Beslutningsprosesser rundt innføring av streknings-atk, ISA og EDR i Norge og Sverige. Terje Assum

Transkript

1 Transportøkonomisk institutt Personvern og trafikksikkerhet Institusjonelle og prosessuelle forhold Beslutningsprosesser rundt innføring av streknings-atk, ISA og EDR i Norge og Sverige Terje Assum Side 1

2 Status, beslutningsprosesser og innføring Streknings-ATK: I drift på tre strekninger Prøvedrift eller forsiktig, ordinær drift? ISA: Ikke innført som TS-tiltak, men i SVVs kjøretøy EDR: Delvis innført, men ikke formelt besluttet Beslutningsprosesser rundt innføring? Side 2

3 Spørsmål Hvilke parter/aktører er innblandet? Hvilke interesser står mot hverandre? Hvilke argumenter brukes av ulike parter? Hvordan avveies personvern mot trafikksikkerhet? Er det mulig å finne et kompromiss mellom PV og TS? Hvis ikke, hvilket hensyn teller mest i beslutningsprosessen? Er det behov for å styrke hensynet til PV eller TS? Er forholdet mellom PV og TS forskjellig i Norge og Sverige? Hvis ja, hvorfor? Side 3

4 Data: Litteratur og intervjuer Norge: 8 intervjuer - Datatilsynet - Norges automobilforbund - Politidirektoratet - Samferdselsdepartementet - Statens vegvesen - Stortinget Ap + Frp - Trygg Trafikk Sverige: 10 intervjuer - Datainspektionen - Folksam - Kommune - Motormännens riksförbund - Riksdagen M + S - Schenker DB - SKL Statens kommuner och Landsting - Vägverket 2

5 Noen generelle svar Innblandede parter varierer etter tiltak og trinn i beslutningsprosessen Interesser: Flere enn TS og PV... rettssikkerhet, handlingsfrihet, salg/fortjeneste, kontroll over kjøretøy, fri handel... Interesser varierer med tiltak Dokumentert TS-virkning viktig Side 5

6 Streknings-ATK Beslutningsprosess gjennomført Viktigste aktører: Vegvesen, Datatilsynet, Politiet Prøveordning eller start på fast ordning? Etatene samarbeider og søker kompromiss Politikerne holder på prinsippene Spesiallov går foran Personopplysningslov Er lovhjemmel for SATK er tilstrekkelig? Rettssikkerhet like viktig som personvern og TS TS-siden tar initiativ for nye tiltak Personvernet er reaktivt Lokalt press for innføring av SATK Evaluering viser at tiltaket gir forventet fartsreduksjon og dermed også ønsket trafikksikkerhetseffekt Fartsreduksjon 2,7 10,2 km/t Side 6

7 ISA Intelligent fartstilpasning Ikke foreslått, vedtatt eller innført Ingen beslutningsprosess Vi må vente på EU. Nasjonale kjøretøytiltak er handelshindring Stortinget kan beslutte om ISA, fordi det kan gis unntak for sikkerhet Redusert handlefrihet - ikke personvernproblem Bruken av teknologien er avgjørende for personvern Én aktør Vegvesenet digitalisert veinettet og installert ISA i egen kjøretøy Side 7

8 Atferdsregistrator - EDR Alle moderne biler har atferdsregistrator Vet bileierne dette? Hvem eier informasjonen? Hvem kan bruke og slette? Ingen offentlig beslutning ingen regler Trussel mot personvern Bruken av teknologien er avgjørende for personvern Ex: lagringstid 3 minutter eller flere døgn? Eksempler på mulig konflikt med personvern - Påstått feil på bil, var påfallende atferd - Påstått feil på bremser, var høy fart uten bremsing - Ansatte som har kjørt for fort? Liten reaksjon påp at EDR finnes og (kan) brukes Hvorfor? Side 8

9 Norge Sverige SATK føreransvar i begge land Større motstand i Sverige NAF vs MMR Sverige: SATK kan ødelegge aksept for ATK SATK i Norge, men ikke i Sverige Tilsvarende for ATK 1990-årene ISA: Sverige tar initiativ, Norge avventer EU Sverige gjør alltid mer enn Norge, og bruker mer penger på utredning - Hvorfor? Beslutning og innføring? Atferdsregistrator i alle moderne biler Ingen beslutning Lite aktuelt som TS-tiltak Svak TS-fordel mot sterkt inngrep i PV Side 9

10 Flere svar og flere spørsmål SATK besluttet og innført ISA ikke besluttet, innført i SVV EDR innført uten beslutning Hvorfor? SATK god TS, kompromiss med PV ISA god TS, begrenser handlefrihet og frihandel EDR svak TS, sterkt PV-inngrep Personvern en nordisk interesse? Hvorfor svak PV-reaksjon påp EDR? Vilje til kompromiss i fagetatene SVVs oppgaver skal utføres med minst mulig bruk av personopplysninger Side 10

11 Konklusjoner TS sterkere enn PV..når god TS-effekt Spesiallov går foran personvernet Hva er spesiallov? Datatilsynet reagerer i etterhånd PV står sterkt når usikker TS-effekt Rettssikkerhet, handlefrihet og EU-regler - viktigere enn personvern? Side 11