Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2016

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Elisabeth Seip Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren til fylkeskommunen for 2016 til etterretning og legger føringene til grunn for årets prioriteringer/satsinger 2. Fylkesrådet vil påpeke at målsettingene om betydelige resultater innen 2020, samt forventningene til fylkeskommunene er ambisiøse. En betydelig økning i statlige tilskuddsmidler er nødvendig for å nærme seg målet. 3. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med tilstrekkelige ressurser til å følge opp oppgavene på en tilfredsstillende måte. Vedlegg: Prioriteringer for kulturminneforvaltningen Riksantikvaren Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Prioriteringer - kulturminneforvaltningen 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene mottar årlig prioriteringsbrev fra Riksantikvaren. Brevene gir uttrykk for hvordan fylkeskommunene og staten i fellesskap skal nå de nasjonale målene når det gjelder vern og utvikling av vår felles kulturarv. De nasjonale målene og forventningene er spesielt nedfelt i forslag til statsbudsjett for 2016, St.meld nr 16: Leve med kulturminner ( ), St.meld. nr 35 Framtid med Fotfeste ( ) og nasjonale forventninger til nasjonal og regional planlegging gitt i kongelig resolusjon. De nasjonale miljømålene som legges til grunn for prioriteringene er fortsatt: Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres Et prioritert utvalg av automatisk freda og andre arkeologiske kulturminner skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020 Freda bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen2020 De årlige prioriteringsbrevene fra Riksantikvaren er todelte, med en generell del som er likelydende til alle fylkeskommuner/sametinget, og en del som er spesifikk for hver fylkeskommune. Den enkelte fylkeskommune har gitt korte innspill til viktige satsinger og utfordringer. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren i desember i Følgende hovedsatsinger er spesielt fremhevet for 2016: Kulturminner i kommunene Bystrategi for kulturminneforvaltningen Arbeidet med framtidig ansvars- og oppgavefordeling Tilskuddsforvaltning og rapportering Kulturminner i kommunene (KIK) Arbeidet med kulturminneplaner i kommunene er den viktigste satsingen. Fylkeskommunen har et hovedansvar for å veilede kommunene. Planarbeidet skal gjøre kommunen i stand til å ivareta sitt hovedansvar for å identifisere, verdisette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål. Det forutsettes at kommunen legger kulturminnene inn i kulturminnebasen Askeladden. Bystrategi for kulturminneforvaltningen

3 Det er en rekke utfordringer knyttet til ønsket byutvikling og ivaretakelse av kulturminner. Klima- og miljødepartementet ser behov for å møte disse utfordringene i tettstedene på en konstruktiv måte, og har gitt direktoratet i oppdrag og lage en egen bystrategi i løpet av Riksantikvaren inviterer regionalforvaltningen til aktiv medvirkning i forhold til aktiv bruk av kulturminner og kulturmiljø som ressurs i by- og tettstedsutviklingen, til å stimulere til verdiskaping og næringsutvikling og til å skape levende bymiljøer og kvalitet i våre omgivelser. Arbeid med framtidig ansvars- og oppgavefordeling Kulturminnefeltet er et av de områdene som blir vurdert i forhold til delegering av flere oppgaver til det regionale folkevalgte nivået. Riksantikvarens rolle og ansvar blir vurdert. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om framtidig ansvars og oppgavefordeling som skal legges fram i Tilskuddsforvaltning og rapportering. Fylkeskommunene har fått skjerpede krav til dokumentasjon og forvaltning av statlige tilskuddordninger. Bakgrunn for dette er at Riksrevisjonen har foretatt tilsyn i flere fylkeskommuner. Hedmark har foreløpig ikke fått tilsyn. Øvrige forhold som påpekes som viktige i 2016 Oppfølging av fredningsstrategien og framdrift i ferdigstilling av fredningssaker samt planmessig fredningsarbeid. Fredning av kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene skal prioriteres i Det er også ønske om utarbeidelse av en tentativ fredningsliste for grøntanlegg. Effektivitet i fredningsarbeidet, økt eiermedvirkning og sikring av likebehandling er et mål. Det skal utarbeides egne maler og veiledere for dette. Kapasitet og kompetanse i kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren oppfordrer flere av fylkeskommunene til å styrke bemanning når det gjelder nyere tids kulturminner. Dett er nødvendig med tanke framtidig ansvars og oppgavefordeling. Innsigelsespraksis og klargjøring av nasjonale og regionale interesser. Arkeologi. Undersøkelsesplikten 9 skal utredes. Nye retningslinjer for budsjettering tas i bruk. Bevaringsprogrammene BERG og BARK skal følges opp til Delegering av dispensasjonsmyndighet videreføres. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen digitale satsninger. Dette er et løpende arbeid og fylkeskommunene blir oppfordret til å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale virkemiddelapparatet. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. KLD har gitt Riksantikvaren et oppdrag med å få etablert et register over spesielt viktige kulturhistoriske landskap (KULA). Registeret skal legges til grunn for planprosesser i kommuner og fylker. 3 fylker har startet. Hedmark er ikke blant disse. Krigens kulturminner. Arbeidet med krigens kulturminner vil bli videreført som en del av de ordinære oppgavene kulturminneforvaltningen skal arbeide med. Brannsikring av verneverdige og tette trehusmiljøer har høy prioritet.

4 Verdiskaping skal legges til grunn for langsiktig forvaltning av kulturminner og kulturmiljø. Det påpekes som viktig at fylkeskommunene inngår partnerskap med andre offentlige aktører, eiere, næringsliv, frivillige og kunnskapsmiljøer. Muligheter for tilsyn. Her framheves samarbeid med Statens naturoppsyn. (SNO) Sektoravgift under Olje- og energidepartementet. Sektoravgift for kulturminnevern ble innført i 2008 for å dekke kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging omfattes av ordningen når konsesjoner skal fornyes eller vilkårene revideres. Fylkeskommunene gjennomfører dette arbeidet i felt. Oppstart av arbeid i Osensjøen er aktuelt for oss i Hedmark i 2016 og er spesifikt nevnt. Dialogmøter med ledelsen i regionalforvaltningen i Riksantikvar Jørn Holme ønsker dialogmøter med fylkeskommunens ledelse og tilbyr å komme med innlegg i fylkestinget. De nasjonale miljømålene skal revideres med virkning fra 2017, og fylkeskommunene gis mulighet til innspill. Særlige satsinger og utfordringer i Hedmark. Her har fylkeskommunen sendt innspill målene er ikke mulig å nå innenfor de ressurser vi har til rådighet. Økt kompetanse og en betraktelig økning i statlige tilskuddsmidler er en forutsetning for å nærme seg målet. Kommunedelplaner for kulturminner. Arbeidet er utfordrende og ressurskrevende. Hedmark har et håp om at alle kommuner er i gang innen Verdiskapingsprosjekter. 3 spesielle prosjekter pågår: Utvikling av Atlungstad brenneri, Grøntlager på rot og registrering av klokketårn på Hedmarken. Framtidige fredningssaker. Her nevnes spesielt innlandsfiskevær og fredning av Fiskevollen ved Sølensjøen som også er en del av den nasjonale fredningsstrategien. Kulturminner i myr. Her ønskes videre undersøkelser samt skilting i områder der det er funnet nye sjeldne kulturminner i myr i forbindelse med drenering av landbruksjord. Dette er svært unikt på landsbasis. Verdensarv Røros Bergstad og Circumferensen. Det arbeides med oppfølging av handlingsprogrammet og i forhold til verdensarvrådet og faggrupper. Kulturminner i nasjonalparker og verneområder. De siste årene har vi hatt økt oppmerksomhet og samarbeid med Statens Naturoppsyn, nasjonalparkforvaltningen, kommunene og andre. Store samferdselsprosjekter. Dobbeltspor gjennom Stange, Hamar og Ringsaker er svært ressurskrevende. Askeladden, digitalisering, kontrollregistreringer m.m.. Her der store utfordringer og et stort etterslep. Det gjelder også nettsider og utadrettet informasjon. Arbeid med scanning av SEFRAK (BRA-arkiv) er en viktig del av tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av informasjon til aktuelle brukere. Det er viktig å få gjort en innsats i 2016.

5 Ressurssituasjonen på nyere tid er en utfordring. Fylkeskommunen ble bedt om å sende inn oversikt over antall ansatte. I Hedmark har vi kun 2,8 stillinger på dette feltet og ligger på bunnen i landssammenheng. Riksantikvaren trekker spesielt fram som positivt sammenhengen mellom rullering av regional plan og de kommunale kulturminneplanene, og det arbeidet som pågår under fylkeskommunens veiledning i kommunene. Bedre rutiner for å oversende kommuneplaner til Riksantikvaren der kulturminner som de har førstelinjeansvar for blir berørt bli påpekt. Dette er vesentlig for å være tidlig og tydelig i planbehandlingen. Riksantikvaren vil følge satsingen på Grøntlager på rot med interesse. Det gjelder også de andre verdiskapingsprosjektene og de spennende funnene som er gjort av arkeologiske kulturminner i myr. Det gode samarbeidet med fylkesmannens landbruksavdeling om kulturlandskap og med SNO i nasjonalparker og verneområder blir også framhevet. Avslutningsvis informeres om arbeidet med Pilegrimsleden som fra legges til Kulturdepartementet. Fylkeskommunen blir oppfordret til å videreføre arbeidet med leden i kontakt med nasjonal pilegrimssenter, aktuelle regionale pilegrimssentra, kommunene, næringslivet, kirken og frivillige. Riksantikvaren gjentar spesielt for Hedmark viktigheten av prioritering av ressurser til nyere tids kulturminner. Vurderinger Prioriteringsbrevet er omfattende og mange av temaene legges fram til drøfting og behandling i fylkesrådet. Det gjelder spesielt satsingen på verdiskapingsprosjekter, kommunedelplaner for kulturminner, og regionale planer. Disse blir derfor ikke videre omtalt her. De nasjonale målene fram mot 2020 er ambisiøse. Det samme gjelder direktoratets forventninger til fylkeskommunenes arbeid. Skal vi klare å nå målene forutsettes langt høyre tilskudd til fredete bygninger i privat eie enn det som Hedmark har mottatt de siste årene. Det samme gjelder ressurser til nye oppgaver samt krav om større gjennomføringsevne i forhold til fredningssaker, oppdateringer i kulturminnebasen og utviklingsprosjekter. Fylkeskommunen arbeider aktivt på de fleste av områdene som trekkes fram, men ser store utfordringer med å klare 2020 målene uten en betydelig økning av statlige ressurser. Det er mest kritisk i forhold til målet om et ordinært vedlikeholdsnivå for den fredete bygningsmassen. Her er også håndverkskompetanse en flaskehals. Behovet for restaurering og istandsetting er også stort i

6 forhold til de teknisk industrielle kulturminnene som Atlungstad brenneri, Folldal gruver, Klevfos industrimuseum, utvalgte fløtningsanlegg og øvrige industrielle kulturminner. Minoriteter som er et satsingsområde for Riksantikvaren i 2016 står allerede høyt på den fylkeskommunale dagsorden, og det arbeides aktivt i forhold til taternes og skogfinnenes kulturarv. Hedmark er pilotfylke i forhold til historiske hager/grøntanlegg og har også mye å bidra med inn i dette. Arbeidet med en bystrategi er spennende. Spesielt Kongsvinger, Elverum og Hamar har store og ulike kvaliteter som bør trekkes fram. I Kongsvinger har fylkeskommunen bl.a. bidratt aktivt i arbeidet med festningsavenyen, kartlegging av verneverdig bebyggelse og utarbeidelse av en egen fargeplan for Øvrebyen som viktig innspill i et slikt arbeid. Samarbeid om etterkrigsbebyggelsen i Elverum står sentralt både i fylkeskommunen og i kommunen. Fredningssaker, krigens kulturminner, verdiskapingsprosjekter, brannsikring, skjøtselprosjekter, tilskuddsforvaltning, digitalisering er løpende oppgaver i tillegg til arealplansaker og byggesaksbehandling. I tillegg er det for tiden stort fokus på klimautfordringer og energiøkonomisering uten at Riksantikvaren nevner dette spesifikt i brevet. Fylkeskommunen ser de som positivt å få overført flere oppgaver herunder ytterligere dispensasjonsmyndighet. Det vil bidra til effektivisering og en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning. Det er imidlertid en forutsetning at det følger ressurser med arbeidet. Riksantikvarens kommentarer er stort sett positive. Et forhold der vi kan bli bedre blir trukket fram. Det gjelder rutiner i forhold til oversendelse av alle kommuneplaner og øvrige saker til direktoratet der Riksantikvarens førstelinjeansvar blir berørt. Det gjelder i hovedsak kulturminner fra Middelalderen, kirker, og statens kulturhistoriske eiendommer. Dette skal imøtekommes. Behovet for oppgaver knyttet til nyere tids kulturminner er spesielt vanskelig å imøtekomme. Her er det et stort misforhold mellom forventinger og de ressurser som stilles til rådighet. Vi merker oss at Riksantikvaren trekker fram ressurssituasjonen i Hedmark når det gjelder nyere tids kulturminner. Som nevnt har Hedmark begrensede stillingsressurser til disse oppgavene til tross for at vi er det fylket som har flest SEFRAK-registrerte bygninger (bygninger fra før 1900). Dette innebærer bl.a at fredningssaker har blitt nedprioritert til fordel for andre lovpålagte oppgaver med klare frister. En styrking av dette feltet blir vesentlig for å møte nye oppgaver som følge av ny Stortingsmelding om oppgavefordeling, der flere av Riksantikvarens oppgaver trolig blir delegert til regionalt nivå. Det er derfor en forutsetning at det følger økonomiske ressurser med eventuelle nye oppgaver. Fylkeskommunen legger føringer i prioriteringsbrevet legges til grunn for virksomhetsplan og årlige prioriteringer. Konklusjon

7 Fylkesrådet tar prioriteringsbrevet til regionalforvaltningen for 2016 til etterretning, og vil drøfte de punktene som krever politisk vurdering og tilslutning i forbindelse med de enkelte sakene som blir fremmet med grunnlag i de nasjonale forventningene. Fylkesrådet vil påpeke at målsettingene om betydelige resultater innen 2020 samt forventningene til fylkeskommunene er ambisiøse. En betydelig økning i statlige tilskuddsmidler er nødvendig for å nærme seg målet. Fylkesrådet stiller seg positiv til en delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene, men forutsetter at det følger med tilstrekkelige ressurser til å følge opp oppgavene på en tilfredsstillende måte.