DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Prosjektnummer: 6872 Side: 1 av 115 Dato: ARNA GNR.299 BNR.25 m. fl. ARNADALSFLATEN- NÆRING, DETALJREGULERING BERGEN KOMMUNE PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Saksnummer: /20 BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

2 Prosjektnummer: 6872 Side: 2 av 115 Dato: FIRMAINFORMASJON Straume Consult AS Temahuset, 5353 Straume Telefon: Telefax: E-post: post@stracon.no Web: Bankgiro: Føretaksreg.: NO MVA PROSJEKTINFORMASJON Prosjektnr. Innsending nr: Dato: Formål: Forslag til detaljregulering for Arna gnr 299 bnr 25 m.fl., Arnadalsflaten-næring, Bergen kommune Prosjektansvarlig: Magnar Eide Prosjektmedarbeider: Laima Nomeikaite Dominika Polakowska-Galewska Jannicke Larsen Oppdragsgiver: Bergen Tomteselskap AS Sammendrag: Kontaktperson/referanse: Sandra T. Thomassen Distribusjon: Åpen Det foreslås en detaljregulering for et planområde i Arnadalen i Bergen kommune. Det er planlagt et næringsområde for lager/industri, mellom eksisterende næringsareal. Størrelsesmessig vil planen være omkring 183,23 daa, hvorav omlag 26 daa er samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, 84daa er grønnstruktur, ca. 7,6daa LNRF, ca. 10,6 daa friluftsområde i sjø og vassdrag og 54 daa er planlagt til næringsformål. Følgende tema har blitt utredet: Formål og arealbruk Bebyggelse, utforming og tilpasning Transport og energi Kulturminner og kulturmiljø Grønne interesser og landskap Naturmangfold Forurensning - herunder luft, jord og vann Barn og unges interesser Støy Tilleggsinformasjon: Den nordlige delen av planområdet kan ifølge bestemmelsene i kommuneplanenes arealdel (KPA) ikke bygges ut før der er etablert gang- og sykkelvei langs eksisterende vei, samt utbedring av Ekrevegen der hvor dette er nødvendig. Utarbeidd av: Laima Nomeikaite Dominika Polakowska-Galewska Revisjon: Dato: Initialar: LN DPG Kontrollert av: Magnar Eide ME BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

3 Prosjektnummer: 6872 Side: 3 av 115 Dato: NØKKELOPPLYSNINGER SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FYLKESPLAN KOMMUNEPLAN /KOMMUNEDELPLAN REGULERINGSPLANER RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) BELIGGENHET AVGRENSNING TILSTØTENDE AREALERS BRUK EKSISTERENDE BEBYGGELSE TOPOGRAFI OG LANDSKAPSTREKK SOLFORHOLD VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD GRØNNE INTERESSER OG FRILUFTSLIV KULTURMINNEVERDIER VEI OG TRAFIKKFORHOLD STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING VANN OG AVLØP ENERGI PRIVATE OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET PRIVATRETTSLIGE BINDINGER UTREDNINGER IHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER INNLEDNING SAMFUNNSVIRKNINGER FORMÅL OG AREALBRUK BEBYGGELSE, UTFORMING OG TILPASNING TRANSPORT OG ENERGI BARN OG UNGES INTERRESSER MILJØVIRKNINGER KULTURMINNER OG KULTURMILJØ LANDSKAP OG GRØNNE INTERRESSER FORURENSING HERUNDER LUFT, JORD OG VANN NATURMANGFOLD STØY SAMLET KONSEKVENSUTREDNING- ALLE TEMA KONKLUSJON OG BEGRUNNELSE FOR VALG BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET INNLEDNING REGULERINGSFORMÅL BYGGEFORMÅL BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

4 Prosjektnummer: 6872 Side: 4 av 115 Dato: PARKERING/GARASJE TRAFIKKAREAL STØYTILTAK AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON GRØNTAREALER/ GRØNNE HENSYN TERRENG, LANDSKAP OG ESTETIKK REKKEFØLGEKRAV HENSYNSSONER UNIVERSELL UTFORMING ENERGI MASSEHÅNDTERING KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER ESTETIKK KONSEKVENSER FOR NABOER TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD KULTURMINNER FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGE SINE INTERESSER I NÆRMILJØET PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET INFRASTRUKTUR (VEI/VANN/ AVLØP, EL-ANLEGG ETC.) MEDVIRKNING FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

5 Prosjektnummer: 6872 Side: 5 av 115 Dato: NØKKELOPPLYSNINGER Område Stedsnavn Gnr./Bnr Gjeldende planstatus i kommuneplanen sin arealdel og kommunedelplan for Indre Arna Indre Arna, Bergen kommune Arnadalsflaten Gnr. 299 bnr. 25 m.fl. Bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur,og LNF. Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Bergen Tomteselskap AS Gnr 287/19: BAKKETUN ANNA LILLY Gnr 299/16: BERGEN TOMTESELSKAP AS Gnr 299/17: BERGEN TOMTESELSKAP AS Gnr 299/18: BERGEN TOMTESELSKAP AS Gnr 299/22: STATENS VEGVESEN REGION VEST Gnr 299/25: BERGEN TOMTESELSKAP AS Gnr 299/26: BERGEN TOMTESELSKAP AS Gnr 300/10: INDUS KJEMISK TEKNISK FABRIKK AS Gnr 300/23: RIEBER & SØN AS Gnr 301/200: RIEBER & SØN AS Straume Consult AS Hovedformål med ny plan Næringsbebyggelse og samferdselsanlegg og grønnstruktur Planområdets areal i daa Omlag daa 183,2 Ant. Næringsareal (BRA) % BRA = 200% Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Formål og arealbruk; bebyggelse, utforming og tilpasning; transport og energi; kulturminner og kulturmiljø; friluftsliv; grønne interesser og landskap; naturmangfold; forurensning - herunder luft, jord og vann; barn og unges interesser; støy Nei Ja Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholde (j/n) Ja BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

6 BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID Prosjektnummer: 6872 Side: 6 av 115 Dato: SAMMENDRAG Straume Consult har på oppdrag fra Bergen Tomteselskap AS utarbeidet dette forslaget til detaljreguleringsplan for Arna gnr.299 bnr.25 m.fl. Arnadalsflaten- næring. I kommuneplanens arealdel (KPA) for Bergen kommune (plan-id: ) er planområdet vist som bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og LNF. Den nordlige halvdelen av planområdet er i kommunedelplan for Indre Arna avsatt til næringsområde benevnt N-01og LNF. I området N-01 kan tiltak ikke finne sted før det foreligger godkjent reguleringsplan for området. Den sørlige halvdelen av planområdet overlapper med reguleringsplan for Arnadalen terminalområde. N-01 kan ifølge bestemmelsene om utbyggingsrekkefølge «ikke utbygges før det er etablert gang- og sykkelvei langs eksisterende og ny Ekreveg der hvor dette mangler». Intensjonen med planen er å legge til rette for utbygging av et næringsareal for lager og industri i et ubebygd område. Dette gjelder primært bedrifter innenfor industri og lager, men også mindre virksomheter med behov for kombinasjonsbygg for lettere industri- og produksjonsbedrifter, håndverksbedrifter med tilhørende kontor. Arealet strekker seg fra grensen til mindre vesentlig reguleringsendring for Arnadalen terminalområde til Toro Fabrikker i nord. En utvikling av arealet til næringsformål vil føye de eksisterende næringsområdene sammen og gi mulighet for en felles adkomstvei for disse. Forslagstiller legger opp til en arealutnyttelse på 50 % BYA og en BRA på 200 % i områder for bebyggelse og anlegg. Det er tenkt to adkomster til området: én via det nyetablerte hovedkrysset ved terminalområdet og én via Ekrevegen ved Toro fabrikker. Ekreveien forlenges fra Toro og frem til hovedkrysset en langsgående kjøreveg for bebyggelsen i planen, med to felt og en bredde på minimum 7 meter. En ny gang og sykkelvei opparbeides langs denne vegen. Tilgrensende areal i øst, som ligger langs med Arnavassdraget (prioritert), er et turområde som er aktivt i bruk. Området langs elven har viktige funksjoner for friluftsliv som elvefisking, turgåing og sykling. Ivaretakelse av funksjonen som denne delen av området har som friluftsareal vil være viktig under utviklingen av området. Planarbeidet ble vurdert i oppstartsmøte med kommunen den (saksnr. 2013/12516) og det ble stilt krav om utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning grunnet planens størrelsesmessige omfang En konsekvensutredning skal vurdere virkningen av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, natur og samfunn. Utredningen skal sikre at disse virkningene tas i betraktning ved planlegging. Planen legger til rette for næringsanlegg med et samlet areal på ca.171 daa. Dermed er tiltaket av et størrelsesmessig omfang som utløser kravet til konsekvensutredning jfr. Pbl. 4-2 annet ledd, og 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriftene, punkt d, i Forskrift om konsekvensutredninger av til Plan- og bygningsloven med vedlegg I. Plan og utredning er gjennomført i tråd med «Planprogram for Arna gnr.299 bnr.25 Arnadalsflaten-næring,» datert , vedtatt av byrådet Planarbeid er

7 Prosjektnummer: 6872 Side: 7 av 115 Dato: gjennomført i nært samarbeid med Bergen kommune og med grunneier Bergen Tomteselskap AS som de mest sentrale aktørene. Konsekvensutredning er gjennomført i tråd med tema i planprogram fastsatt av Bergen Kommune. Følgende tema har blitt konsekvensvurdert i utredningen: Formål og arealbruk Bebyggelse, utforming og tilpasning Transport og energi Kulturminner og kulturmiljø Grønne interesser og landskap Naturmangfold Forurensning - herunder luft, jord og vann Barn og unges interesser Støy Som supplement til planarbeidet er det blitt utarbeidet fagspesifikke utredninger. Det foreligger følgende vedlegg/rapporter: Rammeplan for vann- og avløp (VA) Trafikkanalyse Støyrapport Biologisk mangfold Kulturminnegrunnlag Analyse av risiko og sårbarhet (ROS) BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

8 Prosjektnummer: 6872 Side: 8 av 115 Dato: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn Reguleringsarbeid for Arnatveit næringsområde er igangsatt på bakgrunn av initiativ fra Bergen Tomteselskap AS og kommunalt ønske om å kunne tilrettelegge for utvikling av næringstomter avsatt i kommuneplanen. Ønsket næringsutvikling er i samsvar med overordnete målsettinger og gjeldende arealdel for Bergen kommune ( ). Den sørlige delen av planområdet er delvis regulert til trafikk og natur, og er delvis uregulert. Den nordlige halvdelen av planområdet er også uregulert men avsatt til næringsområde «N-01» i kommunedelplan for Indre Arna. I området N-01 kan tiltak ikke finne sted før der foreligger godkjent reguleringsplan for området, jfr. kommuneplanens bestemmelser. Før utbygging av N-01 setter bestemmelsene krav om etablering av gang- og sykkelvei langs eksisterende og ny Ekreveg der hvor dette mangler. Business Region Bergen (BRB) har kartlagt næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser i Bergensregionen i oktober Ved å fremskrive utbyggingsvolumet de siste 10 årene, viser rapporten til et behov for daa brutto næringsareal i regionen den kommende 20-årsperioden. Spesielt er det arealbehov for arealkrevende bedrifter. Næringsområdene som ligg i C-områdene (industri/lager) har minst kapasitet på kvm BRA-næring ca kvm BRA. Dersom utbygging skjer med lav tetthet blir næringsarealet brukt opp på 6-10 år i C-områdene (Asplin Vika, 2014:49) Jernbaneverket skal etablere dobbeltspor mellom Bergen sentrum og Arna stasjon innen Dette gir en økt kollektivbetjening, og styrker grunnlaget for vekst og byutvikling i Indre Arna. En ny veiforbindelse fra Arna mot Bergensområdet som del av et fremtidig ringveisystem vil øke etterspørsel etter ulike type næringsareal i Arna og Arnatveit næringsområde. Fremtidige større byutviklingsgrep som sentrumsutbygging/fortetting i Arna vil øke behov for areal til arealkrevende og ansattintensive bedrifter. Planområdet ligger mellom Toro Fabrikker og Arnadalen Terminalområde. Det virker naturlig å bygge ut det mellomliggende området og etablere en felles vei. Det betraktes som en naturlig og fremtidsrettet utvikling av et område som ligger svært godt til rette for det aktuelle formålet. Lokaliseringsfaktorer for planområdet er gunstig for lager og industri. Planområdet ligger sentralt og nær i forhold til Hardangerveien, eksisterende næringsområder, Indre Arna sentrum, bostedsområder og Espeland tettsted. Bergen kommune har sterk fokus på fortetting i eksisterende utbyggingsområder. Utnyttelsesgraden i KPA 2010 innenfor områder med formål Bebyggelse og anlegg er bruttoareal (BRA) 60 % for boligbebyggelse. Det er derimot ikke gitt en tallfestet utnyttelse for næringsområder, men KPA 2010 åpner for en BRA på 250 % i andre næringsområder i Bergen som skal fortettes, der det er god kollektivdekning. Dette planforslaget åpner for en BRA på 200 % i områder for næringsbebyggelse. Ved maksimal utnytting åpner tiltaket for 47,3 daa (91000 m2 BRA) areal for lager og industri og legger opp til en høy tetthet ca. 0, 49 kvm BRA. Tiltaket gir muligheter for å fortette og spare BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

9 Prosjektnummer: 6872 Side: 9 av 115 Dato: næringsareal. Ved å bygge videre på den etablerte infrastrukturen motvirkes unødig spredning av bydelen. Planforslaget setter av ca. 79 daa med formål grønnstruktur. Dette gjør mulig å fortette området med kvalitet. 3.2 Intensjonen med planforslaget Planens hovedmål er å legge til rette for utvikling av et næringsareal med formålet industri og lager med tilknytting av kontor virksomheter på et ubebygd areal på Arnadalsflaten. Størrelsesmessig vil planen være omkring 171 daa, hvorav omlag 28 daa er samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, omlag 79 daa er grønnstruktur, om lag 6 daa LNRF og 11 daa bruk og vern av vassdrag med tilhørende strandsone. Det er regulert ca. 47 daa til næringsformål. Planen omfatter også tilrettelegging av en ny Ekreveg med gang- og sykkelvei. Forslagstiller legger opp til en arealutnyttelse på 50 % BYA. Planforslaget åpner for en BRA på 200 % i områder for bebyggelse og anlegg. Tilkomst til området er tenkt fra sør ved terminalområdet, hvor det per i dag er regulert en vei nordover, over eiendommen med gnr. 299 bnr. 25. Jf. plan med ID Det er også vurdert tilkobling til eksisterende lokalvei i nord, Ekrevegen, ved Toro fabrikker. Det er lagt vekt på å sikre betydelige deler av planområdet til grøntareal. I dette inngår grønnkorridoren langs elven, hvor det går en turveg. I tillegg anlegges et grøntdrag/ «buffersone» langs den største bekken i den sentrale delen av planområdet. Buffersonen skal mellom annet sikre hjortetråkk i området. Eksisterende sti i sentral delen av planområdet omlegges og opparbeides gjennom buffersonen med tilknytning til gang og sykkelveg. Delformål med reguleringsarbeidet er å: Fastlegge overordnete føringer for utvikling /utbygging av Arnadalsflaten næringsområde. Avdekke evt. verneinteresser i forhold til kulturminner, naturtyper, landskap, mv. Fastlegge tillatt næringsutvikling, utnyttelse, byggehøyder mv innenfor de enkelte delområde. Vurdere virkninger av planforslaget og fremtidig næringsutvikling i forhold til omgivelsene Tilrettelegge for opparbeidelse av nødvendig teknisk infrastruktur for planområdet Vurdere tilkobling til eksisterende lokalvei i sør, Ekrevegen, ved Toro fabrikker og tilkomst fra sør ved terminalområdet, hvor det per i dag er regulert en vei. Sikre grønne korridorer i vest og øst siden av planområde. Ivareta funksjoner for friluftsliv langs Storelva. 4. PLANPROSESSEN 4.1. Utredningsplikt På grunn av planens størrelsesmessige omfang er det krav om utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredning. «Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven» vedlegg I utløser alltid krav om dette for «Industrianlegg, næringsbygg, bygg BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

10 Prosjektnummer: 6872 Side: 10 av 115 Dato: for offentlig eller privat tjenesteyting.med et bruksareal på mer enn kvm eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar». 4.2 Planprogram Forskriften om konsekvensutredninger 1 sier blant annet at «Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres.» Tiltakshaver sitt forslag til planprogram for denne utredningen ble etter offentlig høring fastsatt av byrådet i medhold av plan og bygningslovens 12-9 den Informasjon og medvirkning Naboer, berørte parter og høringsinstanser er informert om planarbeidet i henhold til plan og bygningslovens krav. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble annonsert i Bergens Tidende den og berørte parter ble varslet i brev. Varslingen inkluderte kunngjøring og offentlig høring av planprogram for konsekvensutredningen. Innkomne merknader og innspill til planen etter varsel om oppstart er oppsummert i kapittel 10. Det ble holdt oppstartsmøte med Bergen kommune (saksnr. 2013/12516). I møtet kom Bergen kommune med forslag til justering av planavgrensning og grad av utnyttelse ble diskutert. Det er ønskelig med høy utnyttelse, og det skal vurderes minst tre alternativer. Det videre planarbeidet ble vurdert i underveismøte med Bergen kommune den (saksnr /43). Plan og utredning er gjennomført i tråd med «Planprogram for Industri/næring/lager Arnadalsflaten, Bergen kommune» datert , vedtatt av byrådet Planarbeid er gjennomført i nært samarbeid med Bergen kommune og med grunneier Bergen Tomteselskap AS som de mest sentrale aktørene. 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 Fylkesplan Fylkesplan regional planlegging Vedtatte og igangsatte regionale planer har en rekke føringer for planområdet innenfor temaer som samordning av areal- og transportplanlegging, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, folkehelse, kultur, landskap og klima. Fylkesplan for Hordaland har følgende målsetting under areal og miljømål: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogeleg transportbehov, særleg i Bergensregionen BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

11 BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID Prosjektnummer: 6872 Side: 11 av 115 Dato: I fylkesplanen ble det satt følgende næringsmål: Hordaland skal ha best moglege rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur Hordaland og Bergen skal framstå som attraktiv for lokalisering av hovudkontorfunksjonar Potensialet for verdiskaping skal utløysast i næringar der vi har særlege føremoner Innovasjonen skal aukast i eit samspel mellom næringslivet, FoU-miljøa og offentlege styresmakter Talet på nyetableringar i regionen skal aukast Lokalsamfunna skal ha livskraftig næringsliv, basert på eigne føremoner og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplassar Regionale planer: Klimaplan for Hordaland Regional Transportplan Hordaland Handlingsprogram for fylkesvegnettet i Hordaland Transportanalyse for Bergensområdet Fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fylkesdelplan deltaking for alle universell utforming Fylkesplan for Hordaland (m. forlenga virketid) Fylkesdelplan for energi Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Strategidokument «kollektivtransporten i Bergensområdet mål, strategier og rutestruktur» Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø Forvaltningsplan for vassregion Hordaland (ny plan under arbeid) Hordaland Fylkeskommune (2014) Regional Areal- og Transportplan for Bergensregionen, temaområde 3 Transport. Asplan Viak (2014) Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Temaområde2: Næringsareal. Business Region Bergen (2010) Strategisk næringsplan for Bergensregion Business region Bergen (2009) Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser. 5.2 Kommuneplan /kommunedelplan Kommuneplanens arealdel (se punkt 5.4) KPA Temakart Grønnstruktur KPA Temakart Strategisk kart KPA Temakart Sosial infrastruktur KPA Temakart arkeologi Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2.mai Forvaltningsplan for vassdrag Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune. Trafikksikkerhetsplan for Bergen,

12 Prosjektnummer: 6872 Side: 12 av 115 Dato: Sykkelstrategi for Bergen Sykkelstrategien ble stadfestet i Bergen bystyre den Målet med strategien er å tilrettelegge for at det skal være attraktivt og trygt å sykle i Bergen, og at sykkelandelen skal øke til minst 10 % av alle reiser. Strategisk næringsplan for Bergensregionen Næringsplanen er en mål- og strategiplan som legger et felles regionalt grunnlag for hvordan det offentlige, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet sammen kan skape spennende og gode arenaer for samlet utvikling. Planen tar utgangspunkt i kunnskap for å skape nytt næringsliv, og er satt sammen av tre deler: De prioriterte næringenes behov, fokusområdene og tiltakene. Kommuneplanens arealdel, KPA I kommuneplanens arealdel (KPA) for Bergen kommune (plan-id: ) er planområdet (antydet med grønt omriss) vist med formålene Bebyggelse og anlegg, Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, Grønnstruktur og LNF-områder. Figur 1. Utsnitt av kommuneplanen for Bergen kommune Kilde: Svart skravur viser hensynssone i kommuneplanen. Det er sone nr. 21 og 28, Vei støy rød sone og Vei støy gul sone. I kommuneplanen er den sørlige delen av planområdet vist som Samferdselsområde med teknisk infrastruktur/ terminalområde (T). I kommunedelplan for Indre Arna er det vurdert at Arnadalen ikke er egnet for dette formålet. Blå strek viser omriss av kommunedelplan for Indre Arna. Kommunedelplan for Indre Arna Kommunedelplan for Indre Arna ble vedtatt av Bergen bystyre Planen omfatter et område i Arnadalen mellom Arnavågen og til og med Toro fabrikken i nord. I kommunedelplanen for Indre Arna er det lagt vekt på å opprettholde næringsområde på vestsiden av elva (se figur 2), dvs. et sammenhengende bånd mellom Reinane i nord og plangrensen sør for Toro. Unntaket er kirkegården og mindre områder med allmennyttig formål tilknyttet denne. BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

13 Prosjektnummer: 6872 Side: 13 av 115 Dato: Kommunedelplanens område N-01 og LNF 03 overlapper med den nordlige delen av planområdet (vist med grønt omriss). I området N-01 kan tiltak ikke finne sted før det foreligger godkjent reguleringsplan, jf. kommuneplanens bestemmelser. Området kan ifølge 2 Utbyggingsrekkefølge ikke utbygges før det er etablert gang- og sykkelvei langs eksisterende vei og ny Ekreveg der hvor dette mangler. Storelva ligger i LNF området, og her er 6 Vassdrag viktig å ta hensyn til. Her angis forbud mot tiltak innenfor 20m beltet på hver side av vassdraget. Kommunedelplanen viser for øvrig også eksisterende og framtidige gang- og sykkelveger. Sørlige deler av planområdet er i plaannr regulert til offentlige trafikkformål og naturområde/friluftsområde. Figur 2. Kommunedelplan for Indre Arna. Grønt omriss viser område N-01 (fremtidig næringsområde med krav om utarbeidelse av reguleringsplan) som overlapper med nordre del av planområdet til Arnadalsflaten-næring. BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

14 Prosjektnummer: 6872 Side: 14 av 115 Dato: Reguleringsplaner Gjeldende planer: Gjeldende planer: Arna. Del av g.nr. 89, 98 og 99, Arnadalen, Godsterminal. Planid: , i krafttrådt Nordre del av denne reguleringsplanen overlapper med den sydlige delen av planområdet for Arnadalsflaten næring. Figur 3. Planid: Grønt omriss viser del av denne planen som overlapper med planområdet til Arnadalsflaten-næring. Arna, g.nr. 298 og 299, Arnadalen. Endring av plangrunnlaget R. 813 for deler av Arnadalen Terminalområde i vest. (Planområdet for denne reguleringsendringen ligger sør for grensen til Arnadalsflaten næring). Planid: , i krafttrådt Planen består av to delområder, en jernbaneterminal i øst og en trailerbasert godsterminal i vest. Figur 4. Planid: BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

15 Prosjektnummer: 6872 Side: 15 av 115 Dato: PlanID Arna, gnr 299 bnr 6 og 25, Arnadalen Terminalområde. En mindre reguleringsplanendring, vedtatt Det ble gjort en endring av toplanskryss mot Hardangerveien. Endringen ble begrunnet ut fra målsetting om at krysset skulle gis bedre trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Figur5. Plan ID PlanID Arna, gnr 299 bnr 6 og 25, Arnadalen Terminalområde. Figur 6. Plan ID Nærliggende reguleringsplaner Planid , Arna. Planens navn: Gnr 298 del av brn1, m.fl. Tangeland, Arnatippen. Planområdet ligger sørvest for aktuell plan. Planen sitt formål er massedeponi. Det foreligger en plan under arbeid med plan ID øst for planområdet. Planen har navn Arna. Gnr 287 Bnr 8, 638, Lakslia. Det er en detaljregulering som ønsker å legge til rette for konsentrert småhusbebyggelse. 5.4 Rikspolitiske retningslinjer Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (fastsatt ) har som mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR-T- 1/95) setter krav til planprosessen og til fysisk utforming. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot sikring mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare, krav til lekemiljø og tilstrekkelig arealer for barnehager. Retningslinjene påpeker også at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand innehar målsettinger om bl.a. bærekraftig areal- og transportpolitikk, bevaring av naturens mangfold og BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 299 bnr. 25 mfl. ARNADALSFLATEN - NÆRING. Arealplan-ID

16 Prosjektnummer: 6872 Side: 16 av 115 friluftsliv og bevaring og bruk av kulturminne. St.meld. fastsetter at målene for miljøpolitikken skal følges opp gjennom nasjonale nøkkeltall. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442 /2012) angir grenser for akseptabel støy, og gir retningslinjer for støytiltak i forbindelse med arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (høringsutkast ) har til formål å sikre at all planlegging bidrar til en utvikling av et mer universelt utformet samfunn, slik at alle skal ha samme muligheter til å utvikle sine evner og leve et godt meningsfylt liv. Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter pbl. Fysiske krav som skal etterstrebes i planleggingen er bl.a. god tilgjengelighet og brukbarhet for alle. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T 1497,2011) inngår som en del av plansystemet etter ny plan og bygningslov. I dokumentet fremsetter regjeringen forventninger til kommuner og fylkeskommuner i forhold til nasjonale interesser, med vekt på følgende tema: klima og energi, by og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Formålet med statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene er bl.a. å sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Relevant for dette området er tilgang og bruk av miljøvennlig energiressurser. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interesser var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Relevant for dette området er bevaring av verdier langs og i Storelva.

17 Prosjektnummer: 6872 Side: 17 av BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Arnadalen/ Arnadalsflaten ca. 1500m sør for jernbanestasjonen og Indre Arna sentrum. Området ligger mellom Toro fabrikken i nord og Arnadalen terminalområde i sør. Mot vest avgrenses området av fylkesvei 580 Hardangerveien, og mot øst Storelva. En turvei følger langs elven i øst. Figur 7. Oversiktskart. Planområdet er vist med rød omriss. Figur 8. Reguleringsplangrensen for Arnadalsflaten næringsområde vist med rødt. 6.2 Avgrensning Planområder omfatter primært gnr/bnr. 299/25, 300/23 og 301/200. Området utgjør et areal på ca.171,2 daa. Det strekker seg fra Toro fabrikker i nord til Arnadalen terminalområde i sør. I vest avgrenses området mot fylkesvei 580 Hardangerveien (deler av veien inngår i planen), og i øst mot Storelva. Planens sydlige grense faller sammen med grensen mot reguleringsplanen

18 Prosjektnummer: 6872 Side: 18 av 115 for Arnadalen terminalområde. Den nordlige halvparten av planområdet faller sammen med område N-O1; fremtidig næringsområde i kommunedelplan for Indre Arna. Plangrensen er definert etter innspill fra Bergen kommune. 6.3 Tilstøtende arealers bruk Planområdet ligger langs en nord sørgående «industriakse». I nord mot Arna sentrum ligger blant annet Toro fabrikker og Mjeldheim kirkegård. I sør grenser området til Arnadalen terminalområde. Hardangerveien Fv580 ligger i vest og gamle Vossebanen samt Fv.277 Arnatveitveien følger langs østsiden av Storelva. Øst for planområdet ligger et boligområde som ble bygget ut på og 1970 tallet. rorioi Figur 9. Toro fabrikker ligger til høyre i bildet, nord for planområdet. Figur 10. Arnadalen terminalområde ligger midt i bildet, syd for planområdet.

19 Prosjektnummer: 6872 Side: 19 av Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet er det lite bebyggelse: en transformatorstasjon og en kraftstasjon og tre industribygg på gnr 301/200 helt nord i planområdet. Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk ble etablert i 1940 og Toro fabrikk på tallet. Planområdet er i hovedsak ubebygd. Det er registrerte tre stier som krysser tvers av planområdet. Langs Storelva ligger en turveg som er aktivt i bruk. Arna Sportsfiskarlag har sitt tilholdssted og dette brukes ukentlig året igjennom. Laksetrappen som Sportfiskarlag kontrollerer daglig gjennom fiskesesongen ligger også innenfor planområdet. Det finnes også en bru/gangforbindelse som knytter sammen næringsområde med boligområdet på østsiden av Storelva. Figur 11. Oversiktskart-Bebyggelse og anlegg

20 Prosjektnummer: 6872 Side: 20 av 115 Figur 12. Øverst: Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS og turvei langs Storelva. Nederst: Planavgrensningen inkluderer et parti vest for Hardangerveien (t.v.). Traktorspor fra turstien og vestover mot gjengroende kulturmark (t.h.). 6.5 Topografi og landskapstrekk Planområdet tilhører til Ytre fjordbygder på Vestlandet med landskapsregioner og Indre Bergensbuene underregion. Dalføret ligger mellom Indre Arna i nord og Haukelandsvatnet i sør, med blant annet Storenuvarden (212 moh.) og Arnanipa (456 moh.) på hver sin side av dalen. Terrenget i tiltaksområdet er småkupert og uoversiktlig med flere små myrpartier og bekker. Kotehøyde varier mellom omkring 65 til 35 m.o.h for planområdet. Det fremgår at planområdet ligger innenfor et område som både har lokale silhuetter og silhuetter som er viktig på bydelsnivå (se figur 11). Storelva utgjør nederste del av Arnavassdraget og ligger i dalbunnen langs med planområdet, med høye skråninger på begge sider opp mot flatere parti. Elveområdet danner et langt og trangt Figur 13. Topografisk hovedtrekk. Kilde: Norconsult, 2004, Statensvegvesen, konsekvensutredning Arnatunnelen.

21 Prosjektnummer: 6872 Side: 21 av 115 landskapsrom. Storelva sine åpne vannmasser skaper variasjon og spenning i landskapet. Elverommet fremstår som et sentralt landskapselement. Planområdet er i hovedsak ubebygd. Planområdet består hovedsakelig av skog med høy og særlig høy bonitet. Deler av planområdet er således lite tilgjengelig og gjengrodd av lauvskogen som dominerer. Det går bekkefar langs og på kryss av planområdet. I vest består området i stor grad av fjell i dagen. I øst, nord og sør består området av jorddekt. På midten av planområdet er det areal med organisk jordlag. 6.6 Solforhold Planområdet har gode solforhold med en forholdsvis åpen horisont fra sør til nord. Klimaet i området er preget av milde vintre og relativt kjølige somre. Det er mye nedbør i området og mange nedbørsdager pr. år. Årsnedbøren ligger på rundt mm. Klimaet er i stor grad styrende for både vegetasjonen og dyrelivet og varierer mye både fra sør til nord og fra vest til øst i Norge. Denne variasjonen er avgjørende for inndelingen i vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjoner. Influensområdet ligger i boreonemoral vegetasjonssone (Moen, 1998). Her er det typisk med edelløvskoger med varmekrevende arter i solvendte lier med godt jordsmonn. 6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Vegetasjon Berggrunnen i influensområdet består i all hovedsak av anortositt, men også noe gneis, begge harde og fattige bergarter. Morenemasser dekker store deler av influensområdet (figur 12), med unntak av de bratte partiene opp mot Storenuvarden, der det bare stedvis er tynt løsmassedekke. I influensområdet er det skog av høy og svært høy bonitet. Vegetasjonen i tiltaksområdet består i hovedsak av blåbærskog og fattigmyr. Inne i mellom er det små parti med gråor-heggeskog og edelløvskog. Noen få unge asketrær (Rødlisteart, Nær Truet) er også registrert Det ble i all hovedsak registrert vanlige arter for vegetasjonstypene, men med innslag av en del fremmede arter som sitkagran, buskfuru og platanlønn. Innslaget av platanlønn er forholdsvis stort, særlig langs Storelva.

22 Prosjektnummer: 6872 Side: 22 av 115 Figur 14. Venstre: I følge bonitetskart består arealene innenfor influensområdet av skog av høy og svært høy bonitet. Det inngår imidlertid også en del gjengroende kulturmark. Høyre: Løsmassene i influensområdet består av tynt morenedekke (kilde: Figur 15. Øverst: Myr med oppslag av ung bjørk og noe furu vest i tiltaksområdet (t.v.). Små partier med hassel finnes spredt i tiltaksområdet (t.h.). Nederst: Den største bekken innenfor tiltaksområdet (t.v.). Sti på åsen helt ørvest i tiltaksområdet, som er det høyeste punktet i terrenget. Kilde: Rådgivende Biologer AS «Arnadalsflaten. Konsekvensutredning for biologisk mangfold», 2015.

23 Prosjektnummer: 6872 Side: 23 av 115 Naturtyper og biologisk mangfold For å undersøke om det finnes ytterligere biologiske forekomster av rødlistearter i influensområdet, og forekomster som er unntatt offentlighet (rovfugler, spillplasser, floraforekomster etc.), ble det sendt epost til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland den 8. Oktober I svar pr. Epost samme dag ble det opplyst at det ikke foreligger informasjon om arter unntatt offentlighet fra influensområdet. Storelva er for øvrig aktuelt leveområde for ål, som er kritisk truet. Noen få unge individer av ask ble registrert i tiltaksområdet på befaringen. Det generelle inntrykket av tiltaksområdet er at vegetasjonen er svært mosaikkpreget og kulturpåvirket. Ingen naturtyper etter DN-håndbok 13 var registrert i tiltaksområdet fra før, og feltundersøkelsene gav heller ikke grunnlag for å avgrense naturtyper. Fugler og pattedyr Forekomst av pattedyrarter er ikke kjent i detalj, men foruten hjort, finnes trolig både rødrev, mink, ekorn, røyskatt, piggsvin og ulike arter av smågnagere, spissmus og flaggermus i området. Nedenfor er en illustrasjon som viser et mulig hjortetrekk sør for/ utenfor planområdet (Grønn etat, Bergen kommune). Bergen kommune gjennomførte en befaring av influensområdet den 4. desember 2014 for å kvalitetssikre informasjonen om trekkveien, og fant det sannsynlig at hjortevilt krysser sør for planområdet (Anne Mette Rydland). Det ble ikke funnet spor etter dyr i tiltaksområdet på kommunens befaring, men fallviltdata viser at hjortedyr ferdes i området. Figur 16.

24 Prosjektnummer: 6872 Side: 24 av 115 Akvatisk miljø Tiltaksområdet inngår i Arna-vassdraget (vassdragsnummer 061.2A0) som har et nedbørfelt på 16,85 km². Storelva er hovedelva i dette vassdraget og renner ut i Arnafjorden ved Indre Arna. Flere små bekker renner på kryss og tvers av tiltaksområdet og drenerer mot Storelva. Elven kan ha begrenset vannføring i perioden mai til og med august. I følge en nyere rapport fra LFI Uni Miljø har elven i dag en svært god til god miljøtilstand, men er noe utsatt for kloakklekkasjer i øvre del. Forholdene for oppvekst av fisk i vassdraget vært gode de siste ti årene. Bekkene som renner til Storelva er svært små og har trolig ikke egne fiskebestander. 6.8 Grønne interesser og friluftsliv I kommunens grøntkart (figur 15) er det vist en grønn korridor langsmed Storeelva. Det er også vist en grønn korridor på tvers av planområdet (gjennom eiendom 300/23). Figur 17. Kart som viser rødlistearter og bekker. Det er ingen statlig sikrede friområder innenfor planområdet. Tilgrensende areal i øst, som ligger langs Storelva er et turområde/turvei som er aktivt i bruk. Idrettsfolk, turgåere og friluftsinteresserte bruker aktivt dette arealet året igjennom. Området langs elven har viktige funksjoner for friluftsliv som elvefisking, turgåing og sykling. Storelva er en attraktiv fiskeelv for fiske på sjøørret og laks. Elven regnes som den beste fangstmessig i Bergensregionen. Fisket i elven administreres av Arna sportsfiskerlag, som også kultiverer elven og dens omgivelser. Arna Sportsfiskarlag har her sitt tilholdssted og dette brukes ukentlig året igjennom. I fiskesesongen ( ) brukes elvebredden på vestsiden av fiskere. Sportsfiskerlaget kjører bil på turveien, ofte med tilhenger i forbindelse med materiell-transport og transport av stamfisk i vannkar. Laksetrappen som sportsfiskerlaget kontrollerer daglig gjennom fiskesesongen ligger også innenfor planområdet. Figur 18. Temakart «Overordnet grønnstruktur». Kilde: Bergen kommune

25 Prosjektnummer: 6872 Side: 25 av 115 Figur 19. Tilholdssted for Arna Sportsfiskarlag ved Storelva. Figur 20. En tursti langs Storelva, som daglig er aktivt i bruk. 6.9 Kulturminneverdier Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner, SEFRAK registrerte bygninger eller andre kulturminneverdier. Det var gjort en egen vurdering av nyere tids kulturminne i samband med planprosessen. Her var det ingen registrerte historiske bygninger eller nyere tids kulturminne. Det har vært et gårdsbruk og gårdstun i tiltaksområdet, driften trolig tok slutt en gang før Tunstrukturen bevart gjennom at grunnmurene fortsatt er det og gårdsveien intakt. Kulturlandskapet i planområdet er i gjengroingsfasen. Bildene under viser planområdet i 1951 og i Figur 21. Planområdet i 1951 (t.v) og i 2014 (t.h). Kilde: Norge i bilder. Nordøst i planområdet ligger det en gammel steingard.

26 Prosjektnummer: 6872 Side: 26 av 115 Figur 22. Kulturpåvirkning i tiltaksområdet: Gammel steingard i nordvestlige del av tiltaksområdet (t.v.). Gjengroende kulturmark nordøst i tiltaksområdet (t.h.) Vei og trafikkforhold Figur 23. Dagens tilkomst til planområdet fra Hardangerveien, illustrert med røde og gule piler. Tilkomst Planområdet har to mulige tilkomstveier i nærheten; fylkesvei Hardangerveien og fylkesvei 277 -Arnatveitvegen, da med avkjørsel fra Fv 277 via Stephansensvei. Sistnevnte har lav standard. Det fremgår av kommunedelplanen for Indre Arna at næringsområde N-01, som er en del av planavgrensningen, ikke skal utbygges før det er etablert gang- og sykkelveg langs eksisterende og ny/oppgradert Ekraveg der hvor denne mangler. Trafikkmengder Basert på telledata fra Statens vegvesen samt korttidstellinger i området, er årsdøgnstrafikken (ÅDT) ca for fylkesveg 580 og ca. 700 for lokalvegnettet (se figur 24). Trafikkmengdene langs Fv. 580 er basert på faste tellepunkt. Trafikkmengdene på lokalvegnettet er beregnet ut fra korttidstellinger.

27 Side: 27 av 115 Figur 24. Trafikkmengder (ÅDT) - dagens situasjon (2014). Trafikksikkerhet Figuren18 viser at det ikke har inntruffet ulykker med personskade på tilførselsvegnettet til terminalområdet i perioden Planområdet er tilknyttet Fv.580 med planskilt kryss. Dette er en krysstype med lav ulykkesfrekvens og det er ikke grunn til å forutsette spesielle avbøtende tiltak. Koblingen til gjennomgående lokalveg (Ekrevegen) medfører en avlastning av eksisterende lokalveg på ca. 200 YDT. Dette er en positiv effekt i forhold til trygghetsfølelse og lokalmiljø. Dette gjelder spesielt bortfall av tungtrafikk/varelevering til Toro Fabrikker, som med den nye veiløsningen kan kjøre via Arnadalen terminalområde. Samlet vurdert vil etablering av gjennomgående veg fra Ekrevegen til terminalområdet kunne bidra positivt for trafikksikkerheten ved å avlaste Ekrevegen for tungtrafikk til/fra Toro. Figur 25. Registrerte trafikkulykker i perioden Kilde: Utsnitt fra ulykkeskart i Trafikksikkerhetsplan for Bergen

28 6.11 Støy Det er utført beregninger av veitrafikk og gjort vurderinger av støy fra vegtrafikk og planlagt nytt næringsområde, samt støy fra bygge- og anleggsfasen ved de mest utsatte boligene. Jfr. rapporten «RIAKU Detaljregulering Arnadalsflaten - Støyvurdering» av , utført av Sweco Norge AS. Prosjektnummer: 6881 Side: 28 av 115 Det finnes i dag større industribedrifter både nord og sør for planlagt næringsområde (Torofabrikk i nord og Arna terminalområde i sør). For de mest støyutsatte boligene i forhold til nytt næringsområde er det antatt at eksisterende industristøy er underordnet støy fra vegtrafikk. Aktuelle boliger ligger i luftlinje ca. 200 m unna de sentrale delene av nytt næringsområde og ca. 260 m unna FV580 mot vest. Mot øst er det ca. 120 m til FV277. Boliger øst for FV277 er ikke vurdert i Støy rapporten da støy fra nytt næringsområde vil være klart underordnet vegtrafikkstøy her. Figur 26. Dagens situasjon. Beregnet støynivå Lden i 4 m høyde over terreng 6.12 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Kollektivtransport Bussrute mellom Nesttun og Arna terminal kjører via Stølsvegen i Indre Arna. Nærmeste busstopp ligger ved Toro fabrikken, der fylkesveg 327 Mjeldheimskleiva krysser under fylkesveg 580. Det ligger også busstopp ca. 200m fra planområdet, ved Arnatveitvegen 108, på andre side av elven. På hverdager går det 2 bussavganger i timen t/r Nesttun. Fra Arna terminal går det også buss til Bergen sentrum, Åsane, Osterøy, Sogndal og Norheimsund. Arna stasjon er siste stopp på Bergensbanen før Bergen by. Det går 2-3 avganger i timen mellom Arna og Bergen i tidsrommet 06:17 til 00:20, hvorav 4 daglige tog t/r Oslo - Bergen. Jernbaneverket skal etablere dobbeltspor mellom Bergen sentrum og Arna stasjon innen Indre Arna vil med dobbeltspor gjennom Ulriken på plass i 2018 være betjent med togavganger hvert 15 minutt til Bergen sentrum.

29 Side: 29 av 115 Dagens kollektivtilbud til Arnatveit næringsområde kan karakteriseres som dårlig, og kan på ingen måte konkurrere med bruk av bil. Det er ingen bussruter langs vestsiden av planområdet. Det går en bru- gangvei over elva som binder sammen planområdet med boligtettsted. Men for å komme med bilen fra planområdet til boligtettsted må en kjøre rund Arnadalen terminalområde eller Indre Arna sentrum. En utvidelse av næringsområdet mot sør setter imidlertid fokus på den store barrierevirkningen som RV 580 og elven representerer for øst-vest trafikk. Figur 27. Holdeplasser i nærheten av planområdet. Gang- og sykkelveier Sykkelveinettet i Indre Arna er i dag svært fragmentert, og noen steder ligger traseene øde og vindeksponert, som langs Arnavågen mot Øyrane torg. Indre Arna har imidlertid et stort potensiale for å kunne bli en svært god sykkelby med sin gate- og veistruktur som i stor grad følger dalsiden og har små høydeforskjeller. I kommunedelplan for Indre Arna (KDP) er det satt et mål for å ha en sammenhengende tur- og gangvegnett på begge sider av Storelva. Det går gang- og sykkelvei langs øst siden av planområdet. Gang- sykkelruten har tilfredsstillende status, men den trenger belysning og oppgradering. Sykkelstrategi for Bergen (figur 25) viser at planområdet ligger i ca. 10. minutters sykkelavstand til Øyrane Torg / Arna stasjon. Gang- og sykkelveinettet langs og på tvers av elva må imidlertid forventes å utvikle seg de nærmeste årene. Dette vil føre til 5-10min avstand for syklende til sentrum/togstasjon og 5 min til nærmeste bosteder fra Arnadalsflaten næringsområde. Figur 28. Sykkelveger Arna bydel. Grønt farge viser områdene for syklende innenfor 10min avstand. Kjelde: Bergen kommune, sykkelstrategi for Bergen

30 Det er satt et rekkefølgekrav for gang- og sykkelvei langs eksisterende og nye Ekraveg, der hvor dette mangler. Utbygging skal ikke skje før denne gang- og sykkelveien realiseres. Prosjektnummer: 6881 Side: 30 av 115 Figur 29. Status sykkelruter Indre Arna. Sykkelruten langs planområdet er vist med lyst grønt farge. Kilde: Hordaland Fylkeskommune, Vann og avløp Det er utarbeidet en egen VA-rammeplan av COWI AS. Vannforsyning Området er i dag tilknyttet offentlig vannforsyning. I nord er Toro-fabrikken tilknyttet en DN200 mm vannledning i Ekrevegen, mens nærings- og industriarealet i sør er tilknyttet DN400 mm hovedledning langs Storelva via mindre kommunale ledninger som er ført frem til nærings- og industrilokalene. Spillvannshåndtering Området har sammenfallende spillvannsnett som vannledningsnett. Det går en DN250 mm spillvannsledning i Ekrevegen som TORO-fabrikken er tilknyttet. I tillegg går det en DN600 mm fellesledning langs Storelva. Men på grunn av mye vegetasjon og utfordrende terreng skal avløpsledningen i Ekrevegen benyttes for tilknytning fra fremtidig utbygging. Området er i dag ikke tilkoblet noe overvannsnett, men det går en DN500 mm ledning i Ekrevegen, med utslipp til Storelva Energi Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Der er ulike kraftledninger i nærheten av planområdet, som vist på kartet til høyre (se figur 27).

31 6.15 Private og offentlig servicetilbud Prosjektnummer: 6881 Side: 31 av 115 Offentlige servicetilbud Planområdet ligger ca.1,5 km sør for sentrum i Indre Arna. Handel, service og offentlige tjenester er i hovedsak lokalisert i sentrum- på Øyrane torg, noe langs Indre Arnavegen, og noe langs Ådnavegen og gamle Arna stasjon. På østsiden av elva ligger Ådnamarka skole, fotballbane, Kiwi butikk, Arteco Hårdesign, Bella Roma Pizzeria og Arna treningssenter. Ca. 1km sør for planområdet ligger Espeland tettsted. Espeland har begrenset service- nærmiljøtilbud. Innbyggerne reiser til andre deler av byen for en del aktiviteter. Barnehage og skole Planområdet hører til Ådnamarka skole. Skolen hadde tidligere 1. til 4. trinn, men er fra 2011 omgjort til fullverdig barneskole. Elevtallet i skoleåret 2010/2011 er 281. Elevkapasiteten er 400. Forventet elevtallsutvikling i årene framover er først en liten nedgang, deretter en liten økning på lang sikt. (Skolebruksplanen , Bergen kommune). Figur 30. Kart over energiforsyning, Miljøstatus.no Dekningsgraden for barnehage i Arna er 72% mens behovet er 79%. Det er forventet en svak økning i barnetall i årene fremover. (Plan for barnehageutbygging , Bergen kommune). Næringsområder/arbeidsplasser Arnadalen har få men store bedrifter, hovedsakelig innenfor industri, lagerbygg og næringsmiddel. Industri og mer arealkrevende næringsvirksomhet er lokalisert langs vestbredden av Storelva og på Storeneset nord for planområdet. Det er registrert 1200 arbeidsplasser innenfor 1 km, og 2800 innenfor 3 km fra Øyrane Torg. Planområdet ligger mellom to store næringsområder, Toro fabrikker i nord og Arnadalen Terminalområde i sør. Toro fabrikken i Indre Arna har 250 ansatte. Arnadalen Terminalområde er et 700 mål stort areal som omfatter både lastebilterminal (vest for Arnaelven) og et område for ny godsterminal for NSB på vestsiden av elven. Fullt utbygd er det kalkulert med 500 arbeidsplasser på Arnadalen Terminalområde.