- Fylkesrådet ser behovet for å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde for hele landet.

Transkript

1 Saknr. 14/ Saksbehandler: Øystein Lia Høring - Utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10. Innstilling til vedtak: - Fylkesrådet ser behovet for å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde for hele landet. - Fylkesrådet ønsker å opprettholde gjeldende likhetsprinsipp ved å ikke fakturere reisetid og reiseutgifter, og vil videreføre den praksis som er etablert i Hedmark med en fast timepris som indeksreguleres årlig. - Fylkesrådet finner presiseringen av dekningsplikten og innholdet i hva en registrering innebærer som informativ og nyttig. - Fylkesrådet finner skillet mellom store og små registreringer på over og under 300 timer som en hensiktsmessig inndeling. - Fylkesrådet ber om at nødvendige arbeidsoppgaver som kabelpåvisning, tid til å ansette midlertidige feltarkeologer og vurderinger av smittefare i dyrkamark (floghavre, potetsykdom m.m) blir spesifikt omtalt i rundskrivet under forarbeid. - Fylkesrådet ser at den detaljeringsgrad retningslinjene for budsjettering legger opp til vil medføre merarbeid for fylkeskommunene. Det forutsettes at nye krav til prosjektplaner og budsjett i større saker legger seg på et detaljeringsnivå som ikke medfører unødig byråkrati, men heller bidrar til forenkling. Vedlegg:

2 - Vedlegg 1: Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven Vedlegg 2: FR sak 251/12: Saksprotokoll og saksfremstilling: Utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

3 Saksutredning Høring - Utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Klima og miljødepartementet har gitt Riksantikvaren i oppdrag å utarbeide et utkast til retningslinjer for budsjettering og gjennomføring av arkeologiske registreringer jf kulturminnelovens 9 (vedlegg 1). Fylkeskommunene er siden 1990 delegert myndighet til å gjennomføre registreringer for å oppfylle undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 og 10. Siden den gang har det utviklet seg ulik praksis og beregningsmodeller i forhold til hvordan tiltakshavere budsjetteres og fakturers. Det er følgelig oppstått et behov for å sikre en mer enhetlig og forutsigbar budsjetteringspraksis. Fylkeskommunen har tidligere behandlet flere saker når det gjelder undersøkelsesplikten. Et tidligere forslag til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer ble behandlet (FR sak 251/12, vedlegg 2). Saksopplysninger fakta Forslag til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registeringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9, jf. kulturminnelovens 10 er sendt på høring til fylkeskommuner, Byantikvaren i Oslo, Sametinget, involverte nasjonale museer og institusjoner samt Norsk institutt for kulturminneforskning. Frist for uttalelse er satt til 15. oktober. Et tidligere utkast ble sent til en begrenset høring i 2012, der det ble gitt en rekke innspill som resulterte i at det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe som skulle arbeide nærmere med innholdet i retningslinjene. Foreliggende forslag er basert på både tidligere innspill og resultater fra arbeidsgruppas arbeid. Det ble avholdt en samling hos Riksantikvaren den 3. september der utkastet ble gjennomgått og kommentert. Retningslinjene er delt inn i tre hoveddeler: - en generell del som omhandler saksbehandling, arkeologiske registreringer og tiltakshavers undersøkelses- og dekningsplikt - en del som tar for seg kostnadselementer ved budsjettering, - og en del som omhandler budsjett, regnskap, betaling og frister. I høringsforslaget blir spesielt begrepene undersøkelsesplikt og dekningsplikt utdypet og presisert. Det gjøres et klart skille mellom små og store registreringer. Til de små registreringene er det utarbeidet 3

4 timepriser. Det listes også opp av hva som kan inngå i fylkeskommunenes registreringsoppdrag når det gjelder for-, felt- og etterarbeid og dermed hvilke forventninger som er til dette arbeidet. Undersøkelsesplikt og dekningsplikt Det presiseres i retningslinjene at tiltakshavers undersøkelsesplikt følger av kulturminneloven 9, og er avgrenset til alle offentlige samt større private tiltak. Undersøkelsen foregår ved at fylkeskommunen undersøker og uttaler seg om hvorvidt tiltaket berører automatisk fredete kulturminner. Dekningsplikt følger av kulturminnelovens 10, og er begrenset til det omfang som er nødvendig for å kunne uttale seg om, og på hvilken måte, et tiltak berører et automatisk freda kulturminne. Det presiseres videre at dekningsplikten ikke omfatter saksbehandling, arkivsøk etter kjente kulturminner, vurderinger av behov for arkeologisk registrering og eventuelle befaringer i denne sammenheng. Det understrekes også som hovedregel at metodeutvikling ikke skal belastes tiltakshaver. Dersom fjernmålingsmetoder (flyfotografering, laserskanning etc.) og geofysiske målemetoder (georadar og magnetometer) tas i bruk, skal dette avtales med tiltakshaver og begrunnes praktisk og faglig. Retningslinjene viser hvor omfattende registreringsarbeidet kan være. En arkeologisk registrering kan deles i for-, felt- og etterarbeid. Forarbeidet omfatter klargjøring og pakking av utstyr, avtaler om nødvendig adkomst til et område, nødvendig kart og arkivstudier, dialog med tiltakshaver og andre berørte, avtaler om maskinbruk og introduksjon til saken for feltansatte. Feltarbeidet omfatter innhenting av lokal kunnskap, overflatesøk, prøvestikking, sjakting, overvåking, uttak av nødvendige prøver, metallsøk, dokumentasjon og tildekking og igjenfylling. Etterarbeidet består i utarbeidelse av faglig rapport, kart som viser avgrensning av kulturminner, overlevering av kartfiler til tiltakshaver og kommune for overføring til plankart, bearbeiding og innsending av naturvitenskaplige prøver og innarbeiding av disse i rapport og innlegging av alle relevante registreringsdata i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Skille mellom små og store saker I retningslinjene presenteres en modell der det deles mellom små og store registreringer. Skillet defineres ut fra et samlet timeantall på registreringsarbeidet (for-, felt- og etterarbeid): Registreringer som er under 300 timer defineres som små, mens registreringer over 300 timer defineres som store. Det skal i begge tilfelle utarbeides en prosjektplan og budsjett. I store saker kan utarbeidelse av prosjektplan og budsjettarbeid faktureres tiltakshaver. I små saker defineres både prosjektplan og budsjett som saksbehandling som ikke kan budsjetteres tiltakshaver. Forskjellig budsjettpraksis for små og store saker I små saker er det tatt som utgangspunkt et gjennomsnittlig lønnsnivå blant arkeologer og det foreslås en timesats på 690 kr uten overnatting, og 940 kr med overnatting. Det skal faktureres for reelt antall timer i henhold til timesatsene. I store saker skal det regnes med høyest aktuelle lønnsnivå, inklusive indirekte kostnader, for de ulike funksjonene dersom det ikke er avklart hvem som skal gjennomføre arbeidet. Også her skal bare det reelle antall timer og det reelle lønnsnivået faktureres. Videre lister retningslinjene opp hva som regnes som fakturerbart for-, felt- og etterarbeid i en arkeologisk registrering. Eksempler på andre utgifter som kan faktureres er lønnsutgifter, driftsutgifter, utgifter til gravemaskin, utgifter til naturvitenskapelige tjenester, eksternt innleide 4

5 konsulenter, sosiale utgifter som arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og forsikringer samt indirekte kostnader. Til indirekte kostnader regnes f.eks. leie av kontor, sykefravær og utgifter til bevegelige helligdager. Ved kjøp av tjenester som f.eks. gravemaskin, skal dette fremgå av budsjett og regnskap. Hverken budsjettmaler, prosjektplanmaler eller eksempler på utfylte budsjett og prosjektplaner er lagt ved retningslinjene som nå er på høring. På høringsmøtet hos Riksantikvaren der utkast til retningslinjer ble drøftet, ble det opplyst at budsjettmaler og prosjektplanmaler er under utarbeidelse. Hedmark fylkeskommunes praksis Hedmark fylkeskommune vedtok en timepris på kr 800,- som kan indeksreguleres årlig. (For nærmere historikk, se FR sak 251/12 vedlegg 2). Timeprisen dekker i sum utgiftene til arbeidene, men det faktureres ikke for reisetid og reiseutgifter. I dag utarbeider arkeologene et enkelt budsjett basert på en timepris i forkant av registreringsprosjektene. Budsjettet tjener som en maksimumsgrense, som tiltakshaver må godkjenne. Faktureringen i etterkant beregnes ut fra hvor mange timer som faktisk er brukt. For større registreringer gjøres det samme, men da legges det til noen poster for utstyr og naturvitenskapelige prøver m.m. Dette er en enkel og lite arbeidskrevende prosess. I forbindelse med store registreringsprosjekter er det krevende å rekruttere feltarkeologer, spesielt i perioder der det samtidig foregår store utgravningsprosjekt andre steder i landet. Det gjøres en vesentlig innsats knyttet til dette. Fram til nå har Hedmark fylkeskommune i størst mulig grad bedt tiltakshavere stille med gravemaskin. Det er følgelig ikke laget budsjetter som spesifiserer utgifter til gravemaskiner. I tillegg til de punktene retningslinjene lister opp som for-, felt- og etterarbeid, bruker Hedmark fylkeskommune ressurser på å påvise kabler i jorda og unngå smittefare i dyrka mark (vasking av gravemaskiner for å hindre spredning av floghavre, potetsykdom m.m). Forslaget til retningslinjer vil kunne få konsekvenser for hva Hedmark fylkeskommune kan kreve i timespris for arkeologiske registreringer etter kulturminneloven 9. Ny retningslinjer vil også få konsekvenser for vår budsjetteringspraksis. Vurderinger Hedmark fylkeskommune ser det som positivt at Klima- og miljødepartementets ønsker å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde hele landet. Dette er en formalisering av en praksis som allerede gjennomføres av Hedmark fylkeskommune. Retningslinjene vil bidra til å skape en lik tilnærming til samme type saker. Fylkeskommunen ser det som viktig at retningslinjene ikke fastsetter en absolutt timepris. Årsaken er at fylket har store avstander. I de nordligste kommunene vil en reisetid på 2 x 4 t utgjøre uforholdsmessig store utgifter. Vår politikk har vært at det ikke skal være dyrere å få registrert kulturminner i Os enn i Hamar der reisetiden tur retur kan gjøres på under 30 min. Dette er et likhetsog utjamningsprinsipp som Hedmark fylkeskommune bør videreføre. Målsettingen er at tiltakshaver 5

6 skal få så lave utgifter som mulig samtidig med at fylkeskommunen får dekket sine utgifter. Gjeldende timepris på kr 800 dekker dette behovet. En fast timepris bidrar også til stor grad av forutsigbarhet noe om er målsettingen ved retningslinjene. Hedmark fylkeskommune ønsker også i minst mulig grad å endre dagens praksis med at tiltakshavere som selv ønsker det stiller med gravemaskin. Det er mest hensiktsmessig og rasjonelt at store tiltakshavere, som f.eks. Statens Vegvesen, som allerede har innarbeidete rutiner og metoder for innhenting av anbud til gravemaskiner, fortsetter å gjøre dette, og at tiltakshavere kan benytte egne kontakter og utstyr. De aller fleste av Hedmark fylkeskommunes registreringsoppdrag er relativt beskjedene i omfang. Hedmark fylkeskommune mener at retningslinjene på en fornuftig måte skiller mellom små og store registreringer. Kabelpåvisning, tid til å ansette midlertidige feltarkeologer og vurderinger av smittefare i dyrkamark (floghavre, potetsykdom m.m) er helt nødvendige arbeidsoppgaver. Dette bør omtales spesifikt i rundskrivet under forarbeid. De nye retningslinjene vil i store saker øke detaljeringsnivået til administrasjon, budsjettering og saksbehandling. Hedmark fylkeskommune forutsetter at dette ikke vil føre til unødig byråkrati. De konkrete budsjetteringsmalene ligger ikke ved saken. Hedmark fylkeskommune mener retningslinjene ikke er komplette uten budsjetteringsmalene og etterlyser disse. Konklusjon Fylkesrådet har forståelse for at Klima- og miljødepartementets ønske om å skape en enhetlig og forutsigbar praksis ved arkeologiske registreringer som skal gjelde hele landet. Retningslinjene gir et en presis definisjon av dekningsplikten og klargjør omfanget av hvor omfattende arkeologiske registreringer kan være. Dette er viktige presiseringer som gir et innblikk i hva saksbehandlingen i fylkeskommunen innebærer samtidig som det styrker forståelsen for arbeidet. Retningslinjene oppfattes langt på vei som en formalisering av den praksisen som allerede gjennomføres av Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet mener retningslinjene vil skape et bedre grunnlag for forvaltningen av automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådet ber om at innarbeidet praksis med hensyn til budsjettering kan videreføres, og ønsker ikke å følge forslaget til timepris for små registreringer. Tidligere vedtak om et likhetsprinsipp ved ikke å fakturere reisetid og reisekostnader bør fortsatt gjelde. En fast timepris som indeksreguleres årlig bidrar til en enklere forvaltning samtidig som tiltakshavere ikke blir forskjellsbehandlet på grunn av bosted. Et skille ved 300 timer mellom små og store registreringer synes hensiktsmessig ut fra de erfaringer som er gjort i Hedmark. Kabelpåvisning, tid til å ansette midlertidige feltarkeologer og vurderinger av smittefare i dyrkamark (floghavre, potetsykdom m.m) er helt nødvendige arbeidsoppgaver. Dette bør omtales spesifikt i rundskrivet under forarbeid. 6

7 Fylkesrådet ser at den detaljeringsgrad retningslinjene for budsjettering legger opp til vil medføre merarbeid for fylkeskommunene. Det forutsettes at nye krav til prosjektplaner og budsjett i større saker legger seg på et detaljeringsnivå som ikke medfører unødig byråkrati, men heller bidrar til forenkling. 7