Reguleringsplan: E6 Hage - Gylland i Melhus kommune

Transkript

1

2 E6 Hage Gylland Side i Reguleringsplan: E6 Hage - Gylland i Melhus kommune FORORD Statens vegvesen Region midt har i samarbeid med Melhus kommune utarbeidet reguleringsplan for E6 og kombinert adkomst-, gang- og sykkelveg på strekningen fra Hage til Gylland. Melhus kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal vise det konkrete prosjektet så detaljert at formen på tiltaket og bruken av de arealer som blir berørt av utbyggingen klart framgår. Oversikt over planbehandlingen Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer i samsvar med Plan- og bygningslovens Annonsering av oppstart ble foretatt 8.desember 2008 i Adresseavisen og Trønderbladet Formannskapet i Melhus kommune behandlet planen 8.september 2009 og la den ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 13.november 2009 Det har under arbeidet med planen blitt holdt informasjonsmøte i Hovin samfunnshus 7.oktober 2009 og stedlige møter med grunneiere 15.februar 2010 Endringer av planen etter offentlig ettersyn ble sendt berørte grunneiere og offentlige myndigheter for uttalelse 7.juli 2010, med høringsfrist 20.august 2010 Innkomne merknader, faglige kommentarer til innkomne merknader og et eventuelt revidert planforslag legges fram for Melhus kommunestyre for vedtak i september 2010 Melhus kommune kunngjør vedtaket straks planen er vedtatt. Vedtaket kan påklages, og eventuelle klager sendes skriftlig til kommunen innen 3 uker etter at vedtaket er kunngjort. Reguleringsplanen består av Planbeskrivelse, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Reguleringsplankart, datert , revidert Vedlegg: Grunneierkart, datert , revidert Spørsmål og merknader til planforslaget kan rettes til Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE att: Siri Helgemo INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Planområdet Tiltakets formål Planarbeidets føringer Eksisterende planer Kommuneplan Reguleringsplan GRUNNLAGSDATA Trafikktall Risiko og sårbarhet Grunnforhold ROS-analyse PLANBESKRIVELSE Vegstandard Adkomst-, gang- og sykkelveg Kryssløsninger Rekkverk Busslommer Parkeringslomme Underganger Belysning Miljø- og terrengmessige hensyn Jordbruksareal Naturmiljø Forurensing Rensing av overvann og drenering Flom Bekk Støy Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) under og etter anleggsperioden Grunnerverv Grunneierliste Berørte bygninger...7 REGULERINGSBESTEMMELSER...8 Siri Helgemo, e-post: siri.helgemo@vegvesen.no, tlf: eller Idar Lillebo, e-post: idar.lillebo@vegvesen.no, tlf:

3 E6 Hage Gylland Side 1 Figur 1: Oversiktskart over planområdet Figur 2: Ortofoto over planområdet

4 E6 Hage Gylland Side 2 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet Planområdet strekker seg fra Hage gartneri til Gylland i Melhus kommune, fra hp06 km 05,650 til hp07 km 01,500. Strekningen har en total lengde på ca meter. 1.2 Tiltakets formål E6 mellom Hage og Gylland er eneste strekning mellom Trondheim og Støren uten et godt tilbud for myke trafikanter. Det har lenge vært ønskelig med en gang- og sykkelveg på strekningen. I regjeringens forslag til handlingsprogram for , er det i tillegg til gang- og sykkelveg satt av midler til fysisk midtdeler for å bedre trafikksikkerheten for kjørende. Planen gjelder dermed forskyving av eksisterende E6 for å gi plass til kombinert adkomst-, gang- og sykkelveg, samt breddeutvidelse av E6 for å tilrettelegge for fysisk midtdeler. 1.3 Planarbeidets føringer Plan- og bygningsloven legger grunnlaget for hvordan planprosessen skal foregå. Statens vegvesens håndbøker brukes som standard for hvordan vegen og tilhørende tiltak skal utformes. Håndbok 017 om veg- og gateutforming, håndbok 018 om vegbygging, håndbok 263 om utforming av kryss og håndbok 265 om linjeføring er i denne sammenhengen de viktigste håndbøkene. 1.4 Eksisterende planer Kommuneplan Gang- og sykkelveg på strekningen E6 Hage-Gylland ligger inne i kommuneplanens arealdel for Melhus kommune Reguleringsplan Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for strekningen; E6 hp 06/07 Støren S-Søberg, parsell: E6 Hagen-Gyllskjæringa, vedtatt Det nye planforslaget følger samme trasé som planen fra 1997, og gjelder i hovedsak oppgradering av tiltak til dagens vegnormalstandard. 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 Trafikktall 2.2 Risiko og sårbarhet Grunnforhold Følgende rapporter er lagt til grunn for den geotekniske vurderingen av planområdet: - Ud668B n01, : E6 Hp 07 Støren N Søberg S. Hagen Gyllskjeringa, alternativ vest. Sprenging i skjæringer. Konklusjon: Ingen betenkeligheter ved å plassere vegen i skjæring. - Ud668A n01, : E6 Hp 07 Hagen Gyllskjæringa. Grunnundersøkelser. Konklusjon: Den planlagte vegen ligger på en elveavsetning som består av sand og grus med innslag av silt. Elveavsetningen er delvis overdekket av et matjordlag med varierende tykkelse. Det ventes ingen stabilitetsproblemer på strekningen. Det ble foretatt dreietrykksondering ned til fjell eller fast grunn, samt prøvetaking. Massene som ligger i grunnen er T1- og T2-masser, og det anbefales at vegen på hele strekningen bør bygges som om den ligger på T2-masser. - Ud668B n02, : E6 Hp 06 Gylland. Fjellskråning. Km: 6,530. Konklusjon: Området må inspiseres og renskes. - Ud906A-04, : E6 Haga Hovin. Geoteknikk. Konklusjon: Rapporten er basert på gamle grunnundersøkelser samt 3 totalsonderinger utført i Resultatene viser forekomst av kvikkleiere i et område ca. 250 meter sør for parsellen E6 Hage-Gylland. NGI har angitt området som kvikkleiresone med middels faregrad ROS-analyse SAFETEC utarbeidet i november 2009 rapporten Ny E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad i forbindelse med kommunedelplanprosessen på overnevnte strekning. Prosjektet E6 Hage-Gylland samsvarer med alternativ 1 helt sør av prosjektet E6 Håggårønningen Skjerdingstad. Ut fra ROS-analysen kan trekkes følgende for E6 Hage-Gylland: - Det er ikke observert kvikkleireskred innenfor planområdet, men utløsning av skred og bekkeerosjon utenfor planområdet (ved Håggåtunnelen) - Mellom Håggåtunnelen og Gylland er det etter en vurdering av tidligere uønskede hendelser foreslått gang- og sykkelveg, fortau og busslommer som ekstra trafikksikkerhetstiltak - Det er identifisert to strekninger langs Gaula der en flomsituasjon vil ha en alvorlig konsekvens og dermed et høyt risikonivå. E6 mellom Hage Gylland er ikke blant disse. Ulykkesstatistikk fra for planområdet Fartsgrense (dagens) 70 km/t Årsdøgntrafikk (trafikkmengde) 7650 (2009) Andel tunge kjøretøy 15 % 8 trafikkulykker med 21 lettere personskader

5 E6 Hage Gylland Side 3 3 PLANBESKRIVELSE Planen er utarbeidet for å skaffe hjemmel til å bygge kombinert adkomst-, gang- og sykkelveg og E6 med fysisk midtdeler mellom Hage og Gylland i Melhus kommune. 3.1 Vegstandard Prosjektet er planlagt etter dimensjoneringsklasse Stamveg S5 og Adkomst-, gang- og sykkelveg A3. E6 (S5) Dimensjoneringsklasse Total vegbredde S5 12,5 m Antall kjørefelt 2 Kjørefelt 3,75 m Skulderbredde 1,5 m Skille kjøreretninger 2 m Fartsgrense 90 km/t Adkomst-, gang- og sykkelveg (A3) Dimensjoneringsklasse Total vegbredde Kjørefelt Skulderbredde Fartsgrense A3 4 m 4 m 0 m 30 km/t Hentet fra Statens vegvesens håndbok Kryssløsninger Avkjørselen ved profil 270 vil være åpen for høyre på og høyre av, det vil si avkjøring og påkjøring for nordgående trafikk. For å bedre trafikksikkerheten på strekningen er det planlagt en gjennomgående midtdeler. Sørgående trafikk som skal inn til bebyggelsen ved Hage må benytte seg av avkjøring ved Gyllskjæringa og følge adkomst-, gang og sykkelveg sørover, eller kjøre av ved Hage bru og følge adkomst-, gang- og sykkelveg nordover. Sørgående trafikk fra Hage vil benytte seg av eksisterende adkomst-, gang- og sykkelveg sørover til Hage bru og videre langs gamle E6 gjennom Støren Rekkverk På vestsiden av vegen vil rekkverk settes opp der utforkjøring potensielt vil få et fatalt utfall. På den del av strekningen der rekkverk ikke er nødvendig, vil grøftesiden legges med helning 1:4 ned til terreng. Avslutning av rekkverk bør utføres med ettergivende rekkverksende, for eksempel som vist i figur Busslommer Det vil bli plassert busslommer på hver side av vegen ved ca. profil 320 og Underganger vil bli anlagt i tilknytning til busslommene. Busslommene ved ca. profil 2350 vil bli opprettholdt Parkeringslomme Pr i dag ligger det en parkeringslomme ved ca. profil 900 som benyttes av blant andre laksefiskere og klatrere. Slike parkeringslommer er ikke tillatt for stamveg type S5, og lommen blir dermed regulert bort av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Figur 4: Ettergivende rekkverksende Figur 3: Eksempel på tverrprofil som viser E6 og adkomst-, gang- og sykkelveg med lukket grøft. Her vist med støyskjerm. Ved bruk av jordvoll vil bredden mellom E6 og adkomst-, gang- og sykkelveg bli noe større Adkomst-, gang- og sykkelveg Fartsgrense Fartsgrensen på en A3-veg settes normalt til 50 km/t. Men siden vegen blir liggende nær boligbebyggelse, samt at den skal brukes som gang- og sykkelveg, vil fartsgrensen settes ned til 30 km/t som anbefalt i rundskriv 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder (Vegdirektoratet 2005). Møtelommer Møtelommer på A3-veger skal anlegges med ca. 250 meters avstand, og møtelommen skal legges på den siden av vegen som det er hensiktsmessig. Lommen utformes ved at vegen breddeutvides fra fire til seks meter. Møtelommene er vist på plankartet. Det er viktig at parkeringsmuligheter for laksefiskere og andre som ferdes langs E6 ivaretas på en sikker måte. Dette kan gjøres ved for eksempel å legge til rette for parkeringsplasser ved Hage eller ved bebyggelsen ved ca. profil Gammel E6 vil bli opprettholdt mellom profil 1400 til 2150 og det vil være mulig å parkere i kanten langs denne Underganger For at busspassasjerer som går av sørgående busser skal kunne krysse E6 på en forsvarlig måte, skal det bygges underganger under E6 i tilknytning til holdeplassene. Undergangene er planlagt ved profil 410 og Undergangen ved profil 410 dimensjoneres for jordbruksmaskiner, det vil si med en minste fri høyde på 4,0 meter og bredde på 4,0 meter (i henhold til håndbok 017). Undergangen ved profil 1520 dimensjoneres som gang- og sykkelveg med minste fri høyde på 3,0 meter og bredde på 4,0 meter.

6 E6 Hage Gylland Side Belysning S5-veg med to kjørefelt bør belyses. Gang- og sykkelvegen skal belyses. Figur 6: Oversikt over dagens jordbruk innenfor/ i nærheten av planområdet. Opplysninger innhentet fra landbrukskontoret / Temarapport naturressurser E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad Figur 5: Belysning langs eksisterende E6 3.2 Miljø- og terrengmessige hensyn Jordbruksareal En teoretisk beregning anslår at ca. 66 dekar jordbruksjord må omdisponeres til samferdselsformål som følge av tiltaket Naturmiljø Ut fra Rapport Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad (foreløpig utgave temarapport om naturmiljø) finnes trolig et helårs leveområde for hjortevilt ved Vassåsen- Håggårønningen. Området ligger øst for Hage, og berøres ikke direkte av ny vegutbygging. Et vilttrekk krysser E6 Hage-Gylland helt i sør. Midtdeler på strekningen vil kunne utgjøre en mindre barriere for hjortedyr. Gaula er et verna vassdrag med en rekke verdier. Elva er viktig for laks og sjøørret. Kantsonen langs vassdraget har betydning som leveområde for fugl, vilt, insekter og planter. Ved Hage helt sør på parsellen finnes en slette med elvegrus. Det er et relativt nyetablert uttak i forekomsten, som er regnet som av stor verdi. Arealet skal etter endt uttak tilbakeføres til jordbruksland Forurensing Vegtrafikk medfører forurensning. Dette kan grovt sett deles i tre - Diffuse utslipp fra trafikk (tungmetaller, miljøgifter og asfaltslitasje) - Akutte utslipp (forurensning knyttet til uhell/ulykker) - Salting Alle disse forurensningsgruppene kan ha betydning for dyrking av mat og laksefiske. Det er tidligere utført undersøkelser omkring betydningen av trafikkforurensing for dyrking av mat langs veger. Det er sett både på spredning via luft, tørt støv, partikler løst i vann og vannløselige stoffer. Det konkluderes med at forurensninger kun er et problem for grønnsaker som skal gå til menneskelig konsum.

7 E6 Hage Gylland Side 5 Risikoen for ulykker med forurensende utslipp henger i stor grad sammen med tankbiltransporter av flytende kjemikalier generelt og oljeprodukter spesielt. Ulykkesrisikoen vil generelt synke når vegstandarden øker, men øke ved økt fart og økt trafikk. I den senere tid er det satt større fokus på hva forhøyede verdier av salt i jorden kan medføre i forhold til jordbruksproduksjon. Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet har dokumentert at åkerjord kan ta skade av salt. Ved salting trenger ikke vannet like bra ned i jorda som før. I forhold til jordbruksproduksjon antas ikke vegsalting av dette omfanget å ha store negative konsekvenser. Saltingen foregår om vinteren, og det meste av saltet vil vaskes ut gjennom vinterhalvåret og vårflommen, slik at det ikke vil være saltkonsentrasjoner i jorda som vil føre til avlingsreduksjoner Rensing av overvann og drenering Ved veger med ÅDT (trafikkmengde) mellom skal man se på behovet for rensing av overvannet fra vegen, dersom vegen ligger nær gyteområder for fisk eller sårbare resipienter. Den aktuelle vegstrekningen er innlemmet i Statens vegvesens bar veg-strategi, og saltes i vinterhalvåret. Tall fra Statens vegvesen forteller at det her brukes ca. 18 tonn salt pr. kilometer pr. år. Denne mengden salt er av Statens vegvesen ikke vurdert som skadelig for resipienten (Gaula). Rensing av overvann er derfor vurdert som ikke nødvendig Flom I følge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, revidert , skal bolig, fritidsbebyggelse, landsbruksbebyggelse, industri/næringsdrift/kontor, skoler, infrastruktur med videre klassifiseres i sikkerhetsklasse F2. Dette betyr at de skal sikres for 200-årsflom. Flomkartet (figur 7) viser NVEs beregninger for hvordan en 200-årsflom vil arte seg. Flom kan forekomme når Gaulfossen, som ligger noen kilometer nord for den aktuelle vegstrekningen, ikke klarer å ta unna vannmengden. Beregningene antar en vannstand ved 200-årsflom på kotehøyde 54 ved profil 2400, kotehøyde 55 ved profil 1050 og kotehøyde 56 ved profil 200. Vegen planlegges i en høyde fra kote 54 ved profil 2400 til kote 64 moh. ved profil 0. Ved en 200-årsflom vil vegen dermed kunne bli oversvømt helt nord på strekningen. Figur 7: Utsnitt fra NVEs kart som viser grenser for 200-årsflom på strekningen

8 E6 Hage Gylland Side 6 Figur 9: Natursteinsbro over bekk ved ca. profil 1680 Figur 8: Kart som viser bekker og skredrisikoklasser på strekningen. Hentet fra ROS-analyse for prosjektet E6 Håggåtunnelen - Skjerdingstad Bekk Ved ca. profil 1630 er en bekk ført i rør under dagens E6, derifra åpent i ca. 50 meter, i rør under en traktorveg, og videre åpent ut i Gaula. Tidligere har dette vært en gytebekk for fisk, men i følge beboere på stedet har vannstanden i elva sunket de siste årene, noe som fører til at denne bekken store deler av året har lav vannføring. Bekken medfører i tillegg et problem for beboerene, da den flommer over vinter og vår og gir vann i enkelte kjellere og oversvømte gårdsplasser. Ved ca. profil 1680 renner bekken under en gammel natursteinsbro. Det er ytret ønske fra beboerne i området om å beholde denne. Planlagte tiltak vil ikke berøre natursteinsbroen Støy Bygging av ny E6 utløser krav om støytiltak. Retningslinjer for hva som er akseptabelt støynivå ved veg er gitt i Miljøverndepartementets veileder T Området har pr. i dag ikke støyskjerming for boligene. Når fartsgrensen settes opp fra 70 km/t til trolig 80 km/t, vil dette imidlertid føre til økt støynivå i forhold til dagens tilfelle. Likevel kan enkelte boliger få en lavere støybelastning, da ny E6 trekkes lengre fra boligene enn dagens situasjon i den nordligste delen av prosjektområdet. Fartsgrense og trafikkmengde blir lagt til grunn ved utarbeidelsen av støyberegninger, støysonekart og støyreduserende tiltak. På plankartet er jordvoll vist som støyreduserende tiltak. Utforming av støyreduserende tiltak vil bli nærmere avklart i byggeplanen. Etablering av nye støyfølsomme bygg som for eksempel kontor og boliger må godkjennes av Melhus kommune ut fra støysonekart. 3.3 Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) under og etter anleggsperioden Skader eller ulykker skal ikke forekomme under anleggsperioden verken på anleggsarbeidere, de berørte beboerne, trafikanter som passerer på strekningen eller det ytre miljøet. Arbeidsoperasjoner som kan føre til risiko for beboere, trafikkanter og miljø er som følger: Sprengingsarbeid Sprengingsarbeidene som skal gjennomføres er ved skjæringer som ligger nært vegen. Det vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke være mulig å opprettholde trafikk på strekningen mens det sprenges.

9 E6 Hage Gylland Side 7 Fyllingsarbeid På grunn av nærheten til Gaula, skal man være kritisk til fyllmassene som brukes i vegen, og det er viktig at det ikke benyttes fyllmasser som vil forurense det ytre miljøet. Trafikkavvikling Siden det ikke finnes noen omkjøringsmuligheter for tungtransport i nærheten av den aktuelle vegstrekningen, er det viktig med en god plan for hvordan trafikken avvikles under anleggsperioden. Det er derfor planlagt midlertidig anleggsbelte ved siden av ny veg for å løse trafikkavviklingen i anleggsperioden. Støy Miljøverndepartementets veileder T-1442 legger føringen for hva som er tillatt støygrense ved blant annet trafikkavvikling og anleggsarbeid. Vurderer man at støy ved anleggsarbeid kommer til å gå mye over kravene i T-1442, skal midlertidig støyskjerming mot bolighusene settes opp under anleggsperioden. 3.4 Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Dersom det ikke er mulig eller viser seg vanskelig å erverve grunn ved frivillig salg, kan grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse). Regionvegsjefen kan gjøre dette med hjemmel i veglovens 50, mens kommunen kan ekspropriere med hjemmel i Plan- og bygningslovens 16. Erstatning ved ekspropriasjon vil bli fastsatt ved rettslig skjønn. Grensen for regulert samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur samt for midlertidig anleggsbelte danner grunnlaget for hva som kan erverves til trafikkformål. Naboliste Følgende eiendommer/grunneiere er naboer til planen: Gnr/bnr Navn Adresse Poststed 226/15 Oddgeir Gylløyen Solbakken 7236 Hovin i Gauldal 226/16 Jostein Magnar Gylland Solbakken 7236 Hovin i Gauldal 226/24 Øystein S. og Jorid E. Haugen Gylløyen Hage 7236 Hovin i Gauldal Berørte bygninger Flere bygninger ligger nær vegen. Med valgt linjeføring har to eiendommer bygninger som kommer i konflikt med linjetraséen. Disse to er -Bygninger på eiendom 227/8 ved profil Låve på eiendom 226/3 ved profil 1380 Bygninger på eiendom 227/8 må erverves og rives for å gi plass til adkomst-, gang- og sykkelveg, og E6 med midtdeler. Likedan må gjenstående låve på eiendom 226/3 rives Grunneierliste Følgende eiendommer/grunneiere berøres av planen: Gnr/bnr Navn Adresse Poststed 225/1 Olav Gylland 7232 Hovin i Gauldal 226/1 Olga Kristine Gylland 7232 Hovin i Gauldal 226/3 Jens Magne Gylland/ Statens vegvesen Nedre Gylløyen 7232 Hovin i Gauldal 226/5 Oddgeir Gylløyen Gylløyen Hage 7232 Hovin i Gauldal 226/4 Per Morten og Anita Engan Gylland 7232 Hovin i Gauldal 226/7 226/8 Per Kristian Refseth Sagen 7232 Hovin i Gauldal 226/12 Kjell og Bjørg Gylland Gylløybroen 7232 Hovin i Gauldal 226/13 226/17 Kjellrun Refseth Solheim 7232 Hovin i Gauldal 226/23 Ole Petter Saugen Freyasdalsveien Kristiansand S 227/1 Karl Gunnar Hovind Hagen 7232 Hovin i Gauldal 227/4 Hans og Anne J.L. Byfuglien Hagen 7232 Hovin i Gauldal 227/6 Arild Inge Wollan Rønningen 7232 Hovin i Gauldal 227/8 Helga Gunelie Kalvå Hagerønningen 7232 Hovin i Gauldal

10 E6 Hage Gylland Side 8 REGULERINGSBESTEMMELSER tilhørende reguleringsplan for: E6 Hage Gylland, adkomst-, gang og sykkelveg Melhus kommune Plandato: , revidert Generelt 1.1 Reguleringsplanen består av plankart og reguleringsbestemmelser 1.2 I medhold av Plan- og bygningslovens 12-5 er planområdet inndelt i arealer med følgende reguleringsformål: Planområde - Planområde Områdebestemmelser - Anlegg- og riggområde a.1) Sikringssoner - Frisikt a.3) Faresoner - Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg - Kjøreveg - Adkomst-, gang- og sykkelveg - Annen veggrunn tekniske anlegg - Kollektivholdeplass Landbruks-, natur- og friluftsområder - Landbruks-, natur- og friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag - Friluftsområde 1.3 Støy Tillatt støynivå fra vegen skal beregnes i henhold til rettingslinjene gitt i T-1442 Støy i arealplanlegging. Støysonekart er utarbeidet. Beregninger for støybelastning for hver enkelt bolig med forslag til støyskjermende tiltak utarbeides under byggeplanleggingen. Støy-skjermingen skal ha en estetisk utforming som ikke bryter med omgivelsene. Støyskjermingen skal stå ferdig når vegen åpnes for trafikk. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2.1 Det skal anlegges fysisk midtdeler på E6 på strekningen. Midtdeleren avsluttes i nord ved ca. profil Linjen for ny E6 følger linjen for gammel E6, med unntak av mellom ca. profil 1350 til Dette er vist på plankartet. 2.2 Avkjørselen ved profilnummer 270 ved Hage opprettholdes. Avkjørselen vil være åpen for på- og avkjøring til og fra Hage for nordgående kjøretøy. For sørgående kjøretøy vil på- og avkjøring være stengt av fysisk midtdeler. Sørgående trafikk som skal til og fra Hage må benytte kombinert adkomst-, gang- og sykkelveg som lokalveg. Dagens avkjørsel nord på strekningen ved profil 2370 stenges. Flere avkjørsler direkte fra E6 enn det som er vist på plankart er ikke tillatt. 2.3 Det skal anlegges en ny adkomst-, gang- og sykkelveg ved siden av E6. Vegen er planlagt med møtelommer og flere avkjørsler til private veger og eiendommer. 2.4 Det skal anlegges underganger ved ca. profil 410 og 1520 for gående og syklende samt gi adkomst til landbruksareal og Gaula. 2.5 Det skal anlegges tosidige busslommer ved ca. profil 320 og Busslommene ved profil 2350 opprettholdes. 2.6 Området regulert til Anleggsbelte/ felles adkomst (FA) vil bli opparbeidet som traktorveg etter at anlegget står ferdig. Vegen vil gi adkomst til landbrukseiendommene mellom E6 og Gaula, ved bruk av undergang under E6. FA1 gir adkomst til eiendommene 227/4 og 227/1, mens FA2 gir adkomst til eiendommene 226/1, 226/4, 226/8 og 226/ Det skal etableres et frisiktområde rundt avkjørselen ved profil 270. Innenfor dette området skal vegetasjon ikke være høyere enn 0,5 meter. Det skal heller ikke settes opp andre objekter som er til hinder for sikten innenfor frisiktsonen. Enkeltstående skiltstolper og liknende anses ikke som sikthindrende. Frisiktsonen er vist på plankartet. 2.8 Forurenset vann eller andre stoffer som kan være til skade for nærliggende resipient, skal ikke slippes ut i anleggsperioden. Anleggsarbeidet skal gjennomføres i henhold til Statens vegvesens krav til miljø, jfr. Statens vegvesens håndbok Planlagte tiltak skal ikke berøre Gaula. Hvis det viser seg at elveskråning må plastres eller forsterkes grunnet nyere utgraving fra elva, skal NVE kontaktes for godkjenning av planlagte tiltak. 3 Landbruks-, natur- og friluftsområder 3.1 Området regulert til Anleggsbelte/ landbruk skal tilbakeføres og opparbeides til landbruksformål etter at anlegget står ferdig. 3.2 Eksisterende vegetasjonsbelte langs Gaula på strekningen skal opprettholdes. 3.3 Bekk legges i rør under E6 ved ca. profil Nytt løp for bekk opparbeides på utsiden av E6 fra ca. profil 2075 til Dimensjonering av rør og plan for opparbeidelse av nytt bekkeløp skal godkjennes av Fylkesmannen og NVE før tiltak settes i gang.