OPS Offentlig Privat Samarbeid Muligheter, utfordringer og erfaringer

Transkript

1 OPS Offentlig Privat Samarbeid Muligheter, utfordringer og erfaringer Innlegg på Fylkeskommunenes Økonomiforum Kirkenes juni 2014 Seniorforsker Torer F. Berg, /TF Berg Rådgivning 1

2 Noen stikkord for innlegget Hva er OPS Hvordan sikre samhandling i alle faser i en OPS. En kontraktsformen som skulle tilsi optimal samhandling. Men hvordan sikre samhandlingen både mellom hovedparter og mellom OPS-aktørene? FM-standarden for bruken legges høyt i OPS og hva koster dette? Hvordan organiseres OPS hvorfor er det ikke flere leverandører som er interessert? Hvorfor er ikke eiendomsselskapene på banen i større grad? Er det nok konkurranse om OPS-kontraktene? Skapes det nok konkurranse? Vil markedsutviklingen medføre større interesse? Hvorfor OPS? Billigere, fleksibelt, potensiale til å gjøre endringer? Hvilke krav stilles det til brukere (bestiller/leietaker)? 2

3 Om OPS OPS eller Offentlig Privat Samarbeid er samlebetegnelsen for gjennomføringsmodeller der det private og det offentlige samarbeider om å gjennomføre et prosjekt eller en tjeneste. I denne presentasjonen knytter jeg det i hovedsak til programmering, prosjektering, oppføring, forvaltning og drift av et skoleanlegg En offentlig tjeneste som utvikles og/eller drives av det private (eller sammen med det offentlige) der risiko fordeles mellom privat og offentlig sektor (KPMG 2003) 3

4 Bakgrunn/ erfaringer 4

5 Bruken av OPS i dagens marked Ullensaker kommune: Nytt sykehjem og bo- og aktivitetssenter Oslo kommune: Persbråten VGS og Høybråten skole Gran Ungdomsskole og Veitvet barne- og ungdomsskole Skedsmo kommune: Nye Asak skole og barnehage Bergen kommune: Nye Søreide skole og nye Landås skole Bærum kommune: Rykkinn barneskole, avd. Berger Lyngdal kommune: Lyngdal ungdomsskole Akershus fylkeskommune: Jessheim videregående skole Politiets Data- og materielltjeneste Hamar Politihus Sarpsborg politihus

6 Markedsbetraktninger Det vil trolig være tilstrekkelig interesse i markedet, hvis en kommune/fylkeskommune velger å gå for en OPS-kontrakt 10 mulige tilbydere deltok på en "workshop" i regi av Akershus Fylkeskommune og sommeren 2011 Men AFK Eiendom trakk anskaffelsen "Nye Jessheim VGS" fra Doffin våren 2013 pga. for få tilbydere. De gjentok utlysningen på sommeren. Etter første runde satt man igjen med to tilbydere. Forhandlinger ble ført våren Beslutning om tildeling før ferien Et skoleanlegg (til en kostnad fra ca. 100 mill NOK og oppover) er godt egnet for OPS og til å få flere/mange nok til å delta Men hva skjer når markedet svinger vil en nedgang si aktivitetsnivået bringe flere kvalifiserte private aktører på banen? Hva med de større aktørene i eiendomsmarkedet og som hittil ikke har sett OPS som "sitt marked"? 6

7 Fra "Offentlig-privat samarbeid (OPS)" Alternativt verktøy for å løse viktige samfunnsoppgaver (revidert 2014) 7

8 OPS-prosessen en oversikt Funksjons/behovsanalyse Konseptutvikling Konseptvurdering og valg Styringsdokument Programmering Utarbeide prekvalifiseringsgrunnlag Prekvalifisering Utvikle tilbudsgrunnlag Konkurranse Evaluering Forhandling/kontrakt Prosjektering Bygging Refinansiering Kontraktsoppfølging Endringer 8

9 Prinsipper i gjennomføringen av en OPS-kontrakt sett i et offentlig bestiller/leietakerperspektiv 9

10 Fra Backegruppens presentasjon på OPS-konferansen Åpen økonomi 1. Riktig team Fra NCC's illustrasjon av "partnering" som en samarbeidsform 4. Workshops Prosjektet 3. Kontinuerlig forbedring 2. konflikthåndtering 10

11 Fremgangsmåte ved OPS (1) Programmeringen og programskisse bør legges til grunn for OPS-konkurransen, der tilbyderne får mulighet til å 1) optimalisering av anlegget, 2) tilrettelegge for en samlet, kostnadseffektiv drift og 3) et rasjonelt renhold Men (det offentlige) eiendomsselskapet / (fylkes)kommunen / leietaker kan sikre både grunnleggende brukerkrav og/eller andre forhold ved å spesifisere dette tydelig som krav og utgangspunkt for konkurransen (f.eks. i et skisse- /forprosjekt) 11

12 Fremgangsmåte ved OPS (2) Prosjekttiden kan variere mye; Ullensakerprosjektet (Bo- og aktivitetssenter): 2 ½ år etter Herredsstyrevedtaket Persbråten VS i Oslo: ca 4 år etter at byggeprogrammet var klart Juni 2010 vedtok Akershus Fylkeskommune at Nye Jessheim Videregående Skole skulle gjennomføres som et OPS-prosjekt (28000 m2, 1500 elever). Fylkestinget vedtok i sept at prosjektet skal gjennomføres med en OPS-modell som såkalt tidligpartnering med konkurransepreget dialog. I mai 2012 ble Byggeprogrammet vedtatt og det ble avsatt 10 mill. til gjennomføring av OPS-konkurranse i 2013 Sommeren 2014 tegnes kontrakt med en tilbyder 12

13 Fremgangsmåte ved OPS (3) Prekvalifiseringen klargjør interesse og kvalifikasjoner Ved manglende interesse er det mulig å snu Den offentlige virksomheten må gjøre en vurdering av egen kompetanse i forhold til eventuell satsing på OPS mht. økte krav til kvalifisert innsats i oppbygging av OPS-grunnlag/konkurranse, men med mindre innsats videre i prosessen 13

14 Fremgangsmåte ved valg av OPS (4) OPS-konkurransen legges opp i samsvar med offentlige regelverket for anskaffelses Tildelingen av kontrakt vil gå til den som har det mest fordelaktige tilbudet angitt i tildelingskriteriene Det må legges opp til en honorering av deltakerne da det å delta i så omfattende tilbudskonkurranser må kompenseres 14

15 Oppdatert 14. mars

16 Pluss for OPS Garanti for byggekostnaden - kapitaldelen av leien. Kan sammenlignes med mer ekte fastpris enn den en kommune kan gi seg selv. Incentiver for å designe og bygge anlegget mht forvaltning og drift i lang tid fremover. Åpner for helhetlige kreative løsninger. OPS gir også mulighet for benchmarking av kommunens egen form for utvikling, bygging og drifting av (skole)anlegg. En får lokale eksempler å sammenligne seg med og lære av. 16

17 Minus for OPS For samme byggekostnad blir kapitaldelen noe dyrere. Man må inn i en form for forhandlinger hvis rammene endrer seg og man ønsker å utvide eller endre anlegget vesentlig. Litt dyrere prosesskostnad i startfasen, men erfaring fra OPS-konkurranser tilsier at det ikke er særlig mye dyrere eller mer komplisert. Et mindre antall aktører vil komme med tilbud enn dersom anlegget legges ut i en vanlig konkurranse. Det vil kreves mer i forhold til kompetanse og kapital ved en OPS. Likevel er det grunn til å tro at det vil være et tilstrekkelig antall tilbydere. 17

18 Verken pluss eller minus for OPS I et offentlig perspektiv bør investeringen ses over et langt tidsperspektiv (40 år), og da vil forskjellen i valgt kvalitetsnivå og forskjeller i driftskostnad dominere over forskjellen i kapitalkostnaden. Aktører vi har kontaktet og andre kilder bekrefter at OPS eller salg/tilbakeleie ikke gir fordeler eller ulemper mht MVA. 18

19 Årskostnader og dekomponering i drift/kapital Sett over 40 år er det ikke store forskjeller hva gjelder lånekostnader i forhold til neddiskonterte totale årskostnader. Eksempelet regnet på antar at en også i OPSselskapet vil legge seg på de samme driftskostnadene som i kommunen / eiendomsselskapet. Det er trolig heller slik at et eventuelt vinnende OPS-tilbud vil ha høyere driftskostnader, mye fordi at de er forpliktet til å levere jevn og høy kvalitet og kan bli straffet økonomisk via kontrakten hvis de ikke leverer det de skal. I et kommunalt perspektiv bør investeringen ses over et langt tidsperspektiv (40 år), og da vil forskjellen i valgt kvalitetsnivå og forskjeller i driftskostnad dominere over forskjellen i kapitalkostnaden. 19

20 Konkurranseutsetting av OPS Prinsippene for konkurranseutsettingen må klarlegges og gjennomføres innenfor rammene i de offentlige innkjøpsordningene og antall trinn i konkurranse- og kontraheringsprosessen må klarlegges, være prinsipielt, juridisk og praktisk forankret i bestillerorganisasjonen. For mer informasjon se dokumentasjonen som er lagt ut på Undervisningsbygg Oslo KFs hjemmeside 20

21 21

22 Erfaringer med OPS-kontrakter Flere offentlige aktører begynner nå å få erfaringer med ulike fremgangsmåter for utlysninger og gjennomføring av OPS-konkurranser. Kontakt og dialog med andre (fylkes)kommuner med erfaring med eller som vurderer å gjennomføre Livsløps- /OPS-kontakter bør etableres. Prosjektet i Skedsmo (Asak skole og barnehage) er trolig den mest relevante i øyeblikket, sammen med Ullensakerprosjektet som nå har vært gjennom en lengre driftsperiode. 22

23 Ullensaker 23

24 Skedsmo 24

25 Rådmannen mente i sin tid at vi måtte beregne årlige leiekostnader på millioner kroner ved en OPS-løsning. I dag har vi fasiten. Skedsmo kommune har en årlig leiekostnad på 8,6 millioner kroner. 25

26 Lyngdal ungdomsskole Lyngdalsmodellen Bruttoareal skole: 3940 m2 Kapasitet: 360 elever som gir 10.9 m2 pr elev Kulturskole, tilleggsareal for sterkt funsksj.hemmede og idrettshall: 2174 m2 Totalt 6114 m2 Målsum 175,4 mill Resultat: 155 mill Av dette: Utomhusanlegg 10,2 mill, løst inventar 11.2 mill, Kunstnerisk utsmykking 2 mill 26

27 "Lyngdalsmodellen" Dr.ing Øystein H. Meland Dr.ing. Øystein H. Meland Universitetet i Agder 27

28 (Oppsummering i Elise Fleten Fossedals Masteroppgave v/uia 2013) OPS etter "Lyngdalsmodellen" legger i stor grad til rette for aktiv og involverende eier - og brukermedvirkning gir incitamenter til å minimere livssykluskostnader gjennom å åpne for privat drift sikrer involvering av alle parter, både før og under bygging anvender utredninger og analyser, som er virkemidler for å gjøre riktige valg, særlig hva angår livsløpskostnader ekskluderer alle formelle endringer, med unntak av større grep. Endringer gir altså ikke grunnlag for endring i kontraktsgrunnlaget medfører lavere kvalitetsrisiko for oppdragsgiver og lavere økonomisk risiko for begge parter krever at entreprenøren besitter en viss stab og har god økonomi med valg av konkurranseprosedyre fører til at mindre aktører lett ekskluderes 28

29 Lyngdalmodellen forts. Prosessene før avtaleinngåelse er ressurskrevende både for oppdragsgiver og potensielle leverandører Modellen øker entreprenørens arbeidsmengde, gjennom stor vekt på prosjektutvikling og oppfølging gir entreprenøren et større ansvar, spesielt i utviklingsfasen Entreprenøren får utnyttet sin fulle kompetanse, gjennom både utvikling og bygging I følge prosjektledelsen er god møtestruktur og de involverte parters beslutningsmyndigheter en forutsetning for god framdrift Oppdragsgiver vet ikke hva han får ved kontraktsinngåelse, men kan til gjengjeld påvirke bygget underveis i prosjektet Modellen prøver å sikre effektiv prosjektering, gjennom kostnadskontrakter for rådgivere og arkitekter. Incentiver for arkitekter bør revurderes. Det offentlige er avhengig av prosessveiledning for å lykkes med modellen 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 Side 34 og utover 0-brukervalg_og_konkutsetting.pdf 34

35 35

36 Takk for oppmerksomheten