en normal forrentning av eventuell innskutt kapital, blir avkastningen stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene har personlig ansvar for foretakets forpliktelser. (kilde Altinn). Støtte vil i dette tilfellet gis til et foretak som i denne sammenheng utøver økonomisk aktivitet. Tiltaket kan allikevel ikke sees å være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Prosjektet dreier seg om å spre kunnskap, skape nettverk og profilere regionen på vegne av flere interessegrupper, og komme hele regionen til gode uten å påvirke samhandlingen. Tiltaket kan dermed støttes av fylkeskommunen. Konklusjon Satsingen på «det grønne skiftet» og bioøkonomien har nær tilknytning til mat og matproduksjon. Norsk Spekematfestival tar mål av seg til å bli et nasjonalt møtested der norsk mat og norsk landbruk diskuteres av beslutningstakere og aktører. Fylkesrådet vurderer det som positivt at det her samarbeides om å fremme lokalprodusert mat som også kan ha betydning for opplevelsesnæringen, utdanning, rekruttering, lokal identitet og tilhørighet. Prosjektet er forankret i regionen og store næringsaktører bidrar økonomisk. Etableringen av et arrangement som dette er økonomisk krevende og trenger støtte til drift under oppbyggingen. Fylkeskommunens støtteordninger går normalt til utviklingsoppgaver utenom drift, men i forhold til viktigheten av gjennomføringen av tiltaket er fylkesrådet positive til å støtte prosjektet i en oppstarts- og utviklingsfase. Fylkesrådet går inn for å støtte prosjektet med inntil kr ,-. Midlene tas over budsjettpost 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i Det forutsettes at prosjektet finansieres i tråd med oppsatt plan. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av årets arrangement ikke automatisk medfører medfinansiering for eventuelt tilsvarende arrangement i Fylkeskommunens tilsagn tildeles av dels regionale utviklingsmidler og dels fylkeskommunens midler avsatt til utvikling av opplevelsesnæringene, i tråd med handlingsprogrammet til den regionale planen for opplevelsesnæringer.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Elisabeth Seip SAK 48/16 Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren til fylkeskommunen for 2016 til etterretning og legger føringene til grunn for årets prioriteringer/satsinger 2. Fylkesrådet vil påpeke at målsettingene om betydelige resultater innen 2020, samt forventningene til fylkeskommunene er ambisiøse. En betydelig økning i statlige tilskuddsmidler er nødvendig for å nærme seg målet. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med tilstrekkelige ressurser til å følge opp oppgavene på en tilfredsstillende måte. Vedlegg: Prioriteringer for kulturminneforvaltningen Riksantikvaren Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 48/16 Saksutredning Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene mottar årlig prioriteringsbrev fra Riksantikvaren. Brevene gir uttrykk for hvordan fylkeskommunene og staten i fellesskap skal nå de nasjonale målene når det gjelder vern og utvikling av vår felles kulturarv. De nasjonale målene og forventningene er spesielt nedfelt i forslag til statsbudsjett for 2016, St.meld nr 16: Leve med kulturminner ( ), St.meld. nr 35 Framtid med Fotfeste ( ) og nasjonale forventninger til nasjonal og regional planlegging gitt i kongelig resolusjon. De nasjonale miljømålene som legges til grunn for prioriteringene er fortsatt: Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres Et prioritert utvalg av automatisk freda og andre arkeologiske kulturminner skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020 Freda bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen2020 De årlige prioriteringsbrevene fra Riksantikvaren er todelte, med en generell del som er likelydende til alle fylkeskommuner/sametinget, og en del som er spesifikk for hver fylkeskommune. Den enkelte fylkeskommune har gitt korte innspill til viktige satsinger og utfordringer. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren i desember i Følgende hovedsatsinger er spesielt fremhevet for 2016: Kulturminner i kommunene Bystrategi for kulturminneforvaltningen Arbeidet med framtidig ansvars- og oppgavefordeling Tilskuddsforvaltning og rapportering Kulturminner i kommunene (KIK) Arbeidet med kulturminneplaner i kommunene er den viktigste satsingen. Fylkeskommunen har et hovedansvar for å veilede kommunene. Planarbeidet skal gjøre kommunen i stand til å ivareta sitt hovedansvar for å identifisere, verdisette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål. Det forutsettes at kommunen legger kulturminnene inn i kulturminnebasen Askeladden.

11 Sak 48/16 Bystrategi for kulturminneforvaltningen Det er en rekke utfordringer knyttet til ønsket byutvikling og ivaretakelse av kulturminner. Klimaog miljødepartementet ser behov for å møte disse utfordringene i tettstedene på en konstruktiv måte, og har gitt direktoratet i oppdrag og lage en egen bystrategi i løpet av Riksantikvaren inviterer regionalforvaltningen til aktiv medvirkning i forhold til aktiv bruk av kulturminner og kulturmiljø som ressurs i by- og tettstedsutviklingen, til å stimulere til verdiskaping og næringsutvikling og til å skape levende bymiljøer og kvalitet i våre omgivelser. Arbeid med framtidig ansvars- og oppgavefordeling Kulturminnefeltet er et av de områdene som blir vurdert i forhold til delegering av flere oppgaver til det regionale folkevalgte nivået. Riksantikvarens rolle og ansvar blir vurdert. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om framtidig ansvars og oppgavefordeling som skal legges fram i Tilskuddsforvaltning og rapportering. Fylkeskommunene har fått skjerpede krav til dokumentasjon og forvaltning av statlige tilskuddordninger. Bakgrunn for dette er at Riksrevisjonen har foretatt tilsyn i flere fylkeskommuner. Hedmark har foreløpig ikke fått tilsyn. Øvrige forhold som påpekes som viktige i 2016 Oppfølging av fredningsstrategien og framdrift i ferdigstilling av fredningssaker samt planmessig fredningsarbeid. Fredning av kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene skal prioriteres i Det er også ønske om utarbeidelse av en tentativ fredningsliste for grøntanlegg. Effektivitet i fredningsarbeidet, økt eiermedvirkning og sikring av likebehandling er et mål. Det skal utarbeides egne maler og veiledere for dette. Kapasitet og kompetanse i kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren oppfordrer flere av fylkeskommunene til å styrke bemanning når det gjelder nyere tids kulturminner. Dett er nødvendig med tanke framtidig ansvars og oppgavefordeling. Innsigelsespraksis og klargjøring av nasjonale og regionale interesser. Arkeologi. Undersøkelsesplikten 9 skal utredes. Nye retningslinjer for budsjettering tas i bruk. Bevaringsprogrammene BERG og BARK skal følges opp til Delegering av dispensasjonsmyndighet videreføres. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen digitale satsninger. Dette er et løpende arbeid og fylkeskommunene blir oppfordret til å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale virkemiddelapparatet. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. KLD har gitt Riksantikvaren et oppdrag med å få etablert et register over spesielt viktige kulturhistoriske landskap (KULA). Registeret skal legges til grunn for planprosesser i kommuner og fylker. 3 fylker har startet. Hedmark er ikke blant disse. Krigens kulturminner. Arbeidet med krigens kulturminner vil bli videreført som en del av de ordinære oppgavene kulturminneforvaltningen skal arbeide med. Brannsikring av verneverdige og tette trehusmiljøer har høy prioritet.

12 Sak 48/16 Verdiskaping skal legges til grunn for langsiktig forvaltning av kulturminner og kulturmiljø. Det påpekes som viktig at fylkeskommunene inngår partnerskap med andre offentlige aktører, eiere, næringsliv, frivillige og kunnskapsmiljøer. Muligheter for tilsyn. Her framheves samarbeid med Statens naturoppsyn. (SNO) Sektoravgift under Olje- og energidepartementet. Sektoravgift for kulturminnevern ble innført i 2008 for å dekke kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging omfattes av ordningen når konsesjoner skal fornyes eller vilkårene revideres. Fylkeskommunene gjennomfører dette arbeidet i felt. Oppstart av arbeid i Osensjøen er aktuelt for oss i Hedmark i 2016 og er spesifikt nevnt. Dialogmøter med ledelsen i regionalforvaltningen i Riksantikvar Jørn Holme ønsker dialogmøter med fylkeskommunens ledelse og tilbyr å komme med innlegg i fylkestinget. De nasjonale miljømålene skal revideres med virkning fra 2017, og fylkeskommunene gis mulighet til innspill. Særlige satsinger og utfordringer i Hedmark. Her har fylkeskommunen sendt innspill målene er ikke mulig å nå innenfor de ressurser vi har til rådighet. Økt kompetanse og en betraktelig økning i statlige tilskuddsmidler er en forutsetning for å nærme seg målet. Kommunedelplaner for kulturminner. Arbeidet er utfordrende og ressurskrevende. Hedmark har et håp om at alle kommuner er i gang innen Verdiskapingsprosjekter. 3 spesielle prosjekter pågår: Utvikling av Atlungstad brenneri, Grøntlager på rot og registrering av klokketårn på Hedmarken. Framtidige fredningssaker. Her nevnes spesielt innlandsfiskevær og fredning av Fiskevollen ved Sølensjøen som også er en del av den nasjonale fredningsstrategien. Kulturminner i myr. Her ønskes videre undersøkelser samt skilting i områder der det er funnet nye sjeldne kulturminner i myr i forbindelse med drenering av landbruksjord. Dette er svært unikt på landsbasis. Verdensarv Røros Bergstad og Circumferensen. Det arbeides med oppfølging av handlingsprogrammet og i forhold til verdensarvrådet og faggrupper. Kulturminner i nasjonalparker og verneområder. De siste årene har vi hatt økt oppmerksomhet og samarbeid med Statens Naturoppsyn, nasjonalparkforvaltningen, kommunene og andre. Store samferdselsprosjekter. Dobbeltspor gjennom Stange, Hamar og Ringsaker er svært ressurskrevende. Askeladden, digitalisering, kontrollregistreringer m.m.. Her der store utfordringer og et stort etterslep. Det gjelder også nettsider og utadrettet informasjon. Arbeid med scanning av SEFRAK (BRA-arkiv) er en viktig del av tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av informasjon til aktuelle brukere. Det er viktig å få gjort en innsats i 2016.

13 Sak 48/16 Ressurssituasjonen på nyere tid er en utfordring. Fylkeskommunen ble bedt om å sende inn oversikt over antall ansatte. I Hedmark har vi kun 2,8 stillinger på dette feltet og ligger på bunnen i landssammenheng. Riksantikvaren trekker spesielt fram som positivt sammenhengen mellom rullering av regional plan og de kommunale kulturminneplanene, og det arbeidet som pågår under fylkeskommunens veiledning i kommunene. Bedre rutiner for å oversende kommuneplaner til Riksantikvaren der kulturminner som de har førstelinjeansvar for blir berørt bli påpekt. Dette er vesentlig for å være tidlig og tydelig i planbehandlingen. Riksantikvaren vil følge satsingen på Grøntlager på rot med interesse. Det gjelder også de andre verdiskapingsprosjektene og de spennende funnene som er gjort av arkeologiske kulturminner i myr. Det gode samarbeidet med fylkesmannens landbruksavdeling om kulturlandskap og med SNO i nasjonalparker og verneområder blir også framhevet. Avslutningsvis informeres om arbeidet med Pilegrimsleden som fra legges til Kulturdepartementet. Fylkeskommunen blir oppfordret til å videreføre arbeidet med leden i kontakt med nasjonal pilegrimssenter, aktuelle regionale pilegrimssentra, kommunene, næringslivet, kirken og frivillige. Riksantikvaren gjentar spesielt for Hedmark viktigheten av prioritering av ressurser til nyere tids kulturminner. Vurderinger Prioriteringsbrevet er omfattende og mange av temaene legges fram til drøfting og behandling i fylkesrådet. Det gjelder spesielt satsingen på verdiskapingsprosjekter, kommunedelplaner for kulturminner, og regionale planer. Disse blir derfor ikke videre omtalt her. De nasjonale målene fram mot 2020 er ambisiøse. Det samme gjelder direktoratets forventninger til fylkeskommunenes arbeid. Skal vi klare å nå målene forutsettes langt høyre tilskudd til fredete bygninger i privat eie enn det som Hedmark har mottatt de siste årene. Det samme gjelder ressurser til nye oppgaver samt krav om større gjennomføringsevne i forhold til fredningssaker, oppdateringer i kulturminnebasen og utviklingsprosjekter. Fylkeskommunen arbeider aktivt på de fleste av områdene som trekkes fram, men ser store utfordringer med å klare 2020 målene uten en betydelig økning av statlige ressurser. Det er mest kritisk i forhold til målet om et ordinært vedlikeholdsnivå for den fredete bygningsmassen. Her er også håndverkskompetanse en flaskehals. Behovet for restaurering og istandsetting er også stort i

14 Sak 48/16 forhold til de teknisk industrielle kulturminnene som Atlungstad brenneri, Folldal gruver, Klevfos industrimuseum, utvalgte fløtningsanlegg og øvrige industrielle kulturminner. Minoriteter som er et satsingsområde for Riksantikvaren i 2016 står allerede høyt på den fylkeskommunale dagsorden, og det arbeides aktivt i forhold til taternes og skogfinnenes kulturarv. Hedmark er pilotfylke i forhold til historiske hager/grøntanlegg og har også mye å bidra med inn i dette. Arbeidet med en bystrategi er spennende. Spesielt Kongsvinger, Elverum og Hamar har store og ulike kvaliteter som bør trekkes fram. I Kongsvinger har fylkeskommunen bl.a. bidratt aktivt i arbeidet med festningsavenyen, kartlegging av verneverdig bebyggelse og utarbeidelse av en egen fargeplan for Øvrebyen som viktig innspill i et slikt arbeid. Samarbeid om etterkrigsbebyggelsen i Elverum står sentralt både i fylkeskommunen og i kommunen. Fredningssaker, krigens kulturminner, verdiskapingsprosjekter, brannsikring, skjøtselprosjekter, tilskuddsforvaltning, digitalisering er løpende oppgaver i tillegg til arealplansaker og byggesaksbehandling. I tillegg er det for tiden stort fokus på klimautfordringer og energiøkonomisering uten at Riksantikvaren nevner dette spesifikt i brevet. Fylkeskommunen ser de som positivt å få overført flere oppgaver herunder ytterligere dispensasjonsmyndighet. Det vil bidra til effektivisering og en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning. Det er imidlertid en forutsetning at det følger ressurser med arbeidet. Riksantikvarens kommentarer er stort sett positive. Et forhold der vi kan bli bedre blir trukket fram. Det gjelder rutiner i forhold til oversendelse av alle kommuneplaner og øvrige saker til direktoratet der Riksantikvarens førstelinjeansvar blir berørt. Det gjelder i hovedsak kulturminner fra Middelalderen, kirker, og statens kulturhistoriske eiendommer. Dette skal imøtekommes. Behovet for oppgaver knyttet til nyere tids kulturminner er spesielt vanskelig å imøtekomme. Her er det et stort misforhold mellom forventinger og de ressurser som stilles til rådighet. Vi merker oss at Riksantikvaren trekker fram ressurssituasjonen i Hedmark når det gjelder nyere tids kulturminner. Som nevnt har Hedmark begrensede stillingsressurser til disse oppgavene til tross for at vi er det fylket som har flest SEFRAK-registrerte bygninger (bygninger fra før 1900). Dette innebærer bl.a at fredningssaker har blitt nedprioritert til fordel for andre lovpålagte oppgaver med klare frister. En styrking av dette feltet blir vesentlig for å møte nye oppgaver som følge av ny Stortingsmelding om oppgavefordeling, der flere av Riksantikvarens oppgaver trolig blir delegert til regionalt nivå. Det er derfor en forutsetning at det følger økonomiske ressurser med eventuelle nye oppgaver. Fylkeskommunen legger føringer i prioriteringsbrevet legges til grunn for virksomhetsplan og årlige prioriteringer. Konklusjon

15 Sak 48/16 Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet til regionalforvaltningen for 2016 til etterretning, og vil drøfte de punktene som krever politisk vurdering og tilslutning i forbindelse med de enkelte sakene som blir fremmet med grunnlag i de nasjonale forventningene. Fylkesrådet vil påpeke at målsettingene om betydelige resultater innen 2020 samt forventningene til fylkeskommunene er ambisiøse. En betydelig økning i statlige tilskuddsmidler er nødvendig for å nærme seg målet. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med tilstrekkelige ressurser til å følge opp oppgavene på en tilfredsstillende måte.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Ove Holseng SAK 49/16 Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf 10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: - Fylkesrådet slutter seg til Klima- og Miljødepartementets ønske om å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde for hele landet. - Fylkesrådet finner veilederen/retningslinjene informativ og nyttig spesielt for forståelsen av roller og detaljeringsnivået for hva en registrering innebærer. - Fylkesrådet ønsker å følge statlige retningslinjer som medfører fakturering av tiltakshaver for reisetid og reiseutgifter som medfører en timesats på kr. 750,- for reiser uten overnatting og kr ,- for reiser med overnatting. Konsekvensen av dette er at tiltakshavere for registreringer langt fra Hamar får betydelige økte kostnader i forhold til tiltakshavere for saker i fylkeshusets nærområder. - Fylkesrådet ønsker så langt som råd å opprettholde gjeldende likhetsprinsipp ved at fylkeskommunen bidrar til dekning av reiseutgifter og reisetid. Fra 2016 vil all reisetid og reiseutgifter ved reiser innenfor en og en halv times reisetid fra Hamar faktureres tiltakshaver. Inndekning av merkostnader for fylkeskommunen må ses i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. Fylkesrådet vil komme tilbake til inndekning av merutgifter ordningen medfører.

17 Sak 49/16 Vedlegg: - Veileder/Retningslinje av Saksprotokoll av (sak 237/14) - Budsjettmal Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 49/16 Saksutredning Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf 10 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i Kulturminnelovens 3 første ledd, jf. 8 første ledd. Hvert år gjennomfører fylkeskommunene, Sametinget og sjøfartsmuseene mer enn 1000 arkeologiske registreringer med hjemmel i kulturminneloven 9 i Norge. For å sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettssikkerhet for både offentlige og større private utbyggere, har Klima- og miljødepartementet fastsatt retningslinje for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunene har etablert ulik praksis både når det gjelder timepriser og hva som faktureres for i forbindelse med registrering av automatisk fredete kulturminner. Departementet har derfor sett et behov for å se nærmere på denne praksisen og har nå fastsatt statlige retningslinjer for gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer. Utkast til retningslinjer ble første gang sendt på høring av Riksantikvaren (RA) i brev av 18.juli På bakgrunn av innkomne uttalelser ble det invitert til et bredt samarbeid. Nytt utkast til retningslinjer ble sendt til høring 26.juni Fylkesrådet behandlet utkastet i møte (vedlegg 2) Retningslinjene er utarbeidet av Riksantikvaren i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sju fylkeskommuner har gitt viktige innspill gjennom flere møter. Endelige retningslinjer og mal for budsjettering ble først oversendt fylkeskommunene i desember Retningslinjene gjelder fra 1. januar Til orientering nevnes at retningslinjene ikke gjelder for arkeologiske registreringer ved nydyrkingstiltak. Her gjelder særskilte regler fastsatt i Rundskriv t-2/99 (Undersøkelser og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak). Intensjonen med retningslinjene er at en skal sikre likebehandling, forutsigbarhet og rettssikkerhet for både offentlige og større private utbyggere i forbindelse med gjennomføring og budsjettering av arkeologiske registreringer. Hovedgrepet er at den tydeliggjør hvilke kostnadselementer som inngår i registreringen og som skal dekkes av tiltakshaver, og hvilke oppgaver som er saksbehandling og som regionalforvaltningen ikke kan ta seg betalt for.

19 Sak 49/16 Retningslinjene er delt inn i tre hoveddeler: - En generell del som omhandler saksbehandling, arkeologiske registreringer og tiltakshavers undersøkelses- og dekningsplikt (del I) - En del som tar for seg kostnadselementer ved budsjettering (del II) - En del som omhandler budsjett, regnskap, betaling og frister (del III) Del 1 går i dybden på undersøkelsesplikten og saksbehandlingsrutiner/praksis og spesifiserer tiltakshavers dekningsplikt. Det gis klare rammer for hva som er kortvarige og langvarige registreringer. Kortvarige registreringer der definert som registreringer som har en samlet varighet på inntil 75 timer, mens langvarige registreringer er alt som har en samlet varighet på mer enn 75 timer. I en registrening inngår forarbeid, feltarbeid og etterarbeid. Disse 3 områdene blir alle klart definert i veilederen. I forbindelse med feltarbeid blir det presentert ulike registreringsmetoder og hjemler for fylkeskommunens anvendelse av disse. Etterarbeidet innlemmer også innsending av prøver, overlevering av funn og dokumentasjon/faglig rapport til Kulturhistorisk museum m.m. Omfang av indirekte kostnader, sosiale utgifter, eventuelle dykkertillegg m.m. er også spesifisert. I retningslinjene står det: Dersom fylkeskommunen, Sametinget eller sjøfartsmuseene planlegger flere (kortvarige) registreringer i samme område, uten mellomliggende reise tilbake til kontorsted, skal det budsjetteres og faktureres med den relative andelen av reisekostnadene som hver registrering utgjør. Timepris for feltarbeid med overnatting skal benyttes dersom det er behov for overnatting mellom to eller flere slike korte registreringer, jf. punkt 4. I del 2 og 3 om kostnadselementer ved budsjettering samt regnskap og betaling gås det i dybden på ulike budsjettposter. Det er utarbeidet en egen budsjettmal for dette som skal følges (se vedlegg). Ved uforutsette forhold må det utarbeides nytt budsjett som må godkjennes av tiltakshaver. Det spesifiseres at reisetid også regnes som arbeidstid, og at fylkeskommunene derfor har anledning til å beregne lønnskostnader for reisetiden. Hva som kan inngå i indirekte kostnader og hvordan reise, kost og losji, bruk av tjenestebil og forbruksmateriell og utstyr skal beregnes er tatt med. Det samme gjelder kjøp av tjenester (gravemaskin o.a teknisk utstyr, naturvitenskapelige analyser, andre konsulenttjenester) som skal avtales særskilt. Ny budsjetteringspraksis i henhold til retningslinjer Kortvarige og langvarige registreringer Kortvarige registreringer er definert som registreringer som har en samlet varighet (for-, felt- og etterarbeid) på inntil 75 timer. Langvarige registreringer er definert som registreringer som har en samlet varighet (for-, felt- og etterarbeid) på mer enn 75 timer. Budsjettering For kortvarige registreringer skal det budsjetteres og faktureres med en felles fast timepris som omfatter lønn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losji. Der det er aktuelt skal det budsjetteres med: Nødvendige reiseutgifter Gravemaskin Kjøp av tjenester

20 Sak 49/16 Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale Anledning til å belaste tiltakshaver for landsdelsmuseenes håndtering av prøver og funn på inntil 10% av lønnskostnadene (inkl. sosiale utgifter) For langvarige registreringer (over 75 timer) skal det budsjetteres og faktureres med reelt lønnsnivå. Der det er nødvendig skal det også budsjetteres med: Nødvendige reiseutgifter Forbruksmateriell og utstyr Gravemaskin Kjøp av tjenester Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale Følgende timepriser skal benyttes: For- og etterarbeid, samt feltarbeid uten overnatting: kr 750,- Feltarbeid med overnatting: kr 1 000,- Budsjetteringspraksis De nye retningslinjene tas i bruk med virkning fra Det varierer imidlertid hvordan de ulike fylkeskommunene bidrar til dekning av kostnader. Hedmark fylkeskommune har i flere omganger siden delegeringen i 1990 behandlet saker om budsjettering. Senest vedtok fylkesrådet en timepris på kr 800,- som deretter er blitt indeksregulert til kr 815,- i Timeprisen skal i sum dekke utgiftene til arbeidene, men det har til nå ikke blitt fakturert særskilt for reisetid og reiseutgifter. Timepris på kr 815,- dekker imidlertid ikke de faktiske kostnadene når det ikke faktureres for reisetid og reiseutgifter. I sak 237/14 vedtok fylkesrådet bl.a. følgende: «Fylkesrådet ønsker å opprettholde gjeldende likhetsprinsipp ved å ikke fakturere reisetid og reiseutgifter, og vil videreføre den praksis som er etablert i Hedmark med en fast timepris som indeksreguleres årlig.» I budsjett for 2016 (tjeneste 4207 Arkeologi) er det beregnet en inntekt/inntjening på kr 2,8 mill ( ,-) for arkeologiske registreringer. Antall registreringsoppdrag og varighet av disse varierer fra år til år og årlig inntekt/inntjening er dermed uforutsigbar og vanskelig å beregne. Beløpet for beregnet inntekt/inntjening for 2016 kan derfor være noe optimistisk. Nye retningslinjer opererer nå som nevnt med en lavere timepris (kr 750,- for kortvarige registreringer) enn fylkeskommunen tidligere har benyttet (kr 815,-), men åpner nå for ar det tas betalt for reisetid og reisekostnader. Nedenfor er det satt opp to enkle regnestykker for kortvarig registrering uten overnatting med eksempler fra Os og Ringsaker. Dette for å synliggjøre kostnadsforskjeller for registrering (feltarbeid) av to timers varighet og to timer etterarbeid for tiltakshavere i de to ulike kommunene. Registrering i Os (dagsreise): Reiseutgifter 600 km á kr 4,10 Kr 2 460,- Bilgodtgjørelse Reisetid 8 timer T/R á kr 750,- Kr 6 000,- Tid i felt 2 timer á kr 750,- Kr 1 500,- Etterarbeid 2 timer á kr 750,- Kr 1 500

21 Sak 49/16 Total Kr ,- Registrering i Ringsaker (dagsreise Moelv): Reiseutgifter 60 km á kr 4,10 246,- Bilgodtgjørelse Reisetid 1 time T/R á kr 750,- 750,- Tid i felt 2 timer á kr 750, ,- Etterarbeid 2 timer á kr Total 3 246,- For tilsvarende registrering i 2015 ble tiltakshaver belastet kun for feltarbeidet og etterarbeidet, d.v.s tidsrom brukt i felt og ikke reisetid og reiseutgifter uavhengig av geografisk beliggenhet. Begge tiltakshavere ville således i 2015 blitt fakturert med kr 3 246,-. Vurderinger Fylkeskommunen har stor forståelse av at det er behov for en likebehandling, forutsigbarhet og ikke minst rettsikkerhet i forbindelse med håndteringen av arkeologiske registreringer i landet. De nye retningslinjene er nyttige, og gir en presis definisjon av håndteringen av registreringsoppdrag, rollefordeling, lovverket og forvaltningen av automatisk fredet kulturminner. Når det gjelder likebehandling har Hedmark fylkeskommune praktisert dette på en måte som også gjelder hver enkelt tiltakshaver, og det er følgelig ikke fakturert for reisetid og reisekostnader uansett geografisk beliggenhet. En konsekvens av de statlige retningslinjene er at fylkeskommunen nå ser seg nødt for å fakturere reisetid særskilt. De fleste registreringsoppdrag er kortvarige (under 75 timer), og med en timepris på kr 750 kr (i dag tar vi 815 kr + konsumprisindeks) vil vi ikke klare å dekke inn nødvendige utgifter. Timeprisen på kr. 815 har også vist seg å være noe for lav til å klare dette. Slik vi tolker retningslinjene er det er opp til fylkeskommunen om vi er villige til å dekke nødvendige kostnader til reise, eller om vi skal fakturerer tiltakshavere for dette, slik som nye retningslinjer åpner for. Dersom tiltakshavere nå i tillegg til timeprisen for selve registreringen, skal faktureres for reisetid og reiseutgifter, vil dette utgjøre betydelige forskjeller av kostnader for tiltakshavere i de ulike delene av fylket, jf. regnestykker over. I henhold til tidligere gjengitt sitat fra retningslinjene vil de økte kostnadene for hver enkelt tiltakshaver som belastes for lang reisetid, kunne reduseres noe ved at det samles opp flere saker som registreres på en og samme reise. Det kan imidlertid være vanskelig å vite hvor mange søknader/saker med lang reiseavstand som skal registreres i løpet av en sesong og likeledes på hvilket tidspunkt søknader/saker oversendes til behandling i fylkeskommunen. Av tidligere erfaring vet vi at det kan haste å få gjennomført en arkeologisk registrering. I slike tilfeller må det foretas registrering av enkeltsaker, også i områder med lang reiseavstand, som dermed vil bli uforholdsmessig fordyrende for tiltakshaver.

22 Sak 49/16 Åpner vi for at tiltakshaver skal betale for reisetid og reiseutgifter uavhengig av avstand, avviker fylkeskommunen fra tidligere praksis om like kostnader uavhengig av geografi, og pålegger kommuner og tiltakshavere i områder langt fra Hamar betydelige større kostnader enn tidligere, jf. kostnadseksempel over. Det er gjort en samlet omtrentlig beregning av reisekostnader og reisetid i alle deler av fylket for 2015 og totalbeløpet kommer på om lag kr ,-. Av dette utgjør reisetid om lag kr når det beregnes en timepris på kr 750,- og ikke dagens timepris på kr 815,-. For å opprettholde mest mulig likebehandling av kostnader for tiltakshavere uavhengig av geografi, foreslås det at tiltakshavere f.o.m faktureres for reisetid/reisekostnader ved reiser av inntil en og en halv times varighet og at reisetid og reisekostnader ut over en og en halv times varighet dekkes av fylkeskommunen. Ut fra foreløpige beregninger som er foretatt vil dette medføre at fylkeskommunen dekker reisetid/reiseutgifter av et årlig beløp på kr ,-. Dette beløpet er det ikke dekning for innenfor avdelingens budsjett i dag. Konklusjon Fylkesrådet har forståelse for at Klima- og miljødepartementet ønsker å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde for hele landet. Retningslinjen er informativ og nyttig spesielt for forståelsen av roller og detaljeringsnivået for hva en registrering innebærer. Ny retningslinje avviker imidlertid fra gjeldende praksis. Fylkesrådet legger til grunn at en følger statlig retningslinje for inndekning av kostnader. Dette betyr fakturering av tiltakshaver for reisetid og reiseutgifter etter en timesats på kr. 750,- uten overnatting, og kr ,- med overnatting. Konsekvensen av dette er at tiltakshavere for registreringer langt fra Hamar får betydelige økte kostnader i forhold til tiltakshavere for saker i fylkeshovedstadens nærområder. Fylkesrådet ønsker så langt som råd å opprettholde gjeldende likhetsprinsipp ved at fylkeskommunen selv dekker reiseutgifter og reisetid ut over en og en halv times reisetid fra Hamar. All reisetid og reiseutgifter ved reiser innenfor en og en halv times reisetid fra Hamar faktureres tiltakshaver. Beløp som dekkes av fylkeskommunen er beregnet til omlag kr ,- pr. år. Dette beløpet er det ikke dekning for innenfor avdelingens budsjett. Fylkesrådet vil komme tilbake til inndekning av merutgifter ordningen medfører.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Trond Rebne SAK 50/16 Årsbudsjett 2016 Drift - spesifisering av fylkestingets vedtak i sak 81/15 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar en økning av fylkeskommunens utgifts- og inntektsramme for 2016 med kr fra kr til kr som følge av justert utgifts- /inntektsnivå for virksomhetene. Økningen skyldes i hovedsak mer korrekt budsjettering av nivået på utgifter/inntekter for områdene spillemidler, regionale forskningsfond, tilrettelegging for næringsutvikling og tilskudd til Innovasjon Norge. 2. Fylkesrådet vedtar en spesifisering av driftsbudsjettet for 2016 på 3-sifret ansvar og hovedtjeneste slik det fremgår av saksfremlegget. Vedlegg: - Saksprotokoll med fylkestingets budsjettvedtak 2016 (sak 81/15) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 50/16 Saksutredning Årsbudsjett 2016 Drift - spesifisering av fylkestingets vedtak i sak 81/15 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkestinget vedtar driftsbudsjettet for fylkeskommunen som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester) jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget vedtak av årsbudsjett 2016 i sak 81/15 (møte ), ga ingen tallmessige endringer i driftsbudsjettet i forhold til fylkesrådets forslag. I fylkeskommunens budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune (vedtatt av fylkestinget i sak 13/12) fremgår følgende av pkt : Fylkesrådet har fullmakt til å fordele fylkestingets vedtatte nettorammer videre på ulike virksomheter og tjenester. Fylkesrådet behandler i denne saken en spesifisering av fylkestingets vedtatte driftsbudsjett 2016 for Hedmark fylkeskommune på 3-sifret ansvar og hovedtjeneste. Vurderinger I tilknytning til fylkesrådets sak om spesifiseringen av fylkestingets budsjett, gis virksomhetene adgang til å foreta justeringer av sin inntekts- og utgiftsbudsjettering under forutsetning av at netto rammer ikke blir endret. En oppsummering av foreliggende forslag til spesifisert budsjett 2016 pr. hovedtjeneste, fremgår av følgende oversikt:

25 Sak 50/16 Hovedtjeneste Utgifter/ inntekter Vedtatt budsjett Spesifisert budsjett 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Netto Utdanning Utgifter Inntekter Netto Tannhelse Utgifter Inntekter Netto Samfunn, plan og miljø Utgifter Inntekter Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Næringsutvikling Utgifter Inntekter Netto Samferdsel Utgifter Inntekter Netto Fylkesskatt/rammetilskudd mv Inntekter Netto Finanstjenester Utgifter Inntekter Netto Sum Utgifter Inntekter Netto For hovedtjenestene 1-4 er det foretatt mindre korrigeringer av utgifts-/inntektsbudsjetteringen innenfor sentraladministrasjonen, videregående opplæring (skoler) og tannhelse. For hovedtjeneste 5 Kultur, er endringene fordelt slik: Tjeneste Utgifter/ inntekter Vedtatt budsjett Omdisponeringer Omdisponeringer Spesifisert budsjett 5400 Spillemidler Utgifter Inntekter Totalt Idrettslanlegg Utgifter Totalt Idrett Utgifter Totalt Tiltak friluftsliv/-områder Utgifter Inntekter Totalt

26 Sak 50/16 Endringene er i hovedsak knyttet til mer korrekt budsjettering av statstilskudd og utgifter knyttet til spillemidler. For hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, er endringene fordelt slik: Tjeneste Utgifter/ inntekter Vedtatt budsjett Spesifisert budsjett 6200 Tilrettelegging for nær. utvikl. Utgifter Inntekter Totalt Regionale forskningsfond Utgifter Inntekter Totalt NMR Hedmark Dalarna Utgifter Inntekter Totalt Tilrettelegging for næringsutv. Utgifter Inntekter Totalt Tilskudd innovasjon norge Utgifter Inntekter Totalt Endringene er knyttet til mer korrekt budsjettering av statstilskudd og utgifter knyttet til regionale forskningsfond, tilrettelegging for næringsutvikling og tilskudd til Innovasjon Norge. Konklusjon Fylkesrådet foreslår en spesifisering av fylkestingets vedtatte driftsbudsjett 2016 for Hedmark fylkeskommune på 3-sifret ansvar og hovedtjeneste som innebærer en økning av utgifts- og inntektsbudsjettet med kr fra kr til kr : Virksomhet Hovedtjeneste Utgift/ inntekt Vedtatt budsjett Omdisponeringer Omdisponeringer Spesifisert budsjett 000 Sektorovergripende 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Totalt Fylkesskatt/rammetilskudd mv Inntekter Totalt Finanstjenester Utgifter Inntekter Totalt Totalt Politisk organisering 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Totalt Totalt

27 Sak 50/16 Virksomhet Hovedtjeneste Utgift/ inntekt Vedtatt budsjett Omdisponeringer Spesifisert budsjett 112 Administrativ organisering 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Totalt Samfunn, plan og miljø Utgifter Inntekter Totalt Finanstjenester Utgifter Totalt Totalt Adm org, serviceenheter 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Totalt Utdanning Utgifter Inntekter Totalt Totalt Adm org, staber 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Totalt Utdanning Utgifter Inntekter Totalt Samfunn, plan og miljø Utgifter Inntekter Totalt Totalt Adm org, fagavdelinger 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Totalt Utdanning Utgifter Inntekter Totalt Samfunn, plan og miljø Utgifter Inntekter Totalt Kultur Utgifter Inntekter Totalt Næringsutvikling Utgifter Inntekter Totalt Samferdsel Utgifter Inntekter Totalt Totalt