Forsikringsklagenemnda Skade

Transkript

1 Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN If Skadeforsikring AS Ansvar Unntak for skade som følge av bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tidligere tekkede tak skjult handlingsklausul? Den oppsto det brannskade på et bygg der sikrede (skadevolder) foresto taktekkingsarbeider. Oppdraget omfattede legging av nytt asfaltdekke på eldre defekt belegg etter en stormskade. Politiet konkluderte etter nærmere undersøkelser, samt etter avhør av vitner, med at brannen begynte på taket i byggets nordvestlige del, området for taktekkingen. Selskapet avslo sikredes krav og viste til at forsikringen ikke omfattet skade som følge av bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tidligere tekkede tak. Sikrede er uenig og spørsmålet er om dette vilkåret i realiteten er en skjult handlingsklausul. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Maks kr 10 mill. Forsikringsklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig under ansvarsforsikringen for skade ved bruk av åpen ild. Flertallet, Wilhelmsen, Sigurdsen og Stokmo, er kommet til at selskapet er ansvarlig. Ansvarsforsikringen inneholder unntak for skade som følge av bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tidligere tekkede tak. Unntaket er formulert objektivt uten hensyn til skyld hos sikrede. Unntaket er imidlertid knyttet til bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tekkede tak, og derfor knyttet til en handling foretatt av sikrede. Ifølge FAL 2-1 litra (e) defineres en sikkerhetsforskrift som et påbud i forsikringsavtalen bl.a. om at (3) sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsikringsgjenstanden skal gå fram på bestemte angitte måter. Tekking av tidligere tekket tak må sies å være vedlikehold. Taket er i dette tilfellet ikke forsikringsgjenstanden under ansvarsforsikringen, men det objektet ansvaret er knyttet til. Det avgjørende må imidlertid være forholdet til sikredes adferd. I ansvarsforsikring vil det aldri være tale om en forsikringsgjenstand, og det er ikke omstridt at reglene om sikkerhetsforskrifter også gjelder for ansvarsforsikring. Med utgangspunkt i definisjonen i litra (e) kan det derfor anføres at unntaket i realiteten er et påbud om å tekke tidligere tekket tak uten bruk av åpen ild, og derfor utgjør en sikkerhetsforskrift knyttet til vedlikeholdsarbeid. Flertallet viser her til at unntaket forutsetter at sikrede bevisst velger en definert fremgangsmåte i en arbeidsprosess. Unntaket kan overhodet ikke tenkes å bli utløst bare på grunnlag av objektive faktorer. Sikredes adferd er derfor et avgjørende element i vilkåret. Dette tilsier at vilkåret må sees som en skjult sikkerhetsforskrift, jf. Bull: Forsikringsrett s. 406 flg. Side 1 av 5

2 På den annen side anfører Bull s. 409 at dersom den aktuelle klausulen fremstår som særlig betydningsfull for selskapene som gruppe ut fra en forsikringsmessig betraktning, kan dette tale for at den aksepteres. Selskapet har vist til at unntaket er basert på FNHs anbefalning, og at samtlige norske forsikringsselskap har fulgt denne. Takentreprenørenes Forening har vært konsultert i forbindelse med utarbeidelsen av unntaket. Videre kan anføres at sikrede er profesjonell og bør kunne forholde seg til et slikt unntak. Flertallet har i og for seg forståelse for at det kan være behov for objektive unntak av denne karakter knyttet til en profesjonell ansvarsforsikring. Slik lovens system er lagt opp mener flertallet likevel at unntaket ikke kan aksepteres som et objektivt fareunntak. Mindretallet, Norseth og Lefdal, er under tvil kommet til at selskapet ikke er ansvarlig under ansvarsforsikringen. Det må legges avgjørende vekt på at bransjen selv har ønsket at bestemmelsen om bruk av åpen ild skal inntas som et objektivt dekningsunntak. Det antas at dette er fordi slik bruk har stort skadepotensiale. Man vil ikke oppnå samme effekt ved å formulere unntaket som en sikkerhetsforskrift. Dette bl.a. fordi det da sjelden vil gis full avkortning og forutsetningen for avkortning er at det må foreligge mer en lite å legge skadevolder til last. KONKLUSJON: Sikrede gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Kjetil Norseth, Nora Lund Lefdal, Halvor E. Sigurdsen og Hege Stokmo. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak LO av Saken gjelder Ifs forståelse av vilkår knytte til Ansvarsforsikring for Bygge- og Anleggsbransjen pkt. 5.15: 5. Hva forsikringen ikke omfatter Hvis ikke annet er avtalt, omfatter forsikringen ikke ansvar 5.15 for skade som følge av bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tidligere tekkede tak. Den oppsto det brannskade på et bygg der sikrede foresto taktekkingsarbeider. Oppdraget omfattede legging av nytt asfaltdekke på eldre defekt belegg etter en stormskade. Da skadelidte/skadelidtes tingforsikringsselskap forbeholdt seg retten til å kreve regress, meldte sikrede krav under sin ansvarsforsikring. Taktekkerlaget bestående av FK og SN starter med heising av varer den Taket er å betrakte som tett, slik at etterfesting og ny montasje av takbelegg starter. Halvparten av oppdraget blir utført denne dag. Tekkerlaget tar deretter helg klokken 0930 tar arbeidet til med å tekke ferdig det storskadde takareal. Klokken 1030 må arbeidet avbrytes grunnet kraftig nedbør. Taktekkerlaget avslutter arbeidet med å stenge gasstilførsel samt plassere og dekke til verktøy grunnet nedbør. De tar et siste overblikk på taket før de går ned stigen og setter seg i bilen i påvente av oppholdsvær. Kort tid etter oppdager taktekkerne mistenkelige lyder samt at en ansatt i F.T gir signaler om at noe er galt. Røyk og branntilløp oppdages, og det iverksettes tiltak med brannslukking. Dette vises seg umulig da store deler av bygningen er overtent. Side 2 av 5

3 Politiet konkluderte etter nærmere undersøkelser, samt avhør av vitner med at brannen begynte på taket i byggets nordvestlige del, området for taktekkingen: De mistenkte opplyser at de hadde med 6 propanflasker på taket, samt 2 brennere til dette. Propanflaskene var på 15 kg eller 11 kg, da det opplyses begge deler. Foruten papp, var det ikke noe annet på taket som lett skulle tatt fyr. De hadde også med 1-2 pulverapparat på taket, à 6 kg, Taktekkingen foregår ved at de varmer delvis papprullen og taket mens de ruller den ut. N. opplyser at det ikke oppstår brann / flammer under taktekkingen som de er nødt til å slukke. Det var ikke noe varme som sto på da de hadde pause, og var nede fra taket. Det er stengeventil på propanflaskene, disse var ikke stengt under pausen. Propanflaskene var plassert loddrett. Mistenkte N så det brenne under propanflaskene på taket, og under taket ved porten på nordvestsiden, da han tittet opp på taket. De mistenkte opplyser at det var isopor (15 cm) og papp på stålet på taket, over stålkonstruksjonen/taket. Mistenkte K opplyser at han så det slikke flammer ut fra gesimsen på den vestre delen av nordveggen (der hvor taktekkingen foregikk). K opplyser at om han skal ha noen teori om brannen vil han tro det kunne vært en rift/skade i allerede eksisterende asfaltgrunnlag, og at flammene fra gassbrenneren kunne ha fått tak i isopor som la under det skadede takbelegget. Viser for øvrig til videoer fra branntidspunktet som er vedlagt, samt viteutsagn som bygger under at brannen begynte på taket i byggets nordvestlige del, i området for taktekkingen. Viser også til rapport fra el - tilsyn, som konkluderer med at: "det er lite sannsynlig at brannen kunne ha oppstått som følge av feil på det elektriske anlegget". Etter min mening har brannen begynt på taket/i taket, på byggests nordvest del. Selskapet tilskrev sikrede og anførte at politiets konklusjon innebar at forsikringsdekningen ikke ville komme til anvendelse da forsikringen ikke omfattet skade som følge av bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tidligere tekkede tak: Av sakens dokumenter fremgår det at oppdraget omfattet legging av nytt asfaltdekke på eldre defekt belegg etter en stormskade. Under gammelt belegg var det 15 cm isopor og under isopor var det stålplatetak. Festing av nytt belegg ble utført med propanbrenner. Arbeidene måtte stanse p.g.a. kraftig regnskyll og brannen ble oppdaget kort tid etter at dere hadde gått ned fra taket. (Sikrede) har tegnet ansvarsforsikring i egenskap av taktekkerfirma og vi vedlegger de vilkår som gjelder for dekningen (ABA 1-7). Det henvises spesielt til vilkårenes Av denne bestemmelse fremgår det at forsikringen ikke dekker skade som følge av bruk av åpen ild i forbindelse med tekking av tidligere tekkede tak. Bestemmelsen ble inntatt i vilkårene etter anbefaling fra bransjehold. Det vises til rundskriv nr og fra Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Takentreprenørenes Forening har vært konsultert i forbindelse med utarbeidelse av forbudet, se vedlagte rundskriv. Etter det vi kjenner til har samtlige norske forsikringsselskap fulgt opp FNH sin anbefaling og gjort unntak for skade som skyldes bruk av åpen ild ved retekking av tak. På møtet den 4. juli fikk vi også forståelse for at dere var kjent med unntaket og at unntaket var velkjent i bransjen. Legger vi til grunn politiets foreløpige konklusjon innebærer det at (sikrede) ikke har forsikringsdekning for denne brannskaden. Sikrede mente selskapets konklusjon bygget på feil oppfatning av sakens faktum og påpekte at ikke enhver bruk av åpen ild i forbindelse med reparasjons og vedlikeholdsarbeider kunne ekskludere forsikringsdekning: Forsikringsvilkårenes punkt 5.15, sammenholdt med de samme vilkårenes punkt 7.2 "Varme arbeider Sikkerhetsforskrift", må forstås slik at ikke enhver bruk av åpen ild i forbindelse med reparasjons- og vedlikeholdsarbeider ekskluderer forsikringsdekning. Side 3 av 5

4 I vår sak er det tale om en reparasjon av taktekking etter vindskade. Den opprinnelige taktekkingen besto av to lag takpapp. Et parti av den eksisterende taktekkingen hadde løsnet fra underlaget, men var ikke revet av. Det er i den forbindelse viktig å presisere at taket til tross for denne skaden var tett. Dette vises ved at det ikke var avdekket noen fuktgjennomgang i forbindelse med den angjeldende vindskaden. Reparasjonen bestod i å feste eksisterende taktekking til underlaget, samt å etablere et nytt lag taktekking over det doble, tette laget med eksisterende taktekking. Det var i den forbindelse det ble benyttet åpen ild, hvilket etter det opplyste fra vår klient er den eneste fungerende måte å utbedre slike skader på. På denne bakgrunn anføres det på vegne av (sikrede) at den angjeldende brannskaden er dekket av selskapets ansvarsforsikring hos If Skadeforsikring. Selskapet svarte at det kun var ved retekking av tak at det aktuelle unntaket kom til anvendelse: Det anføres at ikke enhver bruk av åpen ild i forbindelse med reparasjons- og vedlikeholdsarbeid ekskluderer forsikringsdekning, jfr. vilkårenes og sikkerhetsforskriften i 7.2. Det er riktig oppfattet. Ved varme arbeider stiller forsikringen et generelt krav om at visse sikkerhetstiltak skal være oppfylt. En forsømmelse vil kunne medføre redusert erstatning dersom skaden ellers er dekningsmessig under polisen. Når det gjelder retekking av tak er det imidlertid inntatt et særskilt unntak i vilkårene. Sikkerhetsforskriftene har derfor ingen relevans i denne sak. Det er påpekt at retekking av taket hadde sin årsak i en tidligere stormskade og at taket var tett. "Reparasjon bestod i å feste eksisterende taktekking til underlaget samt å etablere et nytt lag taktekking over det doble, tette laget med eksisterende taktekking." Til denne prosess ble det benyttet åpen ild. Dette er kjente opplysninger for oss. Vi kan imidlertid ikke se at dette er forhold som har betydning for saksvurderingen. Vi legger til grunn politiets foreløpige konklusjon om at skaden har oppstått som følge av bruk av åpen ild ved tekking av tidligere tekket tak. Slik vi vurderer saken må unntaksbestemmelsen komme til anvendelse og vi opprettholder derfor vårt standpunkt til erstatningskravet. Sikrede kontaktet FKK og anførte at det aktuelle unntaket måtte anses som en skjult handlingsklausul: Unntaket If har innført i sin ansvarsforsikring for taktekkere, svarer til forhold som normalt har vært regulert som en sikkerhetsforskrift i forsikringsvilkår. Vi ber If redegjøre for hvordan de har regulert spørsmålet tidligere. (Sikrede) gjør gjeldende at det aktuelle unntaket er å anse som en skjult handlingsklausul, og, således skal vurderes etter reglene for sikkerhetsforskrifter. Unntaket som If har oppstilt i punkt 5.15 er tilsynelatende et objektivt unntak. Det beskriver en situasjon der forsikringen ikke kommer til anvendelse. I realiteten er det imidlertid slik at man har forsøkt å unnta en lovlig og ordinær arbeidsmetode fra dekning i enkelte tilfeller. Det er to sentrale elementer i unntaket som begge er av subjektiv art: Utførende taktekker skal først vurdere hvilken type tak det arbeides med, og dernest skal han velge hvilken metode som skal benyttes. I mange tilfeller er det ikke krevende å avklare om man tekker på et tidligere tekket tak eller ei, men det er til slutt og rest en vurdering som blir tatt av den aktuelle taktekker på det aktuelle stedet. Videre er det også slik at taktekkeren ut fra flere kriterier velger hvilken metode han skal bruke - heller ikke her spiller noen ytre forhold inn. I NOU 1987:24 heter det på side 79: "Når det gjelder fastsettelsen av forsikringens dekningsomfang, antar utvalget at selskapene, som nå, bør stå fritt til å fastlegge hvilke "ytre" farer de vil stå risikoen for. Ansvar eller ikke-ansvar for forhold som krig, brann, strømbrudd eller isforhold bør fritt kunne reguleres." Tanken var at øvrige begrensninger, begrensninger som er relatert til subjektive forhold hos forsikringskunden, skal reguleres gjennom sikkerhetsforskrifter. Det er imidlertid slike subjektive forhold som er dominerende i det unntaket If har laget. Valg av arbeidsmetode er ikke et ytre forhold, det reguleres ene og alene av forsikringstakeren/hans ansatte. Den type subjektive handlinger skal ikke unntas dekning som et objektivt unntak, men skal vurderes ut fra at det i realiteten er en sikkerhetsforskrift. Det åpner som kjent for langt mer skjønnsmessige resultater enn et objektivt unntak. Side 4 av 5

5 Selskapet fastholdt at unntaket var en objektiv farefeltsbegrensning og viste til at unntaket ikke forutsetter subjektive vurderinger av noe salg: Herfra anføres at nevnte vilkårsbestemmelse er en objektiv farefeltsbegrensning. Unntaket forutsetter ingen subjektive vurderinger av noe slag. Forbudet retter seg mot bruk av åpen ild, og gir ikke rom for tvil ved valg av arbeidsmetode eller redskap, og er således helt uavhengig av subjektive forhold eller vurderinger hos sikrede. Det er utelukkende tale om å unnta den konkrete fare bruken av åpen ild utgjør. Heller ikke passusen "tekking av tidligere tekkede tak" åpner for subjektive betraktninger av noe slag. Enten er det nytekking av tak eller så er det tekking av tidligere tekkede tak, altså ytre forhold som sikrede ikke kan påvirke på noen måte. FKK fant spørsmålet uklart og bemerket: Hans Jacob Bull diskuterer i sin Forsikringsrett side 406 flg. hvilke forhold som trolig vil være av betydning ved en samlet skjønnsmessig avveining av om vedkommende klausul kan godtas som en objektiv farefeltsklausul, eller om den må anses som en skjult handlingsklausul. Bull skriver i den forbindelse at et sentralt moment er om sikredes forhold utgjør den overveiende eller vesentligste risikofaktoren i vedkommende farefeltsklausul. For det tilfellet at selve risikobegivenheten åpenbart må ansees som en ytre fare, men hvor denne ytre faren sjelden fører til skade, såfremt sikrede iverksetter enkelte tiltak, uttaler dog Bull at slike tilsynelatende objektive farefeltsklausuler, mer naturlig bør anses som skjulte handlingsklausuler. Dette innebærer etter min mening at det kan stilles spørsmål ved om ikke den aktuelle klausulen i dette tilfellet kan betraktes som en skjult handlingsklausul da bruk av åpen ild i seg selv fremstår som en ytre fare, men der faren nok sjelden fører til skade dersom sikrede iverksetter slike tiltak som bl.a. henvist til i sikkerhetsforskriftene inntatt i pkt 7.2. Bull viser dog også til et moment i helhetsvurdering som knytter seg til det forhold at den aktuelle klausulen fremstår som særlig betydningsfull for selskapene som gruppe ut fra en forsikringsmessig betraktning. Selskapet har i denne saken vist til at samtlige norske forsikringsselskap har fult FNH sin anbefaling og gjort unntak for skade som skyldes bruk av åpen ild ved retekking av tak, samt at Takentreprenørenes Forening også har vært konsultert i forbindelse med utarbeidelsen av unntaket. Dette taler etter min mening for at klausulen i dette tilfellet bør aksepteres som en objektiv farefeltsklausul. Som det fremgår av ovennevnte er det etter min mening momenter som taler både for og imot at den aktuelle klausulen kan aksepteres. Da jeg heller ikke kan se at Forsikringsklagenemnda tidligere har tatt Stilling til denne klausulen, anbefaler jeg derfor at dette spørsmålet nå forelegges nemnda til uttalelse. Forsikringsklagenemnda bes ta stilling til om vilkårenes pkt er en skjult handlingsklausul. Ingen tidligere uttalelse av interesse. Side 5 av 5