III il SKJEMA FOR AREALINNSPILL /-1,3. stan(1 ardopplysflinger. Tiltakshaver (navn, adresse): Samarbeidspartner/konsulenter: Eierforhold:

Transkript

1 F. II \ I I'l \\»l INNHIL I I \ 1:1 \ I I )1 I 1 \ fl III il SKJEMA FOR AREALINNSPILL stan(1 ardopplysflinger Som vedlegg td skjenmet tiones I eiledur fil honummenv irealdel. Tiltakshaver (navn, adresse): Samarbeidspartner/konsulenter: 7-H c.) J r Eierforhold: Grunneier \-kc1\4c'(- 1Z-1\t,c Utbyggingsområdet: Formal i gjeldende kommuneplan (kryss av) Skolekrets Nærmeste fylkesveg Veg nr Avstand i meter /-1,3 Bebyggelse Grønnstruktur LNF Bruk og vern av sjø og vassdrag Samferdsel og teknisk infrastruktur Annet Eide Fevik Fjære Frivoll Holviga Jappa (inkl Hesnes) 1,, Landvik Jaffu s'du) CL'\ )),tik.)1,1

2 1 tillegg til dette skjemael skal folgemle leveres inn: liart over oniradet, sorn viser planomfanget, eiendomsgrenser og hovedadkomst unalestokk 1:1000 eller 1:5000). Evt. kart som N iser areallema (let vil være viktig a ivareta innenfor utbyggingsomradet (NaturtNiter/biologisk mangfold, stier/veier for friluftsliv, steingjerder, and re kulturminner, lekeomrader, terrengh)rmasjoner, vegetasjon, etc.) 1 tillegg til skjemaet skal det lages en lekstdel med beskrivelse av forslaget. I tekstdelen skal intensjoner, formal og adkomstlosninger onitales. Videre skal de ulike punktene under -Veiledende tema og sporsnbll- i I.cileder or inn ull til Iwtnnuttlen. urcaldel Utdypes. Sted/dato: Underskrift: sg dete f ocl azafl en

3 \ " 1 GÅRDSKART for /1 Tilknyttede grunneiendommen 11/2-11/1-17/15-17/14 Malestokk 1 : 4000 ved A3 utskrift 1r:10 Utskriftsdato: Skog+ landskap TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord 85,6 Kartet skal vise all dyrka mark på eiendommen. Overflatedyrka jord 0.0 Skogteiger og skogareal som ligger langt fra dyrka 111 Innmarksbeite ,6 mark kan av plasshensyn være utelatt fra kartet. Skog av særs hog bonitet 0,0 Arealstatistikken omfatter likevel hele eiendommen. Skog av hog bonitet 203,7 uavhengig av hva kartet viser. Skog av middels bonitet 158,7 Skog av lav bonitet 16,7 379,1 Avrundingsforskjeller arealtallene kan forekomme. Uproduktiv skog 37,4 in Myr 0,4 Apen jorddekt fastmark 11,2 Ajourforingsbehov meldes til kommunen. Apen grunnlendt fastmark 0,1 49,1 (=. Markslagsgrenser Ikke klassifisert Surn: 515, Eiendomsgrenser

4 EiOndornsgrensen Jer licke Juridis fintr:th, dende. Avvik, fell og rnangler forekorupier, æ 4 61 Skjevestadhola 46.2 Trollahel tstr

5 Innspill til kommuneplanens arealdel fra Halvor Ribe Vedlegg til Skjema for arealinnspill. Dette dokumentet har som mål å besvare spørsmålene som stilles i kommunens "Veileder for innspill til kommuneplanens arealdel" og følger samme inndeling. I tillegg kommenteres særskilte forhold som tiltakshaver mener er relevante. 1, Areoløkonomi Arealet som foreslås bebygget ligger på Bråstad og er i sin helhet innen gnr. 11, bnr. 1&2 som er Bråstad gård. Naboers eiendom berøres ikke av dette arealinnspillet. Arealet som foreslås bebygget er et skogsområde beliggende i bakkant av et jorde ca. 200 m fra Fjæreveien, og vil ha tilførselsvei fra Fjæreveien (i bakken fra "Graudeholla" opp mot Dømmesmoen). Det aktuelle området ligger i skrått terreng på nedsiden av kraftgaten som går fra Fjære til Dømmesmoen. Hele området er sørvendt og har gode solforhold. Utbyggingen vil legge vekt på å tilpasse seg terrenget med bebyggelse hvor tilnærmet alle boligene som følge av skrått terreng vil kunne plasseres slik at de får utsyn og utsikt. Noen av boligene vil også få sjøutsikt. Hoveddelen av bebyggelsen på boliger tenkes å være eneboliger. For å tilpasse seg terrenget er det naturlig at den enkelte tomt er relativt romslig. Med sol, utsikt, nærhet til naturen og samtidig kort vei til sentrum ligger det til rette for et virkelig godt bomiljø. Arealutnyttelsen vil være balansert mot naturens tålegrense. Det vil være et klart skille mellom boligfeltet og omliggende natur. Det legges også opp til å beholde mye vegetasjon og en «grønn lunge» inne i utbyggingsområdet. En stor del av de utbyggingene som planlegges i Grimstad ligger mange kilometer fra sentrum (eksempel Støle og området ved Engene). Ved at dette området ligger så vidt nære sentrum og utbyggingen nettopp vil søke å tilpasse seg terrenget bidrar dette til større mangfold i kommunens boligtilbud og bygger opp omkring eksisterende servicesentra / sosial infrastruktur (eksempel Dømmesmoen som kommunalt servicesentrum, Kvalifiseringstjenesten/Frivolltun, Jappa skole/frivoll skole/grimstad ungdomsskole, Fjære kirke/fmu). Dette er ikke et fortettingsprosjekt i den forstand at området i dag er ubebygd. Det vil således ikke komme i konflikt med eksisterende bebyggelse. Samtidig vil området kunne sees på som en viktig tilførsel av nye boliger i et område som har lite nye boliger og gradvis fortetting også på Fjære. Den seneste utbygging i området ligger rett ved, Øde Ugland, som ble regulert til boligfelt og bygget ut for ti år siden. Dette vil være et boligfelt hvor det særlig vil være barnefamilier som vil verdsette kvalitetene i området, slik at det først og fremst vil bygges ut med eneboliger. Men det er ikke noe i veien for også å tilrettelegge for tomannsboliger eller firemannsboliger hvis det er ønskelig fra kommunens side. 2. Miljø og klimobevisst areolforvoltning I de seneste rikspolitiske retningslinjene legges det opp til at folk i større grad enn før skal kunne gå eller sykle til jobb og servicetilbud. Ved sin sentrale lokalisering gjør området det enkelt å sykle til de jobb/servicetilbud som ligger i for eksempel Vikkilen, bysentrum og på Campusområdet.

6 Arbeidsplasser / servicetilbud på Dømmesmoen, Kvalifiseringstjenesten og Frivolltun er innen lett gangavstand. likeledes er Jappa skole/grimstad ungdomsskole og Frivoll skole innen gangavstand. Transportbehovet vil reduseres i forhold til økt utbygging av områder lenger fra disse stedene. Det eksisterer gangvei fra øde Ugland til Jappa skole / Grimstad ungdomsskole. Avstanden er 2,1 km. Den nåværende gangvei er av Grimstad kommune planlagt omgjort til fullverdig gang- og sykkelsti og ligger inne i Rådmannens handlingsplan for de neste fire år. Området ligger akkurat på grensen mellom Jappa og Frivoll skolekrets. Avstanden til Frivoll skole er 1,8 km. Avstanden til barnehage på Fjære (Barnas hage i Laugevollveien) er ca. 2 km. Avstand til arbeidsplassene i Vikkilen, bysentrum og Campusområdet er alle rundt 3 km. Dømmesmoen er i ferd med å bli et kommunalt servicesentrum (bl.a. helsestasjon og familiesenter) og ligger 0,7 km fra området. Avstanden til Kvalifiseringstjenesten og Frivolltun er 1,3 km. Nærmeste handelssenter er Fokus butikksenter med treningssenter og fysioterapitjeneste etc. samt kafe, kommunal tannhelsetjeneste etc. (på andre siden av veien). Avstanden til Fokussenteret på sykkel er 2,0 km., med bil 2,6 km. Som ovenfor nevnt er både skoler og handlemulighet lette å nå med sykkel, eller man kan gå. Lysløype/park/arboret på Dømmesmoen ligger bare 0,7 km i fra. Det er således særlig god adkomst til friområder fra det foreslåtte boligfeltet. Avstanden til Fjæreheia teater er rundt 2,5 km og avstanden til Fjære kirke/grimstad kommunes tusenårssted er ca. 1 km. Kollektivtilbudet i området er foreløpig ikke så godt utbygget. Det går skolebuss rett forbi feltet, mens det er begrenset busstilbud ellers i døgnet. Som nevnt oppveies dette av det som må sies å være korte avstander. I tillegg er det grunn til å tro at kollektivtilbudet langs Fjæreveien i fremtiden vil forbedres som følge av oppbyggingen som nå finner sted på Dømmesmoen av kommunale servicetilbud og da også Kvalifiseringstjenesten nylig har flyttet fra Storgaten til lokalisering nær Dømmesmoen. Biobrensel/ved, elektrisk strøm med varmepumpe og eventuelt grunnvarme (etter boring i grunnen) vil være energikilder for utbyggingsområdet. 3. Trafikkforhold / trafikksikkerhet Utbyggingen vil naturligvis bidra til noe økt trafikk, men utbyggingen er av så vidt beskjeden størrelse at den lille økningen i trafikk ikke gir trafikksikkerhetsmessig dårligere forhold enn dagens trafikkbilde. Skoleveien vil som nevnt over være til Frivoll eller Jappa skole/grimstad ungdomsskole. Til Frivoll vil det meste av skoleveien være skjermet fra trafikk ved at barna kan sykle gjennom Dømmesmo anlegget (utenom Fjæreveien) og deretter følge eksisterende gang/sykkelsti helt til Frivoll. Kun på en strekning på rundt 500 m mangler det gang/sykkelsti, og denne forventes å bli etablert omtrent idet feltet er klart for utbygging. Til Jappa / Grimstad ungdomsskole går det i dag skjermet gangvei helt fra utbyggingsområdet (også egen bane i Fjæreveien ved «Graudeholla). Fra Fjæreveien til Jappa vil gangveien bli oppgradert til fullverdig gang/sykkelsti i løpet av 4-5 år i henhold til kommunens handlingsplan. Også på den korte strekningen langs Fjæreveien - ved "Graudeholla" - er det som nevnt allerede foretatt utsprengning for etablering av gang/sykkelsti og en gangvei er merket av med hvit stripe. I dag eksisterer det fullverdig gang/sykkelsti/fortau fra Dømmesmoen til Frivoll skole, Fokus senteret og med forgrening til Landvik og Naudenes. Utbyggingsområdet ligger meget skjermet til for støy, og utbyggingen vil heller ikke selv medføre støy annet enn idet det bygges ut.

7 4. Jordver 11 Uthyggingen vil ikke finne sted på dyrket mark. Utbyggingsormadet ligger i bakkant av et jorde i skranende skogsterreng. Både jordet og skogstykket er i naværende kommuneplan definert som vanlig ormade. Det ligger en naturlig buffersone pa 75 m mellom jordet og boligutbyggingen som vil bli bevart og som gjor at dyrkingen av jordet ikke blir negativt berørt av utbyggingen. Utbyggingsomradet er skogstykke hvor det meste har middels bonitet eller lavere (en del er uproduktiv mark). Det vil aldri være mulig å dyrke opp utbyggingsområdet, og således reduseres ikke potensiell nydyrking i fremtiden. Det tas heller ikke noe dyrket jord til utbyggingen, bortsett fra at tilforselsvei til utbyggingsområdet vil naturlig følge jordekanten og legge beslag pa ca. 0,5 da. De siste 100 m av tilforselsveien vil legges i det som i dag er ubrukt areal mellom to jorder (bekkedrag hvor selve bekken er lagt i rør) slik at tilforselsveien her ikke legger beslag på dyrket jord. Driften av jordene vil bli lettere ved at veien også kan benyttes til å få lastebil til å levere kunstgjødselpaller/hente kål etc. inntil de to jordene. I utbyggingen vil jordvern tillegges største vekt. Matjorda på dette lille arealet som berøres av tilforselsveien vil således bli flyttet til et areal som i dag ikke er dyrkbar pga. for mye leire/fylle igjen et lite dike mellom to andre jorder for a gjore driften av disse lettere. Slik at netto vil det ikke bli noen reduksjon i dyrket jord.

8 4 a as_ - -tanika4/r-'.a: _ ittlrffrfj

9 ' dt.

10 5. Biodiversitet/biologisk mongfold/grønnstruktur/kulturlandskop Utbyggingsområdet ligger som nevnt over i ordinært LNF område. Det er nylig foretatt kartlegging i forbindelse med skogbruksplan/miljøregistrering og det er ikke noen miljøregistrering i det aktuelle området. Det eneste som er notert i den nye skogbruksplanen med miljøregistrering er et hultre i buffersonen. Dette hultreet vil bli bevart. Det er ikke noe registrert for området i følgende databaser: «Vernet ette naturvernloven» «Sikringssone til drikkevann» «Verneplan for vassdrag» «Foreslått vernet» «Fredede kulturminner» «Artsdatabanken naturtyper» Man kan ikke si at utbyggingsforslaget stykker opp sammenhengende naturareal. Derimot ligger utbyggingsområdet nær flott grønnstruktur ved Dømmesmoen (0,7 km borte). Dette representerer en flott kvalitet ved utbyggingsområdet. Sjøareal påvirkes ikke på noen måte. Det er heller ikke noe vernet vassdrag ved utbyggingsområdet. Utbyggingen vil tilpasse seg terreng og natur og finne sin naturlige plass i et kulturlandskap som gjennom generasjoner har vært preget av menneskelig aktivitet knyttet til jordbruk (som for eksempel stort drivhusanlegg på naboeiendommen like ved), skogsdrift og husbygging som på Fjære nettopp ligger i klynger på "knatter" og i skogskråninger. Det kan nevnes at Fjære Vel nettopp anbefaler å bruke knatter og skogsskråninger til utbygging for derved å verne dyrket jord og knytte seg opp til stedets tradisjon med mindre utbygginger. Også Grimstad skogeierlag har gått inn for en viss boligbygging i området. 6. Friluftsliv Det aktuelle området blir ikke brukt i friluftssammenheng. Derimot ligger det nær friluftsområdet som har innfallsport fra Dømmesmoen. En av stiene fra Dømmesmoen går over Bukketjenn og videre til Deidalen. Gården har medvirket til tilrettelegging av denne stien ved å inngå avtale med Grimstad kommune dette skjedde allerede for rundt 25 år siden. Denne stien ligger rundt 1 km fra utbyggingsområdet. Som grunneier i området mellom denne turstien og det aktuelle utbyggingsområdet vil jeg ved å få gjennomføre utbygging slik det her søkes om, samtidig legge til rette for økt bruk av det bakenforliggende området (nord for kraftgaten) til friluftsliv. Jeg ser for meg at det legges til rette for at veien inn til utbyggingsområdet også kan benyttes av turgåere (som ny adkomst fra Fjæreveien) og å etablere sti fra toppen av utbyggingsområdet over til den eksisterende stien mellom Dømmesmoen og Bukketjenn. På den måten oppnår man det motsatte av privatisering nemlig økt tilrettelegging for friluftsliv. Også for boligene i utbyggingsområdet vil dette være en flott kvalitet. Ingen grønnstruktur brytes og utbyggingen vil utløse bedre tilrettelegging, samtidig som det er en kommunal målsetting at nye utbyggingsområder nettopp skal ha grøntdrag/friluftsområder i umiddelbar nærhet. 7. Hensyn til born og unge Området brukes ikke av barn og unge i dag, verken som snarvei, til uteundervisning eller liknende. Derimot ligger utbyggingsområdet bare 500 m fra fotballbanen på Dømmesmoen.

11 8. Strandsonevern - Området ligger ikke ved sjø eller vann eller nær elv. En liten bekk har sitt utspring i området og er ledet i rør under bakken. Således er strandsonevern ikke aktuelt og forslaget verken begrenser eller øker tilgjengeligheten langs sjø/vassdrag. 9. Kulturminner/ kulturmiljø langs buffersonen mellom utbyggingsområdet og jordet går to gamle steingjerder som har kulturminneverdi Disse ble bygget i og 1880-årene for å gjerde inne skogsbeite. Steingjerdene vil bli bevart. Det er derimot ingen registrerte fornminner i området. Det finnes ingen bygninger i utbyggingsområdet i dag, så slik sett påvirkes ikke noe bygningsmiljø. Men indirekte vil et gammelt bygningsmiljø påvirkes positivt, og dette er for oss hovedgrunnen til å fremme utbyggingsforslaget. Gårdstunet på Bråstad - som ligger i noe avstand fra utbyggingsområdet - representerer et gammelt kulturmiljø og er etter vårt syn et bevaringsverdig bygningsmiljø. Våningshuset ble oppført av byggmester Heinicke i sveitserstil og stod ferdig i Året før ble en stor driftsbygning tegnet av landbruksingeniør Vik oppført sammen med et mindre uthus hvor det var hestegang for å drive treskeverk ("vinna"). På det tidspunktet ble gården drevet i sammenheng med seilskutebygging slik det var mange eksempler på i Fjære. Det som etter vårt syn er unikt er at våningshus og uthus ble bygget samtidig (med innlagt vann og mest mulig moderne for å kunne drives som et effektivt "mønsterbruk" etter datidens mål). Og at bygningene fortsatt fremstår som så uendret. I våningshuset er kledninger den samme, nesten alle vinduer er opprinnelige, mange med opprinnelig gammelt enlags glass. Innvendig er også det meste blitt bevart, bl.a. med tapeter og ovner som nå er 114 år gamle. leg og min kone har siden vi overtok gården i 1994 gjennomført en omfattende restaurering. Også løpende vedlikehold (bl.a. å vedlikeholde tak med tegl fra 1800-tallet) oppleves over tid som svært kostbart. Den løpende driften av gården i tradisjonell forstand gir ingen økonomisk mulighet til å opprettholde dette. Løsningen har for min kone og meg vært å ta en betydelig del av vår lønnsinntekt til dette formål, i tillegg til at vi selvsagt må akseptere at det er en arbeidskrevende boform sammenlignet med en moderne lettstelt bolig (det blir en livsstil). Etter hvert som vi selv blir eldre må vi planlegge også for fremtiden. Og selv om vi tror våre barn vil være interessert i (og trolig føle en form for forpliktelse til) å bevare dette bygningsmiljøet, tror vi ikke dette vil være mulig hvis vi ikke kan skape også en inntektsmulighet for dem på gården. Neste slektsledd har naturlig nok ikke den samme nærhet til gårdshistorien som vi har - har ikke fått de samme "historiedrypp" som jeg fikk fra min far og onkler som var barn på gården tidlig på 1900-tallet. Uten inntektsmulighet fra gården selv er vi usikre på om det lar seg gjøre å bevare gårdsmiljøet på Bråstad for generasjonen som kommer. Således ser vi utbyggingen av boligfeltet som en mulighet til å skaffe ressurser til og derved sikre vedlikehold og fremtidig bevaring av et spesielt bygningsmiljø i Grimstad.

12 Ir

13 ; ', 7:i..... i eirm. 4 -stkk gi ' Z4X-244kiii "I llkhr iarrt t.er?tt st. 114 ata aer r f :s an 4 -

14 I de rikspolitiske retningslinjene legges det opp til at gårder kan bruke deler av sin utmark til å skaffe et økonomisk grunnlag. På Bråstad er det tale om et område på rundt 5% av gårdens areal. Samtidig vil utbyggingen gjøre det naturlig å medvirke til friluftstiltak i andre deler av gårdsskogen, og området vil av beboerne både barn og voksne - oppleves å ha svært høy bokvalitet. De gamle bygningene i gårdstunet står oppført på «Sefrak» - listen. 10. Landskapsestetikk Trenden i Grimstad kommune de siste 10 år har vært store utbygginger og med til dels meget store naturinngrep som flatsprengning av koller. Dette forslaget går helt motsatt vei, og utbyggingen vil tilpasse seg terreng og natur og ha sin lokale identitet som "Fjære-bebyggelse". Terrenginngrepene vil holdes så beskjedne som mulig, men vil naturligvis måtte gjøres for å anlegge vei og sprenge ut selv hustomtene. Vann/kloakk/strømledning vil bli lagt i veien inne i utbyggingsområdet, og det legges stor vekt på å bevare vegetasjon og beholde den "grønne karakteren". Det vil være buffer med natur på tre av sidene rundt utbyggingsområdet, og buffer mot jorde på den fjerde siden. Det vil ikke forekomme utbygging med silhuettvirkning, og det er ønskelig med skråtak på bebyggelsen for å tilpasse seg den øvrige bebyggelsen på Fjære. 11. Kommunal økonomi, teknisk- og sosial infrastruktur Kommunens hovedvannledning ligger nær ved, og er delvis allerede lagt på gårdens grunn. Kommunal hovedkloakkledning ligger ca 400 m borte. Således utnyttes den eksisterende kommunale infrastruktur. Når det gjelder skole kan kommunen velge om man vil at barn fra utbyggingsområdet skal til Frivoll skole eller Jappa skole (omtrent samme avstand). Begge skolene har ledig kapasitet. Utbyggingen er såpass beskjeden at den ikke gir kommunen noen bindinger når det gjelder fremtidige valg for arealbruk og transportmønster. Derimot ligger utbygging av gang/sykkelsti fra Jappa til Fjæreveien allerede i kommunens prioriterte planer, og utbygging av gang/sykkelsti på en strekning av ca. 1 km fra Dømmesmoen til Killegårdveien forventes igangsatt i neste runde uavhengig av denne utbyggingen. 12. Beredskap og sikkerhet Det finnes ikke ras- eller flomfare i området. Det kjennes heller ikke til mistanke om radonfare. Det går kraftledning i nordkanten av utbyggingsområdet. Dette er en kraftledning med spenning på 22 KVa for å betjene deler av Grimstad. Dette er en lav spenningskategori. Den samme kraftledningen passerer den nylig vedtatte og igangsatte boligutbyggingen på Naudenes. Selv om kraftledningen ikke vurderes å ha noen helsemessig betydning for beboerne, er den estetisk lite pen, og det vil bli vurdert å legge den i bakken for den aktuelle strekningen.

15 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/232098_fix.html Side 1 av Journalføres som innspill til kommuneplanen, sak 2013/57 Kommuneplan Fra: Halvor Ribe [mailto:harib@online.no] Sendt: 3. april :34 Til: Hans.Antonsen@grimstad.kommune; Anne Merete Holmberg; Per Svenningsen; Anne Mo Grimdalen; Anita Sofie Grandemo; Lars Erik Ødegården; Johannes Kristiansen; Bjørg Engeset Laurendz Eide; Tore Stalleland; Anne Gurine Hegnar; Christine Mikkelsen Kopi: Heidi Sten Halvorsen; Kristin Astrup Aas Emne: Vedr. "Første gjennomgang, arealinnspill til kommuneplanen" Til kommuneplanutvalget Til forrige møte i kommuneplanutvalget hadde administrasjonen utarbeidet notatet "Første gjennomgang, arealinnspill til kommuneplanen" med vedlagt tabell "Grovsortering arealinnspill" hvor de ulike arealinnspill ble kort kommentert og det var også foreløpig inndeling av arealinnspillene. Ved vårt arealinnspill for Bråstad gård (Fjæreveien 85) var det kommentert "Farlig skolevei langs Fjæreveien". Dette mener vi må bero på en misforståelse. Det er av nabo også kommet arealinnspill på Bråstad (Fjæreveien 55) hvor det er kommentert "Skolevei ok". Avkjørsel for begge disse områdene er til Fjæreveien og avkjørslene ligger bare 200 m fra hverandre. Vi mener begge områdene har trygg skolevei med kort vei til skole, og at vurdering av skolevei må være lik for disse to innspillene. Eier av Fjæreveien 55 beskriver skoleveien slik i sitt arealinnspill: "Det er etablert en gang- og sykkelvei mot Grimstad via et område med drivhus på motsatt side av veien...barn fra dette området kretser til Jappa skole i Grimstad ca. 1,5 km til skole via gang og sykkelvei". I vårt arealinnspill beskrev vi ikke veien via området med drivhus da deler av denne veien er privat, men vårt foreslåtte område har like trygg adkomst via det samme gartneriområdet med avstand på ca. 1,8 km fra det foreslåtte boligfeltet helt frem til Jappa. Dette er forøvrig samme avstand som til Frivoll skole. Da området ligger på grensen mellom disse to skolekretsene kan man senere velge hva som er mest hensiktsmessig for kommunen. Vi vil ellers påpeke at det har skjedd en vesentlig utbedring langs Fjæreveien i "Graudeholla" hvor Veivesenet i samarbeide med undertegnede som grunneier har sprengt ut bred siktsone, og anlagt et avmerket gangfelt omtrent fra avkjørsel for vårt foreslåtte boligfelt og bort til bussholdeplass ved nedkjørsel til Øde Ugland. Fra denne bussholdeplassen går det også gangvei helt frem til Jappa. Kommunes trafikksikkerhetsplan sier at det har skal komme fullverdig gang- og sykkelsti til Jappa, og dette er det nest høyest prioriterte tiltak i kommunen på dette området. Som sagt er Fjæreveien 55 og Fjæreveien 85 naboeiendommer og områdene ligger bare noen hundre meter fra hverandre med nær tilgang til offentlig kloakk og kommunal hovedvannledning (går over eiendommen). Det er for begge tale om mindre boligfelt på landbrukseiendom (LNF område). Med hilsen Halvor og Solfrid Ribe

16 Grimstad kommune Kommuneplanutvalget Postboks GRIMSTAD Grimstad Vedr. innsendte innspill til kommuneplanarbeidet med frist Vi viser til frist for å komme med innspill til kommuneplanarbeidet mht. arealformål og mulighet for utvikling og utnyttelse av areal til fritidsbebyggelse og boligbebyggelse. I den forbindelse har det nå gått over to måneder siden fristen for innspill gikk ut. Vi regner derfor med at det er gjort en del vurderinger og at arbeidet videre er igangsatt mht. aktuelle områder som vil bli tatt med i kommuneplanarbeidet videre. Arkitektkontoret har hatt til sammen 6 innspill til dette arbeidet. Dette gjelder følgende områder: Randvikåsen, forslag til utvidelse, for Fevik Eiendomsutvikling AS Fjæreveien 55, område med 10 boligenheter, for Arnhild Bråstad Hammene, Randvika på Fevik, for Familien Johnsen Opplandsveien, Gnr/Bnr 7/105 og 163 Strandlia for Gisle Majors med fl. Tollholmen, Indre deler av Grimstad, for Thomsen Randvika. Det forslag til utvidelse vi her kommer med vil forbedre mulig adkomst til selve Randvikåsen, og all infrastruktur ligger til rette for en slik liten utvidelse. Vi mener derfor det er kurant i og med at kommunen allerede legger til rette på nabotomt til en større utbygging at denne lille utvidelsen tas med. Fjæreveien 55. Denne planen som allerede foreligger i kommunen som forslag til reguleringsplan burde være en plan kommunen tar med i det videre kommuneplanarbeidet. Planen er klarert gjennom alle instanser og kommunens administrasjon anbefalte å legge planen ut til offentlig ettersyn, men benkeforslag ba om at planen ble utsatt til rulleringen av kommuneplanen, og dette ble vedtatt i teknisk utvalg. Hammene, Randvika. Dette området egner seg ypperlig til det vi har foreslått i vårt innspill til kommuneplan, og mestedelen av infrastruktur er på plass til dette formål. Vi håper derfor at kommunen er av samme menig som oss mht. bruk av dette området. Opplandsveien. Dette området ligger mellom eksisterende boligområde og oppmeldt reguleringsplan i et område som ikke har interesse for landbruk eller andre arealbehov enn boligformål, og det ville vært riktig og fått dette med i allerede oppmeldt plan for Toppen som er klar for innlevering til behandling i disse dager. Strandlia. Dette er en allerede påbegynt plan mht. veistrukturen og har vært oppmeldt som reguleringsplan i flere omganger. Planen ønskes regulert fra de første planoppmeldinger som fritidsbebyggelse til mest boligformål. Veiutbyggingen er snart ferdig, og infrastrukturen mener vi ligger til rette for en utbygging som oppmeldt. Tollholmen. Forslag til område for fritidsbebyggelse i indre deler av Grimstad. Dette forslag er oppmeldt tidligere, men kommunen har hatt innvendinger all den til området ligger i en ARKITEKTTJENESTER REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEID BYPLANLEGGING TLF MOBILTLF Kontonr.: morten@sverrehalvorsen.no Org.nr.: MVA

17 felles vernesone som omhandler Stikselvvassdraget som bl.a. er reservedrikkevannskilden for Lillesand kommune. Vi mener allikevel at det lar seg gjøre å bygge ut et område med fritidsbebyggelse uten å forurense dette vassdraget ved at den legger til rette for lukka avløpssystem. Vi skriver dette brevet i håp om å få en tilbakemelding på framdrift i kommuneplanarbeidet og en indikasjon på når disse innspill vil bli behandlet. Vi regner med at våre innspill får en ok behandling, og forhåpentlig vis i og med at vi mener dette er gode løsninger for kommunen, at områdene tas med i den reviderte kommuneplanens arealkart. Med hilsen for grunneierne av de enkelte områder Morten Birkedal ARKITEKTTJENESTER REGULERINGS- OG BEBYGGELSESPLANARBEID BYPLANLEGGING TLF MOBILTLF Kontonr.: morten@sverrehalvorsen.no Org.nr.: MVA

18 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/236949_fix.html Side 1 av Hei Viser til vedlegg, og ser frem til en tilbakemelding. På forhånd takk. Med vennlig hilsen Morten Birkedal Tlf: Mob: