Jeg var for noen år siden borti ledere som av prinsipp ikke leste informasjonen jeg sendte i et oppgraderingsprosjekt.

Transkript

1

2 Jeg var for noen år siden borti ledere som av prinsipp ikke leste informasjonen jeg sendte i et oppgraderingsprosjekt. Epostene kom fra IT, lederne anså at IT var noe andre drev med. Det var derfor ingen vits å kaste bort tiden med å prøve å forstå eposter de antok de ikke ville skjønne uansett. Fritt omskrevet fra Jon R. Johansen, Folkehelseinstitutte

3

4

5 Utviklingstrekk Øvre Romerike Kilde:

6

7

8

9 Behov for stillinger Øvre Romerike Grunnskole Barnehage Institusjon/hjemmetjeneste TOTALT %

10 Gevinster med felles samarbeide Felles infrastruktur (det vi trenger for å koble opp utstyr lokalt) En datahall / en overvåkning fremfor seks Effektivisering gjennom automatisering Ytterligere effektivisering kan kun tas gjennom større volum Applikasjoner/programvare (det vi trenger for å utføre arbeidsoppgavene ) Vi har standardisert på 42 fagapplikasjoner (gjennomsnittskommunen har applikasjoner kilde: Riksrevisjonen, 2016) Vi har noe skygge-it i kommunene som gir ukoordinerte innkjøp og økte kostnader

11 Gevinster med felles samarbeide Felles forvaltning av applikasjoner/programvare (hvordan vi setter opp arbeidsprosesser i applikasjonene slik at arbeidsoppgavene kan bli utført så effektivt som mulig) Nyetablert enhet Vi bruker for lite av den funksjonaliteten vi har kjøpt Applikasjonene benyttes lite effektivt og forskjellig fra kommune til kommune Hver kommune må i dag forvalte 42 applikasjoner hver seg inkludert koblinger seg i mellom og nasjonale felleskomponenter En applikasjon lever i 5-20 år viktig å ha fokus på kontinuerlig forbedring gjennom livsløpet Stilles store krav til kompetanse (system, arbeidsprosesser, kontinuerlig forbedring, beste praksis, rapportering.) Koblinger mellom applikasjoner og omverdenen blir stadig mer kompleks Fellestjenester kan utføres mer effektivt ved samordning

12 Gevinster med felles samarbeide Felles løsninger og effektivisering innen hver sektor/selvbetjening, døgnåpent og straksavklaring Store løft med hensyn på nye arbeidsprosesser og kompetanse Store investeringsbehov Frigjør økonomisk kapasitet i kommunene til å fokusere på tjenesteproduksjonen Gir økt kvalitet i tjenesten og møter innbyggernes fremtidige behov og krav Behov for ytterligere samordning av tjenesteproduksjonen

13 Hva gjør DGI på vegne av eierkommunene (basert på formålsparagrafen) Kommunenes faginstans innen digitalisering og IKT med fokus på effektivisering og gevinstrealisering Tilrettelegge for infrastruktur Tilrettelegge for standardiserte applikasjoner Tilrettelegge for effektiv anvendelse av applikasjoner og funksjonalitet (herunder beste praksis arbeidsprosesser) Tilrettelegge digital plattform for tjenesteutvikling og effektivisering Aktivt bidra til å fornye, forenkle og forbedre gjennom: fornye kompetanse forenkle prosesser forbedre tjenester DGI er et av de mest effektive samarbeidene i Norge sett kostnad, kvalitet og tjenesteomfang under ett (kilde: KS benchmarking, april 2014)

14 Strategi oppsummert Forretningside: Digitale Gardermoen IS (DGI) er et strategisk virkemiddel for at kommunene skal nå sine servicemål for ansatte, innbyggere og næringsliv. Strategi: Samarbeidet skal bidra til at kommunene gis økt styringskraft og gjennomføringsevne til gevinstrealisering gjennom digitalisering og videreutvikling basert på vedtatte strategier for ØRU-samarbeidet. Samarbeidet skal ivareta samarbeidskommunenes oppgaver knyttet til drift, service, Informasjonssikkerhet og utvikling av IKT og tilstøtende tjenesteområder, samt å implementere og forvalte kostnadseffektive løsninger og tjenester. Fokusområder: Rådgivning Bidra aktivt til utvikling av kommunenes tjenester Prosjektgjennomføring Endringsagent og kontinuerlig forbedringsprosesser Forvaltning av applikasjoner Effektivisering av arbeidsprosesser og tjenesteproduksjonen Kundesenter (oppgradert og modernisert) Ivareta leveranseplattformen

15 Betraktninger på mulighetsbilde basert på evaluering av samarbeidet september 2014 Godt posisjonert for å ta nye skritt i retning strategisk utvikling av kommunene o Blant de best posisjonerte interkommunale samarbeidene i Norge for å kunne ta ut gevinstpotensialet ved samarbeid på IKT området. Kapasitet til å gjennomføre ledende tiltak i Norge innenfor ekommune strategiene - Innbyggertjenester - Næringslivstjenester Effektiv bruk av IKT og samarbeid mellom kommunene - Bedre og mer effektive arbeidsprosesser - Reduserte kostnader gjennom stordrift - Fordeling av arbeidsoppgaver mellom kommunene ØRU kommunene; organisasjonsutvikling og organisering av interkommunale samarbeidsløsninger 15

16 Kostnadsstruktur DGI

17 Definisjoner Innovasjon: Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for virksomhet, samfunn eller innbyggere. Formen er eksperimenterende og løsningen er ikke kjent på forhånd. Digitalisering: Bli kvitt papiret Selvbetjening for å effektivisere datafangst o Slipper å punche data o Konsistent innsamling av data o Forbedret datakvalitet o = sette strøm på papiret Brukere mottar ytelser og tjenester automatisk i henhold til sitt behov og forbruk IKT: IKT står for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og er et begrep som omfatter teknologi for å behandle informasjon ved innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon.

18 Offentlige tjenester 2020

19 Teknologien er her

20 Noen eksempler på digitaliserte prosesser og anvendelsen av «Internet of Things» (sensorer) Sensorer i medisinsk utstyr gjør at tilstanden til pasienten kan monitoreres, medisiner kan doseres iht. til den mengden som er nødvendig, og sykepleiere kan bruke mindre tid på administrativt arbeid og mer tid på personlig oppfølgning av pasienten Sensorer i klær kan bidra til å avdekke Alzheimer i en tidlig fase, fordi sensorer kan fange opp et endret bevegelsesmønster, noe som er karakteristisk for sykdommen i en tidlig fase. Sensorer i søppelkassen gjør at den blir tømt når den er full, ikke basert på faste hentetider hver uke. Dette kan gi store besparelser i kjørerutene, og lavere kostnader. Sensorer i biler kan fange kjørelengde, hastighet og avstand til bilen foran, forsikring belastes basert på faktisk kjøremønster, ikke basert på en antatt kjørelengde, alder og biltype. Sensorer i biler kan redusere bilkøer gjennom optimalisert trafikkflyt og dermed øke kapasiteten i veinettet uten å måtte gå til kostbar utbygging av veiene. Kontaktlinser som måler blodsukker (google smart contact lens)

21 Digitalisering landbruk N-Sensor: Monteres på taket av traktoren og brukes for å spre riktig gjødselmengde på åkeren. Via sensoren får bonden også en hel del annen informasjon om jordforhold og avlinger i åkeren. ZIM-Sensor: En vannsensor som plasseres på et blad for å måle vanntrykket i planten. Sensoren melder fra når det er behov for å vanne (vannknapphet) ImageIT: En smarttelefon-app som måler nitrogenopptaket i planten og genererer en nitrogen-anbefaling basert på bilder tatt med mobilen. CheckIT: En smarttelefon-app som inneholder verdens største database av bilder av planter med næringsstoffmangler, som bonden kan bruke for å analysere symptomer på sine planter. Elektroniske bjeller: Brukes først og fremst på sauer. Overvåker sauene ute på beitet. Bonden kan følge med via mobilen hvor sauene er til enhver tid og hvordan de har det. Blir varslet hvis noe unormalt skjer Melkerobot: Helautomatisk melking. Kuene «betjener» maskinen selv. Den tillater kuene å bli melket opptil fire ganger i døgnet. Er i drift 24/7. Via en databrikke kuene har i et bånd rundt halsen leser roboten av og samler all type informasjon om kua og melken den produserer. «Traktor»-roboten Thorvald: under utvikling på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Roboten er førerløs og beveger seg autonomt på jordet eller i drivhus. Dette er fremtidens landbruk fordi det vil øke matproduksjonen samtidig som vi får et bærekraftig landbruk med redusert bruk innsatsmidler, mindre jordpakking og lavere utslipp. Kilde:

22 Delingsøkonomi og sosiale medier Uber startet i 2010 av to studenter som satt på kafe i Paris og ventet i uendelig kø på taxi. Markedsverdi 50 milliarder USD (2015). Andre eksempler: AirBnb og Nabobil Bruke facebook til å annonsere bolig. Kostnad kroner. Kan skreddersy målgruppe for annonsen i detalj (alder/sivilstatus/interesser..).

23 Digitalisering - KS Visjonen i KS' Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren er at "en samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg». Kommunesektoren og KS har digitalisering som en prioritert oppgave, og arbeidet skjer i samarbeid med, og i tett dialog med, statlige myndigheter. Kommunesektoren er enhver regjerings redskap for å realisere morgendagens velferdssamfunn (adm. dir. KS)

24 Hvorfor? 18% Opplever rask behandling av saker og søknader 47% Er enig i påstanden om at det er mye plunder og heft i møte med det offentlige 58% Foretrekker digital kommunikasjon med offentlig sektor 3% Selvbetjening koster det offentlige under 3 prosent av hva henvendelser på brev eller e-post gjør Kilder: «Innbyggerundersøkelsen 2015 Hva mener innbyggerne?», Difi-rapport nr 2015:05; «IT i praksis 2015», Den Norske Dataforening

25 Hvorfor digitalisere? Enklere hverdag og økt produktivitet (kilde: Digital Agenda, 2016) Produsere mer kostnadseffektive tjenester med høyere kvalitet Mer for pengene jobbe smartere Frigjøre midler og ressurser fra «administrasjon» i prosesser til tjenesteproduksjon Tilrettelegge for selvbetjening og straksavklaring Forventning til «døgnåpen» kommune automatisert saksbehandling Få tilbud om relevante tjenester fremfor å måtte etterspørre (skreddersøm ala Amazon)

26 80 kroner 40 kroner 3 kroner Regjeringen.no (2012)

27 «når vi går fra papirpost til digital post, kan ansatte i stat og kommune slippe å bruke tid på å punche data. Vi sparer porto og folk får raskere og bedre Tore Sanner I gjennomsnitt mottar innbyggerne i snitt åtte brev i året fra det offentlige. Dette utgjør 40 millioner brev eller papir nok til å dekke et område på størrelse med Grønland. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har beregnet at det offentlige kan spare minst 400 millioner kroner hvert år på å sende alle brev digitalt. I tillegg kommer administrasjonsutgifter knyttet til pakking og utsendelse

28

29 Vårt første brev til digital postkasse I henhold til avtale med KMD vil ØR-kommunene sende sitt første brev til Jan Tore Sanner sin private gateadresse. Brevet vil da komme rett til hans digitale postkasse.

30 Kjære Jan-Tore Sanner Gratulerer, du er den første mottaker av digital post fra en kommune på Øvre Romerike! Kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker tar nå i bruk digital kommunikasjon med innbyggerne. Først ut er Ullensaker, og i ukene fremover tar vi løsningen i bruk i resten av kommunene. Når seks kommuner går sammen om å fornye og forenkle hverdagen for innbyggere og ansatte, sparer vi både portoutgifter og miljøet i tillegg til å forbedre kommunikasjonen mellom kommunen og våre innbyggere. Kommunene på øvre Romerike er i dag både stolte og glade når vi sammen med vårt fagmiljø Digitale Gardermoen IS har tatt i bruk et effektivt verktøy for å sende post digitalt til innbyggerne. Brevet du nå leser er det første brevet som sendes ut digitalt fra kommunene på Øvre Romerike i årene fremover. Fra og med i dag vil vi ha en moderne, bærekraftig og digital kommunikasjon med innbyggerne. Et t av våre mange bidrag til en forenkling, forbedring og fornying av kommunen! Med hilsen Knut Haugstad Frits Arne Eriksen Lillian Nærem Rådmann i Eidsvoll Rådmann i Gjerdrum Rådmann i Hurdal Paul Glomsaker Johnny Pedersen Tor Arne Gangsø Rådmann i Nannestad Rådmann i Nes Rådmann i Ullensaker Odd Ruud Adm.dir. Digitale Gardermoen IS

31 PM: You ve Got Mail Kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner mottar det første digitale brevet når kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker tar i bruk digital kommunikasjon med innbyggerne. Først ut er Ullensaker, og i ukene fremover tas løsningen i bruk i resten av kommunene. Når seks kommuner går sammen om å fornye og forenkle hverdagen for innbyggere og ansatte, sparer kommunene både portoutgifter og miljøet i tillegg til å forbedre kommunikasjonen mellom kommunen og innbyggerne. - Kommunene på Øvre Romerike er både stolte og glade når vi sammen med vårt fagmiljø Digitale Gardermoen IS tar i bruk et effektivt verktøy for å sende post digitalt til innbyggerne, skriver rådmennene i de seks kommunene i brevet som sendes Kommunal- og moderniseringsministeren i dag. Kommunalministeren vil motta brevet i sin digitale postkasse på samme måte som alle innbyggerne heretter vil få brev fra kommunen sin. I de seks kommunene er det virksomhetene innenfor bygg, plan og oppmåling som først tar i bruk løsningen. Dette er virksomheter som har hyppig og omfattende dialog med innbyggerne, og der effekten av en digital kommunikasjon raskt vil forenkle hverdagen for de som har saker og dialog med kommunen. Pressekontakt: Digitale Gardermoen IS: Odd Ruud tlf Program for Digitale tjenester i kommunene på Øvre Romerike: Mari Rjaanes, tlf

32 Interessenter og et mer robust og aktivt lokaldemokrati

33

34

35

36

37

38 SOL Support quality Of Life Support quality Of Life SOL, er en grenseoverskridende satsning på helse, velferdsteknologi, leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon i Indre Skandinavia. Helsetjenestene er ulikt organisert i Sverige og Norge og det fins også kulturforskjeller. Disse ulikhetene er en styrke for ny læring gjennom partnerskap og potensiale for å oppnå grenseregional merverdi. Samtidig byr bosettingsmønstre og befolkningssammensetning på mange like utfordringer. Gjennom samarbeid over grensen kan prosjektet gis større verdi enn når vi jobber hver for oss. Helsesektoren skal samhandle tett med brukere og leverandører om å dreie perspektiv og tankemåter. Kunden/brukeren skal trekkes tettere inn i samhandlingen. Mottatt midler på 3 millioner euro Skedsmo kommune Fet kommune Sørum kommune Rælingen kommune Aurskog-Høland kommune Lørenskog kommune Samhandlingskontoret Nedre Romerike Digitale Gardermoen på vegne av kommunene på Øvre Romerike Ringsaker kommune Terningen nettverk Høgskolen i Oslo og Akershus Akershus universitetssykehus (Ahus) Karlstad kommun Arvika kommun Hammarö kommun Landstinget i Värmland

39 Pilledispenseren Video

40 Eksempel på virksomhetsarkitektur Video

41

42

43 Viktige prioriteringer for å lykkes 1. Tjenesteinnovasjon og teknologiinnovasjon hånd i hånd 2. Enhetlig rammeverk som sikrer samhandling på tvers 3. Kostnadseffektiv implementering og forvaltning av løsninger 4. Digital innsikt 5. Endringsledelse

44 Prosjekter (Investering+ gevinst) KOMMUNENE Operativ drift Kvalitet Optimalisering Digitalisering Ny teknologi Utvikling/omstilling Realisering av investeringer Servicesenter «På stedet» og sentralt DGI Vi kan ikke løse problemene med de samme tankene som har skapt dem Albert Einstein Kontinuerlig forbedring/ endringsledelse Forandring skjer ikke når vi adopterer ny teknologi. Det skjer når vi adopterer adferd. NHO årskonferanse, Ole Petter Nyhaug, Opinion AS, 2016 Forvaltning/felles anvendelse/ beste praksis/utnytte funksjonalitet Leveranseplattform

45 Styring og kontroll Styring Rådmannsforum Digital Utvikling Rådmennene/ adm. dir. DGI Gjennomføring/kontroll Porteføljestyre Sektorforum Digital Utvikling Kommunalsjefer/ representant DGI Programstyre Prosjekter Virksomhetsledere/ koordineres av DGI Prosjekteier Styringsgrupper Løsninger Systemeiere/ forvaltning DGI Systemeierforum Bedre tjenester for innbyggere og næringsliv Mer effektiv bruk av kommunale ressurser Gevinstrealisering

46 Arbeidsform fornye, forbedre og forenkle Virksomhetsstrategi Understøtte strategier Forbedre, fornye og forenkle Prioriteringer Digitaliserings - strategi Gi økt styringskraft Støttefunksjon

47 IKT «Forretningen» Skalafordeler kostnadseffektivitet Integrert bruk av IKT for å fornye, forenkle og forbedre INFRASTRUKTUR DRIFT TEKNOLOGI FORVALTNING DIGITALISERING FELLES ANVENDELSE ORGANISASJONSUTVIKLING GEVINSTREALISERING

48 Digitaliseringsstrategi En strategisk del Langsiktig Satsningsområder Effektmål En handlingsorientert del Konkretisering av strategisk del Tiltak for å oppnå målene Rulleres hvert år

49 Digitaliseringsstrategi Nasjonale føringer Regionale føringer Felles IKT strategi ØRU frem mot 2020 vedtatt februar 2011 IKT Handlingsplan 2017 basert på IKT strategien Revidert digitaliseringsstrategi høsten 2016

50 INFORMASJONSSIKKERHET

51

52

53

54 PROSJEKTER

55

56

57 Prosjektportalen

58 Hva skjer i sektorene? Programmer Helse og Omsorg Skole og Oppvekst Digitale Tjenester Økonomi og Administrasjon Teknisk

59 Helse og Omsorg

60 PROSJEKTER HELSE OG OMSORG Oppgradering til siste versjon av fagsystemer Velferdsteknologi Plattform for Helsehus Fokus på mobilitet Kontinuerlige forbedringer E-helsetjenester

61 Velferdsteknologi

62 Skole og Oppvekst NOU 2015:8

63 Skole og Oppvekst Teknologi Samhandling Fase 1 (2015) Office 365 som ny plattform. Planlegging. MDM for skole. Utredning A1 Fase 2 (2016) Etablere program for felles gjennomføring av IKT prosjekter, samt strategi for kommunikasjon og andre utredninger A2 Fase 3 (2017) Fullfunksjonalitet i Office365. Samhandling i fokus. Lande devicestrategi A3 Felles plan for pedagogiskprogramvare Vurdere felles forvalting B2 Digital kompetanse B3 Oppgradering / anskaffelse kultur, skole, barnehagesystem A4 Fase 4 (2018-) Benytte brukertilpasset teknologi fullt ut. C2 B4 PPT system Avklare andre behov C3 C4 Uttak av gevinster i form av smarte løsninger. Uttak av gevinster i form av tidstyver, effektivisering. Målbilde: Mer læring med høyere kvalitet Optimalisere prosesser for yttligere gevinstrealisering D4 D3 B1 Planleggingsfase: Kultursystem, Barnehagesystem, Skoleadministrativt system C1 Kartlegge og sette opp plan for gevinstrealisering i alle nyinvesteringer D2 D1 Utskifting og optimalisering av applikasjonsporteføljen Gevinstrealisering

64 PROSJEKTER SKOLE OG OPPVEKST Nytt system for barnehage Nytt system for kulturskole Nytt system for skoleadministrasjon Innføring av Office365

65

66 Hva skjer innen skole i dag?

67 Digitale Tjenester

68 Digitale Tjenester Felleskomponenter Innbygger Fase 1 (2015) Utredning over relevante felleskomponenter A1 Avklare behov og identifisere brukerreiser innbygger har mot kommunen Fase 2 (2016) Innføre Svar-Ut Innbyggerregister A2 Fase 3 (2017) A3 Bygge relevant informasjon på Min Side Integrere mot Altinn, Skatt, Helse etc. B2 B3 Innbyggerportal Svar Ut Barnevern Ephorte Utredning telefoni C2 A4 Fase 4 (2018-) Sømløs flyt av data mellom private, kommunale og statlige instanser B4 Fokus på heldigitale arbeidsprosesser C3 C4 Målbilde: Heldigital Innbygger Uttak av gevinster i form redusert saksbehandling og økt kvalitet Uttak av gevinster i form av tidstyver, effektivisering. Optimalisere prosesser for yttligere gevinstrealisering D4 D3 B1 Planlegging av oppgradering og gevinstrealisering av Innbyggerportalen Innføring av ny løsning for politikere C1 Kartlegge og sette opp plan for gevinstrealisering for systeminnføring 2016 D2 D1 Utskifting og optimalisering av applikasjonsporteføljen Gevinstrealisering

69 PROSJEKTER DIGITALE TJENESTER SvarUt Innbyggerportaler Digitalisering av barnevern Arkiv for systemer med sensitive data Samhandling mellom systemer

70

71 Digitale Tjenester

72

73 Digitalisering av tjenesteproduksjon Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit «Fra ord til handling» Nåværende tilstand Endring/ Utvikling Fremtidig tilstand Ny software Nye roller og ansvarsområder Ny kompetanse Nye arbeidsprosesser Omorganisering Holdninger og adferd Kultur

74 Om endringsvilje

75 For å få til endring på organisasjonsnivå Knut Nåværende tilstand Endring Fremtidig tilstand Anne Svein Liv må man få til endring på individnivå. Prosci 79

76 Digital kompetanse

77 Digital kompetanse hva? Kunnskap om hvordan digitale hjelpemidler brukes (teknisk kompetanse) Kunnskap og forståelse for hvilke muligheter ny teknologi/digitalisering gir og hvordan den kan brukes i tjenesteproduksjon (strategisk kompetanse) Hvilken kompetanse for hvem?

78 Digital kompetanse Hvorfor? Manglende, (ikke-tilstrekkelig) digital kompetanse blant den administrative ledelsen blir utpekt som en hindring i digitalisering av kommunale tjenester i flere undersøkelser (Riksrevisjon, Difi, Deloitte..) Ledere med god digital forståelse er nesten tre ganger mer effektive i å hjelpe ansatte å bygge digitale ferdigheter (Deloitte)

79 Fra digital kompetanse til digital ledelse (fra forståelse til handling) Evne og vilje til å lede endringer (ledere som omfavner endring og forstår at endringen må planlegges, struktureres og ledes) Evne til å håndtere konsekvenser av digitaliseringsarbeid (omstrukturering, identifisere behov for ny kompetanse, nye arbeidsoppgaver og roller Gå i front for endringer

80 Forutsetninger Fra ubevisst til bevisst inkompetanse Kultur som utfordrer til innovasjon, samarbeid, læring Kompetanseoppbygging vs. endrede krav til lederrollen Hvilke krav skal stilles til hvem?

81 Om å skape kultur for kontinuerlig forbedring Case: Helse og Velferd - Nes kommune

82 Hva er Lean? Lean handler om å skape mer verdi for innbyggerne. Dette lykkes vi med gjennom å slutte å gjøre aktiviteter som ikke har noe nytteverdi fjerne tidstyver fra arbeidsprosesser Filosofi for kontinuerlig forbedring bestående av både verktøy, metoder og verdier. Strukturert måte for å fange problemer, finne og vurdere løsninger og få disse implementert. Det er de som jobber i prosessene som er best egnet til å fange opp problemer og foreslå løsninger.

83 Lean KF Helse og Velferd fokusområder 2016 Pasientforløpet Sykefravær Pasient journal (Cos Doc) Sykefraværoppfølging Nærvær v/avdelingsledere + Lean agentene Medarbeiderskap Medvirkning God arbeidshverdag Ledernærhet Kompetanse Lean agent opplæring (12 workshops) Leder involvering (virksomhetsledere + avdelingsledere) Kontinuerlig forbedring (tavle møter) jakt på tidstyver

84 Vi er i gang!

85 Første resultater Ansatte på hjelpemiddellageret brukte mye tid på å informere, administrere og montere/demontere trygghetsalarmer hos pasientene nesten 1 årsverk som gikk med til dette Tidligere praksis kunne ta opptil 2 uker Ny sign? Vedtak om alarm Info til pas Signere skjema Levering forhandler Vente på SIM Montere alarm Ny praksis alarm kan ordnes på kort varsel/samme dag Vedtak alarm Info pas Montere alarm

86 ØRU Konferanse 2016: Gruppeoppgave

87 6 grupper Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Eidsvoll John-Erik Vika Eidsvoll Einar Madsen Eidsvoll Gjerdrum Anders Østensen Gjerdrum Leif Haugland Gjerdrum Hurdal Runar Bålsrud Hurdal Gunne Morgan Knai Hurdal Nannestad Hans Thue Nannestad Karl Henrik Laache Nannestad Nes Grete Sjøli Nes Ali Reza Nouri Nes Ullensaker Tom Staahle Ullensaker Willy Kvilten Ullensaker Eidsvoll Thomas Jacobson Ullensaker Lise Kragset Furuseth Ullensaker Gjerdrum Dagrunn Ødegaard Eidsvoll Rune Storsve Eidsvoll Olav Resaland Lars Gustav Monsen Lise Lotte Solberg Grethe Slettmoen Kjell Jevne Eyvind J. Shumacher Ståle Lien Hansen Tone C Danielsdatter Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Eidsvoll Eidsvoll Toril Altenborn Marianne Ecker Paul Johan Molzau Hege Kristiansen Odd Hagen Karianne Raad Wanggaard Mette Kjelland Limbodal Wenche Hoel Ulvin Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Ullensaker Eidsvoll Hilde Vibeke Stoltenberg Hanne Huser Ove-Henning Morthen Hans Holmgrunn Lillian Hansen Arne Arnesen Lars Egil Berg Finn Terje Tønnesen Eidsvoll Gjerdrum Nannestad Nes Ullensaker Ullensaker Eidsvoll Gunn Elin Blakkisrud Mads Sander Bjørn Ludvigsen Stig Løkke-Sørensen Janka E. Holstad Jorunn G. Vordal John Granly

88 Spørsmål Formål: Digitalisering for å bygge et robust og aktivt lokaldemokrati 1. Hva er de viktigste utfordringene teknologi og digitalisering kan løse i offentlig sektor? 2. Hva er de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med digitalisering i offentlig sektor? 3. Hvordan sikre digital deltagelse og dialog med innbyggere og næringsliv i utvikling av kommunens tjenester?

89 Gjennomføring Her er det ingen gitt fasit - ingen svar er feil Hver gruppe utpeker en leder Hver gruppe diskuterer og gjør sine vurderinger av spørsmålene Presenteres i plenum fredag Ingen krav til presentasjonen (PowerPoint, Excel, muntlig etc.)

90 TAKK FOR OSS