Dette er Kunnskapsløftet

Transkript

1 -- DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet Kultur for læring KUNNSKAPSLØFTET

2

3 Målet St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget 17. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 268 ( ). Stortingsmeldingen omfatter hele grunnopplæringen, og departementet fremmet i meldingen forslag til endringer i grunnopplæringens innhold. I all hovedsak fikk forslagene tilslutning i Stortinget. Endringene skal nå realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen, som har fått navnet Kunnskapsløftet. Gjennomføringen av reformen krever en målrettet innsats på alle nivåer i opplæringssystemet over flere år. Stortingsmeldingen og innstillngen kan lastes ned fra ww.odin.dep.no/ufd/ Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre - slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfnnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal stykes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvkle seg. For å gi elevene og lærlingene bedre tilpasset opplæring vil det blant annet bli satt i verk omfattende kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere og instruktører. Nedenfor omtales de viktigste endringer reformen vil medføre. Nye læreplaner Det utvkles nye gjennomgående læreplaner i alle fag i grunnopplæringen. Fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå. Læreplanens generelle del beholdes, mens ((Broen)) erstattes av Læringsplakaten, som også skal være forpliktende for videregående opplærig. De første læreplanene fastsettes før sommeren 2005, deretter følger de andre suksessivt. Fag- og timefordelingen for grunnskole og videregående opplærig sendes på hørig og fastsettes parallelt med læreplanene. Tidsplan Utdanningsdirektoratet er i gang med første fase i utviklingen av de nye læreplanene i grunnopplæringen. 14læreplangrupper begynte sitt arbeid i september Ytterligere ni læreplangrupper begynte utviklingen av det samiske læreplanverket i oktober Det som skal utvikles først, er læreplaner for grunnskolen, læreplaner som er gjennomgående for hele grunnopplæringen og læreplaner for Vgl i de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Mer informasjon finnes på ww.skolenettet.no Læreplangruppene skal levere sine forslag til nye læreplaner i desember. Forslagene vil etter planen bli sendt ut på bred høring i januar, med høringsfrst i april De samiske læreplanene sendes på høring i februar. Læreplanene vil bli fastsatt som forskrier til opplæringsloven før sommeren KUNNSKAPSLØFTET

4 Prisipper og retningslinjer for læreplanene Arbeidet med de nye læreplanene bygger på følgende grunnprinsipper:. Det skal utvikles ett sett læreplaner for hvert fag i grunnopplæringen, som gjelder både opplæringen i skole og i bedrif. Tilpassing av opplæringen til ulike målgruppers behov er et profesjonelt ansvar.. De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet.. Læreplanene skal inneholde tydelige kompetansemål for hva elevene/lærlingene skal kunne mestre etter opplæring på ulike trinn, mens avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene.. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen (elever/lærlinger -lærere/instruktører - foresatte - ledere - skoleeiere).. Elevenes og lærlingenes utvkling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres og gis større oppmerksomhet i opplæringen. Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i alle læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer.. Progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring skal synliggjøres, og læreplaner for fag skal være gjennomgående for hele grunnopplæringen der dette er mulig. Læreplanens generelle del skal beholdes.. Broen erstattes med Læringsplakaten, som også gjøres gjeldende for videregående opplæring. Oppdatert informasjon om arbeidet med utviklingen av de nye læreplanene finnes på ww.skolenettet.no og på ww.oahpponeahtt.no. Grunnleggende ferdigheter Det vil bli lagt større vekt på utviklingen av ferdigheter: elevenes og lærlingenes grunnleggende - å kunne uttykke seg muntlg - å kunne lese - å kunne regne - å kunne uttykke seg skrifig - å kunne bruke digitale verktøy Elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetasemålene - på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Alle lærere og instruktører har derfor ansvar for at elever og lærlinger utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene. Dette betyr blant annet at arbeidet med systematisk lese- og skriveopplæring starter allerede på første trinn i grunnskolen. Læreplanens generelle del og Læringsplakaten Læreplanens generelle del beholdes både i grunnskole og videregående opplæring og skal fortsatt være fastsatt som forskrif. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. 4

5 Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1. Gi alle elever og lærlinger /lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvkle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge ti rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfnnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. Læringsplakaten skal fylle flere funksjoner. Den skal være et forpliktende grunnlag for lærestedenes arbeid med opplæringen. Den kan være et utgangspunkt for analyse og videreutvikling av skoler og lærebedrifter som læren de organisasjoner. Slik kan den være et godt grunnlag for arbeidet med skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling både for skoleeiere, skoleledelse og lærere. Læringsplakatens grunnleggende forpliktelser vil også være et godt utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen og for eventuelle nasjonale utviklingstiltak. Både Læreplanens generelle del, læreplan ene for fag og Læringsplakaten er forpliktende for opplæringen og må sees på som en helhet. Fag- og timefordeling Det er utarbeidet en foreløpig fag- og timefordeling som ligger til grunn for læreplanarbeidet. Denne er lagt ut på ww.odin.dep.no/ufd/. Den vil bli sendt på høring i januar 2005 sammen med læreplanene slik at fag- og timefordelingen kan fastsettes før sommeren. Rammen for fag- og timefordelingen er et nasjonalt fastsatt samlet minstetimetall som den enkelte elev har rett til å få, og som skoleeier har plikt til å gi. Timetallet for alle fag skal fastsettes for hovedtrinn i grunnskolen og for hvert årstrinn i videregående opplæring. Timetallet skal fastsettes som 60-minutters enheter. Dette innebærer imidlertid ikke en endring av omfanget av det enkelte fag, og er derved kun en teknisk endring. Dette er ledd i den samme høringsprosessen som er nevnt over. Det åpnes for lokal frhet til å disponere inntil 25 prosent av timene i de enkelte fag. Formålet med ordningen er å bedre den tilpassede opplæringen, og den gjelder for alle elever i alle fag og på alle trinn i opplæringsløpet. Lokale beslutninger om å omdisponere inntil 25 prosent av timene i de enkelte fag må være underlagt nøye vurderinger. En eventuell reduksjon av timetallet i fag forutsetter at målene for læreplanen for faget likevel 5 KUNNSKAPSLØFTET

6 kan bli ivaretatt på en tilfedsstilende måte. Å øke timetallet for elever i et fag må altså ikke medføre at det oppstår problemer med muligheten for å kunne nå målene i de fagene timene tas fra. Beslutninger om omdisponering av timer forutsetter at skoleledelsen samarbeider nært med kontaktlærer, berørte lærere, elever og foreldre. Det er skoleeier som har det juridiske ansvaret for dette. Det vil bli foretatt visse endringer i strukturen i grunnopplæringen. Grunnskolen skal ha et barnetrnn ( trinn) og et ungdomstrnn ( trinn); oppdelingen i småskoletrinn og mellomtrinn faller bort. I grunnskolen vil det også bli foretatt timetallsutvdelser i tilegg til den som statet i skoleåret da timetallet i norsk og samisk som førstespråk på småskoletrinnet ble utvdet med ti sammen 114 årstimer (dvs. gjennomsnittlig tre uketimer totalt) for trinn. Fra inneværende skoleår ble timetallet utvidet med yterligere til sammen 190 årstimer (dvs. gjennomsnittlig fem uketimer totalt) for trnn. Økningen i norsk/samisk som førstespråk er 114 timer og matematikk 76 timer. I statsbudsjettet for 2005 er det foreslått å utvde timetallet for grunnskolen med yterligere fire uketimer fra høsten Det legges opp til yterligere timetallsutvidelser i de kommende år. Dette vil bli foreslått i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. På ungdomstret skal det innføres 2. fremmedspråk som et obligatorisk, praktisk fag. Skolene skal gi elevene tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk, og hvis de har anledning til det, også andre språk, blant annet ikke-europeiske språk. Elevene skal bare velge ett 2. fremmedspråk. Læreplanene vil legge hovedvekten på praktiske ferdigheter i språk, og ikke teoretiske kunnskaper om språk. 2. fremmedspråk kan tilbys på barnetrinnet dersom forholdene ellers ligger ti rette for det. Det er i den forbindelse viktig at elevene og de foresatte gjøres oppmerksomme på at de ikke uten videre kan forvente et sammenhengende opplæringsløp i samme språk gjennom hele grunnopplæringen. Den nye fag- og timefordelingen fastsetter timer til programag på ungdomstrinnet. Programfagene tar utgangspunkt i læreplaner for fag innenfor utdanningsprogrammer i videregående opplæring, men læreplanene for programfagene skal utvikles lokalt og tilpasses ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet har igangsatt et arbeid for å utvikle nasjonale prinsipper og retningslinjer for utvikling av slike lokale læreplaner. Disse prinsippene og retningslinjene skal legge til rette for at tilbudene skal kunne utformes på lokalt nivå og tilbys ved alle grunnskoler i alle deler av landet. Prinsippene og retningslinjene vil bli sendt på høring i januar samtidig med læreplanene. Fylkeskommuner, de statlige samiske videregående skolene og kommuner kan dessuten samarbeide om å tilby elever på ungdomstrinnet å ta deler av fag fra videregående opplæring etter ordinære læreplaner. Teknologi og design vil bli innført som et tverrfaglig emne på barne- og ungdomstrinnet, og det åpnes for forsøk med fiosofi som fag. Skolene er også oppfordret ti å legge til rette for økt fysisk aktivitet for alle elever og ti å bevisstgjøre om ernæring og kosthold. For at elevene skal få et best mulig utbyte av opplæringen, bør det også stimuleres til at mindre av skolearbeidet skjer hjemme og at de kan få hjelp med leksene på skolen. 6

7 Struktren i videregående opplærig Denne vil bli noe endret, men ((2+2))-modellen ligger fast. Endringene gjelder både betegnelser og sammensetninger av fag. Følgende endringer blir innført: Dagens betegnelser Studieretninger Grunnkurs (GR) Videregående kurs 1 (V Videregående kurs 2 (VI) Kurs Felles allmenne fag Studieretningsfag Nye betegnelser Utdanningsprogrammer Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående trinn 2 (V g2) Videregående trinn 3 (V g3) Programområde Fellesfag (FF) Programfag Valgfrie programfag (VF) i studieforberedende utdanningsprogrammer Prosjekt til fordypning (PF) i yrkesforberedende utdanningsprogrammer Videregående opplæring skal ha tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer. De 12 utdanningsprogrammene i videregående opplæring (studieforberedende programmer er kursivert) vil bli: Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og næringsmiddelfag Helse- og sosialfag Design og håndverksfag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Naturbruk Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen, er det opprettet ni faglige råd som skal utarbeide forslag til kompetaseplattormer som læreplanarbeidet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal ta utgangspunkt i. Det er også sendt ut invitasjon ti deltakelse i læreplangruppene. Mer informasjon om dette finnes på ww.skolenettet.no. Generell studiekompetase Kravene til generell studiekompetase vil bli skjerpet. Elevenes kompetanse i realfag skal styrkes blant annet ved at matematikk gjøres obligatorisk i Vg2 i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal kunne velge mellom en teoretisk og en praktisk innretning av faget. De endelige krav til studiekompetanse vil bli fastsatt sammen med fagog timefordelingen i 2005, jf. omtale over. Elev- og lærlingvrderig Den skrftlige avgangsprøven i grunnskolen videreføres inntil videre i sin nåværende form med et viktig unntak: Dersom elevene trekkes ut til skriftlig avgangsprøve i norsk, skal de 7 KUNNSKAPSLØFTET

8 bare ha en skriftlig eksamen som omfatter både sidemål og hovedmål. Elevenes hovedmål skal utgjøre hoveddelen av den skriftlige avgangsprøven i norsk i grunnskolen. Det er en egen avgangsprøve i norsk for elever med opplæring i samisk. Den muntlge delen av avgangsprøven videreføres. Det vil bli åpnet for at mappevurderig kan prøves ut som alternativ til sentralt gitt eksamen. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide mer informasjon om dette. Den obligatoriske, lokalt gitte eksamen i grunnkurs i yrkesfaglige utdanningsprogrammer vil bli avviklet, men det kan fortsatt gjennomføres avsluttende årsprøver på lokalt nivå som inngår i standpunktvrderingen. Den obligatoriske, sentralt gitte avsluttende skrge sidemålseksamen i studieforberedende utdanningsprogrammer omgjøres til en trekkfagsordning. Innføringstakt Høsten 2006 blir det inørt nye læreplaner på grunnskolens tr og i Vg1. Høsten 2007 blir det tatt i bruk nye læreplaner i 10. klasse og i Vg2. Fra høsten 2008 tas nye læreplaner i bruk i Vg3. Våren 2010 avlegger det første ordinære kullet fag- eller svenneprøve på grunnag av nye læreplaner. Reformen i grunnopplæringen blir satt i verk for trinn i grunnskolen fra høsten Dersom det i enkelte kommuner er særlig tungtveiende grunner for å utsette innføringen av nye læreplaner til høsten 2007, vil departementet vurdere dette etter søknad fra kommunen. Det vil også etter søknad fra grunnskoleeier være mulig å ta i bruk nye læreplaner allerede fra høsten Innføringen av reformen deles inn i faser som i stor grad sammenfaller med opplæringsåret. Hvert opplæringsår vil medføre starten på noe nytt. Nedenfor skisseres de viktigste aktivitetene og endringene som skjer fra og med høsten 2004 og frem til sommeren Opplærigsåret Læreplanarbeidet startet i september Læreplanene for grunnskolen og gjennomgående fag sendes på høring i januar og fastsettes før sommeren En ny fag- og timefordeling sendes på høring samtidig med læreplanene og fastsettes før sommeren Utprøving av fiosofi som eget fag i grunnskolen kan starte etter lokalt initiativ, og innenfor rammer og forutsetninger for skolens og elevens valg. Det samme gjelder utprøving av lokalt utformede programfag på ungdomstrnnet. Strukturen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fastsettes. Arbeidet med øvrige læreplaner i videregående opplæring igangsettes. Strategiplanen Kompetanse for utvikling - strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen ble offentliggjort i forbindelse med fremleggeisen av statsbudsjettet for 2005, og planen er sendt ut til skoleeiere, skoler og universiteter og høyskoler - i tilegg ti at den er gjort tilgjengelig i en elektronisk versjon. Denne finnes på ww.odin.dep.no/ufd/ Of. også omtale under). 8

9 Forslag til endringer i opplæringsloven ble sendt på høring i oktober 2004, jf. omtale nedenfor. Høringsbrevet finnes på ww.odin.dep.no/ufd/ Det vil bli etablert et Nasjonalt senter for nynorsk etter mønster av de som allerede er opprettet: - Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen - N asjonalt senter for naturfag i opplæringen - Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring En arbeidsgruppe som skal vurdere helheten i det fremtidige norskfaget, vil opprettet. også bli I regi av Kommunenes Sentralforbund vil det tidlig i 2005 bli arrangert seks regionale konferanser som vil rette oppmerksomheten mot skoleeiers rolle og ansvar i forbindelse med gjennomføringen av reformen. Målgruppen er politisk og administrativ toppledelse i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Det vil bli sendt ut invitasjon til disse konferansene før jul. Det vil i løpet av våren 2005 bli sendt ut en bred orientering til allmennheten om innholdet i reformen og hvilke konkrete endringer som vil skje med grunnopplæringen. Opplærigsåret Fra dette opplæringsåret kan skoleeiere etter søknad til departementet ta i bruk nye læreplaner for trinn. Arbeidet med læreplaner videreføres og i løpet av opplæringsåret vil alle læreplaner med unntak av Vg3 for yrkesfaglige utdanningsprogrammer bli sendt på høring og fastsatt. Opplæringsåret Grunnskolens trinn og Vg1 ta i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling. Obligatorisk 2. fremmedspråk innføres på 8. trinn. Skoler som ønsker det, og har kompetanse, kan også tilby 2. fremmedspråk på barnetrinnet. Læreplaner for V g3 yrkesfaglige utdanningsprogrammer sendes på høring og fastsettes. Opplærigsåret Alle grunnskoler ta i bruk nye læreplaner for 10. trinn. Videregående opplæring tar i bruk nye læreplaner for V g2. Nyt opplegg for avgangsprøven i grunnskolen og eksamen i V g2 tas i bruk for første gang våren Opplærigsåret Ved oppstart av opplæringsåret 2008/09 vil videregående opplæring ta i bruk nye læreplaner for V g3 studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. De første elevene har fullført videregående opplæring etter nyordning våren KUNNSKAPSLØFTET

10 Opplæringsåret Første kull med studenter tas inn på universiteter og høyskoler med nye krav til generell studiekompetanse høsten De første lærlingene avlegger fag- eller svenneprøve etter nyordning våren Kompetanseutvkling En overordnet kompetanseutvklgsstrategi for gjennomføringen av reformen ble offentliggort i forbindelse med statsbudsjettet 6. oktober Strategien er et felles grunnlag for det kompetaseløftet som skal gjennomføres i grunnopplærigen i perioden Den defierer mål og målgrupper for kompetaseutvklingen og er et grunnlag for å utvkle lokale planer. Departementet har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og representanter for universitets- og høyskolesektoren utarbeidet en kompetanseutviklingsstrategi for perioden Strategien følger opp Stortingets prioriteringer når det gjelder kompetanseutvikling, og den er et grunnlag for å utvikle lokale planer. Strategiplanen er i første rekke et dokument beregnet på dem som har ansvar for å planlegge, koordinere og gjennomføre kompetanseutvikling. Strategien omtaler statens, skoleeiers og universitets- og høyskolesektorens ansvar og oppgaver. Kompetanseutviklingsstrategien tydeliggjør de ulike aktørenes roller og ansvar, og legger premissene for samarbeidsformer som utnytter aktørenes ressurser og kompetanse best mulig. Formålet med strategiplanen er å legge grunnlaget for de tilta som skal gi skoleledere, lærere, faglige ledere og instruktører i lærebedrier et kompetaseløft som skal ruste og stimulere dem til å møte utfordringene knytet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer. I tillegg vil personalet i PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, prøvenemndsmedlemmer, assistenter og annet personale i skole og lærebedrifer være aktuelle målgrupper for kompetanseutviklingstiltak. Realisering av innholdet i reformen krever kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnskole og videregående opplæring på en rekke områder. Behovene vil variere fra skole til skole og fra lære Prioriterte områder i strategien er: bedrif tillærebedri og ved det enkelte opplæringssted.. Kompetanseutvikling for ledelsen av den enkelte skole og lærebedri. Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen og utvikling av kultur for læring i den enkelte skole og lærebedrift - skolen som lærende organisasjon - bedre tilpasset opplæring - nye læreplaner - 2. fremmedspråk - fysisk aktivitet - utdannings- og yrkesrådgivning 10

11 . Videreutdanning for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen Les mer på: ww.odin.dep.no/ufd/ Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Formålet med det nasjonale kvalitetsvurderigssystemet er å bidra til kvalitetsutving på alle nivåer i grunopplæringen. Som ledd i dette skal det samles inn og presenteres inormasjon fra den enkelte skole og skoleeier. Skoleporten.no ska også ineholde veiledning om tolking av datamaterialet og veiledngsressurser til utvklgsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring. Skoleporten. no er et verktøy skoleeiere og skoleledere ka bruke for å vurdere og utvkle sin virksomhet. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere og lærere, men systemet gir også nyttig inormasjon til foresatte, elever og andre interesserte. I St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring slås det fast at skolenes muligheter til å tilby tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø og læringsutbyte krever kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og en kultur for læring og utvikling. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er et sentralt verktøy for å få til dette. Det skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Systemet er fundert på et bredt kvalitetsbegrep, hvor informasjon om både læringsmiljø, læringsresultater og ressurser skal danne grunnlag for oppfølging og forbedring. Skoleeier har ansvar for å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det første hovedområdet i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet omhandler elevenes læringsutbyte. I dette inngår blant annet nasjonale prøver som er en landsomfattende kartlegging av elevenes ferdigheter i skriving, lesing, matematikk og engelsk. De nasjonale prøvene skal fylle to hovedmålsetninger: de skal både være et pedagogisk redskap og hjelpemiddel i læring og opplæring og gi informasjon til elever, lærere, skoleledelse, skoleeier, nasjonale myndigheter og allmennheten som grunnlag for dialog og kvalitetsutvikling. De første nasjonale prøvene ble gjennomført våren 2004 med lesing og matematikk på 4. og 10. trinn og engelsk lesing og skriving på 10. trinn. Publisering av resultater fra prøvene er underlagt strenge regler for personvern. Reglene for publisering og omfattende kvalitetssikrng sørger for at alle opplysninger er anonymisert slik at det ikke er mulig å identisere enkeltindivider. Ingen data kan publiseres dersom tallene er basert på færre enn ti elever. Det er ikke lagt til rette for rangering på skoleporten.no. Den enkelte skole bør benyte seg av informasjon om enkeltelever for bedre å kunne tilpasse opplæringen. Det arbeides med å utvikle et system for analyse av resultater fra de nasjonale prøvene som korrigerer for elevenes ulike bakgrunn, og som dermed i større grad reflekterer skolens bidrag til elevenes læring. Det presenteres også data fra sentralt gitte eksamener, kartleggingsprøver og fag- og svenneprøver. 11 KUNNSKAPSLØFTET

12 I det andre hovedområdet kartlegges elevenes skole- og læringsmiljø. Læringsmiljøet påvirkes blant annet av graden avelevmedvirkning, elevdemokrati, motivasjon, trivsel uten mobbing og et godt fysisk miljø. Læringsmiljøet kartlegges gjennom en nettbasert brukerundersøkeise, Elevinspektørene, der elever vurderer sin egen opplæringssituasjon. Det tredje hovedområdet handler om hvorvidt elevene fullfører videregående opplæring innenfor fastsatte tidsrammer. I det fjerde og siste hovedområdet finnes informasjon om hvilke ressurser skoler har til rådighet. Tilgangen til og bruken av ressurser i skolen påvirkes av forhold som elevgrunnlag, geografsk beliggenhet, bygningsmasse og skolens interne organisering. Målsettingen er at skoleporten. no skal medvirke til kvalitetsutvkling gjennom å legge til rette for informerte avgjørelser på alle nivåer i grunnopplæringen. Endrnger i opplæringsloven Tidligere klasseorganiseringsregler ble i 2003 erstattet med en ordning der elever kan indeles i grupper etter behov. Gruppene må ikke være større enn det som er forsvarlig. Som ledd i oppfølgingen av St.meld.nr.30 ( ) Kultur for læring sendte departementet i oktober 2004 forslag til endriger i opplærigsloven og frskoleloven på hørig. Tidligere bestemmelser i opplæringsloven om inndeling av elever i klasser ble endret med virkning fra 1. august I opplæringslovens 8-2 heter det nå at: (,Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg.)) Organiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet, og derfor er kravet om at organisering ti vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, videreført. Endringen er ikke til hinder for at skoler som ønsker det, kan fortsette med tradisjonell klasseorganisering. Retten til opplæring i elevens målform opprettholdes som før. Videre ble ordningen med klassestyrer erstattet med at en elev skal være knytet til en kontatlærer som har et særlig ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål, inkludert kontakten med hjemmet. Forslag til nye endringer i opplæringsloven som følge av reformen ble sendt på høring 20. oktober I høringsbrevet foreslås det blant annet:. å utvide retten for ungdom til videregående opplæring frem til og med fylte 24 år. På denne måten vil den enkelte få bedre tid til å tenke seg om og bli mer motivert med hensyn til valg av utdanningsprogram at ungdom som ikke har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, skal kunne ta den resterende delen av grunnskoleopplæringen integrert i videregående opplæring når dette er formålstjenlig forenklinger og presiseringer i saksbehandlingsreglene for spesialundervisning 12

13 Høringsinstansene er også blitt bedt om å kommentere to skisser når det gjelder fritt skolevalg i videregående opplæring. Den første skissen gjelder endringer i forskrift til opplæringsloven som innebærer at elevene får mulighet ti å velge skole i eget fylke og at karakterer brukes som kriterium for rangering ved oversøkning. Den andre skissen gjelder også endringer i forskrif til opplæringsloven, men slik at det innføres fritt valg av videregående tilbud på tvers av fylkesgrensene ved ledig kapasitet. På bakgrunn av høringsinstansenes kommentarer til skissene vil departementet vurdere om det skal fremmes forslag om slike endringer i et eget høringsbrev. Høringsbrevet inneholder også forslag til innføring av krav om politiattest ved tilsetting i videregående skole og krav om skolemiljøutvalg. På en rekke områder krever ikke oppfølgingen av stortingsmeldingen endringer i opplæringsloven eller friskoleloven, men endringer i forskrifter gitt med hjemmel i nevnte lover. Forslag ti endringer i disse forskrene vil bli sendt på høring senere og er derfor ikke omtalt i høringsbrevet. Høringsbrevet finnes på ww.odin.dep.no/ufd og på ww.oahpponeahtt.no. Informasjon om Kunnskapsløftet Det er avgjørende for en vellykket gjennomførig av Kunnskapsløftet at alle berørte får god informasjon. Departementet og Utdaningsdirektoratet vil derfor drve utstrakt informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet i hele reformperioden. Nettøte Kunnskapsløftet vil berøre alle som har sitt arbeid knytet til grunnskole og videregående opplæring. Utdannings- og forskningsminister Krstin Clemet inviterer til dialog om gjennomføring av reformen mandag 22.november 2004 kl ww.utdanning.no på Statsråd Kristin Clemet vil her også oppsummere den nettbaserte Lærerdialogen, som har pågått siden i vår. Regionale konferanser Det skal avholdes seks regionale konferanser tidlig i 2005 for skoleeiere i alle kommuner og fylkeskommuner. Konferansene skal gå over to dager. Målet med konferansene er å motivere og forberede skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner) for reformen som starter for fullt i Kommunenes Sentralforbund er ansvarlig arrangør. Brosjye til elever og foresatte Første halvdel i 2005 er det planlagt å sende ut en brosjyre som skal inneholde relevant informasjon om de ulike elementene i Kunnskapsløftet. Målgruppen er elever, foreldre og lærere. 13 KU N NS KAPS LØ FTET

14 Viktge nettdresser All viktig informasjon om Kunnskapsløftet vil bli å finne på følgende nettdresser: ww.odin.dep.no/ufd/ ww.utdanningsdirektoratet.no ww.utdanning.no ww.skolenettet.no ww.skoleporten.no ww.oahpponeahtt.no Med hilsen ~iv- ~(~~ Johan Raaum e.f ekspedisjonssjef Knut Alarnæs avdelingsdirektør 14

15 Vedlegg: Adresseliste Dette er Kunskapsløftet Liste over mottkere Akademikerne Barneombudet Den norske Forleggerforening Departementene Elevorganisasjonen Norsk Forbund for Fjernundervisning Faglige råd v /Utdanningsdirektoratet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Fylkeskommunene Fylkesmannen/utdanningsavdelingen Grunnskoler for norske barn i utlandet Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KM) Kommunene Kommunenes Sentralforbund (KS) Landslaget for udelt og fådelt skole (LUFS) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestilingsombudet Lærernes Yrkesforbund NAVO NHO NO KUT Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk Lektorlag Norsk Kulturskoleråd Norsk Skolelederforbund Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Friskoleorganisasjonene Private grunnskoler Private videregående skoler Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Skolenes landsforbund SRY v /Utdanningsdirektoratet Statens råd for funksjonshemmede Statlige videregående skoler Studentorganisasjoner Studieforbundene Styret for statlg spesialpedagogisk støttesystem Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) U niversi teter Statlge høyskoler 15 KUNNSKAPSLØFTET

16 Private høyskoler Universitets- og høyskolerådet VOX 16

17 ~ Utdanningsmrektoratet - VEILEDER OM KRAVET. TIL '. SKOLEElERS "FORSVARLIGE SYSTEM". I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN! ÄNDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. F o ro rd I n n I ed n i n g Elementer i et forsvarlig system Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling Lovtekst og lovfora rbeider Ved I egg

18 e Utdanningsdirektoratet - 1. Forord Opplæringsloven og privatskoleloven 5-2 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever opplæringslovverket. Skoleeier står fritt til selv å utforme dette systemet under forutsetning av det fyller kravet til forsvarlighet. For å bistå kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere i utarbeidelsen av et forsvarlig system som tilfredsstiller lovens krav, har Utdanningsdirektoratet og KS i fellesskap utarbeidet en veileder. Utdanningsdirektoratet og KS håper at veilederen vil være et nyttig hjelpemiddel og understreker at det er opptil den enkelte skoleeier å vurdere i hvilken grad den skal benyttes. l~~ ~ Petter Skarheim Direktør i Utdanningsdirektoratet Olav Ulleren Administrerende direktør i KS 2

19 - e Utdanningsdirektoratet 2. Innledning I henhold til opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det dessuten sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven 14-1 fjerde ledd og privatskoleloven 7-2 tredje ledd. Med skoleeier skal forstås kommunen, fylkeskommunen og styret for private skoler etter privatskoleloven og private grunnskoler etter opplæringsloven. Tema for denne veilederen er begrenset til system for opplæringslova med forskrifter i henhold til opplæringsloven andre ledd og gjeldande lover og forskrifter i henhold til privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Med gjeldande lover(...) i sistnevnte bestemmelse skal forstås privatskoleloven og forskrifter til denne og evt. andre bestemmelser privatskolene må forholde seg til når det gjelder opplæringsvirksomheten. Henvisningen i begge bestemmelsene til nasjonale kvalitetsvurderinger innebærer at systemet også må legge til rette for nødvendig oppfølging dersom de nasjonale kvalitetsvurderingene indikerer manglende overholdelse av lover og forskrifter. Overordnet mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Sentrale føringer i bestemmelsenes forarbeider er at skoleeier i utgangspunktet står fritt til å utforme sitt eget system, men at et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og at det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Veilederen er derfor ikke ment å gi detaljerte beskrivelser, men et overblikk over sentrale elementer som bør inngå i skoleeiers system for at det skal være forsvarlig. 3

20 ~ Utdanningsdirektoratet - 3. Elementer i et forsvarlig system Følgende elementer bør inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt:. Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring.. Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort.. Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket.. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger.. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter.. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger.. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten.. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. 4

21 e Utdanningsdirektoratet " Nærmere om noen av elementene i et forsvarlig system: Oversikt over aktuelle lover, forskrifter og styringsdokumenter på opplæringsområdet Skoleeier må forholde seg til ulike dokumenter som er styrende for virksomheten. Direktoratet mener det vil være naturlig at et forsvarlig system enten inkluderer eller suppleres med en oversikt over aktuelle dokumenter som skoleeier benytter i systemet. Listen over dokumenter må tilpasses hver enkelt skoleeiers behov. Her er eksempler på noen styringsdokumenter som direktoratet mener det vil være naturlig å inkludere i en slik oversikt:. Opplæringsloven med forskrifter. Privatskoleloven med forskrifter og vedtak om godkjenning. Forvaltningsloven. Kommuneloven. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (forskrift). Lokale læreplaner. Organisasjonskart. Delegasjonsreglement. 0konomiplan/budsjett. Skoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket). Skolenes planer. Veiledere om regelverk som er utarbeidet av sentrale myndigheter Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling Denne delen av systemet bør inneholde et organisasjonskart med oversikt over strukturen og de ulike funksjonene i organisasjonen. I tillegg bør det finnes en beskrivelse av virksomhetens mål på opplæringsområdet. Et sentralt element i et forsvarlig system er en beskrivelse av hvordan den myndigheten skoleeier er tillagt i opplæringslovverket er delegert og hvordan den er fordelt mellom de ulike nivåene i skoleeierens styringssystem. Det er viktig at det er klarhet i virksomheten med hensyn til hvem som har beslutningsmyndighet i forhold til hva. Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen de ulike ansvarsnivåene har til å ta stilling til om regelverket generelt sett blir etterlevd, må være klargjort. Videre må det klart fremkomme det ansvar de ulike nivåer har til å ta konkret stilling til om regelverket blir etterlevd i den enkelte situasjon. Et eksempel på en slik situasjon fremkommer i Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen (dok 3:10 ( ), der rektorene ikke tok stilling til om de berørte elevene fikk tilfredsstillende utbytte, i samsvar med lovens krav. Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket Skoleeier bør sørge for at medarbeiderne har nødvendig kompetanse i forhold til det ansvar de har og de oppgaver de skal utføre. Skoleeier bør kartlegge kompetansebehov og sørge for at alle medarbeidere får den opplæring og etterutdanning de trenger for å ivareta ansvar og oppgaver. 5

22 e Utdanningsmrektoratet " Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger Det er viktig at det er klarhet i virksomheten om hvilket ansvar de forskjellige ledd har for rapporteringer og tilbakemeldinger når det avdekkes manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Det er et ledelsesansvar å ha fokus på dette. Rutiner for rapporteringer og tilbakemeldinger bør inngå i kommunenes/fylkeskommunenes ordinære styrings- og ledelsesdokumenter. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Skoleeier bør gjennomføre en risikovurdering for å kartlegge og analysere kritiske områder som kan ha konsekvens for evnen til å oppfylle regelverket. Risikovurderingen danner grunnlaget for hvilke tiltak skoleeier veiger å iverksette for å begrense risikoen. Eksempler på risikoområder kan være ressurser, uriktige data rapportert i de nasjonale kvalitetsvurderingssystemene, personalets kunnskap om regelverket, personalets kompetanse til å foreta riktige analyser, arbeidsmiljøet, endring av nasjonale regelverk, manglende informasjon osv. Skoleeierne bør også gjøre en vurdering i forhold til hvilke deler av regelverket hvor risikoen for svikt anses størst. Denne vurderingen bør innebære en kartlegging basert på blant annet erfaringer/rapportering fra ulike nivå hos skoleeier. Risikoområder kan variere, også fra skole til skole innen samme kommune. Eksempelvis kan elevenes psykososiale skolemiljø innebære et større risikoområde for én skole enn for en annen. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Et forsvarlig system er et system som "lever" i virksomheten og som derfor forutsetter en kontinuerlig prosess hos skoleeier. Det er viktig å forankre systemet i skoleeiers helhetlige ledelses- og styringssystem. Systemet bør ikke komme på siden av det vanlige plan- og utviklingsarbeidet, men bør knyttes opp mot det ordinære politiske og administrative plan- og rapporteringsarbeidet. Det forsvarlige systemet må følges opp for å sikre at det er effektivt over tid. Det må sikres informasjonsflyt slik at mangler og svakheter i systemet rapporteres til rette vedkommende. Skoleeiers organisasjonsstruktur gir rammeverket for å planlegge, gjennomføre og kontrollere aktivitetene på de ulike nivåene. Skoleeier må ta stilling til hvordan data og annen informasjon kan benyttes best mulig i organisasjonen for å oppnå utvikling og kvalitetsforbedring i opplæringen. 6

23 e Utd.anmiigsdirektoratet - 4. Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling Ett av hovedformålene med kravene til forsvarlig system i opplæringsloven og privatskoleloven er å bidra til kvalitetsutvikling hos skoleeierne. Et forsvarlig system etter andre ledd er primært et kvalitetssikringssystem, men det vil også kunne være et hensiktsmessig verktøy for kvalitetsutvikling. Når skoleeierne skal etablere et system som ivaretar kravene i opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd, bør de samtidig være bevisste på egennytten av et slikt system. Systemet bør utarbeides slik at det tilfører skoleeier en merverdi, ikke bare i forhold til etterleveise av lover og forskrifter, men også for å forbedre kvaliteten i skolen og sikre kontroll i egen virksomhet. Systemet skal spesifikt ta opp i seg systemarbeid rundt kvalitetsforbedring av opplæringen knyttet til det nasjonale kvalitetssystemet. Vi vil også understreke viktigheten i at dette knyttes opp mot kravet om skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven 2-1 og forskrift til privatskoleloven 2-1. Blant annet erfaring fra gjennomførte tilsyn i utdanningssektoren viser at det allerede er utviklet og tatt i bruk ulike arbeidsverktøy på skolenivå. Direktoratet er kjent med at det både på kommunenivå og blant de private skolene er gjort en del arbeid generelt innenfor system- og kvalitetsutvikling. Hensiktsmessige verktøy og systemer som allerede er etablert og fungerer bør tas inn som elementer i et helhetlig system. Det presiseres derfor at det er viktig at det arbeidet som er gjort lokalt på dette området videreføres. 7

24 e Utdanningsmrektoratet - 5. Lovtekst og lovforarbeider Forsvarlig system i henhold til opplæringsloven (system kravet uthevet) Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene ti lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalietsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Forsvarlig system i henhold til privatskoleloven (system kravet uthevet) 5-2. Styret sine oppgåver Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. Styret skal: a) sjå til at.. Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 femte ledd. I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 f1eirtal delegere avgjerdsretten. Lovforarbeider Skoleeiers ansvar for å sørge for at lover og forskrifter følges fremgår av opplæringsloven første ledd og av friskoleloven 5-2 første og annet ledd. Bestemmelsene i opplæringsloven annet ledd og friskoleloven 5-2 tredje ledd (nå videreført i privatskolelova) trådte i kraft 1. september Bestemmelsene er omtalt i Ot.prp. nr. 55 ( ) om endringer i opplæringsloven og friskoleloven (httd:i Iwww.regieringen.no/n bl ded/kdl d okl regdu bil otpro! /0tdro-n r htm I?i d = ). 8

25 e Utdanningsdirektoratet - 6. Vedlegg Sjekklister Som vedlegg til denne veilederen finnes 2 alternative forslag til sjekklister i forhold til opplæringsloven og privatskoleloven med forskrifter. Systemkravet i opplæringsloven andre ledd omfatter hele opplæringsloven med forskrifter. Tilsvarende omfatter system kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd alle aktuelle lov- og forskriftsbestemmelser på opplæringsområdet. Sjekklistene er ment å være et verktøy for kontrollen med oppfyllelsen av regelverket. Sjekklistene er systematisert på følgende måte: Variant nr 1: Inndeling i forhold til tema og gruppering av bestemmelser i forhold til innholdet i lovparagrafene som kommer under det enkelte tema. Variant nr 2: Inndeling i forhold til tema og gruppering av bestemmelser i forhold til tittel på paragrafene som kommer under det enkelte tema. Den enkelte skoleeier må selv vurdere hva som er det mest nyttige utgangspunktet for å sikre at systemet omfatter alle sider av opplæringsloven/privatskoleloven med forskrifter på en praktisk og nyttig måte. Bruk av sjekklistene Forslagene til sjekklister som er vedlagt denne veilederen er av overordnet karakter. Skoleeier må selv eventuelt operasjonalisere de enkelte punktene i sjekklistene og gjøre en vurdering i forhold til behovet for detaljeringsgrad på de ulike områdene. Videre må det gjøres et arbeid i forhold til hvilke funksjoner og nivåer hos skoleeier som skal ha myndighet og oppfølgingsansvar på de ulike områdene. Det kan for eksempel legges inn ekstra kolonner i skoleeiers operasjonaliserte sjekklister hvor det fremgår hvem som har ansvar for oppfyllelse av de enkelte bestemmelsene, videre kan det være aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som den enkelte skoleeier og/eller skole har definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen. Sjekklistene er ment å være uttømmende i forhold til opplæringsloven med forskrifter og privatskoleloven med forskrifter. Skoleeier må selv påse at sjekklistene oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket. 9