Lillesand kommune. Planprogram for. Administrasjonens forslag

Transkript

1 Lillesand kommune Planprogram for Kulturminne- og museumsplan Administrasjonens forslag Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 1

2 Innhold Innledning 3 Formål.4 Hvorfor kulturminne- og museumsplan..4 Lovgrunnlag 4 Lokale føringer 4 Regionale føringer.5 Avgrensing..5 Fokusområder 5 Planarbeidet 6 Organisering...6 Medvirkning.7 Prosess og framdrift..7 Økonomi..7 Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 2

3 Innledning I brev av , inviterte Riksantikvaren fylkeskommunene til samarbeid for å styrke kommunal kulturminneforvaltning. Der står det blant annet: God kulturminneforvaltning i kommunene krever kunnskap og oversikt over lokalhistorien og kulturminnene. Det er behov for styrket kulturminnekompetanse i mange kommuner, og det mangler gode oversikter over kulturminnene. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider med et mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltning og har en satsing på dette. Et viktig tiltak er å legge til rette for, og stimulere kommunene til å utarbeide kulturminneplaner. Kommunedelplaner for kulturminnene er gode verktøy for forvaltning av kulturminnene og vil samtidig øke oppmerksomheten og kunnskapen om dem. Riksantikvaren oppfordrer kommunene til å sette kulturminneplaner på dagsorden ved bl.a. registrering og planlegging. Aust-Agder fylkeskommune utlyste midler til utarbeiding av kommunale kulturminneplaner i brev av Som en del av det nasjonale satsingsprosjektet Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen, inviteres kommunene til å søke tilskudd til å utarbeide kommunal kulturminneplan. Det kan søkes om inntil kr ,- til å sette i gang, eller revidere, kommunal kulturminneplan. Forutsetningen for å få midler er at kommunen fremlegger prosjektplan med fremdrift og budsjett for arbeidet fram til vedtatt plan. Fylkeskommunen vil veilede og bistå kommuner som skal lage kulturminneplan. Det er allerede flere kommuner som er i gang, og det legges opp til felles samlinger med kommunene, i tillegg til egne møter med den enkelte kommune. Lillesand kommune har i sin planstrategi for gjort følgende vedtak: Lillesand kommune mangler en plan over kommunens kulturminner. En slik plan vil lette saksbehandling av andre planer og kunne gi en økt forutsigbarhet i planprosesser. Planen vil også være nyttig for å øke bevisstheten rundt kulturminnene og deres historiske verdi. Fylkeskommunen vil veilede kommunen i arbeidet med planen, samt bidra med kroner til nødvendige utredninger. Avhengig av ambisjonsnivå må det vurderes om det er nødvendig å avsette ytterligere øremerkede midler til planarbeidet. Kommunedelplan for kultur, vedtatt i 2012, har et mål om å revidere kulturvern- og museumsplanen, sist revidert i Administrasjonen har vurdert hvilken status denne planen skal ha. Vi har kommet fram til at en temaplan vil være det mest hensiktsmessige i dette tilfellet, bl.a. fordi en kommunedelplanprossess vil være mer tid- og ressurskrevende enn vi har kapasitet til. Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 3

4 Formål Formålet med en kulturminneplan er for det første å få bedre oversikt over de kulturminnene og kulturmiljøene som eksisterer i kommunen og som en bør ta vare på. Videre skal en kulturminneplan være et redskap for å formidle verdien av kulturminner, og øke kunnskapen om vår felles historie og utvikling samt bidra til å øke kompetansen på kulturminne- og museumsfeltet. Og sist men ikke minst vil en kulturminneplan være et godt verktøy for god forvaltning av kulturminnene, et ansvar som i dag ligger hos fylkeskommunen. Hvorfor kulturminne- og museumsplan? Det er få kommuner som behandler kulturminner og museer i en felles plan. Noe av grunnen til det er at i mange kommuner er museet konsolidert, d.v.s. at de har sluttet seg til en større enhet på regionalt nivå, og dermed har ikke kommunen driftsansvar for museet lenger. I Lillesand er museet eid og drevet av kommunen og organisert som en del av kulturenheten. Museet er kanskje den viktigste kulturminneformidleren i kommunen, og har fokus og engasjement langt ut over museets fire vegger. Dessuten har vi tradisjon for å se kulturminner og museum i sammenheng. Lovgrunnlag Kulturminneloven (Lov ) 1. Lovens formål Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Lokale føringer Kommuneplanen for Lillesand, Mål for kultur: Kommunens arbeid med kulturtjenester kjennetegnes av godt samarbeid mot felles, overordnede målsettinger. Vi samarbeider med både frivillige og profesjonelle kulturaktører, det lokale næringslivet og andre eksterne aktører for å skape et best mulig kulturtilbud. Mål for bevaring og estetikk: I områder med gammel bebyggelse som har vært av betydning for utviklingen av Lillesand, og har en historisk verdi, bevares bebyggelse og konstruksjoner, samt miljøet omkring disse i størst mulig grad slik at opplevelsen av det historiske kulturmiljøet opprettholdes. Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 4

5 Vi er forutsigbare i forhold til hvilke rammer som gjelder, avhengig av hvilke initiativ som ønskes tatt. Regionale føringer «Et godt varp Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder fylke», vedtatt i fylkestinget , viser hva som skal være prioriterte satsingsområder på kulturminneområdet i fylket. Statlige føringer Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner Stortingsmelding nr. 35 ( ) Framtid med fotfeste Avgrensing Planen vil kun omfatte materiell kultur, d v s fysiske spor etter menneskelig virksomhet i fortiden. Immateriell kultur, d v s åndelige kulturytringer, er ikke tema i denne planen. Fokusområder For å velge tema i denne planen har vi hatt fokus på hvilke historier vi ønske å fortelle om Lillesand. Hva er så viktig og sentralt i byens historie at vi ikke kan komme utenom det? Hva er vår felles identitet? Det er mange tema som kan trekkes fram og belyses i en kulturminneog museumsplan. Det er behov for å avgrense antall tema, men også ha et kritisk blikk på detaljeringsgraden innen det enkelte tema. For hvert enkelt tema er det særlig to dimensjoner som må ivaretas: Formidling og opplevelse av kulturminner, og Vern gjennom bruk. Eksisterende kulturvern- og museumsplan opererer med følgende kulturhistoriske temaer innen materiell kultur: fløtning og sagbruksdrift, trelastindustri og -eksport, skipsfart og skipsbygging, samferdsel, gammel kystkultur, Tollvesenets historie, boligmiljø og dagligliv innomhus, ytre boligmiljø, arkitektur og byggeskikk, skolehistorie, skogbruk/jordbruk/fiske, sjømerker og fyrstasjoner, og automatisk freda kulturminner. Dette er mulig at noen av temaene kan slås sammen, men det vil antakelig være altfor ambisiøst å skulle ha med alle disse i planen. Vi ser for oss følgende fokusområder: 1 Sjø- og skipsfart utvikling av by- og sjøfartsmuseet Lillesand har ei stolt sjøfartshistorie. Man kjenner til at det foregikk skipsbygging på tettstedet Sanden allerede i første halvdel av 1600-tallet. Veksten i handel og skipsfart hører først og fremst 1800-tallet til. Lillesand har hatt by- og sjøfartsmuseum siden 1964 og kommunalt ansatt museumsbestyrer siden Uthavner Lillesand kommune vokste fram som strandsted på tallet. Kommunen er preget av gammel historie med mange verdier og kulturminner som må bevares. Slike verdifulle områder er blant annet den eldre sentrumsbebyggelsen, uthavner, og områder med historisk infrastruktur. Følgende uthavner og områder er regulert til spesialområde bevaring og vist Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 5

6 med hensynssone i arealdelen: Ulvøysund, Ramsøya, Helløya, Steinsøya, Bjørnholmen, Ågerøya, Brekkestø, Lillesand sentrum og Flørenes. 3 Trehusbyen og bygningsarven Mye av den tradisjonelle trehusbebyggelsen fra 17- og 1800-tallet er bevart, både i sentrum og i resten av kommunen. Det er 16 freda bygninger i Lillesand hvorav to middelalderkirker. 4 Veier og samferdsel Lenge var sjøen den viktigste ferdselsåra. Rundt 1800 ble Vestlandske Hovedveg bygget, delvis i traséen til Kongevegen. Lillesand-Flaksvatnbanen ble bygget bl.a. for å frakte trelast fra innlandet og ut til kysten. Den åpna i 1896 og var i drift til Automatisk freda kulturminner Det finnes ca. 200 registrerte automatisk freda kulturminner spredt rundt i Lillesand kommune. Det dreier seg stort sett om gravhauger og røyser. En egen skjøtselsplan for automatisk freda kulturminner ble vedtatt i Gjennom høring kan det tenkes at andre temaer vil bli foreslått. Planarbeidet Det tas sikte på å benytte hovedsakelig eksisterende kartlegginger og registreringer, og foreta en gjennomgang og systematisering av disse. Noe nyregistrering kan det bli. Det er viktig å sette grenser for hva som skal med i planen. Kulturminnevernet har rådet oss til i utgangspunktet å begrense tallet på fokusområder, så får heller flere områder komme til ved seinere revisjoner av planen. Riksantikvaren og fylkeskommunen er pådrivere for dette arbeidet og følger opp i forhold til statlige mål innen kulturminnevern. Lillesand søker om støtte til utarbeidelse til denne planen, og er forespeilet kr i støtte. Organisering Prosjektansvarlig: Rådmannens ledergruppe Prosjektleder: Enhetsleder for kultur og bibliotek Prosjektgruppe: Enhetsleder kultur, museumsbestyrer, en representant for enhet for plan/byggesak, samt en fagperson, eksempelvis en representant for historielaget. Fylkeskommunens kulturvernavdeling inviteres med som fasilitator. Politisk styringsgruppe: Helse-, kultur- og velferdsutvalget. Foreslåtte tiltak som får arealmessige konsekvenser behandles av planutvalget, og innarbeides eventuelt i kommuneplanen. Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 6

7 Administrativ styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Referansegrupper: Historielag, lokale ressurspersoner, skoler og barnehager. Museumsnemnda blir referansegruppe for museumsdelen av planen. Medvirkning Vestre Moland og Lillesand historielag og Høvåg museums- og historielag har begge stor kunnskap om kulturminner i sine respektive nærområder. Vi ønsker å involvere dem i arbeidet underveis. I tillegg ser vi for oss at vi kan ha åpne møter både i Høvåg og i sentrum. Prosess og framdrift Vedtatt planstrategi sier at planen skal være ferdig i løpet av 2. halvår Fylkeskommunen sier at arbeidet vil ta 2-4 år. Det er vanskelig å se for seg at vi er i mål før tidligst ved utgangen av Vår 2017: Planprogrammet legges ut på høring, og følges opp med åpent møte. Planprogrammet vedtas i løpet av 2. kvartal. Innsamling og registrering begynner. Høst 2017: Innsamling og registrering fortsetter. Arbeid med mål og strategier. Verdisetting av kulturminnene. Vår 2018: Planen utarbeides. Legges ut på høring i 3. kvartal Høst 2018: Sluttbehandling og vedtak i løpet av 4. kvartal Økonomi Vi er forespeilt kr i støtte til dette planarbeidet såfremt vi innen 15. februar 2017 sender en søknad med framdriftsplan og budsjett. Dette er penger som kommer fra Riksantikvaren men administreres av fylkeskommunen. Vi har også registrert at noen kommuner har fått noe direkte støtte fra fylkeskommunen i tillegg til de Vi tenker at pengene brukes til å lønne en fagperson/historiker som blir en del av prosjektgruppa og hjelper oss med kartlegging, registrering og systematisering av relevant materiale. F. eks. kvalitetssikring av Riksantikvarens database "Askeladden" som vi vet inneholder feil og mangler. Lillesand kommune har ikke egne midler å legge inn i dette arbeidet i 2017, men vurderer å sette av egne penger i Planprogram / kulturminne- og museumsplan Side 7