MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Biologen, Herdla Dato: Tidspunkt: 15:40

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Biologen, Herdla Dato: Tidspunkt: 15:40 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Askøy kommune, Siv Høgtun Ordfører Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL Tjenestepensjonsordning for ansatte i Askøy kommune - valg av fremtidig modell for drift, forvaltning og administrasjon 2013/3125 Side3

4 PS4/15GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS5/15GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 TJENESTEPENSJONSORDNING FOR ANSATTE I ASKØY KOMMUNE - VALG AV FREMTIDIG MODELL FOR DRIFT, FORVALTNING OG ADMINISTRASJON RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Askøy kommune etablerer ikke egen pensjonskasse fra Hvis rammebetingelsene endres kan rådmannen vurdere å komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. 2. Rådmannen gis fullmakt til å gå i dialog med Storebrand om betingelser ved oppsigelse av pensjonsordning for ansatte 3. Rådmannen kommer tilbake med egen sak høsten 2015 om hvilke forsikret løsning Askøy kommune skal ha i SAMMENDRAG Storebrand har varslet at de vil avvikle sin satsning på offentlig tjenestepensjon. Askøy kommune må på et gitt tidspunkt velge en alternativ løsning for drift, forvaltning og administrasjon av tjenestepensjonen for de ansatte. Det er 2 alternative langsiktige løsning som vurderes: Etablere egen pensjonskasse Flytte til KLP `s kollektive pensjonsordning for kommuner I dagens marked er det kun KLP som tilbyr offentlig tjenestepensjon til kommuner, og det er ingen signaler at nye leverandører vil etablere seg og tilby dette produktet til kommunene. Rådmannen kan ikke på nåværende tidspunkt anbefale egen pensjonskasse da anbefalinger i rapport fra Aon Norway peker på et historisk lavt rentenivå. Endringer i prognoser kan endre dette synet, og det er et spørsmål om når endelig avgjørelse om egen pensjonskasse eller innmelding i KLP `utjevningsfellesskap skal tas. Det er fortsatt uavklarte forhold om økonomiske forpliktelser dagens leverandør Storebrand har overfor Askøy kommune. Storebrand har søkt finanstilsynet om 7 års tidshorisont for å gjennomføre oppreservering av ny levealdersjustering, men det er ikke kommet endelige avklaringer fra Finanstilsynet. Samlet utgjør Storebrands eierbidrag ca 7 mill. Avgjøres av: Kommunestyret Side5

6 Behandles i følgende utvalg: Administrasjonsutvalget Formannskapet Videre saksgang: Ved en beslutning om etablering av egen pensjonskasse vil følgende forelegges politisk behandling og endelig vedtak i kommunestyret. Pensjonskassens egenkapital størrelse, samt sammensetning (kontantinnskudd, overføring av eiendom) Oppnevnelse av styremedlemmer til pensjonskassen Pensjonskassens vedtekter, vilkår og valg av revisor Rådmannen tildeler eventuelt oppdrag om drift av nøkkelferdig kasse. Askøy kommune har mottatt tilbud fra KLP og Storebrand i denne konkurransen. Videre saksgang avhenger av Kommunestyrets vedtak Saksopplysninger: Tjenestepensjonsordningen for ansatte er hjemlet i Hovedtariffavtalen (HTA). Pensjonsvedtektene er et vedlegg til Hovedtariffavtalen. Valg av leverandør, eller eventuell egen pensjonskasse, har ingen konsekvenser for de ansattes pensjonsrettigheter eller pensjonsytelser. Det er krav til drøftinger etter Hovedtariffavtalen med de ansattes representanter i møte med rådmannen , se vedlagt referat og uttalelse fra ansatt organisasjonene. Vurdering: Valget mellom å organisere kommunens pensjonsordning som en egen pensjonskasse eller som en kollektivordning i et livselskap må betraktes som en finansieringsbeslutning. Flytting av tjenestepensjonsavtalen må sees som en langsiktig og strategisk beslutning for kommunen, og tidspunktet for når kommunen sier opp sin avtale med Storebrand må vurderes ut fra dette. I vurderingene av å gå inn i en egen pensjonskasseordning vil det være naturlig og strukturerer tilnærmingen i følgende hovedområder: 1. Effekt av egen premie kontra utjevnet premie 2. Risikosammensetning og risiko resultat (uførhet, død og risiko for langt liv) 3. Administrasjonskostnader 4. Kapitalforvaltning 5. Egenkapitalinnskudd Vedlagt notat utarbeidet av Aon Norway oppsummerer at pr. juni 2015 fremstår det som at det er en langsiktig fordel å opprette egen pensjonskasse med hovedbegrunnelse i kommunens demografi, men på kort sikt virker det ikke riktig gitt de utfordringer som dagens rentenivå medfører. Side6

7 Oppdatert per ASKØY KOMMUNE FKP Antall ansatte Kvinneandel 79,10 % 75,99 % Snitt aktuell deltid 68,81 % 71,69 % Snitt pensjonsgrunnlag Lønn per årsverk Snittalder i ordningen 40,59 43,87 Snitt fratredelse (vektet aldersgrense) 66,53 66,40 Uføreandel total 8,82 % 13,26 % I forhold til økonomivurdering vises det til rapport fra Aon Norway En hovedutfordring er imidlertid rentenivået, som vinteren 2015 har vært særdeles lavt i et historisk perspektiv. De lange rentene (10 år) har trukket oppover igjen i mai 2015, men må ytterligere opp ca 0,45% til nivået for garantert rente på 2,85% for at en pensjonskasse etablering igjen er lønnsomt. Askøy kommune må vurdere tidspunktet for når en avslutter sitt kundeforhold til Storebrand. Fortsatt er det også vesentlige deler av mellomværet med dagens leverandør Storebrand som ikke er avklart i forbindelse med en eventuell flytting. Hvis Kommunestyret vedtar opprettelse av egen pensjonskasse må det fattes vedtak om pensjonskassens vedtekter, vilkår og forvaltningsmandat, oppnevnelse av styremedlemmer og sammensetning av egenkapital i form av kontanter og overføring av eiendom. En sterk egenkapital gir grunnlag for å etablere gode rammebetingelser for kapitalforvaltningen som på sikt kan gi høyere avkastning enn om kommunen velger å være en del av utjevningsfellesskapet i KLP. Kapitalforvaltningen er en viktig faktor for utvikling av kommunens pensjonsutgifter. Folkehelseperspektiv: Kommunens personalpolitikk og da spesielt HMS arbeid i kommunen er viktige momenter som må vurderes når valg av fremtidig pensjonsordning skal besluttes. Demografiske forhold som alder på medlemmene og usikkerhet rundt fremtidig AFP uttak uførhet er vesentlig når valg står mellom de ulike alternativene for offentlig pensjon for de ansatte. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Roger Granheim Leder tjenesteutvikling og informasjon Side7

8 Aon Askøy kommune Notat 8.juni 2015 Side8

9 Sammendrag Dette notatet er utarbeidet av Aon Norway AS på oppdrag fra Askøy kommune. Formålet er å belyse om det er økonomisk for Askøy kommune å opprette en egen pensjonskasse. Dette er et av tre alternativer for Askøy kommunes pensjonsordning. Alternativ to er å flytte ordningen som forsikret ordning til KLP, mens det siste alternativet er å bli værende i Storebrand inntil videre. Som grunnlag er det benyttet analyser utført av Aon Norway AS, tilbudsdata fra tilbydere i forbindelse med konkurranse om tjenester til en mulig Askøy kommunale pensjonskasse, samt noen data innhentet fra enkelte kommunale pensjonskasse etter tillatelse. Notatet beskriver også enkelte generelle utviklingstrekk innen offentlige og private tjenestepensjoner i Norge. Askøy kommune vil uansett komme til å betale over 100 millioner kroner i pensjonspremie i 2015 i fellesordningen, stigende i årene fremover uansett løsning. Det pekes i notatet på at Askøy kommune har en økonomisk mer gunstig sammensetning av ansattmassen enn landet sett under ett, og at dette kan gi en bedret pensjonsøkonomi i en størrelsesorden på om lag fem millioner kroner i året. Den gunstige sammensetningen anses av varig karakter, slik at denne forskjellen bør være påregnelig i en horisont på ti år. En hovedutfordring er imidlertid rentenivået, som vinteren 2015 har vært særdeles lavt i et historisk perspektiv. Dagens leverandør Storebrand har betydelige mengder renteinvesteringer til betydelig høyere renter enn dagens nivå. Det samme gjelder KLP. Ved opprettelse av en pensjonskasse må alle midler investeres på nytt. Merverdiene blir liggende igjen hos leverandøren. Ved utløpet av første kvartal 2015 var denne ulempen så stor at de løpende gevinstene ville være oppveid for en periode på mange år. En skal imidlertid ikke lenger enn til første halvår 2014 før konklusjonen ville vært helt annerledes på dette punktet. De lange rentene har også trukket oppover igjen i mai 2015, slik at det kan godt være at en kommer inni et territorium der en pensjonskasseetablering igjen er lønnsomt mot slutten av 2015, men det ligger i sakens natur at en ikke kan være sikker på fremtidig renteutvikling. Oslo 8.juni Mindre revideringer uten innholdsmessig betydning 10.juni Vidar Pedersen 1 Side9

10 Innhold Sammendrag 1 Markedssituasjon offentlig tjenestepensjon. 3 Rentenivå som underliggende årsak til endring 5 Pensjon er langsiktige forpliktelser. 5 Kommunenes regnskapsføring av pensjonskostnader 5 Rentenes påvirkning på pensjonskasser og livselskap 6 Utdrag av demografisk analyse 9 Innledning 9 Oppsummering av nøkkeltall 9 AFP historisk uttak 10 AFP- kostnadsprognose 11 Uføreutvikling 12 Oppsummering demografisk analyse 12 Økonomisk bilde pensjonskasse vs. - livselskap 14 Egenkapitalinnskudd 15 Oppreservering ny levealderstariff - eierbidrag 15 Oppsummering og videre prosess 15 2 Side10

11 Markedssituasjon offentlig tjenestepensjon. Nedenstående figur viser markedsutviklingen innen kommunal tjenestepensjon i perioden Det er antall kommuner og fylkeskommuner som vises. Per 1.1 i KLP Gjensidige Vår DNB Storebrand Egen Kasse SUM I dag er Storebrand Askøy kommunes pensjonsleverandør. Det har vært situasjonen siden 2000, da kommunen flyttet fra KLP til Storebrand. Hverken DNB eller Storebrand tilbyr i dag kommunal tjenestepensjon til nye kunder, og de fleste som var kunder har trukket seg ut. Per i dag er altså KLP alene tilbake som leverandør av forsikret løsning innen for kommunal tjenestepensjon. Alternativet for kommuner er egen pensjonskasse. Antallet med egen pensjonskasse har da også økt noe de senere årene, etter en lang periode der trenden var nedadgående. Følgende tabell viser de kommunene som har etablert pensjonskasse i nyere tid. Kommune År Fjell 2006 Molde 2008 Lørenskog 2011 Harstad 2013 Tromsø 2014 Bærum 2015 Asker 2015 Bildet innenfor privat ytelsespensjon er ikke bedre. Der har det i praksis ikke vært mulig å opprette ordninger siden Løsningen for de private bedriftene har i stor grad vært å dumpe ytelsesordningen og la de ansatte gå over i en innskuddsordning. Også en del arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon har gjort det de siste årene. Et eksempel er Statkraft som endret ordning for nyansatte med virkning fra , mens eksisterende ansatte fikk velge fritt mellom å beholde dagens ordning og gå over i ny ordning. Denne trenden antas å forsterke seg hos arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon utenom KS-området. Innenfor KS-området er det anledning til å drøfte endring innenfor enkelte av særavtaleområdene (everk), mens det for kommuner ikke kan legges til grunn noen oppmyking av dette i KS-området. KS vil sannsynligvis følge de sentralt avtalte endringene i offentlig tjenestepensjon. Denne prosessen er nylig kommet i gang, og det kan forventes en mer spisset debatt om dette i forbindelse med Hovedoppgjøret i Side11

12 Figuren under viser utviklingen i antall medlemmer av ulike typer pensjonsordninger i Norge i perioden Side12

13 Rentenivå som underliggende årsak til endring Pensjon er langsiktige forpliktelser. I Askøy kommune er gjennomsnittsalderen blant medlemmer 40,6 år i følge en analyse utført av Aon Norway AS våren Hvis vi antar at gjennomsnittsmedlemmet i Askøy skal ha kroner i pensjon i året fra 67 år og livet ut er dette verdt om lag 1 milliard kroner i dag med en rente på 2,0 % og 1750 medlemmer. Ved å endre renten opp med 0,1 prosentpoeng til 2,1 % faller verdien med 36 millioner kroner. Verdsettelsen er med andre ord svært sensitiv for endringer i lange renter. Følgende figur viser utviklingen i norske statsrenter fra 1985 til Det er ikke fullt og helt statsrenter som benyttes ved verdsettelse av pensjonsforpliktelser. Dette har blant annet med at løpetiden på den lengste statsobligasjonen som noteres er 10 år, mens pensjonsforpliktelser typisk har en vesentlig høyere durasjon. I norske bedrifters pensjonsregnskap benyttes for tiden OMF renten, som typisk ligger litt over men utvikler seg ganske parallelt med statsrenter. Fallet i rentenivå har uansett betydd kraftig økte pensjonsforpliktelser. Kommunenes regnskapsføring av pensjonskostnader For kommunene er det departementet som fastsetter diskonteringsrenten. Denne diskonteringsrenten har en sammenheng med de øvrige rentene, men henger typisk litt etter i utvikling på grunn av den politiske beslutningsprosessen rundt fastsettelsen av denne renten. For tiden er denne renten på 4,0% men den forventes å bli regulert ytterligere ned. Departementet har i sin parametersetting har hele tiden ligget i etterkant av markedsutviklingen. 5 Side13

14 I tillegg til diskonteringsrenten har parameterne vært for optimistiske både med hensyn på forventet lønns- og G vekst og avkastning. I snitt har man bommet med 0,42 prosentpoeng i negativ retning når det gjelder avkastning, og hele 0,70 prosentpoeng på antatt lønnsvekst. Disse tallene gjelder hele perioden I sum har dette har medført positive premieavvik for del fleste kommuner. På landsbasis var det akkumulerte avviket godt over 30 milliarder kroner for primærkommunene ved utgangen av Med andre ord har kommunene hatt langt høyere utgifter enn det som så langt er anerkjent i regnskapene. For Askøy kommune utgjorde det akkumulerte avviket om lag 9 % av driftsbudsjettet ved utgangen av 2013, et stykke over landsgjennomsnittet på 6 %, men under f.eks. Bergen som hadde nærmere 12 %. Figuren viser utvikling av historisk premieavvik for alle landets primærkommuner, med prognose til Veksten i premieavvik avtar nå som følge av at amortisering av historiske avvik nå begynner å ta innpå de årlige avvikene. Når det gjelder sum kostnad i driftsregnskapet har vi ennå noen år med økning i vente før det stabiliserer seg. Toppen nås antagelig rundt Et fåtall kommuner har avstått fra å benytte ordningen med premieavvik og slipper kostnader ved amortisering. Rentenes påvirkning på pensjonskasser og livselskap Når kommersielle livselskaper som Storebrand, DNB og andre ikke lenger ønsker å selge ytelsespensjon, hverken offentlig eller privat, har dette også nær tilknytning til rentenivået. Som et av svært få land har Norge innrettet regelverket slik at det skal garanteres en minste avkastning hvert år. Denne garanterte renten justeres for så vidt ned i takt med rentenivået for øvrig, men pensjonsmidler beholder alltid den garanterte renten som opprinnelig ble fastsatt. For Askøy kommune gjelder følgende garanterte renter: Midler skutt inn forut for ,4 % Midler skutt inn ,0 % Midler skutt inn ,5 % Midler skutt inn f.o.m ,0 % 6 Side14

15 I gjennomsnitt er den garanterte renten ca. 2,85 %. Fremover vil den gjennomsnittlige renten falle svakt i takt med at nye midler blir skutt inn til lavere rente. Den gjennomsnittlige løpetiden på forpliktelsen er om lag på 17 år. For å få balanse burde altså midlene investeres på en løpetid på 17 år og en rente på minimum 2,85 %. Som det er vist er det ikke mulig å direkte investere på 17 år, ei heller er det risikofrie rentenivået på den løpetiden oppe på 2,85% for tiden. Den enkleste tilnærmingen er å benytte 15 års swap-renter, der det finnes daglige noteringer. Figuren under er basert på data fra Kommunalbanken om 15 års swaprente her satt opp mot garantert rente i Askøy kommunes portefølje. Finanstilsynet har utarbeidet et regelverk der det kreves bufferavsetninger for å møte den forpliktelsen som oppstår når renten som er mulig å oppnå i markedet kommer under garantert rente. Avhengig av bufferens faktiske størrelse sett opp møt det den teoretisk burde vært blir pensjonskassene kategorisert i ulike soner (rød, gul, grønn). Finanstilsynet følger særskilt opp de som svakest buffer relativt til forpliktelsen. Ved utløpet av første kvartal var mange kommunale pensjonskasser i en slik situasjon. Dette tidspunktet er da heller ikke et heldig tidspunkt å opprette pensjonskasse. Renten det er mulig å investere til bør ligge på minimum gjennomsnittlig garantert rente. Der var den sist sensommeren Merk at det er fullt mulig i praksis å investere til en faktisk avkastning i rentemarkedet som er høyere enn 2,85 %. Dette vil i så fall innebære å laste opp med obligasjoner med en viss kredittrisiko. Finanstilsynets måling skjer imidlertid uansett ut fra (tilnærmet) risikofrie renter, og dette vil igjen diktere behovet for bufferkapital. Den finansielle risikoen er generelt nokså lik uansett om velger å etablere pensjonskasse eller et livselskap. I en gitt flyttesituasjon er det likevel forskjeller som følge av at i livselskapene tar man del i en etablert portefølje, mens en pensjonskasse må investere alt på nytt. Dagens leverandør Storebrand og alternative leverandør av forsikret løsning KLP har begge investert i obligasjoner med høyere rente på tidligere tidspunkter, og nyter i dag godt av den høyere løpende avkastningen. Per utgjør nåverdien av dette 39 millioner kroner i KLP. I Storebrand anslås det at verdien er omtrent den samme. Som kommersiell leverandør velger likevel Storebrand å avstå fra å tegne nye avtaler, der en grunn nettopp er at det ikke er mulig å reinvestere i dag til tilsvarende nivåer. KLP har en programerklæring om å uansett gi tilbud til kommuner, men vil også siste instans kunne bli presset 7 Side15

16 finansielt dersom reinvesteringer må skje til et nivå under garantert rente. På kort sikt kan dette løses ved å investere i aktiva med høyere forventet avkastning (aksjer, kredittobligasjoner), men man tar da også en risko. 8 Side16

17 Utdrag av demografisk analyse Innledning En demografisk analyse gir en god oversikt over bestanden av forsikringer for ansatte i kommunen. Hovedhensikten er å belyse hvordan demografiske data påvirker pensjonsutgiftene i pensjonsordningen. Vi har mottatt bestandsopplysninger fra Storebrand per og foretatt analysen basert på disse opplysningene. Etter HTA i KS-området er det tvungen utjevning på premie i hvert utjevningsfellesskap hos samtlige leverandører av offentlig tjenestepensjon. Det vil si at pensjonspremien nå avhenger av det såkalte utjevningsfellesskapet hos leverandør. Egen demografi har dermed mindre betydning som beslutningsgrunnlag for valg av pensjonsleverandør mellom forsikrede løsninger. Dette gjelder ikke hvis man organiserer tjenestepensjonsordningen gjennom en egen pensjonskasse. Da vil pensjonspremien kun gjelde egne ansatte, og kommunen står som selvassurandør for de ulike forsikringstilfellene(uføre, ektefelle og barnepensjon) Pedagogisk personell er organisert gjennom Statens Pensjonskasse (SPK). Det er per i dag ikke anledning til å skifte pensjonsleverandør for denne ansatte-gruppen. Oppsummering av nøkkeltall Her er Askøy kommunes nøkkeltall sammenlignet med fellesordningen i KLP. Oppdatert per ASKØY KOMMUNE FKP Antall ansatte Kvinneandel 79,10 % 75,99 % Snitt aktuell deltid 68,81 % 71,69 % Snitt pensjonsgrunnlag Lønn per årsverk Snittalder i ordningen 40,59 43,87 Snitt fratredelse (vektet aldersgrense) 66,53 66,40 Uføreandel total 8,82 % 13,26 % Kvinneandel viser hvor stor andel av de ansatte som er kvinner. Snitt deltid viser gjennomsnittlig stillingsprosent. Tradisjonelt sett er det relativ mange som jobber deltid i offentlig sektor. Snitt Pensjonsgrunnlag viser gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag tatt hensyn til stillingsprosent. Det vil derfor avhenge av både snitt deltid, og lønn per årsverk. 9 Side17

18 Lønn per årsverk er gjennomsnittlig lønn per årsverk ved 100 % stilling. Snittalder i ordningen viser gjennomsnittlig alder for aktive i pensjonsordningen. Denne faktoren er svært viktig for konklusjonen om at Askøy kommunes bestand er mer gunstig enn landsgjennomsnittet. Så lenge snittalderen kontinuerlig kan forventes å være lavere enn snittet så er det saklig grunnlag for å anta bedre økonomi. Snitt fratredelse er uttrykk for gjennomsnittlig pensjonsalder. Dette gjelder kun alderspensjon, og er et uttrykk for bruk av særaldersgrenser. Noen stillinger i offentlig sektor har særaldersgrenser som tillater vedkommende å gå av med alderspensjon før 67 år. For eksempel har hjelpepleier og fagarbeider særaldersgrenser 65 år. Folketrygden slår først inn ved 67 år, og kommunen må dermed dekke hele alderspensjonen frem til 67 år. Uføreandel er definert som antall uføre dividert på antall aktive og uføre. Etter pensjonsreformen i 2015, har uføreandel en mindre betydning for vanlige kommuner- AFP historisk uttak En særskilt kvalitet med KLP sin forsikrede ordning er muligheten til å avtale(i praksis) en fastpris på AFP, uavhengig av uttak. Dersom det var slik at Askøy kommune hadde et høyt uttak av AFP, ville dette kunne være et rødt lys i forhold til etablering av egen pensjonskasse. Figuren viser det historiske uttaket av AFP, sett opp mot antallet aktive i samme årskull. 10 Side18

19 AFP- kostnadsprognose Ved å anta samme uttaksprofil fremover som det har vært historisk har Aon Norway AS utarbeidet en prognose for fremtidige kostander sammenlignet med fastprisen hos KLP. Konklusjonen er at det er relativt mye å gå på, og at AFP ikke er til hinder for en kasseløsning. Prognosen er sensitiv for omorganiseringer som berører grupper som kan ta ut AFP og andre hendelser som fører til økt AFP-uttak. Det er ikke kjent at det er slik planer i Askøy kommune for tiden. 11 Side19

20 Uføreutvikling Etter uførereformen 2015 så er uføreandel av mindre betydning for økonomien enn tidligere. Likevel er det interessant å se på utviklingen. Figuren viser nye uføretilfeller per år i Askøy kommune. Den neste figuren viser sammensetningen av de som har uførepensjon i dag. I sum peker de to figurene på en relativt stabil uføresituasjon, og det er positivt at det er så vidt få unge uføre. Oppsummering demografisk analyse I sum tror vi at den gunstige demografien kan medføre en gevinst på i området seks millioner kroner årlig ved etablering av egen pensjonskasse. Det er lavere snittalder som er enkeltfaktoren av størst 12 Side20

21 betydning. Effekten kommer hovedsakelig på årlig premie (ca. ¾), men det er også tatt hensyn til følgeeffekten på termintillegg, premie til administrasjonsreserve og reguleringspremie. 13 Side21

22 Økonomisk bilde pensjonskasse vs. - livselskap Følgende tabell gir et bilde av lønnsomheten ved å opprette egen pensjonskasse kontra å fortsette å ha ordningen i et livselskap (KLP eller Storebrand). Som utgangspunkt for forsikret løsning er i hovedsak benyttet tilbud fra KLP av juni Det er året 2015 som er utgangspunkt for sammenlikning. Engangseffekter er omgjort til årlige beløp ved å fordele på 10 år der ikke annet er angitt. Faktor Beløp Effekt av egen premie kontra utjevnet premie Eksterne administrasjonsomkostninger ( ) Interne kostnader, bla. styre og daglig leder ( ) Dokumentavgift og øvrige Oppstartsomkostninger ( ) Spart avgift årlig Lavere rentegaranti / økt avkastning SUM eks. merverdi HTF Merverdi HTF per ( ) Forklaring. Effekt av egen premie kontra utjevnet premie er hoveddelen av den økonomiske gevinsten ved å opprette egen pensjonskasse. Se nærmere redegjørelse i den demografiske analysen. Eksterne administrasjonsomkostninger Askøy kommune har gjennomført en konkurranse med henblikk på engasjere en forvalter og administrator av pensjonskassen. Sammen med den informasjonen en har fra andre kasser tyder dette på en noe høyere løpende administrasjonskostnad ved å ha egen pensjonskasse. Interne kostnader, bla. styre og daglig leder Pensjonskassen må ha et styre der det er viktig å sikre nødvendig ekstern kompetanse, samt at pensjonskassen må ansette en daglig leder. Sistnevnte er et krav i hovedtariffavtalen i KS. Dokumentavgift og øvrige oppstartsomkostninger Det er i regnestykket forutsatt at pensjonskassen kapitaliseres med 150 millioner i form av en fordeling mellom kommunale eiendommer og kontanter. Ved overdragelse av eiendom til pensjonskassen utløses dokumentavgift. Spart avgift årlig Det er i regnestykket foreløpig lagt til grunn at den overdratte eiendommen leies tilbake til kommunen for en sum på ni millioner kroner årlig. Dette er foreløpige tall da det ennå ikke er tatt stilling til konkrete eiendommer, ei heller vurdert hvilket leienivå disse kan gi. Legger vi likevel disse antagelsene til grunn gir det en spart løpende avgift på 1 ¼ million kroner per år. Dette er et område som må konkretiseres før endelig beslutning. Lavere rentegaranti / økt avkastning Ved en antagelse om 150 millioner i egenkapital er Askøy kommunale pensjonskasse litt bedre kapitalisert enn KLP relativt sett. Her bygger en på at nettoavkastning på egenkapital er større enn kapitalkostnaden for Askøy kommune p.t.- og at den økte kapitalen anvendes i sin helhet til å redusere rentegarantiprisen i samsvar med Black & Scholes formelen. Dette er gjort i denne sammenlikningen utelukkende for å oppnå en matematisk sammenlignbarhet mellom de to scenariene og dermed en konkret etterprøvbar verdi av muligheten til å gå inn med større kapital, 14 Side22

23 hvilket det for tiden ikke er i KLP. I realiteten vil en økt bufferstyrke bli benyttet til å ta større risiko i en pensjonskasse og dermed oppnå en høyere forventet avkastning, da til en høyere risiko. Historisk har mange kommunale pensjonskasser på denne måten kunnet oppnå bedre avkastning over tid enn KLP, til prisen av økte svingninger og en sterkere kapitalbinding. Beløpet som er ført inn her forutsetter en situasjon der merverdiene i KLP eller Storebrand er nøytralisert som følge av bevegelser i rentemarkedet. Merverdi HTF Det vises til en diskusjon om rentenivåets effekt over. Per er den konkrete merverdien av HTF porteføljen beregnet til det angitte beløpet per år i snitt over ti år. I realiteten er det en mindre jevn forfallsstruktur i den konkrete porteføljen, men gitt rentenivået som er benyttet likevel tilstrekkelig til å gi en merverdi i en del år. Egenkapitalinnskudd Ved flytting til KLP vil det være nødvendig med et egenkapitalinnskudd på om lag 25 millioner kroner, samt en årlig innkalling på anslagsvis tre millioner kroner. I en pensjonskasse er det forutsatt at kommunen skyter inn kommunal eiendom til en verdi av 150 millioner, eventuelt i en kombinasjon med en andel kontanter av hensyn til betingelser som kan bli stilt ved den konsesjonssøknadsprosessen en må igjennom. Det må utredes konkrete eiendommer, og disse må verdsettes av en uavhengig og velrennomert aktør. En bygger videre på at eiendommene leies tilbake til kommunen. De konkrete regnskapsmessige sidene av eiendomstransaksjonen må utredes av dertil egnet spesialkompetanse. Her er det forhold knyttet til bl.a. refusjon av merverdiavgift og kommunale regnskapsskikk som må vurderes nøye. Forutsatt at alt dette blir gjort korrekt, så ligger det en selvstendig økonomi i overføring av egenkapital til pensjonskassen. Pensjonskassen vil også på fremtidige tidspunkter trenge tilførsel av egenkapital. Dette kan gjøres slik KLP gjør det med et fast beløp hvert år, men det er sannsynligvis mer hensiktsmessig at kommunen utnytter fleksibiliteten i en pensjonskasse og tilfører egenkapital med ujevne mellomrom ut fra kommunens situasjon og muligheter. Ved fortsatt å opprettholde avtalen med Storebrand, kreves det ikke noe innskudd av egenkapital. Oppreservering ny levealderstariff - eierbidrag Situasjonen i forhold til eierbidrag fra dagens leverandør Storebrand er ikke avklart. Det vises til tidligere notater om dette temaet. Det er fortsatt en risiko for at en går fra en del penger en ellers ville hatt krav på ved en flytting. Fra 2015 er problemstillingen forsterket med latent frigjorte midler ved reduserte uføreytelser. Storebrand har ikke gitt noen offisiell informasjon om dette beløpet, men det antas at det kan utgjøre is størrelsesorden 15 millioner kroner. Oppsummering og videre prosess Per 8.juni 2015 fremstår det som at det er en langsiktig fordel ved å opprette egen pensjonskasse med hovedbegrunnelse i kommunens demografi, men på kort sikt virker det ikke riktig gitt de utfordringer som dagens rentenivå medfører. Fortsatt er det også vesentlige deler av mellomværet med dagens leverandør Storebrand som ikke er avklart i forbindelse med en eventuell flytting. 15 Side23

24 Kommunalavdeling stab Sak nr. 2013/ Notat Til: Fra: Hoved tillitsvalgte Rådmann Referat fra drøftingsmøte etter Hovedtariffavtalen Tilstede: Fagforbundetv/ Helen Tyrhaug og Lasse Nepstad, Delta v/ Randi Granøe; NITO v/ Trude Bjørkaas Rådmann Odd Magne Utkilen, Trygve Veum og Roger Granheim Dato: Møtetid: Møtested: Møterom Trykkeriet Roger Granheim innledet med gjennomgang av status og videre fremdrift ang. politisk sak om fremtidig løsning for offentlig tjenestepensjon for ansatte. Rapport fra Aon Norway vil komme i ettermiddag kveld. Politisk prosess: Presentasjon av rapport på budsjettsamling 16/ 6 Administrasjonsutvalg 16/6 Formannskap aug/sept Kommunstyret 3/09 Sammensetning av kommunes ansatte og da spesielt den lavere gjennomsnittlig alder enn utjevningsfellesskapet i KLP er sentral når vurdering skal gjøres. Rådmann vektla dette, og påpeker at hans oppgave er å fremskaffe alle objektive fakta slik at saken blir belyst og vurdert etterrettelig og til beste for kommunen og dens ansatte. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Gamle Kleppestøvegen , 5300 Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side24

25 Kommunen skal vedta en strategisk og langsiktig beslutning om tjenestepensjon for ansatte, og da må vi se konsekvensene og risiko av de ulike løsningen Hovedtillitsvalgte uttrykte bekymring om knappe tidsfrister spesielt med tanke på behandling i Administrasjonsutvalget 16/6. Rådmann videresender utkast til rapport fra Aon til HTV så snart den er mottatt. HTV bruker denne i egen organisasjon og ser nødvendigheten av å bruker kompetanse hos personer i sentrale posisjoner i egen organisasjon. Hovedtillitsvalgt uttrykte ønske om å få med uttalelser som er klare først etter en behandling i Administrasjonsutvalget. Rådmann er positiv til dette og ber dem om nødvendig å ta det opp i møte 16/6. Fagforbundet uttrykte at de på prinsipielt grunnlag ønsker en felleskapsordning slik KLP tilbyr i dag via sitt utjevningsfelleskap. Rådmannen ønsker å belyse flere momenter i saksfremlegget ift: Storebrand Deres eierbidrag og tidshorisonten for opp reservering langt liv Tidspunkt for oppsigelse Avkastning Konkurranse drift av «nøkkelferdig kasse» Tilbud fra KLP og Storebrand Egenkapital innskudd uavhengig av løsning Roger Granheim referent Side25 Side 2 av 2