Self-management in people living with Chronic Obstructive Pulmonary Disease

Transkript

1 Heidi B Bringsvor - Forsker og intensivsykepleier Self-management in people living with Chronic Obstructive Pulmonary Disease Signe Berit Bentsen Professor, Universitetet i Stavanger nå: Høgskolen på Vestlandet Jörg Assmus Statistiker, Kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Bergen Bjørg Frøysland Oftedal - Professor, Universitetet i Stavanger Eva Langeland Professor, Høgskolen på Vestlandet Knut Skaug Overlege/ lungelege, Helse Fonna HF

2 Heidi B Bringsvor - Forsker og intensivsykepleier Self-management hos personer med kols

3 Self-management Evne til å håndtere symptomer, behandling, fysiske og psykososiale konsekvenser og livsstilsendringer inkludert i å leve med en kronisk sykdom. Overvåke egen tilstand Iverksette de kognitive, atferdsmessige og emosjonelle responsene som er nødvendige for å opprettholde en tilfredsstillende livskvalitet. Barlow, J., et al., 2002; Lorig, K. R. and H. R. Holman, 2003.

4 Self-management (operasjonalisert) 1. Positivt og aktivt engasjement i livet 2. Helse-rettede aktiviteter 3. Tilegnelse av ferdigheter og teknikker 4. Konstruktive holdninger og tilnærminger 5. Egen-monitorering og innsikt heiq 6. Helsetjeneste navigasjon 7. Sosial integrasjon og støtte 8. Emosjonelt stress/ubehag (negativt) Osborne, R. H., et al., 2007.

5 Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom (kols) Vedvarende og progredierende luftstrømsobstruksjon Respons på toksiske effekter av gasser eller partikler Ledsagende symptomer utvikles over tid KOLS grad (GOLD) Betegnelse FEV 1 ( i % av forventet verdi) I Mild KOLS >80 % II Moderat KOLS % III Alvorlig KOLS % IV Svært alvorlig KOLS <30 % kan forebygges og behandles Helsedirektoratet, 2012; Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease, 2019.

6 Bakgrunn Politiske og samfunnsmessige aspekt Tidligere forskning Helse- og omsorgsdepartementet, 2009.

7 β??? Angst og depresjon Self-management intervensjon? Helserelatert livskvalitet Tungpust/ dyspnoe Baker, E. and F. Fatoye, 2017; Jolly K., et al., 2018; Jonkman, N.H., et al., 2016; Jonsdottir, H., 2013; Lenferink, A., et al., 2017; Wang, T., et al., 2017; Zwerink, M., et al Helsetjenestebruk

8 Self-management intervensjon Strukturert og multi-komponent Utvikling av ferdigheter Motivere, engasjere og støtte mot positiv atferd Bedre kontroll med sykdommen Bedre livskvalitet Effing, T. W., et al., 2016; Barrecheguren, M. and J. Bourbeau, Figur gjengitt fra Wagg K., 2012.

9 Bedre liv med kols Kommunehelse-tjeneste nivå Personer med KOLS, GOLD grad II-IV Samtalerupper; 5-12 deltakere Ledet av sykepleier Over 11 uker 1 gang pr uke -2 t hver gang Salutogent fokus Bruk av MI i samtalene Ulike tema Frivillige forberedende oppgaver

10 Intervjuer: «Er det noe som har overrasket dere med disse gruppene, noe som ikke var forventet?» D: «Ja, positivt. Jeg hadde egentlig forventet noen mer eller mindre langtekkelige forelesninger. Og når de kommer med korte, konsise innledninger og så slapp diskusjonen fri, så ble det opplevd som, nær sagt, veldig forløsende. Istedenfor å sitte å nikke og smile og se på flippoveren. Så det var en presentasjonsform som tiltalte meg veldig sterkt». E: «Vi har hatt det veldig åpent med hverandre». A: «Alle har jo vært åpne.. til og med enkelte gikk ganske langt og. Det ble følsomt for mange. Og det har vært svært interessant å høre. Og det overrasket litt». D:»Det er klart at den formen som dette har vært på, den har jo invitert til at folk skal komme med personlige meninger og erfaringer. Og det har medført at jeg tror at det sosiale samholdet i gruppen blir nokså sterkt, og en stoler på at en kan si det en har lyst til å si, uten at en blir oversett eller latterliggjort, eller på andre måter neglisjert. Det er en veldig positiv kommunikasjonsmåte som er brukt».

11 Design RCT Randomisert kontrollert design Tverrsnitt studie Intervensjonsstudie (RCT); Bedre liv med kols

12 Inkludering av deltakere og randomisering Vurdert for deltagelse (n=2309) Invitert (n=649) Inkludert (n=225) Artikkel I og II Randomisert (n=182) Artikkel III Intervensjon (n=92) Kontroll (n=90) Follow up (ITT) (n=63) Follow up (ITT) (n=70)

13 Deltakerne Alder (8.4) N Verdi gjennomsnitt (SD) / N (%) Kjønn, menn (61.3%) År med kols diagnose (5.9) Moderat kols (II) 96 (42.7%) Alvorlig kols (III) 90 (40.0%) Svært alvorlig KOLS (IV) 39 (17.3%) Annen kronisk sykdom (96.2%) Nåværende røyker (23.3%) Tidligere røyker 157 (69.6%)

14 Effects of a COPD self-management support intervention: a randomized controlled trial Positiv endring på: Tilegnelse av ferdigheter og teknikker (PPA: d=0.17, p=0.041 og ITT: d=0.17, p=0.036) Konstruktive holdninger og tilnærminger (PPA: d=0.38, p=0.002 og ITT: d=0.32, p=0.007) Egen-monitorering og innsikt (PPA: d=0.15, p=0.049) Ingen endring på andre self-management domener Ingen endring på sense of coherence eller self-efficacy

15 Implikasjoner Self-management kunnskapspuslespill Livskvalitet klinisk relevante sammenhenger? Bedre liv med kols implementering i klinisk praksis videre forsking

16 Takk for oppmerksomheten!

17 Referanser Antonovsky, A., Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well San Francisco: Jossey-Bass. Barlow, J., et al. (2002). "Self-management approaches for people with chronic conditions: a review." Patient Education & Counseling 48(2): 177. Barrecheguren, M. and J. Bourbeau (2018). "Self-management strategies in chronic obstructive pulmonary disease: a first step toward personalized medicine." Current opinion in pulmonary medicine 24(2): Effing, T. W., et al. (2016). "Definition of a COPD self-management intervention: International Expert Group consensus." European Respiratory Journal: ERJ Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (2019). Global Strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease, 2019 Report Helsedirektoratet (2012). Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. Oslo: Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet, St. meld. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid Jones, P.W., et al., A self- complete measure of health status for chronic airflow limitation. The St. George`s Respiratory Questionnaire. American Review of Respiratory Disease, (6): p Jones, P. St George's Resoiratory Questionnaire Manual, version Jones, P., et al., Development and first validation of the COPD Assessment Test. European Respiratory Journal, (3): p Lorig, K. R. and H. R. Holman (2003). "Self-management education: history, definition, outcomes, and mechanisms." Annals of behavioral medicine 26(1): 1-7. Langeland E. (2016) (Personlig kommunikasjon). Osborne, R. H., et al. (2007). "The Health Education Impact Questionnaire (heiq): An outcomes and evaluation measure for patient education and self-management interventions for people with chronic conditions." Patient Education & Counseling 66(2): Schwarzer, R. Everything you want to know about the General Self-Efficacy Scale but were afraid to ask. 2014, May 30 [cited ]; Available from: Schwarzer, R. and M. Jerusalem, Generalized Self-Efficacy Scale. In Measures in health psychology: A user's portfolio. Causal and control beliefs, J. Weinman, S. Wright, and M. Johnston, Editors Windsor, England: NFER-NELSON. p Schwarzer, R. General Self-Efficacy Scale (GSE). [Homepage] 2012, February 14 [cited ]; Available from: Wagg. K Unravelling self-management for COPD: What next? (2012). Chronic Respiratory Disease 9(1): p. 5-7.

18 Referanser tidligere forskning Baker, E. and F. Fatoye, Clinical and cost effectiveness of nurse-led self-management interventions for patients with copd in primary care: A systematic review. International Journal of Nursing Studies, : p Benzo, R.P., et al., Emotional intelligence: A novel outcome associated with wellbeing and self-management in chronic obstructive pulmonary disease. Annals of the American Thoracic Society, (1): p Benzo, R., et al., Development and feasibility of a self-management intervention for chronic obstructive pulmonary disease delivered with motivational interviewing strategies. Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation and Prevention, (2): p Bos-Touwen, I., et al., Patient and disease characteristics associated with activation for self-management in patients with diabetes, chronic obstructive pulmonary disease, chronic heart failure and chronic renal disease: a cross-sectional survey study. PLOS One, (5): p Cramm, J.M. and A.P. Nieboer, Self-management abilities, physical health and depressive symptoms among patients with cardiovascular diseases, chronic obstructive pulmonary disease, and diabetes. Patient Education and Counseling, (3): p Cramm, J. and A. Nieboer, The relationship between self-management abilities, quality of chronic care delivery, and wellbeing among patients with chronic obstructive pulmonary disease in The Netherlands. International Journal of COPD, (8): p Effing, T.W., et al., Self-management programmes for COPD: moving forward. Chronic Respiratory Disease, (1): p Halding, A.-G. and E.K. Grov, Self-rated health aspects among persons living with chronic obstructive pulmonary disease. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, : p Jolly, K., et al., Self-management of health care behaviors for COPD: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, : p Jolly; K. et al., Systematic review of the effectiveness of community-based self-management interventions among primary care COPD patients. Primary Care Respiratory Medicine, (1):44. Jonkman, N.H., et al., Identifying components of self-management interventions that improve health-related quality of life in chronically ill patients: Systematic review and meta-regression analysis. Patient Education and Counseling, (7): p Jonkman, N.H., et al., Do self-management interventions in COPD patients work and which patients benefit most? An individual patient data meta-analysis. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, : p Kenning, C., et al., Does patient experience of multimorbidity predict self-management and health outcomes in a prospective study in primary care? Family Practice, (3): p Korpershoek, Y.J., et al., Determinants of activation for self-management in patients with COPD. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, : p Lenferink, A., et al., Self-management interventions including action plans for exacerbations versus usual care in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2017(8). Nolte, S., et al., The extent and breadth of benefits from participating in chronic disease self-management courses: a national patient-reported outcomes survey. Patient Education and Counseling, (3): p Turner, A., et al., Evaluation of a self-management programme for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Chronic Respiratory Disease, 2014: p Warwick, M., et al., Self-management and symptom monitoring among older adults with chronic obstructive pulmonary disease. Journal of Advanced Nursing, (4): p Zwerink, M., et al. Self management for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3).