Målet med planen er å øke læringsutbyttet til barn og unge i Porsgrunn Prosessen frem mot den ferdige planen Bakgrunn for satsingsområdene

Transkript

1

2 Målet med planen er å øke læringsutbyttet til barn og unge i Porsgrunn Barnehage- og, virksomhetsledere og pedagoger skal sammen og gjennom langsiktig systematisk arbeid sørge for at alle barn og unge i Porsgrunn opplever å lykkes i sin hverdag, både faglig og sosialt. Fordi økt læringsutbytte er planens viktigste mål, tilfaller de største oppgavene skolen. Det betyr ikke at barnehagen nedprioriteres. Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgsog læringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i fellesskapet og utgjør en viktig del av forberedelsene mot skolestart og den videre læringen. For å oppnå økt læringsutbytte må det dannes grunnlag for gode læringsprosesser både i barnehagen og skolen. Forskning viser at barn og unges læringsmuligheter må bygges opp stein på stein og at læring avler mer læring. Pedagogenes påvirkningsmuligheter er store. Barn og unges læringsutbytte er avhengig av pedagogenes evner til å skape gode relasjoner, lede strukturert og tydelig og bidra med fleksible læringsmetoder og ulike pedagogiske verktøy. Det er viktig å se hele opplæringsløpet under ett og sette inn tiltak tidlig, når vanskene enda ikke har blitt for store. For å kunne sette inn tiltak tidlig må det på alle nivåer legges vekt på å identifisere barn og unge som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling. Slik identifisering innebærer både å vurdere barns utvikling og kompetanse og å kunne anvende et profesjonelt skjønn for å avgjøre hvilke oppfølgingstiltak som skal iverksettes. Dette krever også gode samhandlingsrutiner mellom de ulike nivåene og instansene i kommunen. Målet med planen er å skape sammenheng, systematikk og helhet for det enkelte barns - og den enkelte elevs læring, slik at læringsutbyttet blir best mulig. Planen omfatter det generelle tilbudet i barnehagen og grunnskolen. Barn og unge som trenger spesielle tiltak, berøres av andre dokumenter som i større grad fokuserer på deres behov. Prosessen frem mot den ferdige planen De som har vært med i arbeidsgruppene er kommunalsjefen for barn og unge, virksomhetsledere for kommunale og private barnehager, virksomhetsledere for skolene, tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, PP-tjenester og pedagogiske konsulenter i Utviklingsavdelingen. Viktige premissleverandører i planarbeidet har vært analyser av prøveresultater fra Pisa og Nasjonale prøver, nyere forskningsmateriale, den offentlige debatten om kvaliteten på norsk skole samt politiske signaler. Utvalg for barn, unge og kultur har vært styringsgruppe for arbeidet. Bakgrunn for satsingsområdene Valget av de fire satsingsområdene har sin bakgrunn i nasjonale føringer og planer, blant annet Rammeplanen for barnehagen og forskriften Kunnskapsløftet. Etter drøftinger på ulike nivåer falt valget på ledelse på alle nivåer vurdering for læring grunnleggende ferdigheter med vekt på språk og IKT og læringsfremmende atferd som Porsgrunn kommune vektlegger som sine viktigste satsingsområder for å nå målet om økt læringsutbytte. Innenfor disse hovedsatsingene vil det være en rekke temaer som må drøftes, utdypes og konkretiseres. Det vil skje i neste fase av planarbeidet som inngår som en del av prosjektet Kvalitetskommunen. I det videre arbeidet vil hvert satsingsområde følges opp med mer detaljerte planer og tiltak. 2

3 Felles for de fire satsingsområdene er implementering, oppfølging, kompetanseutvikling og økonomi. Om planens målsettinger skal nås forutsetter det en tydelig ansvarsplassering på de ulike nivåene og et fast grep om gjennomføringen. Implementering: Planen skal gjøres kjent, drøftes og konkretiseres ute i kommunens virksomheter. Bred medvirkning i utvikling av planen gjør at den vil være et dokument med betydning for organisasjonen fra det tidspunkt den er politisk vedtatt. Planens mål og tiltak skal synliggjøres i de dokumenter som utarbeides felles innenfor barnehage- og skoleområdet, og også ute på den enkelte virksomhet. Det skal være en tydelig sammenheng mellom overordnete mål og prioriteringer og den praksis som utøves i barnehager og skoler. Først når denne sammenhengen er sterk er planen godt implementert. Oppfølging: Det er viktig at vedtatte mål følges opp, blant annet ved at resultater etterspørres og tiltak settes inn der resultatene uteblir. Alle nivåer i organisasjonen vil ha ansvar for å etterspørre tiltak og resultater, men dette ansvaret hviler særlig på ledelsen. Mål og krav må kommuniseres tydelig slik at det ikke reises tvil om hva som skal gjøres. Med fokus på de gode eksemplene og den læringseffekten som ligger i å dele disse, kan organisasjonen som helhet oppnå resultatforbedring. Kompetanseutvikling: I alle arbeidsgruppene er det fremkommet ønske om å utvikle mer eller ny kompetanse innenfor satsingsområdet. En lærende organisasjon kjenner verdien av å tilegne seg kompetanse og vektlegger dette i personal- og organisasjonsutvikling. Kompetanseutvikling kan skje på ulike måter, og metodevalget må tilpasses tema, situasjon, praktiske muligheter og økonomiske rammer. Strategiske planer for kompetanseutvikling innen barnehage og skole peker på ulike virkemidler. Disse må følges opp på barnehage-/nivå, og på virksomhetsnivå. Økonomi: Planen har tatt sitt utgangspunkt i de økonomiske rammene som i dag gjelder for driften. Samtidig må de prioriteringer som følger av planens mål og tiltak gjenspeiles i de økonomiske prioriteringene som gjøres på barnehage- og nivå, og i virksomhetene. Tiltakene som beskrives er av ulik karakter, også økonomisk. Der hvor gjennomføringen er avhengig av tilførsel av økonomiske ressurser, må det tas stilling til hvordan finansieringen skal skje. Planens framdrift og konkretisering Kvalitet i barnehage og skole økt læringsutbytte, inngår i Kvalitetskommunen Porsgrunn, et flerårig program som har som mål å øke kvaliteten på kommunale tjenester. Planen er både et strategisk dokument og en handlingsplan som beskriver en rekke tiltak som skal gjennomføres på ulike nivåer i kommuneorganisasjonen. Et viktig perspektiv ved planen er at den skal ha en varighet som muliggjør langsiktighet i mål og innsats. Dette fordi de utfordringene den har sitt utgangspunkt i, at læringsutbyttet hos elevene i våre skoler er lavere enn vi ønsker, ikke er av en slik karakter at det finnes enkle løsninger eller behov for tiltak på bare ett område. Planen er basert på systematisk arbeid over tid, arbeid som skal dokumenteres og evalueres slik at nødvendige justeringer kan gjøres ved behov. Dokumentet skal være levende i flere forståelser av begrepet; - i levende bruk, blant kommunens ledere og ansatte og - i endring, der erfaringene vi gjør tilsier det. Planens varighet er i første omgang ut Løpende evaluering vil bestemme veien videre. Innenfor alle de fire satsingsområdene vil det være behov for ytterligere konkretisering av mål og tiltak. Det skal også utarbeides evalueringskriterier for hvert område. Dette arbeidet settes i gang høsten 2008 og vil utgjøre delprosjekter i Kvalitetskommunen Porsgrunn. Hvert år skal det være en gjennomgang av måloppnåelse i forhold til evalueringskriteriene. 3

4 LEDELSE PÅ ALLE NIVÅER Utfordringer Forventninger og krav til tydelig pedagogisk ledelse på alle nivåer kommer som en følge av de endringene og reformene både barnehagen og skolen står oppe i. Ledelse handler i stor grad om tydelighet, forutsigbarhet, rammer, etterspørring og prioritering. Et viktig spørsmål er hvordan ledelsen på alle nivåer kan bidra til å skape større trykk på læring. Barnehagens rammeplan vektlegger at styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Kunnskapsløftet har som eget punkt i læringsplakaten at skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Å inneha en tydelig rolle dreier seg ikke om autoritære holdninger, men en autoritet bygd på faglig tyngde og gode lederegenskaper for å støtte elevene i deres læringsarbeid og sosiale utvikling. Mens læreren er den enkeltfaktoren som sterkest påvirker elevenes læring, er skolelederen den viktigste enkeltfaktoren for hvordan lærerne fungerer og for kulturen ved den enkelte skole. Det betyr at det er en nær sammenheng mellom hvordan skolelederen utøver sitt lederskap og elevenes læring. Gode barnehage- og e er en viktig forutsetning for utvikling. Det innebærer blant annet å utøve god personalpolitikk basert på dialog og systematisk, planmessig arbeid. Det er en utfordring å utvikle Porsgrunns barnehager og skoler slik at de kan bli enda bedre, og samtidig ta vare på de mange gode kvalitetene våre virksomheter allerede har. God ledelse ivaretar den lærende organisasjon. I Porsgrunn ønsker vi lærende organisasjoner som evner å omstille og endre seg, ta opp i seg nye erfaringer, kunnskaper og perspektiver og relatere dette til egen praksis. Det handler om hvordan organisasjonen er tilrettelagt for gode samarbeidsformer, utnytting av kunnskap og kompetanse, refleksjon over egen virksomhet og evaluering av egen praksis. Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke bare at barnehagen/skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad nyttiggjør seg den kunnskapen som allerede finnes. Kunnskap skiller seg fra andre ressurser ved at den ikke er en knapp ressurs. Tvert imot vil kunnskapen øke i verdi jo mer den deles og brukes. I Porsgrunn skal vi jakte på de gode eksemplene og dele dem med hverandre. Våre utfordringer er å sikre hvert enkelt barns læring gjennom hele opplæringsløpet, fra barnehagen og ut grunnskolen. Med fokus på aktivitet for læring skal barnehagen, skolen, barn, elever og foreldre bevisstgjøres mot en målstyrt opplæring. Det er ledelsens ansvar at planens mål synliggjøres og tiltakene settes i verk. 4

5 Ledelse på alle nivåer skal bidra til økt læringsutbytte i barnehage og skole: Økt fokus og forpliktelse på læringsutbytte og oppnådde resultater. Utarbeide felles, forpliktende resultatmål. Analysere og vurdere resultater på kommunenivå og virksomhetsnivå. Årlige utviklingssamtaler med virksomhetslederne. Utvikle oppvekstområdenes muligheter til felles planarbeid og samhandling. Bidra til mer enhetlig praktisering av atferdsregler og konsekvenser. Innføre bonusordning for virksomhetene relatert til måloppnåelse. Tiltak for virksomhetsledere Økt fokus og forpliktelse på læringsutbytte og oppnådde resultater. Fastsette virksomhetens mål for læringsutbytte i styringsdokumentene. Årlig rapportering på dette. Obligatoriske samtaler mellom virksomhetsleder og pedagoger om læringsresultater, -prioriteringer og -mål. Forbedre samarbeidsrutinene mellom barnehage-skole og barnetrinn-ungdomstrinn. Analysere virksomhetenes resultater og erfaringer i oppvekstområdet. Lære av best practice ; obligatorisk bruk av gode eksempler fra egen og andres virksomheter. Praktisere felles atferdsregler og konsekvenser. Styrke teamarbeidet, redusere personavhengigheten. Økt fokus og forpliktelse på læringsutbytte og oppnådde resultater. Styrke pedagogens autoritet og trygghet i læringssituasjonene. Delta på obligatoriske kurs i klasse-/gruppeledelse. Nyutdannede skal delta i obligatorisk veiledning. Praktisere felles atferdsregler og konsekvenser. Styrke teamarbeidet, redusere personavhengigheten. 5

6 VURDERING FOR LÆRING Utfordringer Vurdering og pedagogisk dokumentasjon i barnehagen: Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Pedagogisk dokumentasjon er et arbeidsverktøy som bygger på felles refleksjon, være seg barn i mellom, personalet i mellom eller mellom barn og personale. Pedagogisk dokumentasjon åpner for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. I tilfeller der man oppdager barn med behov for ekstra hjelp og tilrettelegging, må barnehagen kartlegge så tidlig som mulig for å iverksette konkrete tiltak. Elevvurdering, kartlegging og testing: Formålet med vurdering, kartlegging og testing er å fremme læring og utvikling hos elevene. Skolen skal dokumentere kompetanse underveis og til slutt i opplæringsløpet og sikre at alle elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Underveisvurdering skal fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Det er nødvendig at elevene kjenner til formålet med vurderingen, vet når de vurderes, hva de skal vurderes i forhold til og hvilken vurderingsform som skal benyttes. Gjennomgående læreplaner åpner for å vurdere elevenes faglige utvikling fra grunnskole til videregående opplæring. Dette muliggjør helhet og sammenheng i arbeidet med vurdering. Vurdering, kartlegging og testing av elevers læring må følges opp. Alle typer vurderinger skal være grunnlag for dialog og samarbeid mellom lærere, elever og foresatte. Skolebasert vurdering: Skolene har sammen med ansvar for å sørge for at resultatene fra elevvurderinger, obligatoriske kartlegginger og nasjonale prøver også inngår i arbeidet med vurdering på systemnivå. Resultatene må dermed ses i sammenheng med forhold ved skolen som påvirker læring, som for eksempel læringsmiljø, ledelse, kvaliteten på opplæringen og andre rammebetingelser. Både elevvurdering og skolebasert vurdering skal bidra til å øke kvaliteten på læring i lys av læreplanene, og til å utvikle skolen som læringssted. 6

7 Felles obligatoriske vurderingstiltak Lage felles retningslinjer for hvordan barnehagen skal dokumentere barns utvikling og behov. Lage en plan for obligatoriske vurderingstiltak i skolen. Lage rutiner for innsamling, bearbeiding, presentasjon og bruk av obligatoriske vurderingsdata. Rutinene innpasses i BMS. Tiltak for virksomhetsledere Gjennomføre rutiner for bruk av obligatoriske vurderingsdata. Gjennomføre analyser og utarbeide tabeller for resultater i egen virksomhet. Drøfte læringsresultater og foreslå tiltak sammen med pedagogene. Forvente og etterspørre pedagogene om strategier for at barna skal lære mer. Gjennomføre obligatoriske vurderingstiltak. Følge opp resultatene fra vurderingstiltak for å bedre læring. Være med på å diskutere resultater og analyser for å forbedre egen praksis. Signalisere klare forventninger om læring. Barn og unge skal vite hvor gode de er og hva de kan gjøre for å bli bedre Utvikle retningslinjer for veiledningssamtaler. Utrede modeller for organisering av elevsamtaler. Koordinere og veilede skolene i utvikling av kriterier på måloppnåelse. Arrangere årlige eksamenskurs. Tiltak for virksomhetsledere Gjøre kjent og bruke retningslinjer for veiledningssamtaler. Sørge for at kriterier for måloppnåelse i fag er kjent og blir tatt i bruk. Innføre system for regelmessig sjekk av læringsmål i skolen. Sørge for barns/elevers deltakelse i vurdering av egen læring og utvikling. Bruke retningslinjer for veiledningssamtaler. Aktivt bruke kriterier for måloppnåelse i fag. Delta i eksamenskurs. Sørge for at barn/elever deltar i vurdering av egen læring og utvikling. Overganger bedre kjennskap til hverandres vurderingssystemer Veilede barnehager og skoler i arbeidet med overgangsordninger. Lage retningslinjer for vurderingsinformasjon som skal følge barnet/eleven. Initiere og veilede forsøk med bruk av portefolio i overgangene. Tiltak for virksomhetsledere Sørge for overføring av vurderingsinformasjon. Delta i forsøk med portefolio. Ungdomsskolene lager rapport til elevenes barneskoler i oppvekstområdet om resultater på nasjonale prøver på 8.trinn. Sørge for overføring av vurderingsinformasjon. Delta i forsøk med portefolio. Sørge for at elever og foresatte er trygge på at vurderingsinformasjonen overføres profesjonelt. 7

8 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER MED VEKT PÅ LESING OG IKT Utfordringer De grunnleggende ferdighetene er - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne skrive - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy Med utgangspunkt i de fem grunnleggende ferdighetene vil Porsgrunns satsing i første rekke synliggjøre tiltak innen lesing og IKT. Lesing er valgt fordi det inngår i alle fag og er grunnleggende for all læring. IKT er et allerede utvalgt satsingsområde i Porsgrunn. Politiske bevilgninger og en samarbeidsavtale med IKT-Grenland skal sikre kvalitet i IKT - opplæringen og bidra til å bedre datakompetansen i barnehager og skoler. Foreløpig er det satt i gang en pilot i oppvekstområdet Brattås Heistad som skal brukes som eksempel for virksomhetene i andre oppvekstområder. Barnehagens oppgave er å gi tidlig og god språkstimulering. Språkutviklingen før skolealder har stor betydning for senere læring. Barn som har fått rik stimulering av sine sosiale, motoriske, språklige, kognitive og emosjonelle ferdigheter, vil ha et forsprang ved skolestart. Barn skal oppmuntres til å være språklig aktive, få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd. De skal få møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger og bli støttet i sitt initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller å diktere tekst. Barnehagen skal skape et miljø hvor barn daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. Det leses i alle fag, og alle fag har tekster med sitt spesielle særpreg: Naturfaglige tekster har vanligvis et annet språk enn eventyr, matematiske tekster har oftest en annen struktur enn avisartikler, å lese en oppskrift handler i mye større grad om å finne detaljopplysninger enn om å tolke og reflektere over et innhold osv. Det nye med læreplanen er at det minner oss om at elevene må lære å forholde seg til dette mangfoldet, og at de faktisk må lære å lese seg til faglig innsikt. Slik kan Kunnskapsløftets fokus på lesing som grunnleggende ferdighet bidra til å bevisstgjøre oss alle om den leseopplæringen som må finne sted i alle fag. Forskning viser at elever med disposisjon for lesevansker bør få adekvat hjelp så tidlig som mulig for å hindre en negativ utvikling. Tiltakene som settes inn må være tilpasset den enkeltes behov og sikre helhet og progresjon i opplæringen. Et viktig mål for satsingen i Porsgrunn er å finne frem til gode lesefremmende tiltak, ved bruk av fleksible arbeidsmetoder og ulike pedagogiske verktøy, som kan bidra til å øke barn og unges leseferdigheter. IKT kan i denne sammenhengen nevnes som et verktøy for å styrke lese- og skriveopplæring for barn og unge med språk- og lesevansker. 8

9 Utvikle grunnleggende språkferdigheter Lage gjennomgående progresjonsplaner for lesing som grunnleggende ferdighet i barnehagen og hele grunnskolen. Sette som mål at elevene i Porsgrunnskolen skal kunne lese etter annet trinn. Sette inn tidlig ressursinnsats på minoritetsspråklige barn. Tiltak for virksomhetsledere Innføre gjennomgående progresjonsplaner for lesing som grunnleggende ferdighet. Sette som mål at elevene skal kunne lese etter annet trinn. Kartlegge og dokumentere språklig progresjon og utvikling hos det enkelte barn. Sørge for kompetente lærerkrefter i leseopplæringen. Sikre forpliktende samarbeid mellom barnehage, skole og PPT og følge opp gjennom konkrete tiltak. Organisere virksomheten slik at alle barn og unge får best mulig leseopplæring. Sette inn tidlig ressursinnsats på minoritetsspråklige barn. Bruke gjennomgående progresjonsplaner for lesing som grunnleggende ferdighet. Følge opp kartlegging og tester med tiltak og handling for det enkelte barn/elev. Ta tidlig kontakt med ledelse og foreldre angående barn som har vansker med lesing. Alle ansatte må jobbe bevisst med språk og lesing i samspill med barna/elevene og holde fokus på aktivitet for læringens skyld. Jobbe for at eleven skal bli en funksjonell leser i alle fag og fagområder. Utvikle grunnleggende IKT ferdigheter Ferdigstille IKT-planen. Lage gjennomgående progresjonsplaner for IKT med utgangspunkt i pilotprosjektet ved Brattås- Heistad. Være pådriver for IKTnettverk. Kjøpe inn felles pedagogisk programvare. Tiltak for virksomhetsledere Innføre gjennomgående progresjonsplaner for IKTopplæringen. Sørge for tilgjengelige og oppdaterte datamaskiner og maskinvare. Sørge for opplæring i bruk av pedagogisk programvare. Bruke gjennomgående progresjonsplaner for IKTopplæringen. 9

10 LÆRINGSFREMMENDE ATFERD Utfordringer Læringsfremmende atferd handler om å kunne mestre mellommenneskelig samspill og å ha evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i. Relasjonelleller sosial kompetanse er noe som læres i de fleste dagligdagse hendelser og ikke bare gjennom strukturerte situasjoner. Det er derfor viktig at det er reflekterte voksne som arbeider i barnehagen og skolen og som kan forstå hvilke sosiale ferdigheter det enkelte barn og den enkelte unge trenger å lære og hvordan han/hun best lærer det. Barnehager og skoler må understøtte positiv samhandling gjennom relasjonell ferdighetstrening, oppfølging og veiledning og ikke minst gjennom samarbeid med hjemmene. Det er viktig å involvere barn og unge i atferdsarbeidet. For å anerkjenne læringsfremmende atferd og motivere til positiv oppførsel må forventningene til barn og unge være tydelige. Systematisk bruk av oppmuntring og belønning fremheves. Negativ atferd møtes med forutsigbare konsekvenser. Som det uttrykkes i kommuneplanens samfunnsdel ønsker vi i Porsgrunn barn og unge som tar vare på hverandre, er sunne, engasjerte og synlige! Både barnehager, skoler, kommunale myndigheter og foreldre må samarbeide og aktivisere seg i å være gode forbilder med sunne holdninger som hjelper barn og unge inn i konstruktive sosiale utviklingsprosesser. Det er viktig å ta i bruk motiverende og forebyggende verktøy. Tiltakene og metodene må være kunnskapsbaserte og godt fundamenterte. Det er størst sjanse for å lykkes når det arbeides planmessig og systematisk med atferd og utvikling over tid. Pedagogens rolle er en vesentlig faktor og forskning viser at følgende tre pedagogkompetanser er de viktigste for læring: Pedagogens evne til å skape gode relasjoner. Pedagogens evne til å lede læringsarbeidet gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver barn og unge til selv å formulere regler og følge dem. Pedagogens didaktikkompetanse, dvs. at han/hun innehar et høyt faglig nivå som kombineres med fleksible arbeidsmetoder og ulike pedagogiske verktøy. Struktur og tydelige rammer er nyttige verktøy for å etablere ro og orden i læringssituasjonene. Hva pedagogen signaliserer av forventninger til barn og unges atferd, og hvordan rommet er tilrettelagt for struktur og arbeidsinnsats, påvirker alle og kan prege læringssituasjonen på en god eller dårlig måte. Større oppmerksomhet på slike faktorer kan ha stor betydning for læringsutbyttet. Barnehagene og skolene skal i fellesskap drøfte hva som menes med god atferd i forskjellige lek - og læringssituasjoner. Det er viktig med tiltak som settes inn på de ulike stadiene for å gi barn og unge en mest mulig forutsigbar, trygg og utviklende oppvekst gjennom hele opplæringsløpet. 10

11 Systematisk bruk av virkemidler som fremmer læring Fastsette kvalitetsindikatorer på hva som kjennetegner et godt læringsmiljø. Øke forståelsen og evnen til forebygging og håndtering av atferdsvansker. Påse at barnehager og skoler har gode fysiske og organisatoriske forutsetninger. Tiltak for virksomhetsledere Sørge for at kvalitetsindikatorer følges opp og tilpasses eget område. Skape felles forståelse gjennom: Å veilede ansatte i forhold til barn, foreldre og kollegaer. Internopplæring. Å legge til rette for refleksjon og diskusjon. Veilede, støtte og utvikle medarbeidere i god ledelse. Bistå pedagogene med å organisere læringssituasjonene slik at disse framstår med faste rammer og struktur. Organisere og tilrettelegge for strukturell læring. Følge opp tiltak og medvirke til å skape et godt læringsmiljø. Delta og være aktiv i opplæring, refleksjon og veiledning. Være gode rollemodeller. Bidra i veiledning av barn/elever, foreldre og kollegaer. Utøve barne- og elevstøttende ledelse som fremmer relasjonelle ferdigheter. Utøve tydelig struktur som gir forutsigbarhet i læringssituasjonen. Synliggjøre tydelige mål og forventninger for barn og foreldre Lage en plan for relasjonelle ferdigheter. Bidra til mer enhetlig praktisering av atferdsregler og konsekvenser. Tiltak for virksomhetsledere Iverksette planen for relasjonelle ferdigheter. Bidra til mer enhetlig praktisering av atferdsregler og konsekvenser. Sørge for gode rutiner for foreldresamarbeid. Legge til rette for treningsarenaer og oppgaver som gir gode relasjonelle ferdigheter. Praktisere felles atferdsregler og konsekvenser. Følge opp og samarbeide med hjemmet om barnets/elevens relasjonelle ferdigheter. 11

12 12