Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram.

Transkript

1 Moss kommune Arkivref. 15/38143 Vedtatt Skoleoppvekst og kulturutvalget Dato Kommunedelplan for kulturminner. kulturmiljøer og kulturlandskap - planprogram. Foto: Arild Austad

2 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER, KULTURMILJØER OG KULTURLANDSKAP I MOSS KOMMUNE PLANPROGRAM. BAKGRUNN OG FORMÅL Gjeldende kulturminneplan «kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap for Moss kommune » ble vedtatt av bystyret i februar 2010 og handlingsplanen ble rullert i I Moss kommunes planstrategi for er det vedtatt at kulturminneplanen skal rulleres med oppstart i Kulturminneplanen brukes som et av grunnlagsdokumentene ved utarbeidelse av kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. I tillegg brukes den i byggesaksbehandling for enkeltbygg. Eksisterende kulturminneplan anbefaler at det ved rullering av planen bør legge vekt på å inkludere kulturlandskapet og nyere bebyggelse etter Videre bør status for områdene som planen omhandler gjennomgås for å se om det er behov for justeringer eller at kulturminnene har gått tapt. Plan- og bygningsloven har blitt endret siden kulturminneplanen ble vedtatt. Ved rullering er det derfor viktig å tilpasse planen til endringer i loven. Det er ønskelig å utvikle den digitale del av planen ved å lage et kulturminnekart som følger planen. Riksantikvaren har bevilget kr til å utarbeide kulturminneplan i Moss og det foreslås at bevilgningen brukes til utarbeidelse av digitalt kulturminnekart. FØRINGER Nasjonale føringer: Stortingsmelding nr. 16 ( ) «Leve med kulturminner». De nasjonale miljømålene sier blant annet: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 prosent innen For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen Et representativt utvalg kulturminner skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen Stortingsmelding nr. 35 ( ) «Framtid med fotfeste». Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: 2

3 Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvarens Veileder: Kulturminner i kommunen. Kulturminneplan Henvendelse fra Miljøvernminister og Riksantikvar til alle landets kommuner med oppfordring om at minner fra 2.verdenskrig skal gis ekstra fokus ved registering, dokumentasjon og bevaring i Regionale føringer: Fylkesplan for Østfold: «Østfold mot 2050» I fylkesplanen (side 29) oppfordres kommunene til å utarbeide en kulturminneplan med verneverdivurdering av bygningsmiljøer i byer og tettsteder. Fylkesdelplan for kulturminner i Østfold Hovedmålet i kulturminneplanen er samtidig et delmål for kulturminnevernet i fylkesplanen: Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, vektlegges i samfunnsplanleggingen. Kulturminner og kulturmiljøer vernes, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nasjonal kulturminnepolitikk iverksettes på regionalt nivå og det legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn. Andre føringer i kulturminneplanen: Bevaringsstrategiene må ofte utarbeides i regional eller lokal sammenheng. Av den grunn vil kommunenes egne kulturminneplaner være et viktig redskap i forvaltningen av de etterreformatoriske kulturminnene. Kommunal kulturminneplan listes opp blant lovverk/overordnede planer som kan ligge til grunn for innsigelse Kommunale kulturminneplaner listes opp blant tiltak for å minimere tapet av kulturminner. Lokale føringer: Kommuneplan for Moss Fortetting, delmål: Kompakt by- og tettstedsutvikling som ivaretar stedskvaliteter og knappe arealressurser. 3

4 Strategi: Vern av jordbruksarealer, natur- og kulturlandskap ved å sette langsiktige grenser for tettstedsområdene, og ved å fortette og transformere fremfor å ta i bruk dyrket mark eller urørt natur. Fortetting skal ikke redusere eksisterende stedskvaliteter, herunder kulturmiljøer, verdifull grønnstruktur, leke- og oppholds arealer med mer. Sentrumsplan for Moss kommune Strategier for kulturminner og kulturmiljøer: Kulturminner og kulturmiljøer skal bevares for å opprettholde stedsidentitet og lokal tilhørighet. Byens historie skal være lesbar i utvikling av nye sentrumsområder. Helhetlige kulturmiljøer bevares gjennom åtte hensynssoner i Moss sentrum:verket, Mosseelva og Møllebyen, Storgata/Tollboden/Kanalen,Vincents Buddes plass/øvre torg, Kirketorget/Rådhusparken, Thorneløkka, Moss jernbanestasjon med jernbanetrasè. Ved behandling av Sentrumsplan for Moss kommune 15. juni 2015 vedtok Moss bystyre: Bystyret tar ikke standpunkt til hvilke adresser/bygg som skal vernes, men ber om at dette overføres til behandlingen av revisjonen av kommuneplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Det er vedtatt følgende mål for planen: Kulturarven i Moss skal forvaltes slik at den sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap som dokumentasjon av fortiden og en ressurs for fremtiden. 1. Kartlegge verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Moss kommune. 2. Fremme tiltak til å sikre og forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Moss kommune 3. Øke bevisstheten om kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapet gjennom formidling og informasjon. Vedtatte reguleringsplaner over områder som er regulert til spesialområde vern eller hensynssone kulturmiljø i Moss. PLANPROSESS OG ORGANISERING. Planprosess: Plan- og bygningsloven sier at planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet vedtas av Skole- oppvekst og kulturutvalget. Når planprogrammet er fastsatt, begynner arbeidet med å rullere kulturminneplanen. Det endelige planforslaget behandles av Skole-, oppvekst- og kulturutvalget og bystyret. 4

5 Arbeidets organisering: Skole- oppvekst- og kulturutvalget har ansvar for kulturminnevern i Moss kommune med kommunalavdeling kultur og oppvekst som sekretariat. Byantikvar har ansvar for utarbeidelse av planen. Det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra byarkitekten, Moss byog industrimuseum, arealplanlegger, fylkeskonservator og byantikvar. Representant fra Landbrukskontoret deltar under arbeidet med kulturlandskapet. Det er flere aktører det vil være naturlig å få innspill fra og som bør være representert i en referansegruppe: Moss historielag, Moss Ættehistorielag, Selskapet til Moss bys Vel, Mossefossens Venner, Torderøds Venner, Jeløy Kystlag, Kambo Vel o.a foreninger som har et lokalhistorisk formål. Det legges opp til god medvirkningsprosess hvor alle interesserte og berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill både før, under og etter at det ferdige plandokumentet legges ut til offentlig ettersyn. Det gjennomføres et åpent møte i oppstart av planarbeidet. PLANENS INNHOLD Ny kulturminneplan må bygge på eksisterende plan, men utvides i forhold til nye temaer og områder. Innhold: Plandokumentet med 4-årig handlingsplan Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Moss kommune Vedlegg med beskrivelser og vurderinger av kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapet Kulturminnekart, digitalt og papir. Plandokumentet vil inneholde beskrivelse og vurdering av aktuelle temaer. Arbeidet vil bygge på registering av lokale kulturminner som allerede er gjennomført og nye registreringer. Mange kulturminner er registrert på nettstedet naturkart/kulturminnekart.no. Forrige plan la vekt på kulturmiljøer som boligbebyggelse, industri og parker. I tillegg ble enkeltbygg og enkelte kulturlandskap omtalt. Kulturminner og kulturmiljøer etter 1945 må vektlegges i den nye planen i tillegg til kulturlandskap som gårdsmiljøer og lystgårdene på Jeløy. I 2015 har Miljøvernminister og Riksantikvar satt fokus på at minner fra 2.verdenskrig skal gis ekstra fokus ved registering, dokumentasjon og bevaring. Planen vil gi en vurdering av alle bygninger og bygningsmiljøer som er foreslått bevart i Sentrumsplan for Moss kommune (Jfr bystyrets vedtak i juni 2015). Temaer: Kulturminner og kulturmiljøer: Offentlige institusjoner, forretningsgårder, industrilokaler/områder, forsvars- og krigsminner (spesielt 2.verdenskrig), samferdsel, Kanalen/tekniske kulturminner, boliger/boligområder, gårdsrom, hager/ parker/alleer, minoritetenes kulturminner. Kulturlandskap: landbrukets kulturminner, Søndre Jeløy landskapsvernområde og lystgårdene på Jeløy. 5

6 Kulturlandskap: a) Disse skal inngå i en helhetlig plan for bevaring som kulturminne og kulturlandskap ved rullering av kommuneplanen. b) Midtre Jeløy: Det skal gjøres en vurdering for bevaring som et helhetlig verneområde. c) Mossemarka: det skal vurderes helhetlig vern gjennom en markalov eller tilsvarende bestemmelser som sikrer området for bevaring i tråd med det historiske grunnlaget for dagens bruk av marka. Tiltak: Det er en rekke tiltak som kan vurderes for å ta vare på kulturminnene i kommunen. Aktuelle tiltak vil være; oppfølging i forhold til plan og bygningsloven og kommunale planer, gul liste over bevaringsverdige hus og anlegg, digital registering av kulturminner, brannsikring av eldre trehusbebyggelse, juridiske virkemidler, økonomiske virkemidler, skjøtsel, formidling og samarbeid med lokale lag og foreninger. Registering av kulturminner og utarbeidelse av digitalt kulturminnekart. Kriterier: Det er ulike kriterier for vurdering av hvilke kulturminner man skal bevare. Det siteres fra St.melding 35 ( ) «Framtid med fotfeste»: «Et kulturminnes alder og en bygnings arkitektoniske verdi er fremdeles viktige kriterier. Men i dag er også representativitet et sentralt kriterium. Det er viktig å sikre at de beste representantene for ulike stilarter, ulik arkitektur, ulike næringer og sosiale lag og ulike etniske grupper blir tatt vare på. Samtidig blir det i dag lagt mer vekt på å forstå og ta vare på større helheter og sammenhenger. Vegetasjon, steingjerder, veifar, stier, bygninger og utmark er alle elementer som hjelper oss til å forstå hvordan generasjonene før oss har levd i, brukt og omskapt naturen til et levende kulturlandskap.» TIDSPLAN Mars 2015: Politisk behandling av forslag til planprogram i SOK. Mars 2015: Varsel om oppstart. Forslag til planprogram ut på høring, 6-8 uker August 2015: Endelig behandling av planprogrammet i SOK August 2015 mars 2016: Arbeid med rullering av kulturminneplanen Vår 2016 Politisk behandling av høringsutkast kulturminneplan Vår/sommer 2016 Planforslag ut på høring 6-8 uker Høst 2016 Endelig politisk behandling i SOK og bystyre. 6