Krefter og motkrefter i trafikksikkerhetsarbeidet

Transkript

1 Krefter og motkrefter i trafikksikkerhetsarbeidet Barrierer mot implementering av trafikksikkerhetstiltak Ønsker vi å nå nullvisjonen? Silvia Olsen, Transportøkonomisk institutt

2 Utgangspunkt 2

3 Problemstillinger Avhandling: Hvorfor er ikke norsk trafiksikkerhetspolitikk like effektiv som den i teorien kunne vært? Måloppnåelse: Blir målet i NTP nådd? Kostnadseffektivitet: Prioritering av tiltakene som har best nytte/kostnadsratio TØI- rapport: Hvilke faktorer hindrer eller forsinker gjennomføring av effektive trafikksikkerhetstiltak?

4 Potensielle forklaringer Strukturelt problem? Ulike forståelsesrammer og ulike ledelsesrutiner påvirker måloppnåelseskapasitet Beslutningsprosessen? Hva fremmer og hemmer muligheten for å formulere en god trafikksikkerhetsstrategi i beslutningsprosessen? Nettverksstyring? Hvordan håndteres trafikksikkerhet gjennom nettverksstyring? Manglende myndighet Overnasjonal, uklar, delt, ansvarsfraskrivelse, vetopunkter, mangel på beslutningsnettverk Motstand Politisk, folkelig, interessekonflikter Økonomisk Dyrt, ulønnsomt, for lite budsjett

5 Et strukturelt problem? Den politiske arena Konsensus og en depolarisering av partikonstellasjoner. Både politikere og byråkrater later til å vurdere begrenset politisk innblanding som positivt. llustrert blant annet ved at informanter som uttrykte takknemlighet over en "upolitisk" Nasjonal Handlingsplan for Trafikksikkerhet på Veg Selv om trafikksikkerhet er et tverrpolitisk spørsmål, blir det utelukkende håndtert av Transportkomiteen Den administrative arena Vegsektoren: Nullvisjonen har status som en sentral del av hva Statens vegvesen gjør. Bred interesse for og støtte til ny kunnskap, og en anerkjennelse av viktigheten av å samarbeide med andre aktører Et velutviklet formelt styringssystem er på plass mellom Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen. Tillit mellom disse aktørene synes imidlertid å ha redusert nødvendigheten av å anvende slike tiltak. Justissektoren Nullvisjonen er i større grad et abstrakt konsept som ikke synes spesielt innarbeidet i eksisterende rutiner Justisdepartementet mangler formelle verktøy for å håndtere informasjonsasymmetri Mangel på indikatorer for målformulering og for å måle aktiviteter 5

6 Beslutningsprosessen: Enklere å velge «populære» tiltak? Disadvantages Spread Focused Advantages Spread Focused Majority policy Client policy Information and education Infrastructure measures Road safety campaigns New roads/motorways (Re)educating road users Roundabouts Pedestrian bridge or tunnel Tracks for walking and cycling Guard rails Resurfacing of roads Entrepreneur policy Interest group policy Regulation and enforcement Road user/vehicle protection Speed limits/enforcement Helmet Driving under the influence Reflector Motor cycle regulations Seatbelt Whiplash Protection

7 Beslutningsprosessen: Enklere å velge «populære» tiltak? Det ble funnet noen gode eksempler i Nasjonal Handlingsplan for Trafikksikkerhet på Veg Innføring av strekningsbasert ATK; som er en «Entrepreneur policy» Modellen holder ikke mål når man skal forklare muligheten for å styrke bruken av kjente tiltak Politiets fartskontroller (entreprenørpolitikk) har blitt gjennomført i flere tiår uten sterk folkelig motstand Antallet kjøretøy som er kontrollert per million kjøretøy kilometer er allikevel redusert i perioden , og risikoen for å bli tatt for fartsoverskridelse er også redusert Det ble i stedet pekt på maktforhold og/eller administrative vanskeligheter Eksempel: revidere avgiftssystemet

8 Beslutningsprosessen: Preget av stiavhengighet? Institusjonalisert logikk (stiavhengighet): Visse løsninger vil bli ansett som umulige på grunn av valg man har gjort i tidligere prosesser Vanskelig å bli enige om en målstyringsstrategi Vektlegging av konsensus og realisme heller enn høy grad av kontroversielle tiltak og/eller ambisjoner

9 Beslutningsprosessen: Trafikksikkerhet er et tvetydig organisatorisk mål? Statens vegvesen Tiltaksplanen måtte gjennom tre runder med styrediskusjoner før den ble vedtatt Betydningen av nøkkelpersonell ble vektlagt Øvrige aktører «Det er ensomt å representere justissiden i arbeidet med trafikksikkerhet" Enkelte informanter innrømte at de manglet den nødvendige kompetanse for å kunne involvere seg i detaljerte diskusjoner

10 Noen hovedkonklusjoner Generelt for politikkområdet trafikksikkerhet Feil fordeling av styringsinstrumenter Politikkutfall avhenger i (for) stor grad av hvilke ressurser og aktører som til enhver tid er tilgjengelige Uheldig kunnskapsforskjell mellom aktørene Beslutningsprosessen er preget av at aktørene har ulik oppfatning av hva som er hensiktsmessige styrings- og målformuleringsrutiner Generelt for et konsensuspreget politikkområde Mangel på oppmerksomhet, ulike tilnærminger, og debatt Lav oppmerksomhet på den politiske dagsorden Kan påvirke nivået på ressurser og sannsynligheten for kritiske granskinger