Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune gangs behandling

Transkript

1 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Jorunn Larsen L.nr.: 32109/2014 Arkivnr.: 143/C51 Saksnr.: 2009/6665 Utvalgssak Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune gangs behandling Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester /14 Utvalg for Oppvekst og kultur /14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 GRUNNLAG PS 38/09 Oppstart av prosjekt kommunedelplan kulturminner. PS 5/10 Kommunedelplan kulturminner i Nedre Eiker. Behandling av planprogram etter offentlig ettersyn. PS 141/14 - Behandling i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester med følgende vedtak: Det tas en gjennomgang av hva som skal være bestemmelser til planen, og hva som skal være retningslinjer. Listen over nyere tids kulturminner endres slik at kun objekt, adresse, bygnings-id og status fremgår. Fra liste over nyere tids kulturminner fjernes: Objekter som er revet, objekter som det er gitt rivningstillatelse på og objekter hvor gjeldende reguleringsplan åpnes for riving. VEDLEGG 1 Kulturminner kart Verneliste_nyere tids kulturmiljøer og bygninger med svært høy og høy verneverdi (A og B) (+ ett miljø med middels verneverdi (C)) 3 Nyere tids bygninger med middels verneverdi 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer datert SAMMENDRAG Forslag til Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune legges med dette frem til 1. gangs behandling og til vedtak om høring. Planen er forankret i sak 38/09 i utvalg for Oppvekst og kultur: Oppstart av prosjekt kommunedelplan Side 1

2 kulturminner (planprogram). Kommunedelplanen er resultat av et behov for; kunnskap og oversikt over kulturminner, planverktøy i kommunal saksbehandling og grunnlag for tilrettelegging, bruk og formidling av kulturarven. Planen som er basert på et faglig kvalifisert grunnlag, tar for seg både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Kommunene er avgjørende i arbeidet med å ta vare på kulturminner, særlig gjennom arbeidet med plan- og bygningsloven. Mange tapte kulturminner de siste årene har lokal verdi, en verdi som er kommunens spesielle ansvar, og er det som gir lokalområdene særpreg. Planforslaget består av verneliste, bestemmelser og retningslinjer og temakart. Bestemmelser og retningslinjer for bevaring av nyere tids kulturminner skal legges til grunn for saksbehandlingen i plan- og byggesaker samt overordnet samfunnsutvikling. Planforslaget omhandler 24 kulturmiljøer og 153 enkeltbygninger. Det omfatter kulturminner og kulturmiljøer med svært høy og høy verneverdi. For bygninger med disse vernekategoriene gjelder bestemmelsen: Skal bevares. Bygninger med middels vernestatus Bør bevares og vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Planen med temakart vil være et forutsigbart verktøy for kommunens saksbehandling i plan- og byggesaker samt overordnet samfunnsutvikling. Verneliste med bestemmelser og retningslinjer innebærer at det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i kommunens virke. Komunedelplanen skal følges opp av en handlingsdel med tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Formidlingsaspektet bør bli viktig i kulturminnearbeidet fremover. Det er rådmannens oppfatning at kulturminner og kulturmiljøer har betydning for folks kunnskap, identitet, trivsel og tilhørighet, de gir steder særpreg og egenart og er grunnlag for utvikling og verdiskaping. Planen vil kunne fungere som et grunnlagsdokument i arbeidet med tiltak på kulturminneområdet fremover. OPPLYSNINGER Bakgrunn og målsetting Behandling av flere konkrete saker forutgående år har synliggjort behovet for en systematisk og strategisk plan for kulturminner i Nedre Eiker kommune. Kulturminnefeltet har vært mangelfullt ivaretatt i forhold til registrering, formidling og hensynet til kulturminner i planog utviklingsarbeid samt byggesaker. Dette var bakgrunnen til oppstart av prosjekt Kommunedelplan kulturminner. Kommunedelplaner er en del av kulturminneforvaltningens arbeid med å redusere tapet av fredete og verneverdige kulturminner. Planen er forankret i sak 38/09 i utvalg for Oppvekst og kultur: Oppstart av prosjekt kommunedelplan kulturminner. Forslag til planprogram ble lagt frem til behandling i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester i desember 2009 og foreslått lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningslovens 4-1. Forslaget ble i kommuneplanutvalgets møte 13. januar 2010 vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram ble kunngjort i media og på kommunens hjemmeside 18. januar Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn frem til 1. mars samme år. Planprogrammet ble behandlet i kommuneplanutvalget 24. mars 2010 og i kommunestyret 14. april Planprogrammet ble vedtatt slik det forelå i henhold til planog bygningslovens 4-1. Planarbeidet er forankret i kommuneplanutvalget gjennom den formelle behandlingen. Planarbeidet er presentert for utvalg for Oppvekst og kultur og utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester. Kommunedelplanen har forankring i planog bygningsloven. Side 2

3 Kulturminner kan gis juridisk vern gjennom to lovverk: Kulturminneloven (Lov 1978 nr. 50 Lov om kulturminner) og Plan- og bygningsloven (Lov 2008 nr. 71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling). Mange viktige kulturminner er sikret bevaring gjennom kulturminneloven som gir kulturminner av nasjonal verneverdi (fra før 1537) en automatisk fredning. Andre kulturminnekategorier kan fredes ved særskilte vedtak av Riksantikvaren. Siden lovens virkemidler er begrenset til kulturminner av nasjonal verdi faller svært mange utenfor loven. Det er da viktig med annen type beskyttelse. Plan- og bygningsloven er kommunens juridiske virkemiddel i kulturminnevernet. Her kan kulturminner gis et reguleringsmessig vern ved å sikre kulturminner og kulturmiljø som er fredet etter kulturminneloven, samt å sikre andre verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. I plan- og bygningsloven er de viktigste verktøyene regulering til vern gjennom hensynssoner (Pbl 11-8). Hensynssonene fører med seg strengere reguleringsbestemmelser enn ellers, men generelt er kravene mindre strenge enn ved fredning. Planens målsetting er utarbeidelse av planverktøy med bestemmelser for verneliste for bygninger og kartfestede verneområder. Planen skal kartlegge og utrede status på kulturminner i Nedre Eiker, både automatisk fredete kulturminner fra før 1537 og nyere tids kulturminner. Hele kulturminnefeltet skal synliggjøres og planen skal være et forutsigbart verktøy for kommunens saksbehandling i plan- og byggesaker samt overordnet samfunnsutvikling. Planen skal også fungere som grunnlag for å arbeide med tilrettelegging, bruk og formidling av kulturarven i fremtiden. Utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har foregått parallelt med forslag til ny arealdel av kommuneplanen. Kommunedelplan for kulturminner med temakart blir juridisk bindende via kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er av generell karakter og viser til retningslinjer og bestemmelser i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Innhold og planforslag Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er en tematisk og arealmessig plan for hele kommunen. Planen gir en oversikt over den fysiske kulturarven, dvs. faste kulturminner og kulturmiljøer. Vern av løse kulturminner som f.eks. båter og redskaper, eller immateriell kulturarv som f.eks. fortellinger og stedsnavn inngår ikke i planen. Kulturminner bygger på kunnskap om historien og faglige vurderinger. Synet på hva som er verneverdig vil hele tiden endres, slik at det i ettertiden også må gjøres vurderinger av hva som er verneverdig. Dette innebærer at det stadig vil komme nye kulturminner til. Kommunedelplanen behandler to hovedområder: Automatisk fredete kulturminner (arkeologiske kulturminner) og nyere tids kulturminner. Arbeidet med disse to områdene inneholder registreringer, vurderinger og utarbeidelse av fagrapporter med dokumenterte forslag til verneliste og områder. Rapportene ligger til grunn for kommunedelplanen, som ved siden av en generell tekstdel omfatter; verneliste, bestemmelser og retningslinjer, temakart og en handlingsplan. Når det gjelder automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete kulturminner er de som nevnt sikret bevaring iht. kulturminneloven. En vurdering av verdi er likevel viktig for fremtidig planarbeid f.eks. ved eventuelle søknader om dispensasjon og utgjør en forutsetning for å prioritere lokaliteter for skjøtsel og tilrettelegging. Planforslaget består av verneliste, bestemmelser og retningslinjer for bevaring av nyere tids verneverdige kulturminner og kulturmiljøer samt temakart. Planforslaget omhandler 24 Side 3

4 kulturmiljøer og 153 enkeltbygninger. Ni av kulturmiljøene er områder med verdifulle arkeologiske miljøer hvor avgrensningen omfatter større områder enn fredningen. Alle verdifulle kulturmiljøer i de to fagrapportene er tatt med i forslag til verneliste. De omfatter miljøer med svært høy og høy verneverdi. Et nyere tids kulturmiljø med middels verdi er likevel inkludert på vernelisten pga. sin store utsagnskraft om den første urbane bebyggelse og utvikling av Mjøndalen. Når det gjelder bygninger er de med svært høy og høy vernestatus med på vernelisten. De hører med til de umistelige kulturminner i Nedre Eiker. For disse vernekategoriene gjelder bestemmelsen: Skal bevares. Bygninger med middels vernestatus Bør bevares og vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Følgende ni kulturmiljøer med automatisk fredete kulturminner er med på forslag til verneliste: Verdifulle automatisk fredete kulturmiljøer i Nedre Eiker 1. Skramneshaugene (id og 59186) Svært høy verneverdi 2. Dyrkingsflate og rydningsrøyser på Nedre Bråtan (id ) Svært høy verneverdi 3. Fangstanlegg ved Årbogen (id ) Svært høy verneverdi 4. Tjærebrenningsanlegg på Årbogen (ID 87944) Høy verneverdi 5. Dyrkingsspor på Langemyr (id ) Høy verneverdi 6. Gravminner på Hærstrøm (id ) Svært høy verneverdi 7. Dyrkingsspor på Eknes Søndre (id ) Høy verneverdi 8. Hustufter og rydningsrøyser på Steinklev (id ) Høy verneverdi 9. Bosetningsspor og gravminner på Rygg Nedre (id ) Høy verneverdi Følgende 15 kulturmiljøer med nyere tids kulturminner er med på forslag til verneliste: Verdifulle nyere tids kulturmiljøer i Nedre Eiker 1. Horgen Svært høy verdi 2. Lysaker Høy verdi 3. Sand Høy verdi 4. Møllenhof Høy verdi 5. Solberg Svært høy verdi 6. Ulverud Høy verdi 7. Vøllo Høy verdi 8. Søndre Daler Høy verdi 9. Nordre Daler Høy verdi 10. Stryken Høy verdi 11. Strandveien Middels verdi 12. Suterud Høy verdi 13. Ryghsetra Høy verdi 14. Portåsen Høy verdi 15. Jernbanestasjonen Høy verdi Når det gjelder nyere tids enkeltbygninger og anlegg er totalt 376 hus vurdert som verneverdige. 136 er vurdert til å ha høy verneverdi og 17 svært høy verneverdi. Alle disse er med på forslag til verneliste. (Se vedlegg.) Side 4

5 Kulturminnene er fordelt på følgende vernenivåer: Fordeling av kulturminner i Nedre Eiker på vernenivåer Svært høy verneverdi A 17 Høy verneverdi B 136 Sum objekter med høy eller svært høy verneverdi Sum A, B 153 Middels verneverdi C 221 Totalt Sum A-C 374 For kulturminner/kulturmiljøer som allerede er regulert til spesialområde bevaring etter planog bygningslovens 12-6 er konkrete rammer gitt i gjeldende reguleringsplaner. Temakartet omfatter hele spekteret av kulturminner i kommunen, uansett vernestatus, også de som er sikret gjennom kulturminneloven. Kartet viser verdifulle kulturmiljøer som omfatter arkeologi, verdifulle kulturmiljøer fra nyere tid samt verdifulle enkeltbygninger fra nyere tid. Det bemerkes at kartet viser status per dags dato, antallet fredete kulturminner øker etter hvert som det gjøres nye funn eller fattes fredningsvedtak. Komunedelplanen skal følges opp av en handlingsdel med tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Her fremkommer også ansvar for iverksetting, kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring av tiltak. En handlingsdel er obligatorisk i kommunedelplaner jf. plan- og bygningsloven 11-2,3. ledd, og skal revideres årlig. Det foreslås tiltak gjennomført innenfor fire innsatsområder; bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Ved vedtak av kommunedelplanen blir verneliste med bestemmelser og retningslinjer gjeldende for saksbehandling i plan- og byggesaker samt mer overordnet samfunnsutvikling. Planen med temakart vil være et arbeidsverktøy for kommunens administrasjon og fungere som veileder i politiske beslutninger. Vernelisten med bestemmelser og retningslinjer innebærer at det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i kommunens virke. Videre vil handlingsplanen kunne fungere som veileder for tiltak på kulturminneområdet fremover. VURDERING Kulturminner, kulturmiljøer og landskap er viktige fellesgoder for lokalsamfunnene. De gir kunnskap, opplevelse og mulighet for bruk, er ressurser for verdiskaping og god samfunnsutvikling. Kulturarven gir også lokalområder særpreg. Både nasjonalt og regionalt gjør kulturminnemyndighetene en satsning på kulturminnevern i kommunene for å øke kompetansen og lage gode oversikter gjennom kulturminneplaner. Kommunene er avgjørende i arbeidet med å ta vare på kulturminner, særlig gjennom arbeidet med plan- og bygningsloven. Kommunedelplanen vil være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere tapet av fredete og verneverdige kulturminner. De siste årenes minimering av eldre bebyggelse i kommunen viser trusselen mot kulturarven. Kontrollregistreringer viser at 29,14% eller hele 192 hus av den registrerte bebyggelsen på totalt 659 hus er revet eller brent i perioden 1981/ /12 (KEY arkitekter/sellæg 2012: 21). Dette betydelige tapet av eldre bebyggelse underbygger behovet for en kommunal kulturminneplan og en aktiv kommunal holdning til hvordan man kan sikre at gjenværende kulturminner blir ivaretatt. Side 5

6 Mange av disse tapte kulturminnene har lokal verdi, en verdi som er kommunens spesielle ansvar, og er det som gir lokalområdene særpreg. Planforslaget omhandler 24 verneverdige kulturmiljøer og 153 verneverdige enkeltbygninger. Alle kulturmiljøer og bygninger på vernelisten har svært høy eller høy verneverdi. For bygninger med disse vernekategoriene gjelder bestemmelsen Skal bevares. Bygninger med middels vernestatus Bør bevares og vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Planens avgrensing av områder med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer vil sammen med vernelisten sikre vern av minner og miljøer som i dag er ansett å være viktige og å ha verneverdi. Det må imidlertid påregnes at det blir behov for å revidere planen som følge av generell samfunnsutvikling, ny arkeologisk kunnskap osv. En revisjon hvert 4. år vil være hensiktsmessig (jf. regelverket i plan- og bygningsloven). Kulturminnene er en viktig og vesentlig del av vår kulturarv. Et element i samfunnsnytten er at kulturminner brukes på positive og bærekraftige måter etter deres egenart og tilstand. Formidling er et viktig virkemiddel i kulturminnearbeidet. Kulturminner kan brukes til formidling og tilrettelegging som basis for læring, opplevelse, forankring og bevisstgjøring om historiens gang og vår plass i den. Kulturminner som skaper unike opplevelser og steder med særpreg har etter hvert også blitt et attraktivt besøksmål innen turismen. De er viktige miljøressurser med betydning for folks identitet og trivsel, de gir steder særpreg og egenart og er grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og andre former for verdiskaping. Kulturminner og kulturmiljøer kan tas i bruk som ressurser i samfunnsutviklingen og være grunnlag for næringsvirksomhet. Vern gjennom bruk har lange tradisjoner og er en god strategi for å ta vare på kulturminnene. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til at kulturarven i Nedre Eiker forvaltes slik at den sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminner og kulturmiljøer som dokumentasjon av fortiden og en ressurs for fremtiden. Dette oppnås gjennom kartlegging av verdier, tiltak for å sikre og forvalte disse samt øke bevisstheten gjennom formidling og informasjon. Planen vil bidra til systematisk synliggjøring av kulturminnefeltet, og vil være et verktøy for forutsigbar saksbehandling på plan- og byggesaksfeltet i kommunen. Planen vil også fungere som en veileder for tilrettelegging, bruk og formidling av kulturarven. Det er behov for å snu en utvikling der kulturminner fjernes jevnt og trutt, med det resultat at viktige deler av vår kulturarv går tapt og stedenes særpreg forringes. Kommunedelplanen er retningsgivende og vil gi grunnlag for prioriteringer i kommunens arbeid relatert til kulturarven. KONKLUSJON Forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ivaretar Nedre Eiker kommunes behov for en systematisk og strategisk plan for kulturminner. Den vil kunne fungere som et godt planverktøy med bestemmelser for verneliste bygninger og kartfestede verneområder. Planen vil være et forutsigbart verktøy for kommunens saksbehandling i planog byggesaker samt mer overordnet samfunnsutvikling. Planen vil gjennom sin forankring i plan- og bygningsloven sikre fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer et vern. Kommunedelplanen med temakart blir juridisk bindende via kommuneplanens arealdel. Ved vedtak av kommunedelplanen blir vernelisten med bestemmelser og retningslinjer gjeldende for saksbehandling i kommunen. Dette innebærer at det skal tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i kommunens virke. Komunedelplanens handlingsdel med tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminner og kulturmiljøer i kommunen vil være et godt grunnlag for å arbeide med Side 6

7 tilrettelegging, bruk og formidling av kulturarven i fremtiden. Rådmannen anser formidling av kulturarven som et satsningsområde i kommunen. Kulturarven bør tas aktivt i bruk gjennom formidling og tilrettelegging for å skape kunnskap og opplevelser, bevissthet og identitet, særpreg og egenart knyttet til steder, samt være grunnlag for samfunnsutvikling og andre former for verdiskaping. På denne bakgrunn foreslår rådmannen at foreliggende forslag, med de endringer som er vedtatt, til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, for Nedre Eiker kommune datert vedtas, sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling: Behandling i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester : Utvalget drøftet seg fram til følgende tilleggsforslag: De berørte eiendommer tilskrives og orienteres om saken. Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester : De berørte eiendommer tilskrives og orienteres om saken. Behandling i Utvalg for Oppvekst og kultur : Saken ble drøftet i møtet. Side 7

8 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for Oppvekst og kultur : Behandling i Kommunestyret : Ordfører Bent Inge Bye (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes og sendes til behandling i formannskapet. Ordfører Bent Inge Byes (AP) forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Saken utsettes og sendes til behandling i formannskapet. Behandling i Formannskapet : Tor Tveter (H) fremmet følgende forslag: Innstillingen fra utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester vedtas. Tor Tveters (H) forslag enstemmig vedtatt. Innstilling fra Formannskapet : De berørte eiendommer tilskrives og orienteres om saken. Side 8

9 Behandling i Kommunestyret : Det ble ikke reist endringsforslag til saken. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : De berørte eiendommer tilskrives og orienteres om saken. Side 9