Tilst andsrapport for Modumskolen 2018

Transkript

1 Tilst andsrapport for Modumskolen 2018 «Skolemestring for livsmestring» 1

2 Innhold Målsetninger for Modumskolen Antall elever: Undervisningspersonalet Spesia lundervisning SFO Elevundersøkelsen 2017/ Sammenheng trivsel og motivasjon Sammenheng arbeidsro og mestring Nasjonale prøver 2017/ trinn trinn trinn Grunnskolepoengsum Standpunktkarakterer Eksamen 10.trinn Gjennomføring av videregående opplæring: Fullført og bestått videregående opplæring Vg1, Vg2 og Vg3: Til sammenligning. Her er tallene nasjonalt: Foreldrenes utdanningsnivå Skole/hjem samarbeid Barnehageutvikling Konklusjon:

3 Målsetninger for Modumskolen Den lovpåla gte tilstandsrapporten for grunnskoleopplæring i kommunen legges fram. Rapporten skal synliggjøre status i grunnskolen som grunnlag for videre utvikling. Rapporten viser resultater som grunnskolepoeng, eksamen, nasjonale prøver, trivsel, mobbing, arbeidsro og lignende. Målsetningene for Modumskolen finnes i styringsdokumentet som ble vedtatt i oktober Dette dokumentet ligger til grunn for det kvalitetsarbeidet som foregår i skolene i Modum. Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid Andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over tid Elevers grunnskolepoeng (karaktersummen ved grunnskolens avslutning) viser en positiv utvikling over tid Andelen elever som trives, opp lever mestring og medvirkning (målt i Elevundersøkelsen) økes over tid. Ingen elever opplever mobbing (målt i Elevundersøkelsen) Omdømmet for Modumskolen utvikles positivt (målt i Foreldreundersøkelsen) 3

4 Antall elever: Antall 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 149 Sum elever ved skolen Kommentarer/tiltak: Antallet elever i Modumskolen fortsetter å stige. Fra skoleåret og fram til i dag har antallet økt med 163 elever. Det tilsier en økning på i underkant av 12 %. Tendensen viser at barneskolene Enger, Stalsberg og Vikersund har økning i elevtallet, Sysle har forholdsvis stabile tall mens elevtallet synker på Buskerud. Av ungdomsskolene har SM U en jevn stigning i elevtallet mens N MU har en liten nedgang. 4

5 U ndervisningspersonalet Undervisningspersonalet Lærertetthet t rinn 12,2 Lærertetthet t rinn 16,2 Verdi Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,2% Lærertetthet i ordinær undervisning 16,6 5

6 Kommentarer/tiltak: Indikatorene «Lærertetthet trinn» og «Lærertetthet trinn» viser hvor stor gruppestørrelsen er på barne - og ungdomstrinnet. Lærertetthet er total t antall elevtimer delt på total t antall lærertimer. Indikatoren «Lærertetthet i ordinær undervisning» viser lærertetthet der antall elevtimer totalt minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring blir delt på ordinære undervisningstimer. Trendpilene i forhold til lærertetthet viser om det har vært en positiv eller negativ utvikling siden forrige skoleår. Kommentarer/tiltak: Det har vært mange lærere i Modumskolen som har gått av med pensjon de siste årene. Modumskolen har ikke lykkes å rekruttere faglært undervisningspersonale i alle disse stillingene. 6

7 Spesialundervisning Kommentarer/tiltak: Bruk av spesialundervisning er faglig debattert. Det er viktig at det er et pedagogisk forsvarlig tilbud som blir gitt i alle sammenhenger. Det er også hevdet at elever med vedtak under fem timer i uka, vil ha best utbytte av å delta innenfor rammen av ord inær undervisning og tilpasset opplæring. Går man dypere i statistikken, viser den også variasjoner fra skole til skole. Dette er temaer som vil bli drøftet i ledermøter framover for å få en felles og god praksis knyttet til spesialundervisning. SF O Antall Antall barn i SFO - Sum 1-7. årstrinn 303 Av disse, antall med 100 % plass 136 7

8 Kommentarer/tiltak: Antall barn i SFO har gått kraftig ned de fire siste årene. Fra skoleåret 2012/2013 og fram til skoleåret 2017/2018 har antall barn i SFO minket fra 402 til 303. I brukerundersøkelsen peker foreldrene på lite fleksible plassordninger, åpningstid og høy pris som begrunnelse for at de ikke velger å bruk e SFO. Foreldre opplever at prisen ikke står i forhold til den tid de har behov for å benytte i SFO. I samme tidsperiode har antall elever i Modumskolen økt med 50 barn. Dermed er den reelle nedgangen enda større. 8

9 E levundersøkelsen 2017 /2018 Indikatorene er hentet fra Elevundersøkelsen, gjennomført i november 2017 av 5-10.trinn. 5 er høyeste score, og r esultatene vises som snittverdi. Normering av skalaene: Det nasjonale snittet de fire siste år utgjør skjæringspunktet for gul pluss (lys gult ) og gul minus (oransje). Grønt er da et positivt avvik fra det nasjonale snittet og rødt er et negativt avvik. 1.Motivasjon og mestring Modum Nasjonalt 1.1 Motivasjon 3,84 3, Innsats 4,16 4, Mestring 4,01 4, Faglig utfordring 4,08 4, Relevant opplæring 3,80 3,69 Kommentarer/tiltak: Under hovedområdet «Motivasjon og mestring» er det stabile snittverdier (jf. trendpiler). Vi ligger på nasjonalt nivå på alle indikatorene bortsett fra «Faglig utfordring». Her har vi en tilbakegang på barnetrinnet fra i fjor. Barneskolene jobber med dette og flere tiltak er satt i gang. Her kan nevnes å ha fokus på de sterke elevene i større grad, bedre veiledning i forhold til mulighetene for variasjon og vanskelighetsgrad i oppgaver og det å gå i dybden på lærestoffet. Jf styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi lykkes når andelen elever som opplever mestring øker over tid. I grafen over ser vi at Modumskolen har holdt seg på grønt nivå de fire siste årene. Mange ele ver opplever at de mestrer leksene og oppgavene de får, og de forstår det lærer gjennomgår og forklarer. Skolene viser til utviklingsarbeid og kompetanseheving knyttet til 9

10 vurdering for læring og ser sammenhengen mellom vurdering og motivasjon. Tiltak for at elevene skal oppleve mestring er å ha en trygg vurderingskultur og arbeide med relasjonskompetanse i skolen. 2.Arbeidsmiljø Modum Nasjonalt 2.1 Trivsel 4,30 4, Trygt miljø 4,21 4, Mobbing blant elever 4,63 4, Digital mobbing 4,84 4, Mobbing fra voksne 4,91 4,89 Kommentarer/tiltak: Under hovedområdet «Arbeidsmiljø» har Modum kommune gode snittverdier både på trivsel og trygt miljø. Vi ligger på høyeste nivå, På «trivsel» har kommunen ligget på grønt nivå helt siden 2006/2007. Når det gjelder «trygt miljø» har vi vært på grønt nivå de siste fire årene. Det viser at elever i Modumskolen trives på skolen og at de opplever å ha et trygt skolemiljø. Skolene har mange tiltak for a t elevene skal trives og at de s kal oppleve skolemiljøet som trygt. Her kan nevnes TL - arbeid, elevrådsarbeid, læringsmiljøarbeid gjennom Aart, fellessamlinger, LP - arbeid og relasjonsbygging. Jf. styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen eleve r som trives øker over tid. Modum kommune har en reduks jon sist skoleår, men tallene har ligget på grønt nivå de siste ti årene. De tre nederste indikatorene ( ) handler om elevenes opplevelse av mobbing i skolen. Vi ligger forholdsvis likt med nasjonalt nivå på indikatorene «Mobbing blant elever» og «Digital mobbing». På «Mobbing blant elever» ligger vi 0,06 i verdi under nas jonalt nivå. På «Digital mobbing» ligger vi 0,01 10

11 under nasjonalt nivå. Skolene har nulltoleranse i forhold til mobbing. Det er utarbeidet ny kommunal plan som heter «Psykososialt miljø i Modumskolen». Denne planen blir brukt på alle skoler og den skal bidr a til både å forebygge mot mobbing samt løse mobbesaker. Til tross for forebyggende tiltak som gjøres, er det barn i Modumskolen som opplever mobbing. Det er da den kommunale planen blir brukt. I de vanskeligste sakene har det vært satt inn store ressurser samt gitt konsulentbistand. På indikatoren «Mobbing fra voksne» scorer Modum kommune 0,02 høyere i snitt enn nasjonalt. Dette er nok til at Modum befinner seg på grønt nivå på indikatoren mens det på nasjonalt nivå er lys gult. Jf. styringsdokumentet «Fre mtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når ingen elever opplever mobbing. Målet er ikke nådd, og skolene må jobbe kontinuerlig med tiltak mot mobbing og handling når mobbing avdekkes. Skolene skal bruke den nye kommunale planen «psykososialt m iljø i Modumskolen». Høsten 2017 var det oppstart av Aart - programmet i Modum. Skolene skal jobbe systematisk med Aart for å øke sosiale ferdigheter for alle elever samt i de enkelte klassene. Sammenheng t rivsel og motivasjon Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir at både trivsel og motivasjon er høy (grønn boble). Modum kommune ligger på nasjonalt nivå i grønt felt, høy t rivsel - høy motivasjon. Modum har 51,33% mot nasjonalt 51,70%. I rødt felt, lav trivsel - lav motivasjon, ligger Modum 1,04 prosentpoeng over nasjonalt. Modumskolen har hatt en økning i denne kvadranten siste året. Skoleåret 2016/2017 var andelen i rødt felt på 11,85% mot årets resultat på 15,26%. Dette er en økning på 3,41 prosentpoeng. Utviklingen er ikke heldig, og skolene må ha fokus på å opprettholde høyt snitt på trivsel og samtidig øke motivasjonsfaktoren hos elevene framover. Tiltak her er strukturert læringsmiljøarbeid/aart - plan, relasjonsbygging og tilpasset opplæring. 11

12 Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgi r at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiver te og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen 12

13 av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. 3.Klasseledelse Modum Nasjonalt 3.1 Støtte fra lærerne 4,35 4, Arbeidsro 3,56 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,72 3, Felles regler 4,18 4, Praktisk opplæring 3,13 3, Variert opplæring 3,95 3,84 Kommentarer/tiltak: Modum kommune scorer bra i hovedområdet Klasseledelse. Pilene er stabile. Vi ligger på nasjonalt nivå på alle indikatorene, bortsett fra «Elevdemokrati og elevmedvirkning». Klasseledelser og har vært satsingsområde i flere år, og en ser at det nytter å ha fokus på det vi ønsker å bli bedre i. Klasseledelser ferskvare, og det må derfor j obbes med kontinuerlig. Modum kommune har satt i gang kompetanseheving innenfor relasjonskompetanse. Gode relasjoner er en av de viktigste faktorene for et godt læringsmiljø. Innenfor indikatoren «Arbeidsro» er det store variasjoner fra skole til skole, fra trinn til trinn og fra klasse til klasse. Her er det viktig at de involverte har samme forståelse av hva som ligger i begrepet «arbeidsro». Læreplanen oppfordrer til elevaktivitet og samarbeid. Dette betyr at det må være helt ok med småprat og bevegels e i gitte situasjoner. Absolutt stillhet er derfor ikke definisjonen på arbeidsro. Elevene må bevisstgjøres på hva arbeidsro innebærer. Ulik type «arbeidsro» til ulike aktiviteter. 13

14 Kommentarer/tiltak: Jamfør styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som opplever medvirkning økes over tid. Modum kommune ligger på grønt nivå de siste fem årene. Vi har ligget over nasjonalt nivå, men siste året har snitt et sunket med 0,15. Tiltak framover er å sørge for at klasseråd blir gjennomført, skolens ansatte skal lytte til elevenes stemme slik at elevene opplever at det er demokratiske prosesser og at de har reell medbestemmelse. Det er også viktig å forklare og b ruke begrepet «elevmedvirkning», Sammenheng arbeidsro og mestring Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir høy grad av a rbeidsro og høy grad av mestring av arbeidsoppgavene i fagene (grønn boble). Modum kommune har hatt en nedgang i grønt felt. I fjor var prosentandelen elever som opplevde høy grad av arbeidsro og mestring på 53,84 %. I år er andelen sunket til 45,80%. En r eduksjon på 8,04 prosentpoeng. Tidligere år har Modum kommune ligget over n asjonalt snitt, men nå ligger kommunen 3,81 prosentpoeng under. Arbeidsro og mestring henger nøye sammen. Bråk og uro ødelegger for et godt læringsmiljø. Skolene rapporterer om tilt ak for å bedre arbeidsroen i klassene. Tiltakene er både på elev - og klassenivå. Klasseledelse og relasjonskompetanser noen av stikkordene. 14

15 Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidi g som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? 15

16 4.Vurdering Modum Nasjonalt 4.1 Vurdering for læring 3,94 3, Egenvurdering 3,40 3, Vurdering for læring (Skoleporten) 3,74 3,72 Kommentarer/Tiltak: Vurdering for læring har vært satsingsområde for Modumskolen over flere år, men det har nok ikke hatt så stort fokus siste året som tidligere. Snittet har gått ned på alle tre indikatorene sammenlignet med forrige år. Vi scorer nå på lys gult nivå sammenlignet med grønt nivå i fjor. Størst er nedgangen på ungdomstrinnet. Her blir det satt i gang tiltak høsten (SkoleVFL MOOC). 5.Veiledning og rådgi vning Modum Nasjonalt 5.1 Skolehelsetjenesten 4,07 3, Rådgivning 3,60 3,69 Kommentarer/t iltak: Modum kommune ligger på samme nivå som nasjonale snittverdier. Vi ligger i snitt litt over på skolehelsetjenesten ( trinn) og litt under på rådgivning ( trinn). Skolene rapporterer om godt samarbeid med helsesøstrene, og de aller fleste elevene er godt fornøyd med skolehelsetjenesten. Målet må være å opprettholde dette nivået framover. Elevene får råd og veiledning om utdannings - og yrkes valg i faget Utdanningsvalg. Rådgiver bistår underveis og sørger for at elever og foresatte får informasjon om utdanningsveier, s øknadsfrister, inntaksvilkår mm. Det er elevene på 9. og 10. trinn som svarer på spørsmål om rådgivning. Det er stor variasjon i rapporteringen fra elever på 9. trinn og det er grunn til å stille spørsmål om relevans for elever på dette trinnet. Resultatet på 10. trinn viser at mange elever synes at rådgivingen, så langt på ungdomsskolen, er et godt grunnlag for videre valg av utd anning og yrke. 6.Støtte hjemmefra Modum Nasjonalt 6.1 Støtte hjemmefra 4,28 4,31 Kommentarer/t iltak: Elevene i Modumskolen opplever at de får god støtte hjemmefra. Skolene poengterer på foreldremøtene viktigheten av at hjemmet stiller opp for elevene. Det meldes om godt foreldresamarbeid i Modumskolen. Modumskolen har utarbeidet to dokumenter som heter «Forventninger til samarbeid mellom skole og hjem på barnetrinnet /ungdomstrinnet» 16

17 N asjonale prøver 2017 /2018 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggend e ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrerte. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. 5.trinn Nasjonale prøver 5.trinn: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Poeng Engelsk 23,4% 65,7% 10,9% 47,7 Regning 26,8% 51,4% 21,7% 49,1 Lesing 23,2% 62,3% 14,5% 48,8 1 7

18 Regning 5.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Poeng Gutt er ,5% 51,9% 28,6% 50,7 Jente r ,1% 50,8% 13,1% 47,1 Kommentarer/tiltak: Modum kommune ligger på samme nivå som nasjonalt i regning og lesing, men kommunen ligger et nivå under nasjonalt i regning. Snittverdiene er lavere i Modum enn nasjonalt i alle tre fagene på 5.trinn. Resultatene i nasjonale prøver på 5.trinn varierer fra år til år og det er store variasjoner mellom skolene. Det er også en tendens til at guttene scorer høyere enn jenter i engelsk og regning. Dette kommer tydeligst fram i resultat i regning på 5.trinn. Guttene oppnår snittpoeng på 50,7 (lys gult nivå) mens j entene scorer 47,1 snittpoeng (rødt nivå). Forskjellen blir på to nivåtrinn og 3,6 snittpoeng. I lesing er det ingen skilnad mellom gutter og jenter. Jf. styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid og andelen elever som 18

19 presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over t id. Ved å følge trendpilene i tabellen ser vi at andel elever som presterer på laveste nivå synker. I engelsk og lesing er andelen redusert med ca 9 prosentpoeng. I regning er andelen lik som i fjor. Når det gjelder andel elever som presterer på høyeste ni vå er det kun i regning det har vært økning siste år. Økningen er på ca. 4 prosentpoeng. I engelsk er reduksjonen på ca 4 prosentpoeng, mens i lesing er reduksjonen på hele 7 prosentpoeng. Dette medfører at andel elever som scorer på midterste nivå øker ra dikalt i engelsk og lesing. 8.trinn Nasjonale prøver 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Engelsk 8,9% 25,9% 41,8% 17,1% 6,3% 48,0 Regning 11,4% 27,8% 43,0% 13,3% 4,4% 46,9 Lesing 10,5% 23,5% 46,9% 13,0% 6,2% 47,7 1 9

20 Lesing 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Gutter ,0% 26,3% 47,5% 8,8% 2,5% 46,3 Jenter ,2% 21,0% 45,7% 17,3% 9,9% 49,0 Kommentarer/tiltak: Modum kommune ligger på oransje nivå i engelsk og lesing, mens i regning scorer vi på rødt nivå. Nasjonalt er resultatet i engelsk på gult nivå og regning samt lesing er på oransje nivå. I fjor lå Modumskolen på rødt nivå i alle tre fagene. Det er store va riasjoner fra år til år når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Vi ser også her at jenter og gutter scorer forskjellig. Jentene scorer best i engelsk og lesing, mens guttene gjør det best i regning. Den største forskjellen er i lesing (2,7 i snitt poeng). Jf. styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid og andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene øke s over tid. Summerer vi antall prosent elever som presterer på de to høyeste nivåene, så øker det 1-2 prosentpoeng i engelsk og regning, mens det er reduksjon på 4,5 prosentpoeng i lesing. Når det gjelder andel elever som presterer på de to laveste nivåen e har vi reduksjon i alle fag. I engelsk er det 3,5 prosentpoeng, i regning er det 7,4 prosentpoeng og i lesing er det 9,7 prosentpoeng. 9.trinn Nasjonale prøver 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Regning 5,9% 23,0% 45,9% 14,8% 10,4% 50,0 Lesing 5,1% 17,4% 38,4% 26,1% 13,0% 51,7 20

21 Regning 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Gutter ,2% 25,8% 40,3% 17,7% 12,9% 51,0 Jenter ,2% 20,5% 50,7% 12,3% 8,2% 49,1 Lesing 9.trinn Gutter ,8% 28,1% 34,4% 14,1% 15,6% 49,5 Jenter ,7% 8,1% 41,9% 36,5% 10,8% 53,5 Kommentarer/tiltak: Modum kommune ligger to nivåer lavere enn nasjonalt i regning på 9.trinn (rødt - lys gult) og et nivå lavere enn nasjonalt i lesing (oransje lys gult). Resultatene i Modum ligger 2,4 snittpoeng (lesing) og 3,7 snittpoeng (regning) under fjorårets resulta t i kommunen. Jf. styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene reduseres over tid og andelen elever som presterer på høyeste nivå ved de nasjonale prøvene økes over tid. Vi ser at andel elever som presterer på de to laveste nivåene har økt i både lesing og regning 21

22 sammenlignet med fjorårets tall, og andel elever som presterer på de to høyeste nivåene er tilsvarende redusert. Her har vi det motsatt av det som er målsettingen vår i Modumskolen, men n oe av forklaringen er at dette er et årskull som scoret på rødt nivå i alle tre fagene på 8.trinn skoleåret 2016/2017 og 5.trinn skoleåret 2013/2014. Det gledelige er at ungdomsskolen har klart å høyne resu ltatene i lesing for elevene fra 8.til 9 trinn med et helt nivå (fra rødt til oransje). Filtrerer vi på kjønn, ser vi a t guttene har høyere score i regning enn hva jentene har. Den s tørst forskjell en ser vi i lesing der jentene scorer 4,0 snitt poeng høyere enn guttene. Jentene ligger på nasjonalt nivå. Grunnskolepoengsum Snitt Modum kommune Snitt Nasjonalt Grunnskolepoengsum 42,27 41,75 Kommentarer/tiltak: Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på an tall karakterer og ganget med 10. Vi ser at grunnskolepoengsummen har økt i Modum kommune de siste ti årene. Det har det også gjort på nasjonalt nivå. Nasjonalt er summen gradvis steget fra år til år, mens i Modum kommune, som har avgangkull på ca 150 elev er, har det vært store variasjoner fra år til år. Vi ser allikevel en positiv tendens til økning i grunnskolepoengsum. Årets resultat er allikevel historisk. Det er første gang grunnskolepoengsummen er høyere i Modumskolen enn nasjonalt. Snittet i år ble p å 42,27. Det vil si et snitt på elevenes karakterer på over 4. Vi befinner oss på høysete nivå, grønt, for første gang. Jf. styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når elevers grunnskolepoeng (karaktersummen ved grunnskol ens avslutning) viser en positiv utvikling over tid. Siden elevgrunnlaget i Modum varierer fra år til år vil det være variasjoner fra det ene skoleåret til det andre, men det er viktig å ha som mål at grunnskolepoengsummen skal øke over tid, og da må vi 22

23 ka nskje akseptere at det vil bli variasjoner fra det ene året til det andre, men når de lange linjene strekkes, at det da går rette vegen med økning av grunnskolepoeng. I grafen ser vi at grunnskolepoengsummen endrer seg fra rødt nivå til grønt nivå på de ti siste skoleårene. Standpunktkarakterer Snitt Modum Snitt Nasjonalt Engelsk skriftlig standpunktkarakter (ENG0012) 3,96 3,98 Engelsk muntlig standpunktkarakter (ENG0013) 4,31 4,27 Kunst og håndverk standpunktkarakter (KHV0010) 4,45 4,43 Kristendom, religion, livssyn og etikk standpunktkarakter (REL0030) 4,29 4,28 Kroppsøving standpunktkarakter (KRO0020) 4,68 4,62 Matematikk standpunktkarakter (MAT0010) 3,76 3,66 Mat og helse standpunktkarakter (MHE0010) 4,54 4,53 Musikk standpunktkarakter (MUS0010) 4,27 4,45 Naturfag standpunktkarakter (NAT0010) 4,4 4,16 Norsk hovedmål standpunktkarakter (NOR0214) 4,01 3,87 Norsk sidemål standpunktkarakter (NOR0215) 3,73 3,74 Norsk muntlig standpunktkarakter (NOR0216) 4,31 4,27 Samfunnsfag standpunktkarakter (SAF0010) 4,35 4,3 Kommentarer/tiltak: For Modum kommune har standpunktkarakterene i snitt økt fra skoleåret til Størst økning er det i fagene engelsk skriftlig og muntlig, naturfag, norsk - både sidemål og muntlig og samfunnsfag. Modum kommune ligger over nasjonalt snitt i 10 av 13 fag. Tallene viser et sterkt avgangskull, og de er i samsvar med grunnskolepoengsummen. Eksamen 10.trinn N orsk muntlig : Snitt Modum kommune (17-18) 4,41 Nasjonalt (17-18) 4,49 23

24 Matematikk muntlig : Snitt Modum kommune (17-18) 4,0 Nasjonalt (17-18) 4,15 Matematikk skriftlig: Snitt Modum kommune (17-18) 3,67 Nasjonalt (17-18) 3,64 24

25 Engelsk muntlig: Snitt Modum kommune (17-18) 4,38 Nasjonalt (17-18) 4,53 Engelsk skriftlig: Snitt Modum kommune (17-18) 3,52 Nasjonalt (17-18) 3,71 25

26 NORSK: Ingen elever i Modum var oppe til skriftlig eksamen i norsk våren Resultatet for eksamen i norsk muntlig viser jevn framgang de siste fem årene. Fra i fjor er framgangen 0,17 i snitt, og dette er nok til å stige et nivå opp, fra oransje til lys gult nivå. MATEMATIKK: Modum kommune ligger over nasjonalt nivå i matematikk både i standpunktkarakter og skriftlig eksamen. I muntlig eksamen har Modum kommune ligget under nasjonalt nivå, men det er gledelig å se at snittkarakteren for Modumskolen økte fra 3,42 i fjor til 4,0 i år. Modumskolen ligger nå kun 0,15 under nasjonalt snitt. Forskjellen i fjor var på 0,71. E NGELSK: Modum kommune ligger fortsatt under nasjonalt nivå i engelsk. I muntlig eksamen har vi gått ned et nivå fra lys gult til oransje siste året. 26

27 Gjennomføring av videregående opplæring: Tabellen viser andel elever som har fullført og bestått henhold svis Vg1, Vg2 og Vg3 eller fag -/svenneprøve av elevmassen i Modum kommune. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående skole. En elev regnes som frafallselev h vis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag -/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående opplæring. F ullført og bestått Vg1 Modum kommune ,9 83,9 81,4 78,4 85,8 76,9 85,8 77,1 81,6 Fullført og bestått videregående opplæring Vg1, Vg2 og Vg3: Modum: % % % % % % % % Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 Modum Modum Modum Modum Modum Modum Modum Modum ,9 81,4 78,4 85,8 76,9 85,8 77,1 81,6 80,5 77,9 78,4 76,4 65,6 82,2 70,1 76,5 72,9 68,5 68,9 48,8 47,9 Til sammenligning. Her er tallene nasjonalt: Nasjonalt: % % % % % % % % fullført og bestått Vg1 fullført og bestått Vg2 fullført og bestått Vg ,8 84,9 85,5 86,9 87,5 88,1 87,1 84,2 79,3 80,2 81,2 82,1 83,2 83,0 77,4 74,2 73,6 74,0 72,1 63,2 54,9 27

28 A ndel elever i Modum kommune som har fullført og beståt t Vg1 er på 81, 4 %( lys gult ). I fjor var denne andelen på 74,3 %(rødt). Sammenligner vi oss med nasjonale tall i år, ligger vi 2,6 prosentpoeng under de nasjonale tallene, men vi ligger på samme nivå (lys gult ). Ser en på grafen over, «Fullført og bestått Vg1», så viser den at det er store svingninger fra det ene årskullet til de andre. Andelen elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg2 er på 70, 1 %( oransje ). Her ligger vi ett nivå under nas jonalt. Forskjellen er 7,3 prosentpoeng. Andelen elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg3 er på 47,9 %(rødt nivå). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 54,9 %(rødt nivå også her). Tallene som viser fullført og bestått Vg3 viser bare elever som har fått generell studiekompetanse etter tre år i videregående skole. De elevene som har valgt å ta fagbrev/svenneprøver ikke ferdig med læretiden sin før om 1-2 år. For disse elevene vil fullført og bestått Vg3 først vises om to år. Jf. forklaring til tabellen: «En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullfø rt og bestått Vg3 eller fag -/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående opplæring.» Av denne grunn må vi se hvor stor andel elever som har fullført Vg3 fem år etter oppstart i videregående opplæring. Da er tallene følgende: Modum kommune: 68,89%(grønt) Nasjonalt: 72, 1 %(grønt) I denne kategorien ser vi at Modum kommune scorer ganske likt nasjonalt nivå. Frafall i videregående opplæring er en samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring, ikke bare i Modum og Norge, men også internasjonalt. Definisjon og avgrensning av frafall varierer fra land til land. I Norge telles eleven som frafallselev ved 21 års alder. På Island telles det som frafall ved 24 års alder og i Danmark telles det 25 år etter at eleven har gått ut av grunnskolen, d et vil si når personen er 40 eller 41 år. Vi ser i Norge har elevene få år å gjennomføre v ideregående opplæring på sammenlignet med f or eksempel Island og Danmark. På studiespesialiserende linje kan man bruke fem år på ett treårig studieløp, mens fagbrev/svenneprøv e er det i noen tilfeller fire og et halvt års studieløp som skal gjennomføres på fem år. Disse elevene har ingen slingringsmonn i forhold til å bruke lengre tid enn oppsatt plan. Dersom de ikke får lærlingplass med en gang etter Vg2, vil de falle inn unde r frafallsstatistikken. Ser vi på tallene for Modum kommune og nasjonalt elever som har bestått v ideregående opplæring i løpet av seks - åtte år (ikke fem år sli k frafallsdefinisjonen tilsier), så ser vi at tallene er grønne både for Modum kommune og nasjo nalt. 28

29 Foreldrenes utdanningsnivå Snitt Modum kommune (17-18) Snitt Nasjonalt (17-18) Foreldrenes utdanningsnivå 13,1 21,7 Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Her er en oversikt over utdanningsnivåetil de som er foreldre til elevene i Modum kommune samt tall for nasjonalt. Dette er basert på en utregning fra SSB. Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunn skole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er lavt i Modum ko mmune sett i sammenligning med nasjonalt. Skolene mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør deler av elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det fa glige og sosiale som skolens output. Foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale prøver 5.trinn kan fungere som input og output for småskoletrinnet. Nasjonale prøver 5. og 8.trinn kan fungere som input og output for mellomtrinnet. Nasjonale prøver 8.trinn og s tandpunktkarakterer/eksamenskarakterer/grunnskolepoengsum kan fungere som input og output for ungdomstrinnet. Slike indikatorer kan gi en indikasjon på kvalitet. I Modumskolen går elevene inn med input på rødt nivå (foreldrenes utdanningsnivå), og de går u t med grunnskolepoengsum på grønt nivå og standpunktkarakterer på lys gult og oransje nivå. Dette viser at skolene i Modum har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. Skole/hjem samarbeid Et annet aspekt i elevenes foruts etninger er foreldrenes engasjement og foreldremedvirkning. En rekke nasjonale og internasjonale studier påviser at foreldrenes samarbeid med skolen samt deltagelse og involvering i egne barns skolegang har positiv betydning for elevenes skolefaglige prest asjoner. Foreldreinvolvering omfatter også fore ldrenes holdninger til skolen. Foreldre som 29

30 involverer seg sterkt i egne barns skolegang gjør det ofte ut fra en forståelse om at utdanning er avgjørende for barnas framtid. Det vises til «Fremtidens Modumskol e» under punkt «Skole/hjem»: «Grunnleggende prinsipper for samarbeid hentet fra Utdanningsdirektoratet Samarbeidet lykkes som regel best om foresatte og lærere framstår som et vi med tydelige felles målsettinger. Lærere og foresatte bør oppfatte hverandre som likeverdige deltagere i samarbeidet og møte hverandre med respekt. Lærere og foresatte bør i samarbeidet blant annet se på hverandre som en ressurs i barnets oppvekst. Samarbeidet mellom hjem og skole skal bestå av både informasjon, dialog og medvir kning Modumskolen ønsker et tett og godt samarbeid med alle foreldre og foresatte. For å sikre dette ble det utarbeidet to forventingsdokument er i samarbeid med FAU/foreldrene i Modumskolen. Et dokument for barneskole/sfo og et for ungdomsskole. Jf. styringsdokumentet «Fremtidens Modumskole» står det at vi vet at vi lykkes når omdømmet for Modumskolen utvikles positivt. Måleindikator er Udirs Foreldreundersøkelse. Foreldreundersøkelsen ble gjennomført på alle skoler i Modum høsten Svarprosenten var på 62, 9. Neste Foreldreundersøkelse skal gjennomføres høsten Først da vil vi kunne se utvikling i forhold til om Modumskolen har styrket foreldrerollen som ressurs for alle barns oppvekst i Modum. Barnehageutvikling Barnehageutvikling i Modum kommune vil ha betydning for barnas/elevenes forutsetninger. Kommunen har startet utarbeiding av et felles kommunalt styringsdokument for barnehagene i Modum. Barnehagen er det første steget i barns utdanningsløp fra 0-19 år. Det er av avgjørende betydning for barn at hele utdanningsløpet sees i sammenheng. Barnehagene har fått ny forskrift om innhold i barnehagen, rammeplan. Barnehagen er i en prosess med å utarbeide et lokalt styringsdokum ent som er i tråd med den nye rammeplanen. Barnehagenes felles satsning inneværende år er «Språk for alle i barnehagene». Alle de kommunale og private barnehagene deltar i kompetanseløftet. Målet er å øke de voksnes kompetanse og bevissthet slik at barna f år bedre språkmiljø i barnehagen. Styringsdokumentet for Modumbarnehagene vil på sikt bidra til at de yngste elevene skal ha en bedre plattform å stå på nå r de starter skoleløpet i Modum. 30

31 Konklusjon: J amfør Opplæringsloven er det fastsatt at: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Det er nå fjerde gang Modum kommune har utarbeidet tilstandsrapport basert på tall og analyser i kvalitets - og analyseprogrammet INSIGHT fra Conexus. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Tilstandsrapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere g itte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt, og for noen sin del er dette tidspun ktet nokså langt tilbake i tid. Nasjonale prøver er endret fra og med skoleåret Det er først fra dette skoleåret og framover at kommunen kan vurdere prestasjonene på kommunenivå fra år til år. Det betyr at om noen år kan man vurdere om man har lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater. Det er også viktig å være klar over at det i statistisk samme nheng er svært små enheter det dreier seg om i Modum, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over svakhetene ved rapporten, og bruke denne med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen. 31