Innbyggerforslag - Likebehandling av barn i kommunale og private barnehager i Sarpsborg - nasjonal bemanningsnorm

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: Onsdag kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter AP, SP,SV mandag kl Møterom Formannskapssalen SAFOSA, KRF mandag kl Møterom Roald Dahl FRP mandag kl Møterom Olav den hellige H tirsdag kl Møterom Formannskapssalen DRP tirsdag kl Møterom Roald Dahl Budsjettpresentasjon Møtet starter med presentasjon av kommunedirektørens forslag til årsbudsjett for 2020 og handlingsplan for perioden Presentasjonen foregår i Bystyresalen. Orienteringer i Formannskapet: - Orientering om eiendomsskatt taksering, regelverk og videre prosess v/økonomisjef Hilde Lind. - Orientering om tilstandsrapport for 2. tertial med vekt på selvkostområdene vann, avløp og renovasjon v/kommunedirektør Unni Skaar og direktør teknisk Hasse Ekman. SAKSKART Side Saker til behandling 81/19 19/ /19 19/ /19 19/ /19 16/ Innbyggerforslag - Likebehandling av barn i kommunale og private barnehager i Sarpsborg - nasjonal bemanningsnorm Innbyggerforslag - Ta bort barnetrygden som inntekt når satsene for sosialstøtte beregnes Innbyggerforslag - videre arbeid med Intercity jernbane i Sarpsborg Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Rolvsøy - Klavestad og fv 118 Ny Sarpsbru - utlegging til høring

2 85/19 18/ Regionteater - mulig eierskap 51 86/19 19/ /19 19/ /19 19/ /19 18/ /19 19/ Høring - forslag til endring i forskrift om tilskudd til private barnehager Rapportering per på kommunalt eide selskaper og foretak Regionalt samarbeid om digitalisering «Digi Viken Øst» Tune administrasjonsbygg- bygg 4- avklaring om salg Nyttårsaften 2019 på Sarpsborg torg - tilskudd til arrangement /19 10/ Etablering av Østre Viken kommunerevisjon IKS 77 92/19 19/ Finans- og gjeldsporteføljerapport 2. tertial /19 19/ Tilstandsrapport 2. tertial Referatsaker 19/19 19/ Protokoll Formannskapet /19 19/ Protokoll Formannskapet /19 11/ /19 11/ Møteprotokoll for styringsgruppa Bypakke Nedre Glomma Møteprotokoll Styringsgruppe Bypakke Nedre Glomma Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 81/19 Innbyggerforslag - Likebehandling av barn i kommunale og private barnehager i Sarpsborg - nasjonal bemanningsnorm Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Lars Noreng, Monica Kalnes Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune yter ikke noe ekstra tilskudd til de private barnehagene i Sarpsborg utover det lovverket tilsier. Vedlegg: 1. Innbyggerforslag fra PBL Sarpsborg med underskrifter, «Likebehandling av barn i kommunale og private barnehager i Sarpsborg», innsendt 27. mai Link til veileder om innbyggerforslag: Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag med overskriften «Likebehandling av barn i kommunale og private barnehager i Sarpsborg». Forslaget går ut på at Sarpsborg kommune skal gi de private barnehagene et ekstra tilskudd for 2019 og 2020 «som tilsvarer bemanningsnormen alle private barnehager er lovpålagt å innfri». Kommunedirektøren anser at de formelle kravene til innbyggerforslag er oppfylt, og at bystyret derfor skal ta stilling til det. Kommunen har oppfylt lovkravet for tildeling av tilskudd til private barnehager i perioden hvor pedagog- og bemanningskrav har kommet fra statlig hold. Kommunedirektøren viser til uttalelser fra Utdanningsdirektoratet og også til behandling av saken hos Fylkesmannen. Kommunedirektøren mener det er riktig at kommunale og private barnehager likebehandles. Tidligere endringer i lovverket har medført at private barnehager i en periode har hatt bedre finansiering enn kommunale barnehager. Dersom det nå skal kompenseres for at private barnehager i en periode vil kunne få en noe svakere finansiering enn de kommunale, vil det innebære en favorisering av private barnehager over tid. Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune ikke yter ekstra tilskudd til private barnehager utover det lovverket tilsier. 3

4 Utredning: Sarpsborg kommune mottok 27. mai 2019 et innbyggerforslag med overskriften «Likebehandling av barn i kommunale og private barnehager i Sarpsborg». Forslaget er sendt inn av Private Barnehagers Landsforbund i Sarpsborg. Kommunen har også mottatt navn på i overkant av 500 personer med bostedsadresse i Sarpsborg som stiller seg bak forslaget. Forslaget går ut på at Sarpsborg kommune skal gi de private barnehagene et ekstra tilskudd for 2019 og 2020 «som tilsvarer bemanningsnormen alle private barnehager er lovpålagt å innfri». Krav til innbyggerforslag Ordningen med innbyggerforslag er beskrevet i kommunelovens 39a. Loven gir innbyggere anledning til å fremme forslag som gjelder kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Dersom 300 innbyggere eller 2 prosent av det totale antall innbyggere i en kommune stiller seg bak forslaget plikter kommunestyret å ta stilling til det. Kommunal og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder om innbyggerforslag, som redegjør for hvordan lovteksten og ordningen skal forstås. Denne er vedlagt saken. Loven krever at 300 personer bosatt i Sarpsborg stiller seg bak forslaget for at det skal anses som et innbyggerforslag. Med det innsendte forslaget følger over 500 navn på personer som ifølge listen har bostedsadresse Sarpsborg. Det vil kreve urimelig mye ressurser å undersøke hvorvidt underskriverne faktisk er registrert bosatt i Sarpsborg og om de faktisk stiller seg bak forslaget. Kommunedirektøren anser det er overveiende sannsynlig at kravet til antall innbyggere er oppfylt, og legger dette til grunn. Loven har videre bestemmelser om at det ikke kan fremmes forslag med samme innhold som har blitt behandlet av bystyret tidligere i valgperioden. Bestemmelsene berører ikke dette forslaget. Det er også et krav at innbyggerforslaget skal gjelde kommunens virksomhet. Kommunedirektøren mener forslaget oppfyller dette kravet. Kommunen er tillagt ansvar for finansiering av private barnehager, og kan velge å gi et høyere tilskudd enn loven forutsetter. Kommunedirektøren anser ut fra dette at bystyret har plikt til å ta stilling til det innsendte innbyggerforslaget. Sarpsborg kommune mottok forslaget 27. mai. Ved at forslaget forelegges bystyret 14. november oppfylles lovens krav om at forslaget skal behandles innen seks måneder. Regler for tilskudd til private barnehager Offentlig tilskudd til private barnehager er regulert i barnehageloven og i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunen skal gi driftstilskudd til privat ordinære barnehager pr heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Overgangen fra å beregne tilskudd ut fra budsjett til regnskap fra to før tilskuddsåret ble innført Sarpsborg kommune utbetaler tilskudd i tråd med regelverket og også i tråd med tolkning som er gjort av Utdanningsdirektoratet: 4

5 «Utdanningsdirektoratet mener at kravet om grunnbemanning ikke får betydning for beregningen av driftstilskuddet til private barnehager før tilskuddsberegningen for Vi forklarer hvorfor nedenfor. Grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet til private barnehager er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 3 første ledd. Det betyr at kommunen skal bruke reelle tall fra regnskapet fra to år før tilskuddsåret i beregningen av driftstilskuddet. Kravet til grunnbemanning i barnehager i barnehageloven 18 trådte i kraft 1. august Samme dag trådte forskrift om overgangsregler til lov 8. juni 2018 nr. 29 om endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.) i kraft. Her står det i 1 at: Barnehageeier kan benytte perioden frem til 1. august 2019 til å oppfylle kravet til grunnbemanning i barnehageloven 18 andre ledd første punktum. Dette gjelder for både kommunale og private barnehageeiere. Har kommunen som barnehageeier økt bemanningen i 2018, vil de økte utgiftene som følge økt bemanning fanges opp av regnskapet for Regnskapet for 2018 skal brukes i beregningen av tilskuddet for Øker kommunen bemanningen i 2019, fanges dette opp av regnskapet for Dette regnskapet skal brukes i beregningen av tilskudd for Etter dette, mener vi at kommunen ikke har en plikt til å ta hensyn til kravet om økt grunnbemanning i beregningen av driftstilskuddet før det faktisk fanges opp av kommunens regnskap. Kommunen står likevel fritt til å ta hensyn til det i tilskuddsberegningen, og kan tildele mer tilskudd til de private barnehagene som følge av økt grunnbemanning i de private barnehagene.» Sarpsborg kommune fattet i oktober 2018 vedtak om tilskuddssatser for barn i private barnehager 2019 med grunnlag i forskriften og bestemmelsen om å benytte to år gammelt regnskap. Private barnehagers Landsforbund klaget vedtaket inn for Fylkesmannen i Østfold med bakgrunn i bemanningsnormen. Fylkesmannen konstaterte at Sarpsborg kommune har fulgt lovverket og ga ikke klager medhold i saken. Forskriftsendringen i 2015 innebar at kommuner som hadde gjennomført omorganiseringer/effektiviseringer i de kommunale barnehagene ikke fikk en tilsvarende reduksjon i tilskuddet til private barnehager fra samme tidspunkt. Omleggingen har således medført at private barnehager i en periode har fått et større tilskudd enn det kommunens utgifter til kommunale barnehageplasser tilsier. Når regjeringen har innført en bemanningsnorm som alle barnehager må følge og kommunen har økt sin bemanning, vil det ta to år før det gir utslag i økt tilskudd til de private barnehagene. Sarpsborg kommune har i sine kommunale barnehager gradvis innført normen fra til helt å innfri normen Dette vil først komme med i regnskapstallene for beregning av tilskudd i 2020 og Andre forhold ved finansiering av private barnehager Da norm for pedagogisk bemanning ble innført hadde de kommunale barnehagene i Sarpsborg allerede denne normen på plass. Utgifter til pedagognorm har vært omfattet av tilskuddene til de private barnehagene i Sarpsborg siden På toppen av dette innførte regjeringen en overgangsordning som tilgodeser de private barnehagene med et ekstra tilskudd fra til og med Dette tilskuddet skal dekke 5

6 pedagognormen, men kan også benyttes til å dekke bemanningsnorm i de tilfeller hvor pedagognormen allerede er dekket. I forbindelse med budsjettforliket om revidert budsjett for 2018 og Statsbudsjettet for 2019 har Stortinget bevilget midler til et midlertidig tilskudd til bemanningsnormen i barnehagen. Tilskuddet skal gjelde for 2018 og ut 2020 og går til små barnehager i kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen. I 2018 ble det bevilget 100 mill. kroner til tilskuddet, og i 2019 er bevilgningen økt til 262,8 mill. kroner. I Sarpsborg ble 5 små private barnehager tildelt penger av denne potten i 2018, i 2019 er det 4 barnehager som har mottatt tilskudd. Tilskuddsordningen gir de private barnehagene et pensjonspåslag på 13 %. En ny rapport fra Telemarksforskning viser at private barnehager fikk nesten 1 milliard kroner mer til pensjonsutgifter i 2017 enn de faktisk hadde i pensjonsutgifter. Også i Sarpsborg utgjør pensjonspåslaget en overfinansiering i forhold til hvilke utgifter de private barnehagene faktisk har til pensjon. Disse midlene kan også benyttes til å finansiere bemanningsnormen. I tillegg ser kommunen ved rapportering av årsregnskap for 2017 at mange av de private barnehagene går med forholdsvis store overskudd. Deler av overskuddene føres over til konsern og ikke tilbake i barnehagen. Dette er også midler som i en overgangsperiode kunne vært benyttet til å innfri bemanningsnorm i den enkelte barnehage. Det påpekes i innbyggerforslaget at kommunen pr har en bemanning på én voksen pr. 5,8 barn over tre år. Kommunedirektøren vil opplyse at kommunen følger bemanningsnormens krav om én voksen pr 6 barn over tre år. At bemanningen har vært enda bedre på et tidspunkt er en utilsiktet konsekvens av at det har vært noen ledige plasser i enkelte kommunale barnehager. Kommunedirektørens vurdering Private barnehager står for en stor del av barnehageplassene i Sarpsborg, og det er viktig at både kommunale og private barnehager har forutsetninger for å gi et godt tilbud. Kommunedirektøren mener det er riktig å likebehandle kommunale og private barnehager, slik lovverket legger opp til. Nåværende ordning sikrer ikke nødvendigvis lik finansiering hvert enkelt år, men har som intensjon å gjøre det over tid. Ordningen med at tilskudd til private barnehager skal baseres på to år gamle regnskapstall har i en periode medført en bedre finansiering av private barnehager enn kommunale. Ved innføring av pedagognorm vil private barnehager i en periode kunne få en noe svakere finansiering enn de kommunale. Kommunedirektøren mener det vil være feil å kompensere kun for endringer som går i de private barnehagenes disfavør. En slik praksis vil ikke være likebehandling, men en favorisering av de private barnehagene. Gjeldende tilskuddsordning overfinansierer de private barnehagenes pensjonsutgifter, og de private barnehagene har fått et ekstra tilskudd til innføring av pedagognorm til tross for at det ordinære tilskuddet i realiteten også dekker dette. Dette er også momenter som taler imot et ekstra tilskudd til de private barnehagene. Kommunedirektøren konkluderer med at Sarpsborg kommune ikke bør yte ytterligere tilskudd til private barnehager. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kommunedirektørens innstilling vil ikke medføre økte kostnader for Sarpsborg kommune utover det som er innarbeidet i handlingsplanperioden. 6

7 Gjennomsnittlig grunnbemanning totalt i de kommunale barnehagene var i samsvar med ny bemanningsnorm. Dette danner grunnlag for økt tilskudd til de private barnehagene med halvårsvirkning i 2020 og med helårsvirkning fra Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 7

8 82/19 Innbyggerforslag - Ta bort barnetrygden som inntekt når satsene for sosialstøtte beregnes Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kjersti Helene Haugen Garberg, Gro L Johansen, Ann Helen Wennberg Midtby og Jon Fredriksen Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune etterkommer ikke innbyggerforslaget. Vedlegg: 1) Innbyggerforslag mottatt 27. mai ) Link til veileder om innbyggerforslag: Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag fra partiet Rødt om å se bort fra barnetrygden når økonomisk sosialhjelp skal beregnes. Kommunedirektøren oppfatter innbyggerforslaget slik at NAV skal se bort fra barnetrygden når nivået på sosialhjelp skal fastsettes. Det betyr i realiteten en økning i sosialhjelpen på 1054 kr. i måneden, det vil si kroner årlig, for hvert barn i en familie. For en enslig forsørger vil beløpet bli mer enn det dobbelte. Dersom barnetrygden ikke skal regnes som inntekt, vil dette i utgangspunktet medføre økte sosialhjelpsutbetalinger på ca kr. pr. måned, det vil si kroner pr. år. Omleggingen kan medføre at behovsvurderte ytelser reduseres noe, men dette er usikkert. Kommunedirektøren mener forslaget bryter med fundamentet for hvordan sosialhjelp skal vurderes og behandles. Videre mener kommunedirektøren at det vil gjøre det vanskeligere å oppnå inntekt gjennom arbeid som overstiger det en familie kan få gjennom økonomisk sosialhjelp, noe som er svært problematisk. Forslaget vil også være en stor belastning for kommunen økonomisk. Kommunedirektøren anbefaler at innbyggerforslaget ikke etterkommes. Utredning: Sarpsborg kommune mottok 27. mai 2019 et innbyggerforslag fra partiet Rødt: «Rødt foreslår å ta bort barnetrygden som inntekt når satsene for sosialstøtte beregnes». Forslaget 8

9 har overskriften «Barnefattigdom i Sarpsborg». Forslaget er utdypet med: «Dette kan bestemmes kommunalt og det er en ekstremt treffsikker måte å hjelpe noen av de som trenger det aller mest. Nesten 1000 av de over 1700 barna (og deres familier) som lever i familier under fattigdomsgrensa vil få det bedre økonomisk med dette tiltaket». Forslagsstiller har sendt inn navn på 310 personer bosatt i Sarpsborg kommune som gjennom å skrive under på liste eller fylle inn navn og adresse på nettsiden «minsak.no» har uttrykt sin støtte til forslaget. Krav til innbyggerforslag Ordningen med innbyggerforslag er beskrevet i kommunelovens 39a. Loven gir innbyggere anledning til å fremme forslag som gjelder kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Dersom 300 innbyggere eller 2 prosent av det totale antall innbyggere i en kommune stiller seg bak forslaget plikter kommunestyret å ta stilling til det. Kommunal og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder om innbyggerforslag, som redegjør for hvordan lovteksten og ordningen skal forstås. Denne er vedlagt saken. Loven krever at 300 personer bosatt i Sarpsborg stiller seg bak forslaget for at det skal anses som et innbyggerforslag. Med det innsendte forslaget følger 310 navn på personer som i henhold til listen har bostedsadresse Sarpsborg. Opprinnelig var antallet høyere, men saksbehandlers gjennomgang avdekket at enkelte personer var oppført to ganger og at det også var oppført personer bosatt utenfor Sarpsborg. På bakgrunn av dette har kommunen bedt forslagsstiller gjennomgå listene, og det er da oppdaget ytterligere én feil. Det vil etter kommunedirektørens oppfatning være uforholdsmessig ressurskrevende å gjennomgå listen på en måte som fullt ut sikrer at det faktisk er minst 300 personer som stiller seg bak forslaget. Kommunedirektøren anser at det er overveiende sannsynlig at kravet til antall innbyggere er oppfylt, og legger dette til grunn. Loven har bestemmelser om at det ikke kan fremmes forslag med samme innhold som har blitt behandlet av bystyret tidligere i valgperioden. Da forslaget fremmes til det nye bystyrets første møte er bestemmelsen ikke aktuell. Det er også et krav at innbyggerforslaget skal gjelde kommunens virksomhet. Økonomisk sosialhjelp utbetales av NAV og finansieres av kommunen, og er således et kommunalt anliggende. Kommunedirektøren anser ut fra dette at bystyret har plikt til å ta stilling til det innsendte innbyggerforslaget. Sarpsborg kommune mottok forslaget 27. mai. Ved at forslaget forelegges bystyret 14. november oppfylles lovens krav om at forslaget skal behandles innen seks måneder. Økonomisk sosialhjelp Sosialhjelp administreres av NAV, som er et partnerskap mellom kommune og stat. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp i Sarpsborg finansieres av Sarpsborg kommune, og belastes kommunens regnskap. Ved behandlingen av tilstandsrapport for 1. tertial 2019 ble driftsrammen for NAV justert opp med 15 mill. kr. som følge av økning i økonomisk sosialhjelp. Ordinær barnetrygd utgjør fra 1. mars kroner pr. barn. En enslig forsørger får ytterligere kroner pr. barn, samt et småbarnstillegg på 660 kroner pr. barn. NAV Sarpsborg benytter statlige veiledende normer for økonomisk sosialhjelp. Andre inntekter, deriblant barnetrygd, blir trukket fra når utbetalingen til den enkelte skal beregnes. 9

10 Samtidig omfatter beregningen et tilleggsbeløp for barn, som langt overstiger beløpet som trekkes fra i barnetrygd. Veiledende barnetillegg for et barn over 11 år er kroner pr. måned. Behovsvurderte ytelser kan komme i tillegg til de normbaserte ytelsene. Dette kan være støtte til SFO og barnehage, utstyr eller fritidsaktiviteter. Kommunedirektøren oppfatter innbyggerforslaget slik at NAV skal se bort fra barnetrygden når nivået på sosialhjelp skal fastsettes. Det betyr i realiteten en økning i sosialhjelpen på 1054 kr. i måneden, det vil si kroner årlig, for hvert barn i en familie. For en enslig forsørger vil beløpet bli mer enn det dobbelte. I perioden til og med har totalt 423 husstander med barn opptil 18 år (registrert med minimum 50 % forsørgeransvar) mottatt økonomisk sosialhjelp i kommunen. Dette er estimert til å være totalt ca barn under 18 år i husstandene som har mottatt eller mottar løpende sosialhjelp. Dersom barnetrygden ikke skal regnes som inntekt, vil dette i utgangspunktet medføre økte sosialhjelpsutbetalinger på ca kr. pr. måned, det vil si kroner pr. år. Omleggingen kan medføre at behovsvurderte ytelser reduseres noe, men dette er usikkert. Dersom inntekt fra barnetrygd ikke hensyntas ved beregning av sosialhjelp er det sannsynlig at flere familier i Sarpsborg blir varige sosialhjelpsmottakere. Flere innbyggere vil da oppleve at normen for sosialhjelp overstiger inntekten deres. Det vil være vanskeligere å motivere innbyggere med lav utdanning og liten arbeidserfaring til å bli yrkesaktive, da det vil være vanskelig for dem å få en jobb som gir en inntekt som overstiger normer for sosialhjelp. I Arbeids- og velferdsforvaltningens rundskriv om lov om sosiale tjenester i NAV (rundskriv ) står følgende: «Økonomisk stønad utgjør samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett, og alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før det foreligger rett til stønad. Med andre økonomiske rettigheter menes de inntektsmuligheter vedkommende har rett til eller anledning til å søke om, og som det er alminnelig å benytte seg av i tilsvarende livssituasjon. Dette kan være ytelser etter folketrygdloven eller private pensjonsordninger, underhold etter familielovgivningen og ulike statlige og kommunale støtteordninger, som bostøtte og introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.» NAV Sarpsborg utbetaler et ekstra tillegg i desember til alle mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tillegget er på 10 % av livsoppholdssats for november. Julen 2018 utbetalte NAV kroner i desembertillegg til 601 personer/familier, hvorav størstedelen gikk til barnefamilier. Tillegget er ment brukt til barnas beste. Kommunens arbeid mot fattigdom Ved behandling av kommunens Handlingsplanen for i desember 2018 besluttet bystyret følgende: «Utarbeide konkrete tiltak mot fattigdom. Tiltakene skal medvirke til at barnefamilier ikke skal forbli i en situasjon med vedvarende lav inntekt, men komme ut av det gjennom utdanning og arbeid. Tid for gjennomføring: ». I høringsutkast til Handlingsplanen for (side 18 21) er en rekke prioriterte tiltak mot barnefattigdom beskrevet. Tiltakene omfatter både overordnede strategiske grep for kommunens arbeid på området samt konkrete tiltak rettet mot barna og deres familier. Blant de overordnede strategiske grepene er kommunens deltagelse i Velferdspiloten, gjennomføring av en levekårskartlegging, prosjektet «Sammen skaper vi det gode 10

11 hjemstedet, nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling basert på lokale ressurser og samspill» og styrking av frivilligsentralen i sentrum. Kommunen deltar også gjennom Velferdspiloten i et KS Læringsnettverk knyttet til utenforskap. Tiltak mot fattigdom kan sorteres i ulike kategorier avhengig av om de er kortsiktige/langsiktige og om de retter seg mot de voksne/familiene eller mot barna. De fire hovedkategoriene er; tidlig innsats, selvforsørgende, kompenserende og livsgrunnlag, jf. figur 1 nedenfor. Figur 1 Kategorier av tiltak mot fattigdom Figur 2 Eksempler på tiltak mot fattigdom Langsiktige tiltak er forebyggende arbeid for barn og unge og tiltak som bidrar til å gjøre familiene og barna (på sikt) selvforsørgende gjennom utdanning og jobb. I denne kategorien kommer også ulike tiltak innenfor boligsosialt arbeid og bistand til å forvalte familiens økonomi gjennom prosjektet Økonomi-hub (startes opp i 2019). Sosialstønad regnes som et kortsiktig tiltak for å hjelpe familiene i en vanskelig situasjon. Andre eksempler på kortsiktige, kompenserende tiltak som er; gratis måltider, gratis kulturskole og aktivitetskort med flere. Gjennom Velferdspiloten og KS Læringsnettverk om utenforskap jobber kommunedirektøren med å utvikle langsiktige tiltak mot barnefattigdom og utenforskap og å se på hvordan ressursene kan vris fra reparasjon til forebygging. For å utvikle kommunens forebyggende arbeid rettet mot barn og unge er det også igangsatt et prosjekt om tjenestedesign for helhetlige og koordinerende tjenester på området hvor brukeren settes i sentrum for utvikling av tjenestene. Kommunedirektørens vurdering Lov om sosiale tjenester i NAV har som grunnprinsipp at alle andre inntekter skal benyttes før retten til sosialhjelp vurderes. Barnetrygden er ment som tilskudd til forsørgelse av barna. Å holde det utenfor bryter med selve fundamentet for hvordan sosialhjelp skal vurderes og behandles. Loven er også tydelig på at dersom en familie søker om å få dekket en utgift, skal andre inntekter de har til formålet vurderes inn. Det vil derfor bryte med lovens intensjon at en familie skal få dekket utgifter til å forsørge barn, uten at inntekter til samme formål, som barnetrygden, skal hensyntas. Kommunedirektøren vil poengtere at barnetillegget som inngår i den økonomiske sosialhjelpen er vesentlig høyere enn barnetrygden. Det er altså slik at mottakere av økonomisk sosialhjelp får mer penger enn andre familier til å dekke utgifter til barn, ikke mindre. En økning av denne forskjellen kan oppleves urimelig for andre familier som også har dårlig økonomi, men som klarer seg uten økonomisk sosialhjelp. 11

12 Skal det lykkes å redusere fattigdom i Sarpsborg på lang sikt, må de forebyggende og kvalifiserende tiltakene prioriteres. Dette er tiltak som over tid vil få familier over i arbeidslivet og bort fra økonomisk sosialhjelp. Kompenserende tiltak mot fattigdom vil til en viss grad være nødvendig, men må benyttes på en slik måte at de ikke motvirker de forebyggende og kvalifiserende tiltakene. Nivået på økonomisk sosialhjelp må balansere hensynet til at mottakerne skal kunne ha en tilfredsstillende levestandard mot hensynet til at det skal lønne seg å komme over i arbeid og være selvhjulpen. Det er allerede i dag en utfordring at sosialhjelpsmottakere med barn ikke har økonomisk fordel av å bli yrkesaktive. Endringen som foreslås gjennom innbyggerforslaget vil forsterke denne utfordringen. Kommunedirektøren mener en slik endring vil vanskeliggjøre arbeidet med å bedre levekårene for Sarpsborgs befolkning på lang sikt. Dersom den økonomiske sosialhjelpen øker må NAVs driftsramme oppjusteres ytterligere. En årlig utgift på kroner vil være en stor belastning for Sarpsborg kommune tatt i betraktning den krevende økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Med grunnlag i dette anbefaler kommunedirektøren at innbyggerforslaget ikke etterkommes. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Dersom barnetrygden ikke skal regnes som inntekt, vil dette i utgangspunktet medføre økte sosialhjelpsutbetalinger på ca kr. pr. måned, det vil si kroner pr. år. Omleggingen kan medføre at behovsvurderte ytelser reduseres noe, men dette er usikkert. Ut fra kommunedirektørens innstilling har saken ingen økonomiske konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: En økning av den økonomiske sosialhjelpen for barnefamilier, slik forslaget i realiteten legger opp til, vil på kort sikt medføre høyere levestandard for de berørte familiene. Avhengig av hva familiene prioriterer kan det føre til at barn blir med på flere aktiviteter sammen med andre, noe som er positivt i et folkehelseperspektiv. På lengre sikt kan den foreslåtte endringen vanskeliggjøre arbeidet med å bedre levekårene for Sarpsborgs befolkning, da det blir mindre attraktivt å få inntekt gjennom arbeid kontra å få økonomisk sosialhjelp. 12

13 83/19 Innbyggerforslag - videre arbeid med Intercity jernbane i Sarpsborg Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila Vestby Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune vurderer videre planlegging av InterCity jernbane ved behandling av forslag til høringsutkast til «Kommunedelplan for InterCity Rolvsøy-Klavestad og fv. 118 ny Sarpsbru». Vedlegg: 1) Brev fra Aksjon Rett Linje og Greåker IF om innbyggerforslag, mottatt ) Brosjyretekst fra Aksjon Rett Linje 3) Underskrevne brosjyrer 4) Underskriftslister 5) Link til veileder om innbyggerforslag: Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag som lyder «Alt videre arbeid med InterCity i Sarpsborg må avvente en samlet plan for godstrafikk, utenlandstrafikk og lokaltrafikk». Kommunedirektøren anser at de formelle kravene til innbyggerforslag er oppfylt, og at bystyret derfor skal ta stilling til det. Sarpsborg bystyre vedtok planprogram for kommunedelplan for InterCity Rolvsøy-Klavestad og fv 118 ny Sarpsbru. Et revidert planprogram ble vedtatt av bystyret 24. mai Det foreligger nå et forslag til kommunedelplan. Sak om hvorvidt planforslaget skal sendes på høring er planlagt behandlet i bystyret 14. november Kommunedirektøren mener det vil være mest hensiktsmessig at bystyret vurderer videre planlegging av InterCity dobbeltspor gjennom den forestående behandlingen av kommunedelplanen. Utredning: Sarpsborg kommune mottok 20. mai 2019 et innbyggerforslag som lyder: «Alt videre arbeid med InterCity i Sarpsborg må avvente en samlet plan for godstrafikk, utenlandstrafikk og lokaltrafikk». Forslaget er sendt inn av Aksjon Rett Linje i samarbeid med Greåker Idrettsforening. Kommunen har også mottatt navn på personer som stiller seg bak forslaget, samt underskrifter. Forslagsstiller har talt opp 354 underskrifter fra personer bosatt i Sarpsborg kommune. 13

14 Krav til innbyggerforslag Ordningen med innbyggerforslag er beskrevet i kommunelovens 39a. Loven gir innbyggere anledning til å fremme forslag som gjelder kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Dersom 300 innbyggere eller 2 prosent av det totale antall innbyggere i en kommune stiller seg bak forslaget plikter kommunestyret å ta stilling til det. Kommunal og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder om innbyggerforslag, som redegjør for hvordan lovteksten og ordningen skal forstås. Denne er vedlagt saken. Loven krever at 300 personer bosatt i Sarpsborg stiller seg bak forslaget for at det skal anses som et innbyggerforslag. Med det innsendte forslaget følger over 350 navn på personer som i henhold til listen har bostedsadresse Sarpsborg. Det vil kreve urimelig mye ressurser å undersøke hvorvidt underskriverne faktisk er registrert bosatt i Sarpsborg og om de faktisk stiller seg bak forslaget. Kommunedirektøren anser det er overveiende sannsynlig at kravet til antall innbyggere er oppfylt, og legger dette til grunn. Det er også sendt inn underskrifter fra personer som er bosatt utenfor Sarpsborg, men disse er ikke talt med. Loven har videre bestemmelser om at det ikke kan fremmes forslag med samme innhold som har blitt behandlet av bystyret tidligere i valgperioden. Bystyret i Sarpsborg har ved flere anledninger behandlet spørsmål om planlegging av jernbane, men ikke etter at nytt bystyre ble konstituert i oktober Forslaget rammes derfor ikke av disse bestemmelsene. Det er også et krav at innbyggerforslaget skal gjelde kommunens virksomhet. Kommunedirektøren mener forslaget fyller dette kravet, men presiserer at kommunen ikke har myndighet over arbeidet med InterCity utover det som ligger i rollene som planmyndighet og som medforslagsstiller for strekningen Borg Bryggerier-Klavestad. Kommunedirektøren anser ut fra dette at bystyret har plikt til å ta stilling til det innsendte innbyggerforslaget. Loven sier at et innbyggerforslag skal behandles innen seks måneder etter at det er mottatt. Veilederen presiserer følgende: «Det kreves likevel ikke at kommunestyret har fattet endelig beslutning i saken. Forslag som fremmes kan berøre komplekse saker med vidtrekkende konsekvenser, hvor det kanskje kreves samordning med for eksempel kommuneplan m.m. Det må således være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget og at det er fastlagt et løp for videre saksgang». Sarpsborg kommune mottok forslaget 20. mai. Ved at forslaget forelegges bystyret 14. november oppfylles lovens krav. InterCity-arbeidet InterCity-satsningen er et ledd i Regjeringenes overordnede mål for transportpolitikken. Målet er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet, jf. Nasjonal Transportplan InterCity-satsningen er også ledd i oppfølgingen av målet i Klimaforliket at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. InterCity Østfoldbanen er en del av et nasjonalt jernbanenett og også en av fire jernbanelinjer mellom Norge og Sverige. Jernbanen, inkludert stasjoner, skal bygge opp om by- og stedsutvikling og regional utvikling langs Østfoldbanen og i resten av InterCity området. Utvikling og utnytting av infrastrukturen er av lokal, regional og nasjonal interesse. Jernbane og vei er store infrastrukturtiltak, som hver for seg og samlet, vil ha betydelige konsekvenser for byen, nærmiljøet og eksisterende kvaliteter og verdier i berørte områder. 14

15 Planprogram for kommunedelplan for «InterCity Rolvsøy - Klavestad, og fylkesvei 118 ny Sarpsbru» har lagt rammene for hvilke alternativer for veg og bane som er konsekvensutredet. Planprogrammet ble fastsatt av Sarpsborg bystyre , og et revidert planprogram ble fastsatt 24. mai Det foreligger nå et forslag til kommunedelplan, som beskriver ulike alternativer for de to delstrekningene. Bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad skal som planmyndighet ta stilling til hvilke alternativer som skal høres. Ved denne behandlingen har bystyrene også mulighet til å vedta at ingen alternativer skal sendes på høring, og med det stanse videre planarbeid. En slik beslutning vil senere kunne bli overprøvd av statlige instanser. Det vil også gjelde dersom bystyret skulle slutte seg til innbyggerforslaget ved behandlingen av denne saken. For mer informasjon om planarbeidet og det foreliggende planforslaget viser kommunedirektøren til sak «Kommunedelplan med konsekvensutrening for InterCity Rolvsøy-Klavestad og fv. 118 ny Sarpsbru høring». Kommunedirektørens vurdering Innbyggerforslaget går ut på at «alt videre arbeid med InterCity i Sarpsborg må avvente en samlet plan for godstrafikk, utenlandstrafikk og lokaltrafikk». Kommunedirektøren anser det som hensiktsmessig at bystyret vurderer dette spørsmålet når sak om høring av kommunedelplan behandles. Avgjørelsen vil da bli fattet på et så bredt grunnlag som mulig. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det vises til informasjon i sak «Kommunedelplan med konsekvensutrening for InterCity Rolvsøy-Klavestad og fv. 118 ny Sarpsbru høring». Miljø: Det vises til informasjon i sak «Kommunedelplan med konsekvensutrening for InterCity Rolvsøy-Klavestad og fv. 118 ny Sarpsbru høring». Folkehelse: Det vises til informasjon i sak «Kommunedelplan med konsekvensutrening for InterCity Rolvsøy-Klavestad og fv. 118 ny Sarpsbru høring». 15

16 84/19 Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Rolvsøy - Klavestad og fv 118 Ny Sarpsbru - utlegging til høring Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen (AP) Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Bjørn Kristian Bjercke Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Planbeskrivelse med KU 2. Måloppnåelse Rolvsøy Borg Bryggerier 3. Måloppnåelse Borg Bryggerier - Klavestad 4. Anbefaling Rolvsøy Borg Bryggerier 5. Anbefaling Borg Bryggerier - Klavestad 6. Plankart Rolvsøy Rolvsøysund 7. Plankart Rolvsøysund - Klavestad 8. Planbestemmelser Rolvsøy Rolvsøysund 9. Planbestemmelser Rolvsøysund - Klavestad 10. Illustrasjonshefte Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Saken gjelder hvilke trasealternativer for veg og bane som skal legges ut på høring for kommunedelplan for InterCity dobbeltspor Rolvsøy - Klavestad og fv 118 ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv 111 øst for Hafslund. Planprogram for kommunedelplan for InterCity Fredrikstad - Sarpsborg, rv 110 og fv 118 har lagt rammene for planarbeidet. Strekningen mellom Rolvsøy og Klavestad delt inn i to delstrekninger: 1. Rolvsøy Borg Bryggerier: Tiltaket innenfor delstrekningen omfatter ny dobbeltsporet jernbane. Bane NOR er forslagstiller og Fredrikstad og Sarpsborg kommuner er planmyndighet. Fredrikstad er planmyndighet på stekningen Rolvsøy Rolvsøysund og Sarpsborg er på strekningen Rolvsøysund Klavestad. 2. Borg Bryggerier Klavestad: Tiltaket innenfor delstrekningen omfatter ny dobbeltsporet jernbane, ny fv 118 over Glomma samt utvidelse eller omlegging av rv. 111 øst for Hafslund. Bane NOR, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune er forslagsstillere. Sarpsborg kommune er planmyndighet. 16

17 Rolvsøy Borg Bryggerier Mellom Rolvsøy og Borg Bryggerier er det konsekvensutredet fem alternativer: 1a, 4bH, 4bL, 5cH og 5cL. Det er gjort en samfunnsøkonomisk analyse der alternativene er vurdert ut fra både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Alternativ 1a er rangert som nr. 1 i den samfunnsøkonomiske analysen, som følge av at alternativet har lavest investeringskostnad. Ingen av alternativene strider mot nasjonale mål eller er samlet vurdert til stor negativ konsekvens for ikke-prissatte konsekvenser. Det er klar forskjell mellom alternativene når det gjelder oppnåelse for to av de syv effektmålene for InterCity. For de fem øvrige målene er det ingen vesentlig forskjell mellom alternativene, jf. vedlegg 2 Notat måloppnåelse Rolvsøy Borg Bryggerier. Forslagsstiller Bane NOR vurderer alternativ 1a som det beste alternativet og anbefaler at dette alternativet legges til grunn for videre planlegging. Bane NOR fraråder alternativ 4bH, 4bL, 5cH og 5cL og vil fremme innsigelse til disse alternativene dersom de blir sendt på høring. Østfold fylkeskommune varsler mulig innsigelse til alternativ 1a. Dette begrunner Østfold fylkeskommune med nasjonale kulturverdier knyttet til Greåker fort og Alvimdalen. Kommunedirektøren vurderer 4bL som det beste alternativet. Dette begrunnes med at alternativet kommer best ut på de ikke-prissatte konsekvensene. Alternativ 4bL er det alternativet som er mest gunstig for byen med tanke på barrierevirkning, støy, arealbeslag og eventuell bruk av terrenget over tunneltaket. 4bL fremstår også som det alternativet som best tilrettelegger for byutvikling. Alternativ 4bL har imidlertid den høyeste investeringskostnaden av alle alternativer. Kommunedirektøren mener også alternativ 1a er et akseptabelt alternativ og bør sendes på høring. Kommunedirektøren anbefaler at alternativ 4bL og 1a legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Kommunedirektøren anbefaler tilleggsbestemmelse knyttet til kulvert ved Brevik, gang- og sykkelundergang ved Stadion samt drift av Lande skole og Moabanen. Kommunedirektøren vurderer alternativene 4bH, 5cL og 5cH til ikke å være akseptable. Alternativene anbefales ikke sendt på høring. Borg Bryggerier - Klavestad På delstrekningen er det konsekvensutredet fire jernbane- og vegalternativer: MIDT-7, MIDT- 10, NFO-9 og NFO-10. Det er også utredet to alternative løsninger for rv.111 ved Hafslund for hver av kombinasjonene av veg og jernbane. Det er: utvidelse med kollektivfelt i dagens trasé for rv.111, omlegging av rv.111 i ny trasé lenger øst mellom Navestadveien og rundkjøringen fv. 581 Nordbyveien x rv. 111 ved Hafslund skole. På delstrekningen er alternativ MIDT-7 samlet vurdert som det beste alternativet, og det er rangert som nr. 1 i den samlede samfunnsøkonomiske vurderingen. Alternativet har beste rangering både for de prissatte konsekvensene og for de ikke-prissatte konsekvensene. Alternativ MIDT-10 er rangert som nr. 2 i den samlede samfunnsøkonomiske analysen. 17

18 Det er liten eller ingen forskjell mellom alternativene når det gjelder oppnåelse av mål for InterCity og Bypakka, jf. vedlegg 3 Notat måloppnåelse Borg Bryggerier - Klavestad. Forslagstillerne Bane NOR, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune anbefaler alternativ MIDT-7. Bane NOR og Sarpsborg kommune kan akseptere alternativ MIDT-10. Østfold fylkeskommune vil vurdere innsigelse til alternativ MIDT-10. Dette begrunnes med at MIDT- 10 er mest skadelig for kulturminnene av høy nasjonal verdi; Middelalderbyen og Olavsvollen. Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune kan akseptere alternativ NFO-9 og NFO-10. Bane NOR vil vurdere innsigelse til alternativ NFO-9 og NFO-10. Dette begrunnes med at NFO-alternativene har høyere investeringskostnad, lavere måloppnåelse for jernbane, dårligere jernbaneteknisk løsning, mindre fleksibilitet i videre planlegging og høyere miljørisiko enn MIDT-alternativene. Kommunedirektøren mener det er viktig å høre både MIDT- og NFO-alternativer. Kommunedirektøren mener det er riktig å høre begge de to MIDT-alternativene ettersom de er rangert som nr. 1 og 2 i den samfunnsøkonomiske analysen. Når det gjelder NFO-9 og NFO-10 er alternativene rangert likt i den samfunnsøkonomiske analysen. Det samme gjelder i vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. Kommunedirektøren vurderer likevel NFO-9 som noe bedre enn NFO-10 og anbefaler å høre kun NFO-9. Kommunedirektøren vektlegger blant annet den store negative konsekvensen NFO-10 har for landskapsbildet. Alle alternativer med omlegging av rv. 111 i ny trasé er i den samfunnsøkonomiske analysen vurdert som dårligere enn tilsvarende alternativ med rv. 111 i dagens trasé. Kommunedirektøren mener derfor det ikke er forhold som tilsier at alternativer med rv. 111 i ny trasé er bedre enn tilsvarende alternativ med rv. 111 i dagens trasé. Alternativer med omlegging av rv. 111 anbefales derfor ikke. Kommunedirektøren anbefaler derfor at disse alternativene ikke sendes på høring. Kommunedirektøren anbefaler ut fra dette at alternativene MIDT-7, MIDT-10 og NFO-9 sendes på høring. Kommunedirektøren anbefaler tilleggsbestemmelse knyttet til istandsetting av St. Olavs vold samt tilleggsbestemmelse om kulturminner og verneverdige bygninger. Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Saken gjelder hvilke trasealternativer for veg og bane som skal legges ut på høring for kommunedelplan for InterCity dobbeltspor Rolvsøy Klavestad og fv 118 ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv. 111 øst for Hafslund. Kommunedelplan vil i denne saken benevnes som kommunedelplan for InterCity og fv InterCity-satsningen er et ledd i Regjeringenes overordnede mål for transportpolitikken. Målet er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet, jf. Nasjonal Transportplan InterCity-satsningen er også ledd i oppfølgingen av målet i Klimaforliket at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. InterCity Østfoldbanen er en del av et nasjonalt jernbanenett og også en av fire jernbanelinjer mellom Norge og Sverige. Jernbanen, 18

19 inkludert stasjoner, skal bygge opp om by- og stedsutvikling og regional utvikling langs Østfoldbanen og i resten av InterCity området. Utvikling og utnytting av infrastrukturen er av lokal, regional og nasjonal interesse. Jernbane og vei er store infrastrukturtiltak, som hver for seg og samlet, vil ha betydelige konsekvenser for byen, nærmiljøet og eksisterende kvaliteter og verdier i berørte områder. Planprogram for kommunedelplan for InterCity Fredrikstad - Sarpsborg, rv. 110 og fv. 118 har lagt rammene for hvilke alternativer for veg og bane som er konsekvensutredet. Planprogrammet ble fastsatt av Fredrikstad bystyre og Sarpsborg bystyre Fastsetting av planprogrammet ble også behandlet av fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune Planprogrammet er senere revidert, jf sak 94/18 i Fredrikstad bystyre, sak PS 34/18 i Sarpsborg bystyre og sak 71/2018 i Fylkesutvalget. Planområdet er senere delt opp i to kommunedelplaner; Seut Rolvsøy Rolvsøy - Klavestad Forslag til kommunedelplan består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, jf. vedlegg 1. Notater måloppnåelse, jf. vedlegg 2 og 3. Notater anbefaling, jf. vedlegg 4 og 5. Plankart i målestokk 1:5000. Plankartet er delt opp i to ulike kartblad, jf. vedlegg 6 og 7. Planbestemmelser og retningslinjer, jf. vedlegg 8 og 9. Illustrasjonshefte (de viktigste tegninger og illustrasjoner), jf. vedlegg 10. Det er i tillegg utarbeidet delutredninger for ulike tema som er utredet som del av konsekvensutredningen, samt tekniske fagrapporter. Konsekvensutredningen belyser hvilke verdier som er i planområdet og hvordan verdiene vil bli påvirket av tiltaket. Delutredningene/fagrapportene er tilgjengelig på Bane NORs nettside og er: Delutredning prissatte konsekvenser Delutredning landskapsbilde Delutredning nærmiljø og friluftsliv Delutredning kulturmiljø Delutredning naturmangfold Delutredning naturressurser Delutredning lokale og regionale virkninger Delutredning byutvikling ROS (risiko og sårbarhet)-analyse Delutredning trafikk Miljøbudsjett jernbane Miljøbudsjett vei Fagrapport anleggsgjennomføring Fagrapport støy Fagrapport luftforurensning Fagrapport vibrasjoner Fagrapport geoteknikk Fagrapport VA (vann og avløp) Fagrapport Flom Ingeniørgeologi 19

20 Miljøgeologi Strømningsanalyse Sarpsfossen Teknisk Hovedplan (teknisk beskrivelse av alternativene) Ved endelig behandling av kommunedelplan vil følgende vedtas: Plankart som avklarer hvilke arealer (korridor) som båndlegges for videre planlegging. Bestemmelser som angir formål med planen og krav innenfor båndleggingssonen. Retningslinjer som angir viktige fokusområder i den videre planleggingen. Hvilket av de utredede alternativene som legges til grunn for videre planlegging. Tekniske løsninger i Teknisk hovedplan vedtas ikke. Traseene og løsningene vil bli videre optimalisert og endelig fastsatt gjennom reguleringsplan. Nærmere om innholdet i planbeskrivelsen I planbeskrivelsen er strekningen mellom Rolvsøy og Klavestad delt inn i to delstrekninger: 1. Rolvsøy Borg Bryggerier: Tiltaket innenfor delstrekningen omfatter ny dobbeltsporet jernbane. Bane NOR er forslagstiller og Fredrikstad og Sarpsborg kommuner er planmyndighet. Fredrikstad kommune er planmyndighet på strekningen Rolvsøy Rolvsøysund og Sarpsborg kommune er planmyndighet på strekningen Rolvsøysund Klavestad. 2. Borg Bryggerier Klavestad: Tiltaket innenfor delstrekningen omfatter ny dobbeltsporet jernbane, ny fv 118 over Glomma samt utvidelse eller omlegging av rv. 111 øst for Hafslund. Bane NOR, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune er forslagsstillere. Sarpsborg kommune er planmyndighet. Delstrekning Rolvsøy Borg Bryggerier På delstrekningen Rolvsøy Borg Bryggerier er det konsekvensutredet fem alternativer: 1a, 4bH, 4bL, 5cH og 5cL. Alternativene 1a, 5cH og 5cL er identiske fra Rolvsøy til Yven. Fra Yven deler 1a og 5cH/5cL seg i to forskjellige traseer. 5cH og 5cL er henholdsvis en høy og en lav løsning for samme trasé. Alternativ 4bH og 4bL er identiske fra Rolvsøy til Yven, men fra Yven får traseen en høy og en lav løsning. I praksis er det to alternativer mellom Rolvsøy i Fredrikstad og Yven i Sarpsborg, mens det er fem alternativer mellom Yven og Borg Bryggerier. De fem alternativene omtales her som separate og uavhengige løsninger med start i Rolvsøy og med slutt ved Borg Bryggerier. Alle alternativer har en anslått byggetid på ca. 5,5 år. 20

21 Figur 1: Alternativene med høy løsning for 4b og 5c. 21

22 Figur 2: Alternativene med lav løsning for 4b og 5c. Alternativ 1a Nytt spor følger eksisterende jernbanetrasé ved Rolvsøy i Fredrikstad før den krysser Rolvsøysund og ny fv. 109 på Greåker-siden på en ca. 20 meter høy betongbru over Visterflo. Eksisterende jernbanebru rives. Det nye sporet går deretter i en kort fjelltunnel under Greåker fort, før den krysser Greåkerdalen i dagen. Ved Hannestad og Yven går sporet i en ny fjelltunnel 1, for deretter å krysse Alvimjordet i dagen og over E6 på bru. Med unntak av en kort betongtunnel 2 under Evenrødveien, Syrinveien og Frøyas vei på Brevik, går sporet i dagen til Borg Bryggerier. Fra stadionområdet følger nytt spor eksisterende trasé. Alternativ 4bH og 4bL Nytt spor svinger nordover fra Rolvsøy stasjon, går i betongtunnel under fv. 109 og krysser Rolvsøysund ved Moa idrettsanlegg på en ca. 7 meter høy betongbru over Visterflo. Eksisterende jernbanebru rives. Sporet går i fjelltunnel under Greåker videregående skole, og deretter i dagen over Greåkerdalen før det går inn i en ny fjelltunnel under Yven til Knattås. 1 Tunnel som bores eller sprenges i fjell. 2 Tunnel i løse masser. Graves ut som en åpen grøft og avstives. 22

23 I høy-løsningen 4bH går sporet videre i dagen over Alvimjordet, og over E6 og Tunejordet på betongbru (næringsområdet og langs Vogts vei) helt til fv. 118 Tuneveien. Ved Lande skole går sporet i betongkulvert før dagsonen fra Borg Bryggerier. I lav-løsningen 4bL går sporet i samme trasé, men i uavbrutt tunnel fra Greåkerdalen til Borg Bryggerier. Alternativ 5cH og 5cL Nytt spor følger samme trasé som alternativ 1a fra Rolvsøysund helt frem til ca. Hannestad/Yven. Løsningene er også likt 1a. I tunnelen ved Hannestad/Yven svinger sporet litt nordøstover i forhold til 1a, hvor deretter sporet går ut i dagen ved Knattås. I høy-løsningen 5cH følger sporet Ordfører Thorbjørnsens vei, krysser over E6 på brua på samme sted som vegbrua i dag og til slutt følger sporet Vogts vei helt til fv. 118 Tuneveien. Ved Lande skole går sporet i betongkulvert før dagsonen fra Borg Bryggerier. I lav-løsningen 5cL går sporet i samme trasé, men i uavbrutt tunnel fra Greåkerdalen til Borg Bryggerier. Tunnelen er en kombinasjon av fjell- og betongtunnel. Konsekvensutredning Det er gjennomført konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram for strekningen Rolvsøy - Klavestad. Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser er sammenstilt og rangert i en samfunnsøkonomisk analyse. Prissatte konsekvenser Forventede investeringskostnader i millioner 2018-kroner eksklusiv mva.: Alternativ 1a 4bH 4bL 5cH 5cL Investeringskostnad Siden rutetabellen er den samme for alle jernbanealternativene på denne delstrekningen, vil nytten for trafikantene og operatørene være den samme. Det er også en marginal forskjell i reisetid for banealternativene. Det er derfor kun investeringskostnadene som skiller alternativene på delstrekningen. Alternativ 1a kommer best ut, siden den har lavest investeringskostnad. Selv om det er knyttet usikkerhet til beregningen, er spennet mellom det beste og nest beste såpass stor at usikkerheten ikke medfører en endret rangering. Innløsing av boliger Det er på et overordnet nivå vurdert omfang av erverv av boliger og øvrige bygg. Alternativ 1a 4bH 4bL 5cH 5cL Boliger (boenheter) 56 (88) 91 (120) 91 (120) 70 (87) 70 (87) Øvrige bygg som næring, offentlige osv Sum

24 Ikke-prissatte konsekvenser De ikke-prissatte konsekvensene omfatter hovedtemaene landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturmangfold og naturressurser. Temaene representerer ulike aspekter av miljøet og vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Inndelingen er basert på Statens vegvesens håndbok V712, 2014-versjonen. For hvert av disse fagtemaene foreligger det en egen delutredning med mer detaljerte beskrivelser, vurderinger og analyser. Det vises også til Planbeskrivelsen kapittel 9.5 for en oppsummering av temaene. Landskapsbilde Alternativ 4bL har minst konsekvenser for Rolvsøy, Greåker fort og Alvim-Tune, og rangeres som best. Alternativ 4bH og 5cL er rangert som nr. 2, der 4bH har konsekvenser for Alvim- Tune og 5cL har litt større konsekvenser for Rolvsøy, Rolvsøysund og Greåker fort. Alternativ 1a er rangert som nr. 3 med konsekvenser for Rolvsøy, Greåker fort, Alvim-Tune og videre mot Borg Bryggerier. Alternativ 5cL er rangert dårligst med tilsvarende konsekvenser som 1a, men med større konsekvenser for Alvim-Tune og videre mot Borg Bryggerier. Kulturmiljø Alternativ 4bL og 4bH rangeres som best da de ikke påvirker Greåker fort. Alternativene 5cL, 5cH og 1a vurderes som dårligst på grunn av tunnelpåhugget under Greåker fort og en lang dagstrekning over Alvim-Tune. Nærmiljø og friluftsliv Alternativ 5cL har minst nærføring med friluftsområder, boligmiljø og skoler, og skaper ikke barriervirkninger mellom Yven og Borg Bryggerier. 5cL rangeres som best. Alternativene 4bL, 4bH og 5cH har lik konsekvens, og rangeres som nr. 2. Dårligst er alternativ 1a med negative konsekvenser for Greåker sentrum, Greåkerdalen og Lande barneskole. Naturmangfold Alternativ 4bL har minst konsekvenser siden løsningen går i tunnel ved Tunejordet, og rangeres som best. Alternativene 4bH og 5cL er rangert likt. Førstnevnte har størst konsekvenser for Tunejordet, mens sistnevnte medfører arealbeslag i naturtypeforekomster og forstyrrelser for flaggermus under Greåker fort. Alternativ 1a og 5cH er rangert som dårligst med arealbeslag i naturtypeforekomster og forstyrrelser for flaggermus under Greåker fort. Naturressurser Alternativene 4bL og 4bH er rangert som de beste med arealbeslag av jordbruksarealer på Rolvsøy, Rolvsøy kirke, Greåkerdalen og Tune-Alvim. Alternativ 1a, 5cH og 5cL kommer dårligst ut da de i større grad berører områdene ved Nes gård og jordbruket på Rolvsøy og Greåkerdalen. 24

25 Samlet vurdering for ikke-prissatte konsekvenser Alternativ 4bL er samlet vurdert som det beste alternativet for ikke prissatte konsekvenser. Alternativet har ingen fagtema med middels til stor konsekvens eller stor negativ konsekvens. Alternativ 5cH er samlet vurdert som det dårligste alternativet. Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Alternativ 1a har lavest investeringskostnad. Ingen av alternativene strider mot nasjonale mål eller er samlet vurdert til stor negativ konsekvens for ikke-prissatte verdier. Forskjellen mellom konsekvensene for ikke-prissatte verdier er begrenset, samtidig som kostnadsforskjellen er stor. Dette er bakgrunnen for at det argumenteres i den samfunnsøkonomiske analysen for å vektlegge de prissatte verdiene i større grad enn de ikke-prissatte verdiene. Det er klar forskjell mellom alternativene når det gjelder oppnåelse for to av de syv effektmålene for InterCity. For de fem øvrige målene er det ingen vesentlig forskjell mellom alternativene jf. vedlegg 2 Notat måloppnåelse Rolvsøy Borg Bryggerier. 25

26 Forslagsstiller Bane NOR sin anbefaling Bane NOR vurderer alternativ 1a som det beste alternativet og anbefaler at dette alternativet legges til grunn for videre planlegging. Bane NOR fraråder alternativ 4bH, 4bL, 5cH og 5cL. Bane NOR vil fremme innsigelse til 4bH, 4bL, 5cH og 5cL dersom noen av disse alternativene blir sendt på høring. Dette begrunner Bane NOR med den store kostnadsforskjellen mellom alternativene og den begrensede forskjellen i ikke-prissatte konsekvenser. Delstrekning Borg Bryggerier Klavestad På delstrekningen Borg Bryggerier Klavestad er det konsekvensutredet fire jernbane- og vegalternativer: MIDT-7, MIDT-10 NFO-9 NFO-10 Dette er i tråd med behandling av sak om «Optimalisering av traseer for konsekvensutredning», jf. sak 110/17 i Sarpsborg bystyre , sak 134/17 i Fredrikstad bystyre og PS 121/17 i Østfold fylkeskommune, Fylkesutvalget og Fylkestinget Rv. 111 Det er også utredet to alternative løsninger for rv. 111 ved Hafslund for hver av kombinasjonene av veg og jernbane. Det er: utvidelse med kollektivfelt i dagens trasé for rv. 111, omlegging av rv.111 i ny trasé lenger øst mellom Navestadveien og rundkjøringen fv. 581 Nordbyveien x rv. 111 ved Hafslund skole. Dette gir totalt 8 alternativer på delstrekningen mellom Borg Bryggerier og Klavestad. Alle alternativene inkluderer felles plan for veg og jernbane ved Sarpsfossen. Alternativene kan kombineres fritt med alternativene på delstrekningen Rolvsøy Borg Bryggerier. Nedenfor gis en overordnet beskrivelse av stasjonen og de ulike veg- og jernbanealternativene. For nærmere beskrivelse vises til Planbeskrivelsen kapittel 8.6, jf. vedlegg 1. Sarpsborg stasjon Nye Sarpsborg stasjon legges i tilknytning til dagens stasjon. Det er konsekvensutredet to stasjonsløsninger MIDT og NFO (Nord For Olavsvollen). I prinsippet er teknisk løsning for de to stasjonene den samme. Det samme gjelder strategiske grep for å skape en god sammenheng mellom stasjonen og øvrig bystruktur. Begge løsningene er planlagt med 5 spor til plattform; to midtplattformer med spor på hver side pluss ensidig plattform for spor til østre linje. Plattformene har en lengde på ca. 350 meter. I tillegg til togframføring og drifts- og servicefunksjoner er det tilrettelagt for sykkelparkering, busstopp, taxiholdeplass, kiss & ride, parkering for bevegelseshemmede og korttidsparkering. Det er lagt til grunn at dagens antall parkeringsplasser for pendlere 26

27 opprettholdes fram til byutviklingen starter i knutepunktet. I dag er det 85 pendlerparkeringsplasser ved stasjonen. For buss er det planlagt 4 plattformer i hver retning langs reisetorget ved stasjonen. Nye Sarpsborg stasjon vil ha god tilgjengelighet fra ulike kanter av byen. Stasjonen blir et av knutepunktene i «sentrumstriangelet». Hovedadkomst til plattform vil skje via en undergang i forlengelsen av Rosenkrantzgate, slik det er lagt til grunn i sentrumsplanen. Det er mulighet for gjennomgående gangakse fra sentrum til Glengshølen via denne undergangen. Det vil bidra til at stasjonen som barriere blir redusert. Det er også en sekundæradkomst til plattform med overgangsbru ved Oscar Pedersensvei. Jernbane- og vegalternativene Jernbaneløsningene er betegnet MIDT og NFO (Nord For Olavsvollen). For alle jernbanealternativene er det tre spor på ny bru over Glomma. To spor tilhører dobbeltsporet mot Halden og et spor grener av til Østre linje. På denne måten oppnås størst mulig kapasitet på dobbeltsporet. Vegløsningene består av ny firefeltsveg for fv.118 der to felt er forbeholdt kollektivtrafikk/sambruk. Vegløsningene er betegnet 7, 9 og 10. Geometri for både veg og jernbane er tilpasset i de ulike kombinasjonene. Fv. 118 er planlagt med dimensjoneringsklasse H6 (Hovedveger med årsdøgntrafikk større enn og fartsgrense 60 km/t, ifølge Statens vegvesens håndbok N100, versjon 2014). Tverrprofil har fire kjørefelt, midtdeler og skulder, total bredde 16 meter. Hovedgang- og sykkelveg på strekningen Sarpsborg stasjon Hafslund skole er planlagt med vegbredde 5 meter. Øvrige gang- og sykkelveger er planlagt med vegbredde 3 meter, med unntak av gang- og sykkelveg langs ny rv. 111 som er planlagt med bredde 3,5 meter. MIDT-7, NFO-9 og NFO-10 har en anslått byggetid på ca. 5,5 år, mens MIDT-10 har en anslått byggetid på ca. 4,5 år. Alternativ MIDT-7 Jernbanelinjen ligger langs eksisterende jernbanelinje fra Borg Bryggerier og inn mot stasjonen. Øst for stasjonen ligger jernbanen på sørsiden av Olavsvollen, i samme trase som dagens spor. Jernbanen fortsetter gjennom Tarris og på bru over Sarpsfossen. Alternativet medfører at Tarris må rives. Sørover legges jernbanen i dagens trase fra Hafslund skole og videre mot Klavestad. Avgreining til Østre linje øst for Sarpsfossen. Fv. 118 er planlagt utvidet med kollektivfelt i østgående retning fra Sarpsborg stasjon til kryss med fv. 109 i Østre bydel, der det er planlagt ny rundkjøring. Ny fv. 118 følger parallelt på sørsiden av ny jernbane gjennom Tarris over Sarpsfossen. Ny vegbru blir i samme høyde som jernbanebrua og etableres inntil ny jernbanebru. Rundkjøringen ved Hafslund hovedgård mellom fv. 118 og rv. 111 flyttes nord for dagens rundkjøring. Ny fv. 118 fortsetter østover mellom jernbanen og Hafslund hovedgård og krysser over nytt dobbeltspor ved Hafslund skole. Det etableres ny rundkjøring ved skolen med avgreining for fv. 582 Nordbyveien og fv. 583 Haugeveien. Ny fv. 118 kobles mot planlagt 4-felts veg videre mot Dondern. 27

28 Rv. 111 Statsminister Torps vei utvides med kollektivfelt i nordgående retning fra Sarpebakken. Dagens vegbru over Sarpsfossen vil fungere som ny gang- og sykkelveg. Videre østover til Hafslund skole ligger gang- og sykkelvegen omtrent i samme trasé som dagens fv. 118 og rv Gang- og sykkelvegen krysser i kulvert under ny rv. 111 i forlengelsen av Statsminister Torps vei. Ved Hafslund skole er det planlagt planskilt kryssing av fv Figur 3: Alternativ MIDT-7 med rv. 111 i dagens trase. 28

29 Figur 4: Alternativ MIDT-7 med rv. 111 i dagens trase. Alternativ MIDT-10 For jernbane er dette alternativet likt som for MIDT-7 bortsett fra at jernbanen ligger ca. 5 meter høyere ved Tarris slik at fv. 118 skal kunne krysse under jernbanen. Planlagt utvidelse av fv. 118 i St. Nicolas gate fra stasjonen til krysset med fv. 109 er likt for dette alternativet som for alternativ MIDT-7. Fra Olavsvollen og østover ligger fv. 118 nord for jernbanen. Fv. 118 krysser under eksisterende og ny jernbane ved Olavsvollen og går på bru over Sarpsfossen parallelt med ny jernbanebru fram til ny rundkjøring i krysset med fv. 581 Nordbyveien. Vegbrua ligger lavere enn jernbanebrua over Sarpsfossen. Fv. 118 møter rv. 111 i ny rundkjøring nord for Hafslund skole. Eksisterende rv. 111 er planlagt bygd ned til 2-felts veg med langsgående gang og sykkelveg fra eksisterende rundkjøring mellom fv. 118 og rv. 111 fram til ny rundkjøring ved Hafslund skole. Haugeveien kobles mot rv. 111 i et T-kryss med samme plassering som i dag. Fra rv. 111 Statsminister Torpsvei etableres det kollektivgate som krysser under dagens jernbanebru og følger Øyveien til ny rundkjøring mellom fv. 118 og fv. 581 Nordbyveien. Dette gir bussene en snarveg til sentrum. Det er gang- og sykkelveg både langs ny fv. 118 og i eksisterende trase for fv. 118 over Sarpsfossen og videre langs rv Dagens fv. 118 beholdes som sekundær gang- og sykkelveg forbi Hafslund i retning mot øst. 29

30 Figur 5: Alternativ MIDT-10 med rv. 111 i dagens trase. Figur 6: Alternativ MIDT-10 med rv. 111 i dagens trase. 30

31 Alternativ NFO-9 Stasjonen vil ligge på samme sted som for jernbanealternativ MIDT, men spor og plattformer vil være forskjøvet noe nordover. Østover vil jernbanealternativ NFO ligge lenger nord sammenlignet med jernbanealternativ MIDT. Øst for stasjonen går jernbanelinja nord for Olavsvollen og Tarris. I NFO-alternativet bevares Tarris. Nytt dobbeltspor følger eksisterende jernbanelinje ved Hafslund skole og videre mot Klavestad. Avgreining mot Østre linje øst for Sarpsfossen. Fv. 118, St. Nikolas-gate, er planlagt utvidet med kollektivfelt i østgående retning fra Sarpsborg stasjon til kryss med fv Det er foreslått rundkjøring i kryss mellom fv. 118 og fv Ny fv.118 krysser Borregaards industrispor i dagens vegtrasé, og følger parallelt på sørsiden av ny jernbane videre over Sarpsfossen. Adkomst til Tarris er planlagt direkte fra ny 4-felts fv På østsiden av Sarpsfossen møtes fv. 118 og rv. 111 Statsminister Torps vei i en ny rundkjøring som blir liggende nord for dagens kryss. Ny fv. 118 fortsetter østover mellom ny jernbane og Hafslund hovedgård og krysser over nytt dobbeltspor og Østre linje på bru vest for Hafslund skole. Det etableres rundkjøring ved Hafslund skole med avgreining for fv. 581 Nordbyveien og fv. 583 Haugeveien. Ny fv. 118 kobles mot planlagt 4-felts veg videre mot Dondern. Rv. 111 Statsminister Torps vei utvides med kollektivfelt i nordgående retning fra Sarpebakken og frem til det nye krysset nordvest for Hafslund hovedgård. Gang- og sykkelløsningen er i hovedsak lik som i MIDT-7. Dette med unntak av at det er planlagt en separat gang- og sykkelløsning i eksisterende jernbanetrase fra stasjonen fram til Borregaard. Gang- og sykkelvegen krysser over ny fv. 118 i bru og ligger omtrent i samme trase som dagens fv. 118 og rv. 111 fram til Hafslund skole. Gang og sykkelvegen krysser i kulvert under ny rv. 111 i forlengelse av Statsminister Torps vei. Ved Hafslund skole er det planlagt planskilt kryssing av fv

32 Figur 7: Alternativ NFO-9 med rv. 111 i dages trase. Figur 8: Alternativ NFO-9 med rv. 111 i dagens trase. 32

33 Alternativ NFO-10 Jernbaneløsningen er lik som i alternativ NFO-9. Øst for rundkjøring i kryss med fv. 109, vil fv. 118 følge omtrent samme trasé som i alternativ NFO-9, men fv. 118 vil ligge noe lavere i terrenget ved Tarris. Vegbrua går parallelt på sørsiden av jernbane brua, men ligger lavere enn jernbanebrua. Vest for rundkjøring mellom fv. 109 og fv. 118 i sentrum er gang- og sykkelvegløsninger likt som for NFO-9. Videre østover er det gjennomgående gang- og sykkelveg både langs ny fv. 118 og i eksisterende trase for fv. 118 over Sarpsfossen og videre langs rv Figur 9: Alternativ NFO-10 med rv. 111 i dagens trase. 33

34 Figur 10: Alternativ NFO-10 med rv. 111 i dagens trase. Omlegging av rv. 111 i ny trasé For alle de fire alternativene over Sarpsfossen er det også prosjektert og konsekvensutredet et alternativ med omlegging av rv. 111 i ny trase lenger øst mellom Navestadveien og rundkjøringen fv. 581 Nordbyveien x rv. 111 ved Hafslund skole. For disse alternativene er løsningen for jernbane og fv. 118 lik som i alternativene der rv. 111 utvides i eksisterende trase. Framtidig rv. 111 legges om i en ny trasé fra rundkjøringa ved Hafslund skole. Den nye riksvegen krysser over jernbanen vest for skolen og går videre sørvestover langs og over jordet til Hafslund hovedgård og frem til Navestadveien ved Trafikkstasjonen. Herfra følger ny rv. 111 Navestadveiens trasé frem til rundkjøring med dagens rv Den eksisterende Navestadveien oppgraderes med standard som ny rv Rv. 111 Statsminister Torps vei etableres som kollektivgate. Gang- og sykkelvegens hovedtrasé vil følge dagens rv Løsningen med omlegging av rv. 111 i ny trase er vist nedenfor med alternativ MIDT-7. I planbeskrivelsen kapittel 8.6 vises løsningen med omlagt rv. 111 også for de andre alternativene. 34

35 Figur 11: Alternativ MIDT-7 med rv. 111 i ny trase. Konsekvensutredning Prissatte konsekvenser Det er estimert prosjektkostnader (inkludert usikkerhetsanalyse) for banealternativene som er utredet, med tilhørende vegalternativer i millioner 2018-kroner. Endelig kostnadsfordeling mellom veg og bane må avtales i videre arbeidet. 35

36 I etterkant av at investeringskostnad for jernbane ble estimert er kostnadene kvalitetssikret. Det er vurdert at forskjellen mellom MIDT- og NFO-alternativene vil kunne være millioner større en opprinnelig estimert. Dette begrunnes med at NFO-alternativene har lengre bruer, og dermed blir det mer kompliserte arbeider på og over vann. Innløsing av boliger Det er på et overordnet nivå vurdert omfang av erverv av boliger og øvrige bygg. Det ikke planlagt erverv eller riving av bygg i forbindelse med ny rv Alternativ MIDT-7 MIDT-10 NFO-9 NFO-10 Boliger (Boenheter) 30 (64) 26 (59) 26 (38) 20 (31) Øvrige bygg inkl. næring, offentlige etc Sum bygg Ikke-prissatte konsekvenser Nedenfor gjengis en kort vurdering av alternativene over Sarpsfossen. Landskapsbilde MIDT-7 er vurdert som best. Dette alternativet gir minst negative virkninger for elvelandskapet ved Tarris og Hafslundsøy. NFO-9 og NFO-10 er vurdert som dårligst. Disse alternativene vil gi store negative virkninger for elvelandskapet ved Tarris og Hafslundsøy. Kulturmiljø NFO-10 og NFO-9 er vurdert som de beste. Alternativ MIDT-7 vurderes som dårligst for kulturmiljøet fordi det medfører konflikt med flest bygninger på Hafslundssiden, samtidig som det innebærer rivning av Tarris. Nærmiljø og friluftsliv Av alternativene over Sarpsfossen er det alternativ NFO-9 som er vurdert som best. Dette alternativet vil blant annet redusere påvirkningen på Hafslund hovedgård sammenliknet med i dag, samt ha bedre gang- og sykkelløsninger inn mot sentrum. MIDT-7 er vurdert som dårligst. Dette selv om MIDT-7 er det alternativet som er vurdert å bevare mest av friluftsområdene ut mot Glomma. I MIDT-7 vil veganlegget ligge nærmere Hafslund hovedgård enn i de andre alternativene og det er nærføring til gravlunden ved Hafslund kirke. Samtidig har alternativet noe dårligere sykkelløsning inn mot sentrum. 36

37 Naturmangfold MIDT-10 er vurdert som best. Alternativet har få negative konsekvenser for naturmangfoldet. NFO-9 og NFO-10 er vurdert som dårligst blant annet fordi de alternativene gir arealbeslag i Jomfrudammen. Naturressurser MIDT-7 er vurdert som det beste fordi det gir minst beslag av dyrket mark. NFO-10 er det alternativet som gir størst konsekvens for tema naturressurser. Samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Alternativ MIDT-7 og alternativ MIDT-10 kommer best ut. Alternativ MIDT-10 og ny rv. 111, alternativ NFO-9 og ny rv. 111 og alternativ NFO-10 og ny rv. 111 kommer dårligst ut. 37

38 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Det er beregnet netto nytte for strekningen Borg Bryggerier Klavestad. I beregningen av prissatte konsekvenser er det valgt å sette alternativ MIDT-7 som referanse, og de andre alternativene er vist som differanse fra dette alternativet. Negativt fortegn innebærer en forverring i forhold til MIDT-7. Prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser har en ganske sammenfallende rangering. Alternativ MIDT-7 er samlet sett vurdert som det beste alternativet og er rangert som nr. 1 i den samlede samfunnsøkonomiske rangeringen. Alternativet har beste rangering for de prissatte konsekvensene med minst negativ nytte av alle alternativene. Alternativ Midt-7 er også rangert som et av de beste alternativene for de ikke-prissatte konsekvensene, sammen med alternativ MIDT

39 Alternativ MIDT-10 er rangert som nr. 2 i den samlede samfunnsøkonomiske analysen. Det er liten eller ingen forskjell mellom alternativene når det gjelder oppnåelse av mål for InterCity og Bypakka, jf. vedlegg 3 Notat måloppnåelse Borg Bryggerier - Klavestad Forslagsstillerne; Bane NOR, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune sin anbefaling av alternativ Bane NOR, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune anbefaler alternativ MIDT-7. Bane NOR og Sarpsborg kommune kan akseptere alternativ MIDT-10. Østfold fylkeskommune vil vurdere innsigelse til alternativ MIDT-10. Dette begrunner Østfold fylkeskommune med at MIDT-10 er mest skadelig for kulturminnene av høy nasjonal verdi; Middelalderbyen og Olavsvollen. Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune kan akseptere alternativ NFO-9 og NFO-10. Bane NOR vil vurdere innsigelse til alternativ NFO-9 og NFO-10. Dette begrunner Bane NOR med at NFO-alternativene har høyere investeringskostnad, lavere måloppnåelse for jernbane, dårligere jernbaneteknisk løsning, mindre fleksibilitet i videre planlegging og høyere miljørisiko enn MIDT- alternativene. Kommunedirektørens vurdering Jernbanen er viktig for Sarpsborg kommune, Nedre Glomma og regionen. Med InterCitysatsningen vil Nedre Glomma få et mye bedre togtilbud: To tog i timen i grunnrute og fire tog i timen i rushtiden, med en reisetid på 55 minutter til Oslo S fra Sarpsborg og under 50 minutter fra Fredrikstad. Dette vil bidra positivt til byenes attraktivitet og legge et godt grunnlag for at Nedre Glomma-regionen kan tiltrekke seg flere innbyggere og arbeidsplasser. Sarpsborg stasjon som et nytt knutepunkt i sentrumsutviklingen er et viktig plangrep i kommunens sentrumsplan. Samtidig er jernbanen et fysisk element som skaper barrierer, separerer byområder, opptar areal og er begrensende for utforming og bruken av nærmiljøet. Kommunedirektøren mener det er viktig med et langsiktig perspektiv på prioritering av verdier når det planlegges for store infrastrukturutbygginger. Et nytt jernbanespor kan forventes å vare i minst 100 år. InterCity-utbyggingen er ikke bare et samferdselsprosjekt, det er også i stor grad et byutviklingsprosjekt. Derfor vil mulighetene for ønsket byutvikling og begrensing av barrierer veie tungt i kommunedirektørens vurdering av alternativer. InterCity-utbyggingen må ivareta byutviklingen og hensynta viktige verdier. Det økonomiske aspektet ved et prosjekt er ofte avgjørende for realisering, men etter kommunedirektørens syn er det viktig å vektlegge fremtidsrettede løsninger som sikrer både et forbedret jernbanesystem og kommunens behov for utvikling og ivaretakelse av viktige verdier. Et samferdselsprosjekt av denne størrelsen vil føre til omfattende og langvarige inngrep tett på sentrum og i bebygde områder. Gjennom anleggsperiodens ulike faser vil berørte deler av byen i større eller mindre grad framstå som en anleggsplass, med de utfordringer det fører med seg knyttet til støy, støv, omlagte veier med mer. Rådmannen påpeker viktigheten av å planlegge anleggsperioden svært grundig, slik at den blir så skånsom som mulig for 39

40 nærområdene og så smidig som mulig for kommunen som helhet med tanke på trafikkavvikling og andre utfordringer som kan forplante seg utover nærområdene. Videre forutsettes det at anleggsfasen gjennomføres slik at det gjøres minst mulig skade på kulturminner, og at avbøtende tiltakene nevnt i delutredning kulturmiljø følges opp. Delstrekning Rolvsøy Borg Bryggerier Alternativ 4bL Kommunedirektøren mener at alternativ 4bL er det beste alternativet for Sarpsborg kommune. Alternativet kommer best ut i de ikke-prissatte konsekvensene. For verdiene landskapsbilde, kulturmiljø, naturmangfold og naturressurser gir alternativet 4bL minst negative konsekvenser. For verdien nærmiljø og friluftsliv er alternativet nest best. Alternativ 4bL har imidlertid den høyeste investeringskostnaden av alle alternativer. Alternativet er 8 milliarder kroner dyrere enn det billigste alternativet. Det er vanskelig å sette et kronebeløp på verdiene landskapsbilde, kulturmiljø, naturmangfold, naturressurser og nærmiljø og friluftsliv. Kommunedirektøren mener likevel det er forsvarlig å se bort fra forskjellen i investeringskostnader mellom alternativene. Alternativ 4bL er også det alternativet som er mest vennlig og gunstig for byen med tanke på barrierevirkning, støy, arealbeslag og eventuell bruk av terrenget over tunneltaket (jordbruk, vei, grønnstruktur, mindre tiltak som lekeplass osv.). I motsetning til alternativene 1a, 4bH og 5cH som går i dagen, vil de nedgravde alternativene 4bL og 5cL bety at byen får én barriere mindre uten at den erstattes av en ny. 4bL fremstår som det alternativet som best tilrettelegger for byutvikling og ivaretar viktige verdier, i tillegg til det å oppnå et betydelig jernbaneløft. I et langsiktig perspektiv forsvarer dette kostnadsforskjellen på ca. 8 milliarder kroner mellom 4bL og det billigste alternativet 1a. Kommunedirektøren anbefaler alternativ 4bL og at dette alternativet legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Alternativ 1a Alternativ 1a er vurdert å gi betydelige konsekvenser for Alvimdalen samt i Greåkerområdet mellom Rolvsøysund og Greåker fort. Kulturlandskapet ved Alvim blir vesentlig forringet av kryssingen i dagen over jordene og med bru over E6. På Greåker vilden nye jernbanebrua ligge ca. 20 meter over Visterflo ved Rolvsøysund og vil gi særlig uheldig landskapsvirkning. Sammen med veganlegget vil brukonstruksjonen være et massivt og dominerende element nær Greåker fort. Dessuten er alternativet også dårlig for de andre ikke-prissatte konsekvenser. Å erstatte dagens barriere i sentrumsområdet med en ny barriere taler også etter kommunedirektørens mening mot alternativet. Samtidig er alternativ 1a samlet sett i samfunnsøkonomisk analyse rangert som det beste alternativet. Alternativet er billigst og dermed det mest realistiske alternativet sammenlignet med de fire øvrige alternativene. Alternativet vil også være bedre enn dagens trasé mellom Greåker fort og Yven da traseen her går i fjelltunnel. Den eksisterende traseen kan frigjøres til bebyggelse, annet samferdselstiltak som sykkelveger eller forbindelser mellom eksisterende bebyggelse og elven. Ved Alvim og Vesteng får sentrumsutviklingen én barriere mindre å hensynta. For Fredrikstad-delen Rolvsøy - Rolvsøysund vurderes 1a å være samlet sett bedre enn 4bL/4bH da færre boliger berøres. Østfold fylkeskommune varsler mulig innsigelse til alternativ 1a. Dette begrunner Østfold fylkeskommune med nasjonale kulturverdier knyttet til Greåker fort og Alvimdalen. Eventuell 40

41 innsigelse vil blant annet vurderes med bakgrunn i innspill fra Riksantikvaren til Østfold fylkeskommune i høringsperioden. Riksantikvaren kan også på selvstendig grunnlag vurdere innsigelse til flere av alternativene der kulturminner av nasjonal verdi blir berørt. Etter en samlet vurdering anbefaler kommunedirektøren å sende alternativ 1a på høring. Alternativet bør ikke forkastes i nåværende fase. Det kan komme opplysninger under høringen som belyser alternativ 1a ytterligere. Alternativ 4bH, 5cL og 5cH Kommunedirektøren vurderer alternativene 4bH, 5cL og 5cH til ikke å være akseptable. Alternativene anbefales ikke sendt på høring. Alternativ 4bH er en dagløsning av alternativ 4bL. Alternativet er bedre på ikke-prissatte konsekvenser enn dagalternativene 1a og 5cH, men til gjengjeld har det høyest investeringskostnad av de tre. Siden forskjellen i ikke-prissatte konsekvenser mellom 4bH, 1a og 5cH er små, er det ikke faglige og økonomiske sterkt nok grunnlag til å gå videre med 4bH. Alternativ 5cL er det andre av to nedgravde løsninger. Siden 4bL stiller sterkere i ikkeprissatte konsekvenser og investeringskostnadene mellom 5cL og 4bL er nesten like, ser kommunedirektøren ingen grunn til å gå videre med 5cL. Alternativ 5cH er dagløsning av alternativ 5cL. 5cH er verst av alle alternativene for ikkeprissatte konsekvenser. Investeringskostnaden er ca. 4 milliarder kroner høyere enn billigste alternativ, 1a. Når de ikke-prissatte konsekvensene er verst av alle alternativer, er det vanskelig å forsvare kostnadsforskjellen. Faglig sett er det heller ikke grunnlag til å gå videre med 5cH. Andre forhold Kulvert på Brevik I alternativ 1a er det prosjektert en kulvert på boligområdet på Brevik. Denne kulverten er viktig for å begrense barrieren i dette alternativet. Kommunedirektøren forutsetter at denne kulverten bygges dersom det er alternativ 1a som skulle bli gjennomført. Kommunedirektøren anbefaler derfor at det innarbeidedes en bestemmelse om dette i forslag til planbestemmelsene dersom alternativ 1a legges på høring. Bane NOR har orientert om at de ikke vil binde opp tekniske løsninger i denne planfasen. Bane NOR vil vurdere en slik bestemmelse i sin høringsuttalelse. Gang- og sykkelkulvert ved stadion I plan for Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad (2017) er det en hovedrute mellom sentrum og Grålum via Sarpsborg stadion. Et av tiltaksbehovene på denne ruten er å etablere undergang under jernbanen ved stadion. Undergangen vil gi sammenhengende sykkeltrasé fra Tune kirke til sentrum og kortere reisetid for gående og syklende, samt bedre sikkerhet. Arbeid med reguleringsplan for gang- og sykkelundergangen ved stadion startet i 2014, men ble avsluttet i Dette blant annet på grunn av høye kostnader grunnet grunnforhold og eksisterende jernbanetrase, samt usikkerhet knyttet til valg av alternativ for ny InterCity-trase. Kommunedirektøren forutsetter at denne kulverten bygges dersom alternativ 1a skulle bli gjennomført. Kommunedirektøren anbefaler derfor at det innarbeidedes en bestemmelse om denne gang- og sykkelkulverten i forslag til planbestemmelser dersom alternativ 1a legges på høring. Bane NOR ønsker ikke bestemmelser som gjør jernbaneutbyggingen avhengig av tiltak som ikke nødvendigvis 41

42 inngår i InterCity-utbyggingen. Bane NOR vil vurdere en slik bestemmelse i sin høringsuttalelse Lande skole Lande skole blir berørt i alle alternativene, men i ulik grad. Ved alternativ 1a må søndre fløy på skolen rives og deler av utearealet i øst blir beslaglagt. De andre alternativene berører deler av utearealet i nordvest under bygging, men utearealet blir tilbakeført ved ferdigstillelse. Anleggsperioden er anslått til å være ca. 5,5 år. Det betyr 5,5 år med en byggeplass med anleggstrafikk, -støy, -støv og andre potensielt farlige forhold som skoleveg, byggegroper og utrygge gjerder svært tett på skolen. Kommunedirektøren mener at skolebarna må sikres trygge omgivelser for å kunne gjennomføre skolehverdag uten risiko for ulykker på grunn av byggeaktivitet på jernbanen. Kommunedirektøren foretrekker drift ved Lande skole, men dersom ulempene blir for store, må det sikres erstatningsarealer. Samtidig skal barna fortsatt sikres tilstrekkelig uteareal, og det forventes at disse arealene ikke benyttes som riggareal, til anleggstrafikk eller lagring av anleggsmaskiner. Kommunedirektøren anbefaler derfor at det innarbeidedes en bestemmelse om dette i forslag til planbestemmelser. Dette i tillegg til den generelle retningslinjen om skoledrift som allerede er innarbeidet i forslag til planbestemmelser. Bane NOR er enig i intensjonen i bestemmelsen, men vil vurdere en slik bestemmelse i sin høringsuttalelse. Moabanen For alternativ 4bL/4bH vil ikke Moabanen kunne benyttes under anleggsperioden. Moa idrettsbane og områdene rundt er foreslått som rigg- og anleggsområde. Kommunedirektøren forutsetter at Greåker IF skal ha tilgang til idrettsanlegg tilsvarende dagens nivå, både i anleggsperioden og etter ferdigstillelse. Kommunedirektøren anbefaler at det innarbeides en bestemmelse om dette dersom disse alternativene skal legges på høring. Bane NOR har frarådet alternativ 4bL/4bH. Dyrket mark Nytt dobbeltspor vil beslaglegge dyrket mark. Jordvern og oppretthold av jordarealstørrelser og -kvaliteter i tilknytning til samferdselsprosjekter ble behandlet i Fylkesutvalget , samt i Fylkestinget Veileder for jordflytting ble vedtatt samtidig. Med bakgrunn i dette forutsettes det at det utarbeides en plan for omdisponering av matjord som del av reguleringsplanarbeidet. Det gjelder for hele strekningen Rolvsøy Klavestad. Delstrekning Borg Bryggerier Klavestad Kommunedirektøren mener at det på denne delstrekningen er viktig å høre de to prinsipielt ulike jernbanealternativene; MIDT og NFO. Dette for å få fram ulikhetene og på den måten få høringsinnspill på begge alternativene. De to alternativene har ulik påvirkning på viktige kulturverdier som Middelalderbyen, Olavsvollen, Tarris og Hafslund hovedgård. Det er også forskjell mellom alternativene når det gjelder forholdet til Opsund deponi og en eventuell hendelse med SO 2-utslipp ved Borregaard. Konsekvensutredningen viser at både MIDT og NFO med sine respektive vegalternativer vil medføre middels til stor negativ konsekvens for kulturmiljøene ved Sarpsfossen. Alle alternativene berører nasjonalt og regionalt viktige kulturminner og alle alternativene innebærer store inngrep i den fredete Middelaldergrunnen. MIDT-alternativene innebærer riving av arbeiderboligen Tarris og den fredete banevokterboligen, mens NFO-alternativene innebærer at Olavsvollen bygges inne mellom vei og baner. 42

43 NFO-alternativene ligger tettere opp til Opsund deponi enn MIDT-alternativene. Opsund deponi er en gammel industrifylling for Borregaard, som ikke lenger er i bruk. Deponiet ligger sør-øst for dagens jernbanestasjon. Massene består blant annet av organisk avfall og forurensede masser, som kvikksølv. Det er gjennomført miljøgeologiske undersøkelser på utsiden av deponiet som viser at deler av ny jernbane vil bli liggende innenfor områder med forurensede og organiske masser. På bakgrunn av blant annet dette forholdet har Bane NOR varslet at de vil vurdere innsigelse til NFO-alternativene. Det er også vurdert noe ulik risiko knyttet til MIDT- og NFO-alternativene når det gjelder eventuell hendelse med utslipp av SO 2 fra Borregaard. NFO ligger lengst vekk fra Borregaard, og vil ha noe mindre risiko knyttet til en evtentuell hendelse med utslipp av SO 2. Kommunedirektøren vil imidlertid understreke at ingen av alternativene medfører noen forverring i forhold til dagens situasjon. På bakgrunn av ovennevnte mener kommunedirektøren det er viktig å høre både MIDT- og NFO-alternativer. Nedenfor gjøres en vurdering av hvilke av vegalternativene som bør høres. MIDT-7 vs MIDT-10 I den samfunnsøkonomiske analysen er MIDT-7 rangert som nr. 1 foran MIDT-10. MIDT-7 er sammen med MIDT-10 også rangert som nr. 1 om man kun ser på ikke-prissatte konsekvenser. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne anbefaler MIDT-7 og at MIDT-7 bør høres. Ut fra hensynene til kulturminneverdiene i området ved Sarpsfossen vurderer kommunedirektøren MIDT-7 som bedre enn MIDT-10. Begge MIDT-alternativene innebærer riving av Tarris. MIDT-7 medfører konflikt med flest verneverdige bygninger på Hafslundsiden, og kommer dermed dårligst ut i konsekvensutredningen. Ut fra en helhetsvurdering mener kommunedirektøren likevel at MIDT-7 er det alternativet som best ivaretar de nasjonale kulturminneverdiene i Middelalderbyen og Olavsvollen. Alternativet sørger for et sammenhengende grøntområde mellom ny jernbane og Glomma, noe som ivaretar muligheten for å formidle både Olavsvollen, Middelalderbyen og landskapet ved fossen i en forståelig kontekst. Fylkesrådmannen vurderer MIDT-10 som mest skadelig for kulturminnene av høy nasjonal verdi; Middelalderbyen og Olavsvollen. Fylkesrådmannen varsler med bakgrunn i nasjonale kulturverdier knyttet til Middelaldergrunnen mulig innsigelse til MIDT-10. Eventuell innsigelse vil vurderes med bakgrunn i innspill fra Riksantikvaren til Østfold fylkeskommune i høringsperioden. Riksantikvaren kan også på selvstendig grunnlag vurdere innsigelse til flere av alternativene der kulturminner av nasjonal verdi blir berørt. I MIDT-10 er det ca. 7 meter høydeforskjell på veg- og jernbanebrua over fossen. Dette oppleves som en betydelig visuell barriere, og større enn i MIDT-7. I MIDT-7 har veg- og jernbanebrua samme høyde over fossen. I alternativ MIDT-10 kan vegen bygges fullt ferdig før jernbanen, men det er ikke mulig med MIDT-7. For MIDT-7 vil det i en mellomperiode være en kort strekning med 2 kjørefelt mellom kryss til Hafslundsøy og kryss ved Hafslund skole. I ferdig løsning når jernbanen er bygget er det fire felt mellom kryssene. I mellomperioden vil det være like mange felt ut og inn av kryssene som i fullt utbygd løsning. På grunn av at kryssene bygges fullt ut i mellomperioden, så vil kapasiteten i kryssene i all hovedsak være som ved fullt utbygd veg. Det betyr at det vil kunne avvikles like mange kjøretøy i et slikt vegsystem som om vegsystemet var fullt utbygd. Kommunedirektøren mener likevel det kan være fordeler med å bygge vegen fullt ferdig som i MIDT-10. Dette blant annet for å begrense tiden med anleggsarbeid. 43

44 MIDT-7 og MIDT-10 forholder seg ulikt til skissert mulig nytt kraftverk, Sarp 2. Det foreligger ikke vedtatte planer for Sarp 2. Det innebærer at Sarp 2 ikke er vurdert i den samfunnsøkonomiske analysen ettersom metodikken for konsekvensutredning legger til grunn at det kun er vedtatte planer som skal hensyntas. Det er likevel foretatt en overordnet vurdering på hvordan skisseprosjektet Sarp 2 vil kunne påvirkes av veg- og jernbaneprosjektet. Det legges til grunn at Sarp 2 ikke kan realiseres med MIDT-7. Ved MIDT-10 er det stor usikkerhet ved gjennomførbarheten på grunn av nærhet til veg og bane, og realisering vil antagelig kreve felles planlegging og bygging. Det påpekes at det ikke er gjort prosjektering og nærmere vurderinger rundt etablering av kraftverket Sarp 2 i dette planarbeidet, hverken slik Sarp 2 er vist i skisseprosjektet eller hvordan Sarp 2 eventuelt vil kunne etableres med nærhet til ny veg og jernbane. Begge MIDT-alternativene er rangert foran NFO-alternativene i den samfunnsøkonomiske analysen. Samtidig er det ulike utfordringer ved MIDT-7 og MIDT-10. Med bakgrunn i dette mener kommunedirektøren det er riktig å høre begge de to MIDT-alternativene. NFO-9 vs NFO-10 NFO-9 og NFO-10 er rangert likt i den samfunnsøkonomiske analysen. Det samme gjelder i vurdering av kun ikke-prissatte konsekvenser. Med hensyn til kulturminneverdiene er begge NFO-alternativene lite heldige for Olavsvollen. Vollen vil bli liggende inneklemt mellom vei og jernbane, men er tilgjengelig via gang- /sykkelvei. I NFO-alternativene vil ikke bebyggelsen på Tarris bli direkte berørt, men det blir arealbeslag på begge sider, og bebyggelsen får nærføring til ny infrastruktur. Alternativet vil påvirke bomiljøet negativt ved å ta utsikten mot Glomma i nord. Boligene ligger i gul støysone. Samlet gjør dette at nærmiljøet til boligbebyggelsen blir vesentlig forringet. Ut fra hensynene til kulturminneverdiene i området ved Sarpsfossen vurderer kommunedirektøren NFO-9 og NFO-10 som omtrent like. I NFO-10 vil vegbru og jernbanebru gå i ulik høyde over elva, mens for NFO-9 går de i samme høyde. I NFO-10 vil infrastrukturen dominere i landskapet. Tiltaket kan ikke integreres i landskapsformene, og det er vurdert å gi betydelig negativ virkning. I alternativ NFO-10 kan vegen bygges fullt ferdig før jernbanen. Det er ikke mulig med NFO- 9. For NFO-9 vil samme gjelde som for MIDT-7 i en mellomperiode. Dette betyr en kort strekning med 2 kjørefelt mellom kryss til Hafslundsøy og kryss ved Hafslund skole inntil jernbanen er bygget ut. Kryssene bygges fullt ut i mellomperioden. Kapasiteten i kryssene vil i all hovedsak være som ved fullt utbygd veg. Det vil dermed kunne avvikles like mange kjøretøy i et slikt vegsystem som om vegsystemet var fullt utbygd. Kommunedirektøren mener likevel det kan være fordeler med å bygge vegen fullt ferdig som i NFO-10. Dette blant annet for å begrense tiden med anleggsarbeid. NFO-9 og NFO-10 har ulik betydning for mulig nytt kraftverk, Sarp 2. For alternativ NFO-9 vil avstanden mellom infrastrukturtiltakene og nytt inntak til Sarp 2 trolig være tilstrekkelig til at veg og bane antas ikke å være til hinder for at det kan bygges nytt kraftverk. For NFO-10 er vegbrua plassert nærmere inntaket til mulig Sarp 2, enn i alternativ NFO-9. Etablering av rundkjøring fv. 581 x fv. 118 medfører også store arealinngrep ved østbredden av Glomma, noe som også kan gjøre utbygging av Sarp 2 utfordrende. Det påpekes at Sarp 2 ikke er prosjekt eller nærmere vurdert i dette planarbeidet, hverken slik Sarp 2 er vist i skisseprosjektet eller hvordan Sarp 2 eventuelt vil kunne etableres med nærhet til ny veg og jernbane. 44

45 Det er forhold som taler for både NFO-9 og for NFO-10. Både NFO-9 og NFO-10 kan aksepteres. Kommunedirektøren vurderer likevel NFO-9 som noe bedre enn NFO-10 og anbefaler at kun NFO-9 legges ut på høring. Kommunedirektøren vektlegger blant annet den store negative konsekvensen NFO-10 har for landskapsbildet. Rv. 111 Alle alternativer med omlegging av rv. 111 i ny trasé er i den samfunnsøkonomiske analysen vurdert som dårligere enn tilsvarende alternativ med rv. 111 i dagens trasé. Dette gjelder både for de prissatte konsekvensene og for de samlede ikke-prissatte konsekvensene. Kommunedirektørene anbefaler derfor ikke alternativer med omlegging av rv Disse alternativene sendes da heller ikke på høring. Andre forhold Vurdering av kompenserende tiltak I alternativ MIDT-7 og MIDT-10 vil arbeiderboligen Tarris måtte rives. Tarris er et kulturminne av svært stor lokal verdi. Det finnes to engelske arbeiderboliger med tilknytning til Borregaard fra midten av 1800-tallet; Tarris og St. Olavs vold. St. Olavs vold ligger på Borgarsyssel museum, og har stort behov for istandsetting. Forslagsstillerne vil vurdere istandsetting av St.Olavs vold som et kompenserende tiltak dersom alternativ MIDT-7 eller MIDT-10 skal gjennomføres og Tarris skal rives. St. Olavs vold vil ikke kunne erstatte Tarris som bosted og bomiljø, men som et kulturminne har bygningen høy verdi. Kommunedirektøren anbefaler derfor at det innarbeidedes en bestemmelse om dette i forslag til planbestemmelser dersom alternativ MIDT-7 og MIDT-10 sendes på høring. Bane NOR er enig i at det innarbeides en bestemmelse slik den er foreslått. Alternativ MIDT-7 er også i direkte konflikt med den fredete banevokterboligen, mens NFO-9 berører den indirekte ved at den blir liggende uten sammenheng med sporene. Flytting av banevokterboligen (og evt. gamle jernbanespor) må derfor utredes dersom det utarbeides reguleringsplan for noen av disse alternativene. Generelt skal reguleringsplanen ta hensyn til kulturminnene og følge opp avbøtende tiltak beskrevet i konsekvensutredningen. Kommunedirektøren anbefaler derfor at det innarbeidedes en bestemmelse om dette i forslag til planbestemmelser. Bane NOR er enig i at det innarbeides en bestemmelse slik den er foreslått. Videre prosess Denne saken gjelder hvilke alternativer som skal sendes på høring. Innenfor de to delstrekningene; Rolvsøy Borg Bryggerier og Borg Bryggerier Klavestad kan det sendes et eller flere alternativer på høring. Det er kun et av alternativene som sendes på høring, som senere kan vedtas av kommunen som planmyndighet. Det er bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg som planmyndighet som vedtar hvilke alternativer som skal høres. Dette er i tråd med vedtatt planprogram. Det er Bane NOR som håndterer det praktiske rundt høringen. Bane NOR legger til grunn en høringsperiode på 6-8 uker fra desember Dette forutsetter behandling i bystyrene i november. Etter høring vil innkomne merknader oppsummeres og vurderes. Det tas sikte på at kommunedelplanen kan vedtas i løpet av Dette forutsetter at det ikke kommer innsigelser i høringsperioden eller annet uforutsett oppstår. Ved innsigelse vil først innsigelsesmyndighet, forslagsstiller og planmyndighet forsøke å komme fram til en omforent løsning. Dersom meklingen ikke fører fram vil det bli behandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 45

46 For delstrekningen Rolvsøy- Borg Bryggerier er det Bane NOR som er forslagsstiller. Dersom alternativet som Bane NOR anbefaler ikke sendes på høring har Bane NOR anledning til å anmode Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å overta planbehandlingen. For delstrekning Borg Bryggerier Klavestad er Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune forslagsstillere sammen med Bane NOR. Dersom alternativet forslagstillerne anbefaler ikke sendes på høring, vil det måtte bli drøftinger mellom forslagsstillerne om hvordan planen skal håndteres videre. Kommunedirektøren vil understreke viktigheten av å få vedtatt kommunedelplanen. Vedtatt kommunedelplan er en forutsetning for at nytt dobbeltspor i Nedre Glomma skal bli prioritert i Nasjonal transportplan Vedtak av kommunedelpanen er også avgjørende for å kunne starte regulering av fv. 118 Ny Sarpsbru. Nåværende Sarpsbru har en svært begrenset gjenstående levetid og må skiftes ut i løpet av noen få år. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune er forslagstillere sammen med Bane NOR på delstrekningen Borg Bryggerier Klavestad. Kostnader knyttet til felles kommunedelplan for veg og bane fra øst for stasjonen til Hafslund deles mellom forslagsstillerne i tråd med signert avtale mellom forslagsstillerne. Prognose for kostnader for planarbeidet med kommunedelplanen er i tråd med avsatte midler i Sarpsborg kommunes handlingsplan og årsbudsjett Østfold fylkeskommune har avsatt andel for arbeid med kommunedelplan for årsbudsjettene 2018 og Miljø: I konsekvensutredningen er det gjort vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser av alternativene. Dette er vurderinger av landskapsbilde, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold og naturressurser. Det er utarbeidet egne delutredninger for hvert av disse temaene. Det er også utarbeidet en egen delutredning om byutvikling. I tillegg er det utarbeidet egne rapporter for miljøkostnader knyttet til utslipp fra bygging og drift av jernbanen, samt miljøbudsjett for veg på strekningen Borg Bryggerier - Klavestad som tar for seg både utbyggings- og driftsfasen. Klima og klimatilpasning Nedenfor gjengis resultater fra beregninger knyttet til klimagassutslipp. Dette er hentet fra rapportene Miljøbudsjett veg og Miljøbudsjett jernbane. Rolvsøy Borg Bryggerier: Alternativ Beregnet utslipp av CO 2-ekvivalenter (tonn) 1a bL bH cL cH

47 Borg Bryggerier Klavestad: Beregnet utslipp av CO 2-ekvivalenter (tonn) Alternativ Jernbane Veg MIDT MIDT-7 og ny rv MIDT MIDT-10 og ny rv NFO NFO-9 og ny rv NFO NFO-10 og ny rv Luftkvalitet Nedenfor gjengis resultater fra beregninger av luftforurensing; svevestøv (PM 10) og nitrogenoksid (NO 2). Dette er hentet fra fagrapport Luftforurensing. Beregningene viser at ingen bygninger har døgnmiddelkonsentrasjon av svevestøv over 50 μg/m 3 i mer enn 7 døgn per år. Dette gjelder for framskrevet situasjon både for 2028 og Det betyr at ingen bygninger innenfor kategorien følsom ligger i rød sone i henhold til T Beregningene viser at bygningspunkter innenfor kategorien følsom arealbruk er utsatt for luftforurensing over grensen for gul sone. Gul sone er i T-1520 definert som 35 μg/m 3 7 døgn/år. Det er ikke foretatt beregninger for NO 2. Dette fordi både luftsonekart og målinger viser at det ikke foreligger noen overskridelser for NO 2 fra Samtidig antas NO 2-nivåene å synke ytterligere i framtiden som følge av renere motorteknologi. Støy Nedenfor gjengis hva fagrapport støy viser om antall bygg med lydnivå over grenseverdi for veg og bane. Beregningene tar hensyn til virkningen av anbefalte langsgående støyskjermer. Lokale tiltak er ikke vurdert i denne fasen. Delstrekning Rolvsøy Borg Bryggerier: Alternativ Antall bygg med lydnivå over grenseverdi for veg og bane a 358 4bL 129 4bH 237 5cL 199 5cH 305 Delstrekning Borg Bryggerier Klavestad: Alternativ Antall bygg med lydnivå over grenseverdi for veg og bane MIDT

48 MIDT NFO NFO I videre planlegging optimaliseres foreslåtte skjermingstiltak, blant annet vil lokale støyskjermingstiltak vurderes for å innfri støykrav i henhold til T-1442/2016. Vibrasjoner og strukturlyd Det er gjort beregninger av vibrasjoner og strukturlyd på et overordnet nivå for jernbanen på strekningen Rolvsøy Klavestad. Vibrasjoner fra vegtrafikk gir erfaringsmessig et akseptabelt vibrasjons- eller strukturlydnivå, og er derfor ikke beregnet. Resultatet av beregningene for jernbane viser at deler av strekningen kan ha behov for tiltak. Stabilisering av løsmasser under spor er antatt å gi god reduksjon av utbredelse av vibrasjoner. For spor på fjell i dagen, og i tunneler/betongtunneler, kan det være aktuelt med tiltak for å redusere overføring til grunn og fundamenter i utsatte bygninger slik at det oppnås tilfredsstillende strukturlydnivåer. Naturressurser og dyrket mark Delutredning om naturressurser omhandler blant annet dyrket mark. Permanent beslaglegning av dyrket mark for de ulike alternativene er vist nedenfor. Delstrekning Rolvsøy Borg Bryggerier: Strekning 1a 4bH 4bL 5cH 5cL Rolvsøy - Yven 43,4 45,1 45,1 43,4 43,4 Faller ut av drift 3 9,4 13,7 13,7 9,4 9,4 Yven Borg Bryggerier 19,9 6,8-8,4 - Sum 72,7 65,6 58,8 61,2 52,8 Delstrekning Borg Bryggerier Klavestad: Alternativ MIDT-7 MIDT-10 NFO-9 NFO-10 Beslaglagt dyrket mark 11,6 44,0 34,4 66,8 Alternativ MIDT-7 og MIDT-10 og NFO-9 og NFO-10 og ny ny rv. 111 ny rv. 111 ny rv. 111 rv. 111 Beslaglagt dyrket mark 44,0 66,8 62,1 75,3 Folkehelse: Tilgang og nærhet til grøntområder og møteplasser Det vises til delutredning om nærmiljø og friluftsliv som omhandler blant annet konsekvenser for grøntområder og møteplasser. 3 Omfatter arealer som blir så små at de vil falle ut av produksjon. Det er satt en grense på 5 deker. Det er kun mellom Rolvsøy og Yven prosjektet gir slike arealer av en viss størrelse. 48

49 Sikkerhet og skadeforebygging Det er gjort en ROS-analysen på overordnet plannivå tilpasset kommunedelplan og teknisk hovedplan. Analysen omfatter både ferdigstilt veg/jernbane og anleggsfase. For ferdig anlegg er det identifisert 32 uønskede hendelser hvorav 3 er tatt videre til detaljert risiko- og sårbarhetsvurdering. Dette gjelder følgende hendelser: 1. Brann i godstog med stans i tunnel 2. Brann i persontog med stans i tunnel 3. Større utslipp av SO 2 fra Borregaard For anleggsfasen er det identifisert 29 hendelser hvorav 4 er tatt videre til detaljert risiko- og sårbarhetsvurdering. Dette gjelder: A. A-1 Ulykke med anleggstrafikk B. A-2 Brann i anleggsområdet C. A-3 Økt vannstand (flom) oppstrøms Sarpsfossen D. Trafikkulykke mellom tredje person og anleggstrafikk Det er ikke vurdert at noen av de identifiserte hendelsene medfører høy risiko. Hendelser med store konsekvenser er generelt vurdert å ha lav sannsynlighet og hendelser med høy sannsynlighet er vurdert å ha lave konsekvenser. Det er ikke funnet spesifikke forhold ved dette tiltaket som tilsier at risikonivået vil være høyere enn for tilsvarende tiltak andre steder. ROS-analysen konkluderer derfor med at tiltaket kan gjennomføres gitt at tiltak implementeres og identifiserte fareforhold følges opp i videre planfaser. Det er ikke identifisert vesentlige forskjeller i risiko- og sårbarhet for de ulike alternativene for vei og jernbane. Dette med unntak av at brannhendelser i tunnel vil være mer sannsynlig ved de lave alternativene, og særlig 5C-lav som følge av lengre tunnelstrekning. I tillegg vil alternativ NFO, som legger bane lengst vekk fra Borregaard, ha noe mindre risiko knyttet til hendelsen utslipp av SO 2. Behandling i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma behandlet saken i møte , jf. sak 3/19. Styringsgruppa fattet vedtak i samsvar med kommunedirektørens anbefaling i saken, som er gjengitt nedenfor. Protokolltilførsel Sindre Martinsen-Evje, Sarpsborg kommune ønsket følgende protokollert: «Bystyret i Sarpsborg vil ikke sende kommunedelplanen på høring når den kommer til behandling i november, men i stedet be staten om en utredning av rett linje.» Kommunedirektørens anbefaling: For kommunedelplan med konsekvensutredning for InterCity Rolvsøy - Klavestad og fv. 118 Ny Sarpsbru: 1. Delstrekning Rolvsøy Borg Bryggerier: a. Alternativ 4bL legges ut på høring med følgende tillegg i bestemmelsene: i. Lande skole skal sikres drift i anleggsperioden, der det er gode og sikre omgivelser og forbindelser, enten i nåværende bygg eller i midlertidige erstatningslokaler. Dette sikres ved en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. ii. Greåker IF skal ha tilgang til idrettsanlegg tilsvarende dagens både i anleggsperioden og etter ferdigstillelse. Dette sikres ved en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. 49

50 b. Alternativ 1a legges på høring med følgende tillegg i bestemmelsene: i. Prosjektert kulvert ved Brevik skal sikres gjennomført ved en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. ii. Kulvert for gang- og sykkelveg ved Sarpsborg stadion sikres gjennomført ved en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. iii. Lande skole skal sikres drift i anleggsperioden, der det er gode og sikre omgivelser og forbindelser, enten i nåværende bygg eller i midlertidige erstatningslokaler. Dette sikres ved en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. c. Alternativ 4bH legges ikke ut på høring. d. Alternativ 5cL legges ikke ut på høring. e. Alternativ 5bH legges ikke ut på høring. 2. Delstrekning Borg Bryggerier Klavestad: a. Alternativ MIDT-7 legges ut på høring med følgende tillegg i bestemmelsene: i. Det skal være dialog mellom Bane NOR, Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune om istandsetting av St. Olavs vold som et kompenserende tiltak for riving av Tarris-bygget. ii. Konsekvensene for kulturminnene skal minimeres i reguleringsplanarbeidet og flytting av banevokterboligen og berørte verneverdige bygninger skal utredes. b. Alternativ MIDT-10 legges ut på høring med følgende tillegg i bestemmelsene: i. Det skal være dialog mellom Bane NOR, Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune om istandsetting av St. Olavs vold som et kompenserende tiltak for riving av Tarris-bygget. ii. Konsekvensene for kulturminnene skal minimeres i reguleringsplanarbeidet og flytting av banevokterboligen og berørte verneverdige bygninger skal utredes. c. Alternativ NFO-9 legges ut på høring. d. Alternativ NFO-10 legges ikke ut på høring. e. Alternativer med omlegging av rv. 111 legges ikke på høring. 50

51 85/19 Regionteater - mulig eierskap Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Karoline Andreassen Tandberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet /19 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen (Ap) Medsaksbehandlere: Silje Louise Waters (kultur), Patrycja Korpalska (økonomi), Halvor Titlestad (kulturutvikling) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Forslag til aksjonæravtale for Østfoldteatret AS 2. Utredning av overordnede rammebetingelser for Østfoldteatret av gtl Management 3. KS Utredning framtidig organisering av Østfold Teater 4. Oppstartsnotat Regionteater, invitasjon fra Østfold fylkeskommune om eierandel i nytt selskap 5. Saksprotokoll Regionteater, invitasjon fra Østfold fylkeskommune om eierandel i nytt selskap 6. Underveismelding Regionteater, mulig eierskap 7. Saksprotokoll Regionteater, mulig eierskap 8. Fylkestingets vedtak Sammendrag: Sarpsborg kommune er i dag en av 14 kommuner som er bidragsytere til Scenekunst Østfold. Fra skal Scenekunst Østfold drives som et frittstående teater, Østfoldteatret AS, med mål om å oppnå status som regionteater. Status som regionteater vil kunne utløse mer statlig finansiering. Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har inngått avtale om delt eierskap, og innen utgangen av 2019 må Sarpsborg kommune ta stilling til spørsmålet om medeierskap i selskapet. Spørsmålet vedrørende vertskap er avklart, og Østfoldteatret skal ligge i Fredrikstad. Denne saken dreier seg om Sarpsborg kommunes deltakelse i selskapet. Eierskap innebærer en viss risiko. Selskapet vil heller ikke være lønnsomt, og kommunedirektøren ser heller ingen andre strategiske grunner til at kommunen skal være eier. Det er etter kommunedirektørens syn hellerikke naturlig at Sarpsborg kommune har en stor eierandel i selskapet så lenge Fredrikstad er vertskommune. Sarpsborg kommune bør imidlertid kunne ha en symbolsk eierandel for å vise støtte til selskapet og dets formål. Kommunedirektøren viser til eierskapsmodellen for Inspiria, derøstfold fylkeskommune og vertskommunen Sarpsborg kommune eier 47,5 % hver av aksjene, mens de øvrige 5 % er 51

52 fordelt mellom de resterende kommunene i Østfold, basert på innbyggertall. Kommunedirektøren mener at denne modellen er naturlig å legge til grunn også for eierskapsmodell i Østfoldteatret AS. Utredning: Bakgrunn Østfold har i dag et regionalt teater, Scenekunst Østfold, underlagt Østfold Kulturutvikling, med fylkeskommunen som arbeidsgiver og organisatorisk ansvarlig. Det er lokalisert på Værste i Fredrikstad. Teatret har så langt hatt en samarbeidsavtale med 14 kommuner i Østfold, som hver især bidrar økonomisk til Scenekunst Østfold. Gjennom denne samarbeidsavtalen bidrar Sarpsborg kommune med et årlig beløp som tilsvarer kr. 1,25,- pr. innbygger. I 2019 utgjorde dette kr ,-. I mange år har Østfold fylkeskommune uttrykt ambisjoner om å oppnå regionteaterstatus for Scenekunst Østfold. Dette innebærer at teatret vil ha et regionalt nedslagsfelt som kan utløse mer statlig finansiering. I forbindelse med rullering av fylkeskommunens kulturplan ble denne saken aktuell, og i 2017 ble det satt i gang en utredning av konsept for regionteater i Østfold. I utredningen så man for seg en løsrivelse fra Østfold kulturutvikling til et frittstående teater som driftes som et aksjeselskap. I fylkeskulturplanen står det at dersom man skal prioritere en slik satsing innebærer det at målet er å etablere et solid Fredrikstad-basert produksjonsmiljø med gode produksjonsfasiliteter for å kunne presentere scenekunst i de etablerte kulturarenaene i hele fylket, og etter hvert i en framtidig fylkesscene. Slik sett er Værste-området i dag et produksjonsfyrtårn og vesentlig tyngdepunkt for scenekunsten i Østfold inviterte Østfold fylkeskommune alle kommunene i Østfold til å delta som medeiere i Østfoldteateret. Det ble videre lagt opp til en prosess med dialog og avklaringer før fylkeskommunen fattet endelig vedtak om etablering av Østfoldteateret andre halvår i Prosessen i Sarpsborg kommune behandlet utvalget for kultur og oppvekst i Sarpsborg kommune et oppstartsnotat 4 tilknyttet Østfold fylkeskommunes invitasjon om eierandel i det nye regionteateret. Utvalget innstilte på at Sarpsborg kommune ønsket å være vertskommune for Østfoldteateret. På bakgrunn av dette, gjennomførte virksomhetsleder kultur og fylkeskultursjefen et møte , der punktene fra utvalgets innstilling ble gjennomgått. Det fremkom at fylkeskommunen først og fremst ønsket å gå i dialog med Fredrikstad om vertskommunerollen, og ville kun gå i dialog med andre kommuner dersom Fredrikstad ikke ønsket å være vertskommune behandlet utvalget en underveismelding som omhandlet mulig eierskap i Østfoldteateret 5. I denne saken vedtok utvalget at Sarpsborg kommune skulle avvente det varslede initiativet fra Østfold fylkeskommune overfor mulige medeiere, før man tok stilling til et eventuelt medeierskap. 4 Se vedlegg 4 og 5: Oppstartsnotat/Saksprotokoll: Regionteater invitasjon fra Østfold fylkeskommune om eierandel i nytt selskap 5 Se vedlegg 6 og 7: Underveismelding/Saksprotokoll: Regionteater mulig eierskap 52

53 Saksopplysninger vedtok Fredrikstad kommune å være medaksjonær og vertskommune for Østfoldteatret AS. Samme dato behandlet Fylkestinget saken om status og videre framdrift for etableringen av Østfoldteateret. Det ble vedtatt å inngå en aksjonæravtale mellom Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune. Østfold fylkeskommune fristiller fra og med i alt 14 kommuner i Østfold fra gjeldende avtale om innbetaling av bidrag pr. innbygger til Scenekunst Østfold. For Sarpsborg kommune gjelder dette kr ,-. I vedtaket fra fylkestinget heter det at styret i Østfoldteateret legger til rette for en rettet emisjon der Østfoldkommunene tilbys eierskap i teateret, i tråd med aksjonæravtalen. Fristen for Østfoldkommunene til å melde interesse for den rettede aksjeemisjonen, bør settes til utgangen av inneværende år. 6 Teatret ble stiftet og styret konstituert 16. oktober. Sarpsborg kommune må ta stilling til spørsmålet om medeierskap innen utgangen av De økonomiske konsekvensene ved eierskap er redegjort for i den vedlagte aksjonæravtalen. 7 Opptak av nye aksjonærer skjer ved rettet emisjon, gjennom utstedelse av aksjer til pålydende kr ,-. Antall aksjer som legges ut begrenses oppad, slik at stifterne hver for seg skal være sikret 1/3 av aksjene (negativt flertall). Østfoldteatret AS etableres med en aksjekapital på kr ,-, fordelt på aksjer pålydende kr ,-. Selskapets aksjekapital skal være innbetalt ved stiftelsen av selskapet, fordelt på Østfold fylkeskommune med kr ,- og Fredrikstad kommune med kr ,- Aksjonærene plikter overfor hverandre å yte likeverdige årlige tilskudd til selskapets drift, i tråd med framforhandlet opptrappingsplan (se tabell). Østfoldteatret er et ikke-kommersielt aksjeselskap. Ved oppløsning av selskapet skal likvidasjonsutbyttet fordeles i henhold til eiernes respektive eierandel. Vurdering av medeierskap Scenekunst Østfold er pr. i dag et regionalt kompetansesenter for teater og scenekunst som har hatt samarbeidsavtaler med østfoldkommuner siden 2003 (fornyet i 2005 etter at teatret ble underlagt Østfold Fylkeskommune). Når løsrivelsen finner sted vil teatret virke som et ambulerende teater for hele det gamle Østfold fylke, og muligens for hele Viken. 6 Se vedlegg 4: Vedtak i fylkestinget Se vedlegg 1: Forslag til aksjonæravtale for Østfoldteatret 53

54 Samarbeidsavtalen har sørget for at Sarpsborg kommune og kommunens scenekunstaktører har hatt tilgang til forestillinger og kompetansehevende tilbud. Kommunens bidrag på kr ,- i året har sånn sett vært et viktig bidrag til utviklingen av det regionale scenekunsttilbudet noe som også kommer Sarpsborgs befolkning til gode. Sarpsborg har etter hvert fått flere profesjonelle teater- og scenekunstmiljøer som bidrar til å skape gode opplevelser og opplæringsarenaer for befolkningen. Kommunen har likevel et stort potensial hva gjelder utvikling av scenekunstfeltet, noe som er påpekt i den nye kommunedelplanen for kultur. I handlingsdelen til kulturplanen har bystyret vedtatt at kommunen skal se på mulighetene for å etablere samarbeider mellom kulturskoler, region Viken og profesjonelle kulturinstitusjoner i nærregionene i forbindelse med talentutvikling. Videre har bystyret vedtatt at Sarpsborg scene skal samarbeide med regionale, nasjonale og internasjonale aktører om produksjoner som utnytter de nye fasilitetene. Østfoldteatret vil kunne være et løft for Sarpsborg, da det vil gi lokale scenekunstnere og produsenter en helprofesjonell arena. Kommunedirektøren er opptatt av at Sarpsborg kommune og Østfoldteateret må opprettholde og utvikle det samarbeidet som finnes pr. i dag. Uavhengig av spørsmålet om eierskap ønsker kommunedirektøren at Sarpsborg kommune v/ Sarpsborg scene inngår en samarbeidsavtale med Østfoldteatret. Gjennom et eierskap vil Sarpsborg kommune kunne få større innflytelse på teatrets utvikling og drift (men uten å skulle påvirke det kunstneriske arbeidet) og kommunen vil kunne være med på å fastsette teatrets vedtekter, samt ha innvirkning på styresammensetningen. Samtidig vil en stor eierandel medføre at kommunen får et betydelig ansvar for selskapets drift, noe som også vil kunne medføre en økonomisk belastning. Kommunedirektøren anser samtidig at det har større betydning for Sarpsborg at samarbeidsavtalen videreføres og utvikles, enn om kommunen er medeier eller ikke. Kommunedirektøren ser ingen strategiske grunner til at kommunen skal være eier. Kommunedirektøren anser at teatrets lokalisering i Fredrikstad gjør det mindre aktuelt å gå inn med en stor eierandel. Kommunedirektøren mener det er naturlig å vise til eierskapsmodellen for Inspiria. Der er 95 prosent av aksjene fordelt på vertskommunen Sarpsborg og fylkeskommunen, mens de øvrige Østfold-kommunenes eierskap er begrenset til en symbolsk andel. Inspiria har i likhet med Østfold-teatret en viktig samfunnsmessig funksjon for Østfold, men det er vertskommunen og fylkeskommunen som har tatt ansvar for å sikre driften av selskapet. Kommunedirektøren mener det er hensiktsmessig at Østfoldteateret har en lignende eierskapsmodell. En løsning etter Inspiria-modellen (se tabell nedenfor), vil i så fall bli et symbolsk eierskap, der Sarpsborg kommune gjennom å være medeier bidrar til å vise viktigheten av Østfoldteatret. Sarpsborgs prosentandel er avhengig av hvordan de øvrige østfoldkommunene stiller seg til spørsmålet om eierskap, noe som ennå ikke er avklart. Kommunedirektøren mener det er naturlig med en eierandel omtrent i det omfang som Fredrikstad har i Inspiria. 54

55 Tabellen nedenfor viser hvordan eierandelene i Inspiria er fordelt: Eier Eierandel Østfold Fylkeskommune 47,50 % Sarpsborg kommune 47,50 % Fredrikstad kommune 1,68 % Resten av Østfold-kommunene 3,32 % Sum 100 % Økonomi Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det kan ikke sies sikkert hva kjøpet av aksjer vil koste, da dette er avhengig av hvor mange andre kommuner som ønsker å kjøpe seg inn i Østfoldteatret. Tabellen under viser hvor mye Sarpsborg kommune vil måtte investere ved kjøp av aksjer og hva en årlig driftsstøtte vil utgjøre med ulike eierandeler. Årlig driftsstøtte vil korrelere med beløpet som er gjengitt i ovenstående opptrappingsplan (fra aksjonæravtalen). Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune er forpliktet til å betale sine respektive beløp uavhengig av hva slags eierprosent de har. Det vil si at den totale driftsstøtten teatret får vil øke dersom nye eiere kjøper seg inn i teatret. A viser utgift ved emisjon med kun én ny eier (Totalt antall gamle aksjer: Gammel aksjekapital kr ,-) B viser mulig investeringsutgift hvor det er utstedt maksimalt 1000 aksjer. (Totalt antall mulige aksjer: Aksjekapital kr ,-) Sarpsborg kommunes investeringsutgift vil derfor befinne seg et sted mellom A og B, avhengig av hvor mange aksjer som blir utstedt. Totalt vil ikke mer enn 33,3 % av aksjene bli utstedt. Total eierandel hos nye medeiere A. Utgift ved emisjon med kun en ny eier Investering B. Utgift ved fulltegnet emisjon (1000 nye aksjer) Årlig driftsutgift Driftsstøtte 33,3 % (maks) % % % % % % % % % ,85 %

56 Når fristen for å melde inn interesse om kjøp av aksjer er passert (ved utgangen av året), vil endelig pris på investering og driftsstøtte foreligge. Dette vil bli behandlet i en egen politisk sak. Det nåværende årlige bidraget fra Sarpsborg kommune på kr er et resultat av samarbeidsavtalen med Østfold Scenekunst. Skal dette bidraget videreføres som et driftstilskudd, tilsier det at Sarpsborg kommune kjøper mellom 17 og 25 aksjer. Miljø: Ingen. Folkehelse: Ingen. Kommunedirektørens anbefaling: Sarpsborg kommune går i dialog med Østfoldteatrets eiere, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune, om å kjøpe seg inn som medeier etter samme modell som Inspiria. Kommunen vil betale en årlig driftstøtte som samsvarer med eierstørrelse og som er i henhold til aksjeavtalens opptrappingsplan. Det er ikke aktuelt med en vesentlig økning av de årlige driftsutgiftene. Det fremmes egen politisk sak når forslag til avtale med selskapets eiere foreligger. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst vil bli oppdatert på våre nettsider så snart den er klar. 56

57 86/19 Høring - forslag til endring i forskrift om tilskudd til private barnehager Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Monica Kalnes Kommunedirektørens innstilling: Vedlagt høringssvar vedtas som Sarpsborg kommunes høringsuttalelse. Vedlegg: Høringssvar Sarpsborg kommune Rapportering av barn i private barnehager - forslag til endring i forskrift om tilskudd til private barnehager Sammendrag: Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endring i forskrift om tilskudd til private barnehager 12. Endringsforslaget innebærer at det opprettes ulike datoer for rapportering av antall barn i kommunale og private barnehager, som er grunnlag for beregning av tilskudd. Endringen vil slik kommunedirektøren ser det føre til at kommunale og private barnehager ikke lenger likebehandles, men at de private barnehagene blir favorisert. Høringsuttalelsen i sin helhet kan leses i vedlegget. Utredning: Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endring i forskrift om tilskudd til private barnehager 12. Private barnehager får tilskudd basert på utgiftene pr. plass i kommunale barnehager. I dag beregnes tilskuddet ut fra antall barn pr. 15. desember i både de private og de kommunale barnehagene. Endringen innebærer at rapporteringsdatoen for de kommunale barnehagene opprettholdes, mens de private barnehagene skal kunne telle med barn som starter opp fram til 15. januar. Formålet med rapporteringen er at den skal danne grunnlaget for tildelingen av tilskudd gjennom tilskuddsåret. Utdanningsdirektoratet uttrykker at fordi rapporteringen danner grunnlag for tildeling av tilskudd gjennom tilskuddsåret bør barnetallet som rapporteres i størst mulig grad representere aktiviteten i barnehagen gjennom året. Kommunens plikt til å yte tilskudd til private barnehager er slått fast i barnehageloven 14 og er nærmere regulert i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunen beregner tilskuddet utfra utgiftene per 57

58 heltidsplass i egne kommunale barnehager. De private barnehagene får tilskudd per barn. Det er derfor av betydning for det totale tilskuddet hvilket barnetall som legges til grunn. Forslaget innebærer at telletidspunktet 15. januar kun skal gjelde for de private barnehagene. Direktoratets argumentasjon er at det skal forhindre at private barnehager taper penger ved ledig kapasitet pr Mange foreldre med barn som får plass i barnehage sent på året, kan ønske å utsette oppstarten til nyåret for å unngå å få en tilvenningsperiode rett før juleferien. Utdanningsdirektoratet påpeker videre at kommunens beregning av driftstilskudd er regulert i forskriften 3, der det bl.a. står hvordan kommunen skal bruke de kommunale barnehagenes årsmelding i denne beregningen. Kommunens tellinger i egne barnehager brukes for å lage en snittberegning gjennom året for å få riktig tilskuddssats, og har derfor et annet formål enn rapporteringene i private barnehager. Kommunedirektøren er uenig med Utdanningsdirektoratet i at det skal være ulikt beregningstidspunkt for kommunale og private barnehager. Det vil da være stor sannsynlighet for at tilskuddet til en privat barnehageplass vil være høyere enn hva faktisk utgift til en kommunal barnehageplass tilsier. Årsaken til dette er at beregnet utgift til en kommunal barnehageplass kan være påvirket av at det er ledig kapasitet pr , mens det ikke vil være tilsvarende for private plasser. Den foreslåtte endringen vil medføre at kommunen blir straffet økonomisk dersom det er ledig kapasitet i de kommunale barnehagene 15.12, mens dette ikke vil gjelde de private barnehagene. Dette innebærer en uheldig forskjell mellom kommunale og private barnehager. Kommunedirektør anbefaler at Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse som gjengitt i vedlegg 1, i tråd med vurderingene i saksframlegget. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Den foreslåtte lovendringen vil kunne føre til at kommunen vil måtte utbetale høyere tilskuddssatser til de private barnehagene. Med dagens situasjon hvor det er overkapasitet i kommunen vil dette i mange tilfeller være at private da tillates å få regnet med barn i begynnelsen av januar, men de kommunale enten må tilby plass fra desember eller gå med ledig kapasitet. Ledig kapasitet per i de kommunale barnehager vil føre til høyere tilskuddssatser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 58

59 87/19 Rapportering per på kommunalt eide selskaper og foretak Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Patrycja Monika Korpalska Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Bystyret tar rapportering per på kommunalt eide selskaper og foretak til orientering. Vedlegg: Østfold Energi årsrapport Sammendrag: I henhold til Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding skal det hvert år presenteres en rapport til bystyret på vedtatte regnskap og årsmelding for Sarpsborg kommunes selskaper, deltakelse i IKS og i kommunens kommunale foretak. Utredning: Nedenfor følger en del sentrale nøkkeltall og kortfattet informasjon for selskaper hvor Sarpsborg kommune har eierinteresser. Dette er kun en rapportering på status i selskapene og det er ikke gjort noen særskilte vurderinger av hvert enkelt selskap. Dette gjøres i forbindelse med «Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding» våren 2020, eventuelt gjennom egne saker dersom det er behov for det. Rapportering om diverse samvirkeforetak og interkommunalt samarbeid gjøres også i eierskapsmeldingen. For Sarpsborg kommunes finansportefølje rapporteres det særskilt i egne saker. Østfold Energi AS (SK s eierandel: 14,3 %) Selskapets formål er å forestå kjernevirksomheten produksjon, kjøp, salg og distribusjon av ulike energiformer, samt bygging, eie og drift av anlegg i den forbindelse. Utvikling av annen lønnsom forretningsvirksomhet basert på selskapets ressurser og kompetanse, samt deltakelse i relevant forskning, utvikling og innovasjon. Deltakelse i andre selskap som fremmer de formål som er nevnt over. 59

60 Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 46,7 48,0 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,89 2,28 Utbytte (tusen kr) Se vedlagt årsrapport for 2018 for Østfold Energi AS. Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Inspiria Eiendom AS (konsern) (SK s eierandel: 47,5 %) Selskapets formål er å drive allmennyttig virksomhet ved å virke for kunnskapsbygging, økt interesse og motivasjon til utdanning innen teknologi og naturvitenskap, særlig blant barn og unge i Østfold. Selskapet ønsker herunder å bygge og drive et vitensenter (science center) i nært samarbeid med offentlige og private interesser. Selskapet kan delta i andre selskaper eller foreninger for å fremme sitt formål. Inspiria Eiendom AS er både morselskap for Inspiria-selskapene og et eiendomsselskap som eier en av to seksjonerte deler av bygget hvor Inspiria Science Center driver sin vitensentervirksomhet i Sarpsborg. Den seksjonerte delen av bygget som eies av Inspiria Eiendom AS leies ut til Inspiria Science Center AS i sin helhet. Den andre seksjonerte delen av bygget eies av selskapets heleide datterselskap Inspiria Utvikling AS. Vitensentervirksomheten drives av datterselskapet Inspiria Science Center AS Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) -33,1-30,7 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 0,59 0,86 Utbytte (tusen kr) 0 0 Selskapets bokførte egenkapital er tapt. Om dette sier styret i sin årsberetning til eierne i Inspiria Science Center AS (under punktet fortsatt drift): Underskuddet de første driftsårene har resultert i at bokført egenkapital er tapt. Selskapet har dog en betydelig verdi i bygget som kun er bokført med 48,7 mill. NOK (bygd for ca. 209 mill. NOK). Bakgrunnen er at tilskudd, som har vært omfattende ved etableringen, føres som en reduksjon av byggekostnader. I tillegg har selskapet et lån i Kommunalbanken på ca. 73 mill. NOK som det er stilt selvskyldnerkausjon for fra Østfold Fylkeskommune og Sarpsborg kommune. I praksis har dermed selskapet således en underliggende positiv egenkapital. I budsjett for 2019 ligger det an til ytterligere noe kostnadsbesparelser og videre inntektsforbedring fra inngåtte kontrakter og avtaler. Hovedeierne har bevilget 4 år med ekstra tilskudd de kommende årene for å møte avdragene på gjelden i Kommunalbanken, som startet i Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for

61 Borg Havn IKS (SK s eierandel: 48 %) Selskapets vedtektsfestede formål er: «å samordne den kommunale havnevirksomheten i Nedre Glommaregionen. Dette innbefatter også at Borg Havn IKS, på vegne av eierkommunene, skal ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver av havne- og farvannsmessig art som kommunene er pålagt gjennom Lov om havner og farvann» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 45,2 41,2 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 2,36 0,96 Utbytte (tusen kr) (sak 116/17) sluttet bystyret i Sarpsborg kommune seg til at Hvaler kommune kan tre inn i Borg Havn IKS, samt økning av låneramma for selskapet med 100 mill. kr, til totalt 500 mill. kr. Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS (SK s eierandel: 11,12 %) Selskapets vedtektsfestede formål er å utføre følgende arbeidsoppgaver: «Medvirke til at eldre arkiver blir tatt vare på, ordnet, katalogisert og gjort tilgjengelige for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Bistå kommunene/fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle gode og rasjonelle rutiner for dokumenthåndtering og arkivskapende virksomhet. Drive informasjons- og opplæringsvirksomhet i arkivfaglige spørsmål.» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Regnskapsmessig resultat (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 60,2 59,3 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 5,51 4,70 Utbytte (tusen kr) 0 0 Selskapet eies i dag av 17 kommuner samt fylkeskommunen. Som følge av kommunesammenslåinger blir 12 kommuner samt fylkeskommunen deleiere og eierandelen forandrer seg for samtlige deltakere fra Sarpsborg kommunes eierandel endres da fra 11,12 % til 10,67 % (sak i bystyre 46/19). Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for

62 Østfold kommunerevisjon IKS (SK s eierandel: 25 %) Selskapets vedtektsfestede formål er: «Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre oppdragsgivere» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Regnskapsmessig resultat (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) -4,6-8,8 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 2,34 2,47 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Alarmsentral Brann Øst AS (SK s eierandel: 13,9 %) Selskapets vedtektsfestede formål er «å motta og formidle meldinger om brann og ulykker fra publikum over nødnummer 110 i Østfold og Follo politidistrikt. Dessuten salg og utvikling av vakttjenester og andre alarmoppgaver og for øvrig det som står i forbindelse med dette.» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 85,1 28,1 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 6,73 1,38 Utbytte (tusen kr) 0 0 Selskapets drift ble lagt ned og selskapet meldt til avvikling. Som følge av avviklingen, gikk Sarpsborg kommune inn som deltager i Øst 110-sentral IKS. Øst 110-sentral IKS (SK s eierandel: 7,74%) Selskapets vedtektsfestede formål er å «Utføre deltakernes plikter knyttet til brann- og eksplosjonsvernlovens 16 nødalarmeringssentral, med plikt om tilknytning til en sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innenfor en fastsatt region» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) -485 Regnskapsmessig resultat (tusen kr) -386 Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) -7,2 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 0,96 Utbytte (tusen kr) 0 62

63 (sak 69/17) vedtok bystyret at Sarpsborg kommune skal delta i Øst 110-sentral IKS og dekke sine kostnader for etablering og drift av 110-sentralen samlokalisert med Øst politidistrikts operasjonssentral i politihuset i Ski. Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Borg Næring og Eiendom AS (SK s eierandel: 100 %) Selskapets vedtektsfestede formål er «å forestå eierskap og forvaltning av fast eiendom, samt øvrig forvalte selskapets midler.» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 83,3 83,4 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 3,50 3,50 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for AS Høisand Bad (SK s eierandel: 91,4 %) «Selskapets formaal er efter indkjøp av de i Skjeberg beliggende eiendomme gnr.108, bnr.2,4,7, 11,12, og 13 tilligemed den ved leiekontrakter av 14/8 og 24/9 96,thl. Henholdsvis 2/9 96 og 5/5 97 leiede grund av gnr.107, bnr. 3 at drive disse eiendomme som badested og i tilfælde av dettes utvidelse at indkjøbe tilstøtende eller nærliggende eiendomme. Selskapets eiendomme kan utnyttes på annen måte eller selges, likesom eiendomme kan innkjøpes annensteds til fortsatt drift av badested.» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 13,8 11,9 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 0,70 1,15 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for ISarpsborg AS (SK s eierandel: 42,6 %) Selskapets formål er å fremme Sarpsborgs byidentitet ved å: - Fremme Sarpsborg som handels- og reiselivsby - øke verdiskaping og lønnsomhet i byens kultur- og næringsliv - drive turistkontor - profilere og markedsføre Sarpsborg i handels-, kultur- og reiselivssammenheng - initiere og koordinere opplevelsesaktiviteter 63

64 Selskapets drift skal baseres på bidrag fra Sarpsborg kommune, markedsbidrag fra næringslivet og salg av tjenester Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 49,7 36 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,83 1,51 Utbytte (tusen kr) 0 0 Bystyret i Sarpsborg kommune vurderte sin eierstrategi for isarpsborg AS (sak 115/17). Sarpsborg kommune som eier sluttet opp om strategisk plan for isarpsborg AS. Kommunedirektøren har fått fullmakt til å inngå en 3 års avtale om driftstilskudd til isarpsborg AS med grunnlag i handlingsplan Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Skjebergkilens Marina AS (SK s eierandel: 100 %) Selskapets vedtektsfestede formål er «å bygge småbåthavn i Skjeberg og forestå driften av denne, samt å bygge og leie ut, eller drive for egen regning, serviceanlegg i tilknytning til småbåthavnen, slik som verksted og salgslokale for småbåter, bensinstasjon, kafeteria, camping- og caravananlegg, parkeringsplass og hva dermed står i forbindelse.» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 14,3 14,6 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,90 1,21 Utbytte (tusen kr) Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for

65 Driftsassistansen i Østfold IKS (SK s eierandel: 12,5 %) Selskapets vedtektsfestede formål er «å utføre og formidle tjenester og produkter knyttet til de kommunale vann og avløpstjenestene innen driftsassistanse/driftsansvar, planarbeid, kvalitetsarbeid, beredskap, prøvetaking og rapportering, kontroll og tilsyn, prisforespørsler, rådgivning og kompetanseutvikling» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 55,0 45,6 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 2,09 1,69 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Sarpsborg ASVO (SK s eierandel: 100 %) Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede med så lav arbeidsevne at de ikke er i stand til å gjøre nytte av andre arbeidstilbud Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 93,1 92,1 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 4,10 5,35 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Østfoldforskning AS (SK s eierandel: 3,33 %) Selskapets formål er å utvikle ny kunnskap for et mer innovativt og bærekraftig samfunn og tilrettelegge og organisere FoU virksomhet innenfor sin kjernevirksomhet regionalt og nasjonalt. Selskapet skal ikke ha erverv til formål og et eventuelt overskudd av driften skal beholdes uavkortet i selskapet for å styrke driftsgrunnlaget og øke kompetansen blant de ansatte til beste for selskapets formål. Eventuelle overskytende midler utover innskudd aksjekapital skal ved en eventuell avvikling bare kunne gå til finansiering av forskningsinstitusjoner som driver tilsvarende virksomhet. 65

66 Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 15,9 15,1 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,17 1,03 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for Filmparken AS (SK s eierandel: 0,10 %) Selskapets formål er «å eie og drive utleie av fast eiendom herunder utleie av fast eiendom til filmproduksjon, samt hva herved står i naturlig forbindelse» Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 52,8 49,8 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 3,38 3,58 Utbytte (tusen kr) 0 0 Kommunedirektøren jobber med å avklare mulig salg av kommunens aksjepost i selskapet, i samsvar med eiermeldingen for Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for KLP Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) 6,1 5,7 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,69 1,90 Utbytte (tusen kr) 0 0 Styret har lagt fortsatt drift til grunn ved utarbeidelse av regnskapet for Det fremkommer ingen negative anmerkninger i revisjonsberetningen for

67 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 67

68 88/19 Regionalt samarbeid om digitalisering «Digi Viken Øst» Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Bjørg Gustavsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: 1. Sarpsborg kommune deltar i regionalt samarbeid, Digi Viken Øst. 2. Sarpsborg kommune er administrasjonskommune for samarbeidet. 3. Sarpsborg kommunes andel av finansieringen av samarbeidet på kr årlig innarbeides i budsjett og handlingsplan Vedlegg: Rapport forstudie Status og ambisjoner for Smart Østfold Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor Samarbeidsavtale Digi Viken Øst Sammendrag: 13 kommuner i Østfold og Østfold/Viken fylkeskommune har jobbet med å etablere et regionalt samarbeid om digitalisering. Samarbeidet foreslås etablert for å styrke de involverte partenes kompetanse og gjennomføringskraft innen digitalisering. Formålet med det regionale samarbeidet er bedre tjenester for innbyggere og næringslivet, styrking av lokale og regionale kompetansemiljøer, FUI (forskning, utvikling og innovasjon) og nærings- og arbeidsplassutvikling, utvikling av mer enhetlig forvaltningspraksis, likeverdige tjenester samt mer effektiv og stabil drift av kommunen. Arbeidet organiseres gjennom et felles prosjekt der Sarpsborg kommune oppnevnes som administrasjonskommune. Utredning: Sterke nasjonale føringer, og store kommunale utfordringer Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge legger sterke føringer i retning av digitalisering innenfor offentlig sektor, og varsler betydelig økt innsats på dette området. Trangere økonomisk handlingsrom og økte forventninger fra brukerne krever at offentlig sektor jobber på nye måter. Tydelige signaler gitt i Perspektivmeldingen 2017 (Meld. St. 29) viser til at det kreves et gjennomtenkt og systematisk arbeid for å legge til rette for og høste mulige gevinster av digitalisering. Produktivitetskommisjonen pekte på at det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Kommisjonen fremhever behovet for samordning og samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for at offentlig sektor skal kunne ta ut gevinster ved bruk av ny teknologi. For å få til dette må statlig og kommunal sektor samarbeide på nye og mer forpliktende måter. I juni 2019 la digitaliseringsministeren med regjeringen frem en strategi for digitalisering av offentlig sektor, Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor , som en oppfølging av ovennevnte stortingsmeldinger. Hensikten med strategien er å understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i offentlig sektor som helhet. 68

69 Gevinster ved koordinering, styring og samordning for en mer sammenhengende offentlig sektor Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) har tidligere kartlagt at mer enn 200 statlige prosjekter på digitaliseringsområdet treffer kommunene. Manglende samarbeid og samordning av felles løsninger, funksjonalitet og arkitektur fører til reduserte gevinster, ineffektivitet og manglende måloppnåelse, økt byråkrati for virksomhetene og høyere brukskostnader. Offentlig sektor klarer ikke å ta ut det fulle gevinstpotensialet som ligger i muligheten for å utvikle fellesløsninger for like behov. Digitaliseringsstrategien definerer felles mål og innsatsområder for digitaliseringsarbeidet frem mot Det vektlegges blant annet en økt koordinering, samordning og styring for et felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling. Økt styring og samordning for en mer sammenhengende offentlig sektor vil bidra til å sikre sammenhengende tjenester, økt deling av data og økt bruk av felles IT-løsninger. Regjeringen har som mål at gevinster fra digitalisering skal hentes ut mer systematisk. Digital kompetanse anses fremover som en kritisk faktor for offentlige virksomheters evne til digital transformasjon og uthenting av gevinster fra digitalisering. Samarbeid mellom kommunene samt med privat sektor på digitaliseringsområdet bør styrkes for å oppnå bedre og mer effektive tjenester, og for å legge til rette for innovasjon og kompetanseheving. For å oppnå disse målene og understøtte digital transformasjon, fokuserer digitaliseringsstrategien blant annet på at offentlig sektor skal samhandle bedre om digitale tjenester. For å styrke samarbeid og samordning innen offentlig forvaltning har det blant annet blitt iverksatt en samstyringsmodell for digitalisering i kommunal sektor, KommIT-rådet (rådgivende organ i KS innen digitalisering og smart bruk av teknologi) med underliggende fagutvalg, samt finansieringsordningen for kommunale IT-prosjekter, DigiFin (KS s finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter). I kommunal sektor har samordningen de senere årene i stor grad vært basert på frivillighetsprinsippet og spleiselag der KS er gitt en sentral koordinerings- og samordningsrolle i kommunal sektor. KommIT-strukturen har vist seg å være effektfull, og har bidratt til å mobilisere kommunene og fylkeskommunene. Eksempelvis har oppslutningen om den frivillige finansieringsordningen DigiFin for felleskommunale prosjekter et spleiselag mellom KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet), KS, kommuner og fylkeskommuner i løpet av ett år blitt så stort at over 90 prosent av innbyggerne i Norge bor i en DigiFin-kommune. I tillegg er det etablert regionvise digitaliseringssamarbeid i blant annet Hordaland og Rogaland, og flere er under etablering. Det regionale digitaliseringssamarbeidet i Hordaland har gitt dokumentert verdi for de deltakende kommunene blant annet ved å knytte seg til større faglige fellesarenaer, et stort samlet fagmiljø og et tettere samarbeid med KS. Vikenregionen med til sammen 61 kommuner i dag, hadde i mai 2019 oppstart av et fremtidig strategisk digitaliseringssamarbeid med mål om effektiv utnyttelse av ressurser og en kraft i digitaliserings- og innovasjonsarbeid. Dette arbeidet ble i år innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen på kr. Forstudien Smart Østfold, fase 1 Rådmennene i Østfold besluttet den 3. mai 2018 å gjennomføre en forstudie for å kartlegge status og ambisjoner for digitaliserings- og smartby-arbeid i kommunene og fylkeskommunen i Østfold. Forstudien ble gjennomført i tidsrommet juni desember Det ble lagt opp til en prosess som sikret god forankring videre i kommunene ut fra kommunenes behov. Det ble gjennomført en kartlegging av hva kommunene allerede gjør i forbindelse med digitaliserings- og smartby-arbeid, hva kommunene har behov for og hvilke ambisjoner de har. Forstudien peker også på hvilke områder det bør satses på i det videre arbeide. Forstudien anbefalte videre å opprette en fase 2 der konkrete planer for organisering, felles satsingsområder, finansiering og fremdrift skal operasjonaliseres. I forstudien vises det til 69

70 samarbeidsavtalene i Rogaland og Hordaland. De har valgt forpliktende samarbeidsavtaler der en av partene har en administratorrolle, de øvrige kommunene bidrar med ledelse, deltagelse og finansiering av tiltak som en felles styringsgruppe beslutter. Prosjekt «Regionalt samarbeid om digitalisering» (Digi Viken Øst), fase 2 I en erkjennelse av at ingen enkeltkommune kan håndtere utfordringene og behovene knyttet til digitaliseringsarbeidet alene, vedtok rådmannsutvalget 16. januar 2019 å gå videre med utredningsarbeidet. Prosjekt «Regionalt samarbeid om digitalisering» fase 2, Digi Viken Øst, ble etablert med videreføring av samme styringsgruppe som i forstudien. Prosjektets hovedmål i denne fasen er å konkretisere plan og innhold for et langsiktig og forpliktende samarbeid, med plan om en samlokalisert prosjektadministrasjonsfunksjon i Sarpsborg kommune. Digi Viken Øst sitt formål er å etablere et samordnet regionalt samarbeid på digitaliseringsområdet mellom kommunene i Østfold og Viken fylkeskommune. Det skal skapes gjensidig nytte for de involverte kommunene ved å styrke kompetanse og gjennomføringskraft. Formålet med det regionale samarbeidet er bedre tjenester for innbyggere og næringsliv, styrking av lokale og regionale kompetansemiljøer, FUI (forskning, utvikling og innovasjon) og nærings- og arbeidsplassutvikling, utvikling av mer enhetlig forvaltningspraksis, likeverdige tjenester samt mer effektiv og stabil drift. Gjennom å utvikle og ivareta et langsiktig faglig samarbeid og tilgang til felles løsninger og ressurser innenfor digitaliseringsområdet skal kommunene oppnå kvalitative innbyggereffekter, mer effektiv tjenesteproduksjon og bedre ressursutnyttelse. Ansvaret for å realisere gevinstene tilligger den enkelte kommune. Gjennom samarbeidet ønsker partene å høste felles erfaringer og etablere en system- og kompetansemessig plattform. Digi Viken Øst anser dessuten spredning, kompetanse- og erfaringsdeling mellom tilsvarende samarbeidsmodeller og klynger til andre deler av det nye fylket og på nasjonalt nivå som et viktig mål. Vurdering Samordning av digitaliseringsarbeidet i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter vil i tiden fremover legge grunnlaget for utvikling av sammenhengende tjenester til innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv. For å få dette til må statlig og kommunal sektor samarbeide på nye og mer forpliktende måter. Kommunedirektøren mener at foreslått samarbeidsmodell for digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor vil kunne sikre samordning og samhandling på tvers av og innenfor sektorer og forvaltningsnivåer. Med referanse til blant annet styringssignaler fra regjeringens digitaliseringsstrategi, KMD og tidligere oppfordringer om tettere samarbeid mellom kommunene, vurderer kommunedirektøren at foreliggende forslag om samarbeid innen digitalisering er et viktig virkemiddel for å oppnå og imøtekomme utfordringer og krav som offentlig sektor står overfor i kommende år. Funksjonen som administrasjonskommune vil bidra til å styrke kompetansen på digitalisering i Sarpsborg kommunes administrasjon, noe som kan ha flere positive effekter. Kommunedirektøren legger til grunn at Sarpsborg kommune ikke belastes ekstra økonomisk ved å være administrasjonskommune. Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune deltar i samarbeidet og blir administrasjonskommune. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse Økonomi: Det regionale samarbeidet om digitalisering «Digi Viken Øst» foreslås finansiert gjennom en modell der alle kommunene betaler en fast sum årlig, pluss et beløp per innbygger. Det regionale samarbeidets utgifter finansieres gjennom tilskuddsmidler og innbetaling fra deltakerkommunene. Enkeltprosjekter og tiltak finansieres særskilt. Samarbeidsavtalen trer i 70

71 kraft Fylkesmannen har innvilget et tilskudd på 1,6 mill. kr til prosjektet i Det kan søkes om ytterligere finansiering i kommende år. Samarbeidet er i dialog med Østfold fylkeskommune om tilskuddsmidler fra prosjektet Digital Bærekraft Østfold. I tillegg til egeninnsats vil andelen Sarpsborg kommune betaler inn i prosjektet beløpe seg til kroner årlig, og 5 kr pr innbygger basert på folketallet (56.117), totalt kr. Enkeltprosjekter og tiltak finansieres særskilt. Plan for finansiering av det enkelte prosjekt legges frem for prosjektets styringsgruppe for vedtak. Den enkelte kommune har et selvstendig ansvar for interne kostnader knyttet til mottak av prosjekter og å realisere gevinster av arbeidet. Sarpsborg kommunes rolle som administrasjonskommune innebærer at kostnader og inntekter for fellesprosjekter inngår i kommunens regnskap. Kommunen vil også ha arbeidsgiveransvaret for prosjektadministrasjonen. Ved manglende utgiftsdekning vil inndekningen av dette bli beregnet prosentvis ut fra deltageravgiften. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser 71

72 89/19 Tune administrasjonsbygg- bygg 4- avklaring om salg Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Trond Henning Klausen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Lars Henning Olsen, Peter Trede Kommunedirektørens innstilling: 1. Det arbeides ikke videre med salg av Tune administrasjonsbygg bygg 4 2. Kommunedirektøren vurderer kontinuerlig hvilke kommunale arbeidsplasser som kan etableres i sentrum. Vedlegg: Sammendrag: Kommunedirektøren har utredet et eventuelt salg av bygg 4 ved Tune administrasjonsbygg. Den antatte salgssummen for bygget vil være langt fra å kunne finansiere en investering i alternative lokaler som dekker behovet, og salgssummen kan heller ikke forsvare den estimerte leiekostnaden for alternative lokaler. Med bakgrunn i økonomi og IKT-infrastruktur anbefales det at kommunen beholder bygningen. Kommunedirektøren vil fortsatt vurdere muligheter for å flytte kommunale arbeidsplasser til sentrum. Utredning: Formannskapet vedtok i sak 83/18 å jobbe videre medet mulig salg av bygg 4 ved Tune Administrasjonsbygg. Bakgrunnen var et ønske om å flytte kommunale arbeidsplasser til sentrum. Det skulle vurderes arbeidsplasser i tilknytning til ny ambulansestasjon og nye NAV-lokaler ved helsehuset, og å øke antall kontorarbeidsplasser ved rehabiliteringen av Sarpsborg rådhus. Bygg 4 er den største bygningen på eiendommen Tune administrasjonsbygg. Denne består av kvadratmeter, inkludert kvadratmeter kjeller med konferanserom (tidl. Kommunestyresalen) og møterom. Det er 110 arbeidsplasser i bygg 4 og disse er i bruk av virksomhetene HR, IKT, utbygging og eiendom. I tillegg er det et stort auditorium (tidligere kommunestyresalen) og mindre møterom i kjelleren. Auditoriet er mye brukt til interne møter og samlinger, og er et av få møterom i kommunens bygg med kapasitet til mange mennesker. De øvrige byggene tilhørende Tune administrasjonsbygg benyttes i hovedsak av kompetansesenter rus og psykisk helse. Det er innhentet en egen salgstakst for bygg 4, som viser en salgsverdi på 39,5 mill. kr som næringsbygg. 72

73 For å få en klarhet i om bygg 4 ved Tune Administrasjonsbygg er et hensiktsmessig salgsobjekt, har virksomhet eiendom hatt uformell kontakt med forskjellige næringsaktører. Interessen har vært begrenset, da kun 2 potensielle aktører har befart bygget. Foreløpig tilbakemelding er at taksten er optimistisk, siden bygget er regulert til offentlig bebyggelse og grensesnittet mot helt nødvendig kommunal IKT-infrastruktur er uavklart. Kommunens IKTavdeling er lokalisert i 2. etasje. Estimert kostnad ved reetablering av sentralt IT-rom og etablering av nye dataforbindelser er 7-12 mill. kr. Det er stor usikkerhet ved dette, og kostnadene vil avhenge av hvilke løsninger som kan være aktuelle. Kommunen har i dag ikke lokaler i sentrum som er egnet til å ivareta behovene for sentralt IKT-rom og IKTinfrastruktur. En flytting av IKT-infrastrukturen vil dessuten over en periode på 2 til 4 uker medføre stor grad av ustabilitet og kortere / lengre nedetid i forbindelse med flytting av de ulike tjenestene. Alternativet er å leie eller seksjonere bygget og beholde 2.etg hvor de sentrale IKTsystemene er lokalisert. Det vil medføre et uklart grensesnitt mot de nye brukerne av resten av bygget. For kommunen vil det også være uheldig å ha IKT-funksjoner i et leid bygg med tanke på investeringer og risiko for oppsigelse av leieforholdet. Anslått markedsverdi fra næringsmegler tilsier en mulig salgssum på mill. kr. En investering i alternative lokaler som erstatning for bygg 4 vil ha en kostnadsramme på ca. 100 mill. kr eksklusive IKT-investeringer og eventuelle tomtekostnader. Det er da forutsatt å bygge ca m2, det vil si m2 mindre enn Tune administrasjonsbygg. Det kan være et alternativ for kommunen å leie kontorlokaler i sentrum, men ekstern leie vil normalt medføre høyere totale kostnader over tid. Et antatt samlet arealbehov på ca m2 vil gi en anslått årlig leiekostnad på ca. 6 mill. kr (2000kr/m2) for lokaler som er tilpasset kommunens totale behov. Alternativt kan behovet for arbeidsplasser fordeles på flere utleiere i sentrum til en anslått leiesum på ca. 4,5 mill kr. (1500 kr/m2). Beregnede investerings- og leiekostnader er eksklusiv auditorium og undervisningslokaler til IKT tilsvarende det som finnes ved Tune administrasjonsbygg- bygg 4 i dag. Den antatte salgssumen for Tune administrasjonsbygg -bygg 4 kan ut fra et økonomisk perspektiv ikke forsvare en estimert leiekostnad på 4,5-6 mill. kr. Kommunedirektøren anser at usikkerheten i forbindelse med verdien på bygget og kostnaden ved flytting og «nedetid» på kommunens datasystemer, er så høy at kommunen er best tjent med å beholde bygg 4 ved Tune administrasjonsbygg. I tråd med kommunens arbeid for å utvikle Grålum som et nytt bydelssenter kan kommunen med sitt eierskap støtte opp under Smart mobilitet Grålum og være med på å utvikle økt bruk av mer miljøvennlige transportløsninger. Kommunedirektøren er opptatt av at kommunale arbeidsplasser skal vurderes flyttet til sentrum når det er hensiktsmessig. Det vil kontinuerlig jobbes for å se på muligheter for å flytte arbeidsplasser til sentrum. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vedtatt budsjett og handlingsplan bygger på en handlingsregel om at den delen av kommunens gjeld som belaster driften ikke skal øke ved utgangen av planperioden. Handlingsplanen legger opp til store investeringer i blant annet sykehjemsplasser, bibliotek, Sarpsborg Scene og skoler. En eventuell flytting av kommunale kontorarbeidsplasser bør derfor kun gjennomføres dersom kapitalkostnader eller leieutgifter ikke øker vesentlig, 73

74 eventuelt at økte kapitalkostnader eller leieutgifter i all hovedsak kan dekkes gjennom reduserte driftskostnader. En forventet salgssum i størrelsesorden mill. kr for Tune administrasjonsbygg -bygg 4, kombinert med store flyttekostnader for kommunens IT- infrastruktur gjør at det ikke vil være regningssvarende å gå videre med salg av bygget. Miljø: I tråd med kommunens arbeid for å utvikle Grålum som ett nytt bydelssenter kan kommunen med sitt eierskap støtte opp under Smart mobilitet Grålum og være med på å utvikle økt bruk av mer miljøvennlige transportløsninger. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 74

75 90/19 Nyttårsaften 2019 på Sarpsborg torg - tilskudd til arrangement Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Monika Korpalska Kommunedirektørens innstilling: 1. Sarpsborg kommune yter et tilskudd på kr til arrangement på Sarpsborg torg nyttårsaften 2019, i regi av isarpsborg. 2. Tilskuddet finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for Det forutsettes at isarpsborg involverer kommunen i evaluering av 2019-arrangementet og drøfting av framtidige arrangementer i løpet av første kvartal Vedlegg: Søknad om tilskudd til nyttårsfest på Sarpsborg torg 2019, fra isarpsborg, Sammendrag: Byselskapet isarpsborg har søkt om et tilskudd på kroner til nyttårsfest på Sarpsborg torg nyttårsaften Det vil være underholdning med lokale artister fra klokken fram til det hele avsluttes med fyrverkeri ved midnatt. Arrangementet har gratis inngang, og det er ingen aldersgrense. Kommunedirektøren mener nyttårsfesten ideelt sett burde vært et spleiselag mellom flere aktører, men ser positivt på arrangementet og anbefaler at søknaden innvilges med kr. Utredning: Bakgrunn Tradisjonen med nyttårsfest på Sarpsborg torg ble innledet i 2015, ved inngangen til tusenårsjubileet. Til det arrangementet møtte det opp ca personer. Nyttårsaften 2016 kom 7.500, i 2017 kom og i 2018 var frammøtet I 2017 ga Sarpsborg kommune et tilskudd på kr til arrangementet. For 2018 var tilskuddet kr. I 2018 vedtok formannskapet også følgende: «Sarpsborg kommune anmoder isarpsborg om å jobbe for større grad av privat finansiering av kommende nyttårsfester.» Saksopplysninger Byselskapet isarpsborg har søkt om et tilskudd på kroner til nyttårsfest på Sarpsborg torg i Nyttårsfesten er i hovedtrekk planlagt gjennomført på samme måte som de fire foregående årene. Det innebærer at det blir musikalsk underholdning på torget 75

76 fra cirka klokken Ved midnatt avsluttes arrangementet med fyrverkeri som skytes opp i Kulås. Isarpsborg begrunner søknaden blant annet med at tilbakemeldingene på tidligere nyttårsfester har vært gode, at det er et alkoholfritt arrangement for hele familien, at det er mange ensomme i Sarpsborg som føler tilhørighet ved å delta og at det er et positivt bidrag for restaurantene. Selskapet ønsker å benytte lokale artister til arrangementet. Det framgår av søknaden at arrangementets totale budsjett er på kr. Kommunen blir følgelig anmodet om å finansiere hele nyttårsfesten. Vurdering Kommunedirektøren mener det er positivt at det arrangeres nyttårsfest på Sarpsborg torg, der alle innbyggere er velkommen til å delta. At mange innbyggere slutter opp om en tradisjon som oppsto i forbindelse med tusenårsjubileet, bidrar til å bygge identitet og omdømme for byen. Det er også bra at arrangementet er en arena for lokale artister, og at det bidrar til økt omsetning for restaurantene i sentrum. Kommunedirektøren mener også det er ønskelig å ha et felles, offentlig fyrverkeri i Sarpsborg sentrum på nyttårsaften. Dersom det medfører mindre bruk av fyrverkeri i privat regi kan det bidra til å forebygge skader. Søknaden hensyntar ikke kommunens anmodning fra i fjor om at arrangementet i større grad burde vært finansiert av private aktører. Kommunedirektøren mener fortsatt at arrangementet på lengre sikt bør være et spleiselag, og ikke fullfinansiert fra kommunen. Kommunedirektøren har etter en samlet vurdering kommet til at søknaden fra isarpsborg bør innvilges med kr. Samtidig ser kommunedirektøren det som naturlig at isarpsborg og kommunen drøfter framtidig utvikling av arrangementet. Kommunedirektøren foreslår derfor at det settes som forutsetning at isarpsborg involverer kommunen i evaluering av 2019-arrangementet og drøfting av framtidige arrangementer i løpet av første kvartal Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kommunedirektørens innstilling innebærer at formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2019 reduseres med kr. Før møtet 30. oktober gjenstår kr på kontoen. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Å skape møteplasser for lokalbefolkningen er viktig for å fremme folkehelse. Et gratis arrangement som trekker mange innbyggere er i så måte positivt. Arrangementet vil ivareta krav til universell utforming. Nyttårsfeiring i trygge rammer på torget er også gunstig for sikkerhet og skadeforebygging. 76

77 91/19 Etablering av Østre Viken kommunerevisjon IKS Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Selskapsavtalen for Østre Viken kommunerevisjon IKS vedtas. Vedlegg: Selskapsavtale Østre Viken kommunerevisjon IKS. Arbeidsgruppas rapport om etablering av Østre Viken kommunerevisjon IKS. Sammendrag: Østfold kommunerevisjon IKS og Indre Østfold kommunerevisjon IKS er to selvstendige selskaper, som leverer revisjonstjenester til kommunene i Østfold. Representantskapet i begge selskapene har gått inn for en sammenslåing av selskapene. En sammenslåing av selskapene krever en ny selskapsavtale. Selskapsavtalen må vedtas med lik ordlyd i de respektive kommunestyrene. Kommunedirektøren er positiv til en sammenslåing av de to selskapene. Det er ønskelig å samle og styrke det faglige miljøet. Det ligger en forventning til at sammenslåingen kan gi reduserte kostnader for Sarpsborg kommune. Utredning: Østfold kommunerevisjon IKS og Indre Østfold kommunerevisjon IKS er to selvstendige selskaper. Begge leverer tjenester innenfor kommunal revisjon. Flere av kommunene de to selskapene leverer sine tjenester vil bli slått sammen. Moss og Rygge slår seg sammen fra Det samme skjer i indre Østfold der Trøgstad, Skiptvet, Askim, Spydeberg og Eidsberg danner Indre Østfold kommune. Ny kommunestruktur er en del av bakgrunnen for at selskapene ønsker sammenslåing. Representantskapene i Østfold kommunerevisjon IKS Indre Østfold kommunerevisjon IKS fattet følgende vedtak : Indre Østfold kommunerevisjon Representantskap Indre Østfold kommunerevisjons vedtak/innstilling : 77

78 1. Fremlagt forslag om sammenslåing og endring vedtas. 2. Selskapsavtalen enstemmig vedtatt. 3. IØKR IKS vedtas nedlagt. 4. Som styremedlemmer i avviklingsstyret ble følgende valgt: nåværende styre velges som avviklingsstyret og tiltrer når det er fattet positivt vedtak i alle involverte kommunestyrer. 5. Som valgkomite for Østre Viken kommunerevisjon IKS ble følgende valgt: Saxe Frøshaug - leder Indre Østfold Reidar Kaabbel - Våler Jon-Ivar Nygård - Fredrikstad Anne Grethe Larsen - Skiptvet Hanne Tollerud - Moss Østfold kommunerevisjon Representantskapet for Østfold kommunerevisjon IKS, org.nr , foreslår en sammenslåing med Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, org.nr Selskapet viderefører organisasjonsnummeret til Østfold kommunerevisjon IKS, men navnet endres til Østre Viken kommunerevisjon IKS. Forslag til ny selskapsavtale vedtas. Som valgkomite i Østre Viken kommunerevisjon IKS velges: Ordfører Saxe Frøshaug- leder, Ordfører i Fredrikstad Jon- Ivar Nygård Ordfører i Moss Hanne Tollerud Ordfører i Skiptvet Anne Grethe Larsen Ordfører i Våler Reidar Kaabbel Styrene for de to selskapene nedsatte en arbeidsgruppe for å belyse selskapssammenslåingen. Arbeidsgruppen har bestått av styreleder i de to selskapene, sammen med selskapenes fungerende daglige ledere og representanter for de ansatte. Arbeidsgruppens rapport følger som vedlegg til saken Arbeidsgruppen har også laget forslag til en selskapsavtale for det nye selskapet. I forslag til selskapsavtale framgår det at ansvarsfordelingen mellom kommunene vil være etter innbyggertall. Det foreslås at kommunene gis en stemme per påbegynt innbyggere (inntil innbyggere gis 1 stemme, innbyggere 2 stemmer osv.) i eierorganet, representantskapet. Sammenslåingen medfører ikke nye kapitalinnskudd i selskapet. Driften av selskapet finansieres ved at deltakerkommunene betaler sin andel av pensjonspremien, og deretter betales det for bruk av timer på oppdraget for den enkelte kommune. Timeprisen settes til selvkost. Forslaget fra arbeidsgruppa var at det nye selskapet skal få navnet Østre Viken kommunerevisjon IKS. Selskapet skal driftes videre med to lokasjoner. Hovedkontoret legges til Rolvsøy rådhus. En sammenslåing av selskapene krever en ny selskapsavtale. Selskapsavtalen må vedtas med likelydende vedtak i de respektive kommunestyrene. Sarpsborg kommune hadde en eierandel på 25 % i Østfold kommunerevisjon IKS. Deltakerandelen er beregnet ut fra folketall pr Deltakerandelen i østre Viken kommunerevisjon IKS vil fordele seg på følgende måte: 78

79 Kommune Andel i % Halden 10,5% Moss 16,5% Sarpsborg 18,9% Fredrikstad 27,5% Hvaler 1,5% Aremark 0,5% Marker 1,2% Indre Østfold 14,9% Skiptvet 1,3% Rakkestad 2,8% Råde 2,5% Våler 1,9% Nye deltakere skal godkjennes av kommunestyrene og nye andeler beregnes. Noen av fordelene det pekes på i arbeidsgruppas rapport er: Bedre ressursutnyttelse Større fleksibilitet Større mulighet for spesialisering Sterkere fagmiljø Kommunedirektøren er positiv til en sammenslåing av de to selskapene. Det er ønskelig å samle og styrke det faglige miljøet. Kommunedirektøren forventer at en sammenslåing ikke skal gi noen økte utgifter for Sarpsborg kommune. Antall kommuner blir redusert, og det bør forventes at en sammenslåing reduserer en del kostnader til drift av selskapene. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: En sammenslåing av de to selskapene bør resultere i reduserte kostander til å drifte nytt selskap. Det ligger en forventing fra kommunedirektøren til at det honorar som Sarpsborg kommune betaler ikke skal øke, men derimot reduseres. Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Ingen konsekvenser 79

80 92/19 Finans- og gjeldsporteføljerapport 2. tertial 2019 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Nils-Aage Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Finans- og gjeldsporteføljerapport per tas til orientering. Vedlegg: Finans- og gjeldsporteføljerapport Sammendrag: I henhold til finansreglementet skal bystyret ha en rapport om status på kommunens finansog gjeldsportefølje per Det er oppnådd en meravkastning på kommunens likviditet på 1,0 mill. kr i forhold til mål fastsatt i finansreglementet. Gjennomsnittlig rente på investeringslån er per på 3,11 %, mens det i årsbudsjett 2019 er budsjettert med en rente på 2,95 %. Prognosen for renteutgifter er likevel 4,3 mill. kr lavere enn budsjettert, som følge av at lån er tatt opp senere enn forutsatt. Sarpsborg kommune har sertifikatlån på til sammen mill. kr og obligasjonslån på 563 mill. kr som må refinansieres i løpet av 12 måneder. Forvaltningen av likviditet og gjeld avviker ikke fra finansreglementet når det tas hensyn til bystyrevedtak om overgangsordninger. Utredning: I henhold til Sarpsborg kommunes finansreglement skal bystyret bli forelagt en rapport om status på kommunens finans- og gjeldsportefølje per Finans- og gjeldsporteføljerapporten viser hvordan kommunens likviditet og gjeld er forvaltet, og om forvaltningen er i samsvar med de rammer for risiko som er vedtatt i kommunens finansreglement. Rapporten inneholder i tillegg markedskommentarer og økonomiske utsikter, utvikling i forventet gjeldsportefølje for planperioden og forslag til endringer i gjeldsporteføljen. Videre er det gjort en stresstest som viser den finansielle risiko kommunen er utsatt for. 80

81 Finans- og gjeldsporteføljerapporten gir følgende bilde av avkastning/verdiutvikling på kommunens likviditet i de åtte første månedene i 2019: Type likviditet Beholdning per Avkastningsmål i prosent p.a. Avkastning i prosent p.a. Avkastningsmål i kroner Avkastning i kroner Mer- /mindre avkastning Kortsiktig 837,7 mill. kr 1,62 1,80 9,3 mill. 10,3 mill. 1,0 mill. kr Tabellen viser at det er oppnådd en meravkastning på 1,0 mill. kr i forhold til mål fastsatt i finansreglementet. Kommunen hadde per investeringslån på 3,4 mrd. kr. Gjennomsnittlig rente er 3,11 %. I årsbudsjett 2019 er det forutsatt en rente på 2,95 %. Gjennomsnittsrenten i gjeldsporteføljen er et øyeblikksbilde og vil endres fortløpende. Til tross for en høyere gjennomsnittsrente enn budsjettert, er prognosen for renteutgifter 4,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Dette henger sammen med at budsjettert låneopptak for 2019 er tatt opp senere enn forutsatt. Sarpsborg kommune har sertifikatlån på til sammen mill. kr og obligasjonslån på 563 mill. kr som må refinansieres innen 12 måneder. Andel sertifikatlån utgjør 39,8 % av samlede investeringslån, og er innenfor kravet på maksimalt 40 %. Andel lån med fast rente vil gå ned i slutten av planperioden Kommunen har som følge av ordningen med startlån også lån som er videreformidlet. Per var kommunens formidlingslån på 1,0 mrd. kr. Gjennomsnittlig rente på denne delen av gjelden er 1,61%. Det er fast rente på 38,2 % av total gjeldsportefølje. Gjennomsnittlig rentebinding på renteeksponert gjeld er 2,2 år. Ifølge reglementet skal denne til enhver tid være mellom 0 og 2 år. Bystyret har tidligere gjort vedtak om en overgangsordning for dette måltallet. Siden kommunen har en høyere andel fastrente enn finansreglementet tilsier, anbefales det ikke å ta opp nye fastrentelån. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I finans- og gjeldsporteføljerapporten er det gjennomført en stresstest for å vise den budsjettrisiko kommunen er utsatt for. Stresstesten viser endring i årlig finanskostnad ved en økning i markedsrenter på 2 prosentpoeng og et kraftig fall i verdien på aksjer og obligasjoner. Stresstesten viser: Med den sammensetning av likviditet og gjeld kommunen hadde per : En mulig gevinst på om lag 1 mill. kr på kommunens samlede finans- og gjeldsforvaltning. Med sammensetning av likviditet og gjeld tilsvarende maksimale risikorammer i henhold til finansreglementet: En mulig økt utgift/tap på om lag 27 mill. kr på kommunens samlede finans- og gjeldsforvaltning. Forskjellen kan i hovedsak forklares med at ved maksimale risikorammer vil hele gjelden løpe med flytende rente. En renteøkning vil da få en større effekt på kommunens renteutgifter enn tilfellet er med nåværende portefølje. 81

82 Kommunedirektøren mener kommunens finansforvaltning på rapporteringstidspunktet ikke utgjør en vesentlig finansiell risiko for kommunen, gitt dagens sammensetning av gjeld og finansielle aktiva samt kommunens nåværende økonomiske stilling. Sarpsborg kommune har tidligere hatt et eget rentebufferfond på 80 mill. kr. Fondet ble etablert for at kommunen gradvis skulle øke andelen flytende rente og gå bort fra fast rente på sine lån, for å redusere renteutgiftene over tid. Rentebufferfondet skulle være en buffer som minst var stor nok til at kommunen kunne tåle en rente på inntil 6 % i minimum 2 år på renteeksponert investeringsgjeld målt pr året før budsjettåret. Samtidig har det vært et eget økonomiprinsipp å ha minst 50 mill. kr på udisponert disposisjonsfond. I nytt økonomireglement har bystyret vedtatt at kommunen bør ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4% av brutto driftsinntekter. Dette inkluderer det tidligere rentebufferfondet. Et disposisjonsfond på 4 % av budsjetterte brutto driftsinntekter i 2019 tilsvarer 169 mill. kr. Per 31. august er udisponert disposisjonsfond på 163,8 mill. kr. Miljø: Ingen konsekvenser. Folkehelse: Ingen konsekvenser. 82

83 93/19 Tilstandsrapport 2. tertial 2019 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: 1. Kommunedirektørens rapportering for 2. tertial 2019 tas til orientering. 2. Det gjøres følgende endringer i driftsbudsjettet for 2019: 3. Det gjøres følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2019: 20 prosjekter avsluttes med et samlet mindreforbruk på kr. Midlene benyttes til nedbetaling av lån. 4. Bevilgningene til prosjektene i tabellen nedenfor reduseres med 205,5 mill. kr. Budsjettert merverdiavgift reduseres med 7,0 mill. kr som følge av redusert bevilgning til investeringer. Restfinansieringen på 198,5 mill. kr benyttes til nedbetaling av lån. Bevilgningene vurderes innarbeidet på nytt i budsjett for