SAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato / Utvalg for plansaker / Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFREMLEGG KOMMUNEPLANENS AREALDEL- 1. GANGS BEHANDLING Arkiv: PLAN Egen perm Arkivsaksnr.: 16/617 Saksbehandler: Ingunn Holøymoen Saksnr. Utvalg Møtedato / Utvalg for plansaker / Kommunestyret... Sett inn saksutredningen under denne linjen Vedlegg: - Plankart - Planbestemmelser og retningslinjer - Planbeskrivelse - Konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse - Konsekvensutredning for reindrift - Samlet konsekvensutredning for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune - Prinsippvedtak for utbyggingsavtaler, vedtatt Vurdering av eksisterende reguleringsplaner - Hensynssone H910- reguleringsplaner som skal beholdes - Resultat grovsiling- vedtak i planutvalget Temakart o Viltkart o Viltkart-tekstdel o Landbruk o Landbrukskart- tekstdel o Reindrift o Kulturminner og kulturmiljø o Grus og pukk o Grus og pukk- tekstdel o Friluftsliv verdi o Friluftsliv bruk o Friluftsliv- tekstdel o Stier og løyper o Biologisk mangfold o Egnethet o Arealbruksmønster o Konsentrasjon hytter Digitalt plankart kan leses på kommunekart/politiker Når siden åpnes er arealformålene i planforslaget lagt på. For å få opp hensyns- og restriksjonssoner trykker man på nedoverpila ved siden av «Røros» til venstre i bildet. Her kan man da sette på de ulike lagene av hensynssoner. De ulike fargene i kartet angir hvilket formål arealet er lagt ut som, skravur viser hensyns og restriksjonssoner, hvis man trykker på det området man ønsker informasjon om kan man på høyre side i bildet få opp et vindu med informasjon om hvilke flater som ligger på det punktet. Ved å trykke på teksten merket «Formål» på høyre side får man opp hvilket formål området er avsatt til samt områdets id. På samme måte kan man få opp hvilken hensynssone området er tillagt.

2 Med alle flater påskrudd i dette kartet vil det være det komplette forslaget til plankart som vises. Temakart kan leses på detaljert kart Her kan man gjøre på samme måte som beskrevet over. Trykk på ned pil på «Røros» for å få opp de ulike valgene til kartlag. Velg ønsket kartlag. Dersom man velger flere lag vil det øverst på lista være synlig. Andre dokumenter i saken: Opplegg for grovsiling Saksnr 35/ Grovsiling av arealinnspill Saksnr 02/18 Saksopplysninger: Bakgrunn Opprinnelig ble revisjonarbeidet for kommuneplanens arealdel startet opp i 2009, men stanset opp i løpet av Kommunestyret vedtok deretter i planstrategi for kommunestyreperioden og planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel. Det ble der vedtatt at kommuneplanens arealdel skulle revideres. Følgende utfordringer med dagens arealdel ble skissert: Tydeligere strategier for arealbruk. Mer oppdatert arealdokumentasjon og grunnlagsmateriale Mer presis utforming av bestemmelser og retningslinjer, særlig regelverk for spredt bebyggelse i LNFR. Planarbeidet var da skissert startet opp i 2013, sammen med en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. I løpet av 2015 ble det av kapasitetsmessige årsaker besluttet å prioritere arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for deretter å starte opp med arealdelen. Røros Kommunestyre vedtok da i et planprogram som grunnlag for revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Det ble lagt opp til et løp hvor arbeidet med samfunnsdelen skulle løpe før arealdelen for å få fastsatt generelle rammer og strategier for hele rørossamfunnet først før man igjen tok med seg dette inn i å utforme overordnede retningslinjer for arealbruken. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Planarbeidet har i hovedsak vært gjennomført i tråd med planprogrammet for revisjonsarbeidet vedtatt i Det har blitt lagt stor vekt på å forbedre kunnskapsgrunnlaget for selve planarbeidet gjennom tema- og analysekart. Planen er utarbeidet etter ny planlov som trådte i kraft 1. juli Planprogrammet fastsetter rammene for revisjonen. Det ble lagt opp til en full revisjon av arealdelen med fokus på først å utarbeide temakart som grunnlag for verdisetting av områder. Aktuelle utbyggingstiltak som ble skissert var: Byggeområder for fritidsbebyggelse, fortetting og nye områder Nye områder for masseuttak Områder for spredt boligbygging. Arealdelen plankart og bestemmelser - er juridisk bindende. Den skal angi hovedtrekkene for hvordan arealene i kommunen skal disponeres, og gi rammer og

3 betingelser for hvordan ny arealbruk og nye tiltak kan settes i verk. Øvrige dokumenter, som konsekvensutredning og planbeskrivelse er supplerende dokumenter som skal være med å grunngi og beskrive de valg som er tatt i de juridiske dokumentene. I vurderingen av arealbruk skal ulike samfunnsinteresser avveies og viktige overordnede hensyn ivaretas. Planen skal også samordne statlige, regionale og kommunale hensyn. Kommuneplanens arealdel er kommunens viktigste verktøy for å styre areal- og befolkningsutvikling. Her kan kommunen gjøre avveininger mellom vekst og vern, og legge til rette for et bærekraftig utbyggingsmønster som fremmer reduksjon av klimagassutslipp og andre miljø- og samfunnshensyn. Hva har skjedd i saken Arbeidet har pågått over lang tid og det har kommet mange innspill til planarbeidet. Arbeidet startet først opp i 2009, men stanset opp i Dette var den første perioden hvor det ble fremmet innspill til endret arealbruk. Både i behandlingen av planprogram i 2014 og i utarbeidelsen av samfunnsdelen ble det også fremmet arealinnspill. For å få bedre oversikt over alle de innspill som er fremmet i løpet av perioden ble det sendt ut brev til alle kommunen kunne finne hadde fremmet innspill til arealplanarbeidet gjennom årene. Det ble bedt om en bekreftelse på om tidligere fremmet innspill fortsatt sto ved lag samt en del utfyllende opplysninger til den enkelte forslagsstiller, bla for volum, muligheter for felles infrastruktur og eventuelle andre bruksinteresser i området. Ved fristens utløp var det innkommet 93 innspill. Alle innspillene som lå innenfor planområdet ble kjørt gjennom en grovsiling, en prosess hvor målet var å kun ta videre kun de innspill som var i tråd med kommunens langsiktige retningslinjer for arealbruk. Etter denne prosessen sto det igjen 30 innspill til videre full konsekvensutredning. I tillegg forslår Rådmannen noen flere arealer enten med bakgrunn i områdenes eksisterende bruk, eller for å legge til rette for ønsket utvikling i henhold til strategier for arealbruk. Det er også etter denne perioden kommet en rekke innspill og klager til grovsilingen. Disse innspillene vil måtte bli behandlet etter høringsperioden som en del av høringsinnspill til planforslaget. Planen skal nå til første gangs behandling, deretter blir det følgende behandling fram til endelig vedtak: - Høring og offentlig ettersyn. Minimum 6 uker. - Dersom det kommer innsigelse fra statlige eller regionale myndigheter må dette behandles gangs vedtak som enten vil være utlegging til nytt ettersyn eller sluttvedtak. - Behandling etter dette vil avhenge av evt innsigelser og hvorvidt disse lar seg løse før eller evt under megling. Sluttvedtak kan fattes når alle evt innsigelser er oppklart. Plandokumentene som følger vedlagt er følgende: Juridisk bindende: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Øvrige dokumenter: Planbeskrivelse som gir bakgrunn og premisser for arbeidet, redegjør for dagens status og forslag til endringer. Konsekvensutredning av enkeltområder og samlet plan med og risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvensutredning for reindrift

4 Samlet konsekvensutredning for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune Prinsippvedtak for utbyggingsavtaler, vedtatt Rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen kan følges opp av utbyggingsavtaler. Resultat fra grovsiling av arealinnspill vedtatt av planutvalget I dette dokumentet ligger også en oversikt over alle innspill som er behandlet til nå med gårds- og bruksnummer og en oppsummering av hvorfor de evt ikke er tatt med videre i prosessen. Vurdering av eksisterende reguleringsplaner. Alle eksisterende reguleringsplaner er vurdert konkret om de skal fortsette å gjelde. Hensynssone H910- reguleringsplaner som skal beholdes Temakart o Viltkart o Viltkart-tekstdel o Landbruk o Landbrukskart- tekstdel o Reindrift o Kulturminner og kulturmiljø o Grus og pukk o Grus og pukk- tekstdel o Friluftsliv verdi og bruk o Friluftsliv- tekstdel o Stier og løyper o Biologisk mangfold Analysekart: o Egnethet og ROS o Arealbruksmønster o Konsentrasjon hytter Saksvurdering: Med tanke på hva som har kommet av private innspill er kommuneplanforslaget tydelig på at Innspill om nye fritidsboligarealer utenom etablerte tettsteder/som satellitter i kulturlandskapet er ikke tatt med videre da dette ikke er i tråd med retningslinjene for arealbruk. Innspill om nye boligarealer i randsonen til etablerte grender er avsatt til spredt boligbebyggelse med muligheter for flere boliger innenfor området. Der hvor slike innspill ikke har fremkommet har Rådmannen utarbeidet forslag. Innspill til fritidsboligarealer som har mulighet til offentlig eller felles infrastruktur er prioritert. Det samme er arealer nærmest mulig grendesentrum. Kommuneplanen legger til grunn nasjonale føringer for arealbruk med fokus både på å redusere avgangen av dyrket og dyrkbar mark og på samordning av areal- og transportplanlegging. Mht. dyrka mark berører forslag til nye utbyggingsområder m.m. totalt kun 16,6 daa. 6 daa av dette er ikke i bruk i dag og ligger tett på eksisterende bebyggelse, 8 daa ligger innenfor byggeområde for å få tatt med eksisterende bebyggelse inn i byggeområdet. Rådmannen mener planforslaget ivaretar nasjonale og regionale mål om jordvern men vil påpeke at det er behov for et mer oppdatert kunnskapsgrunnlag og vurdering av potensialet for dyrkbar jord i kommunen. I grendene Glåmos, Brekken og Galåen er det lagt vekt på at områder nærme sentrum skal nyttes til boligbebyggelse, med korte avstander mellom bebyggelse og møteplasser. Riktig

5 arealdisponering skal redusere transportbehovet. Ut fra et helsemessig perspektiv er det også lagt vekt på at nye boligområder skal opparbeides med god atkomst og nærhet til «lokale» friluftsområder. Ved å prioritere boligbebyggelse nærmest grendesentrum og servicefunksjoner bidrar man til å begrense arealekspansjon og lage klarere tettstedsgrenser, man gir et bedre grunnlag for kollektivtrafikken fra kommunens knutepunkter og skaper grunnlag for å redusere biltrafikk ved økt gange og sykkel. Dette er alle punkter som er en viktig del av planforslagets oppfølging av mål og strategier innenfor klima og miljø. Rådmannens vurdering av de innkomne innspill framgår av Konsekvensutredning av enkeltinnspill og av samlet plan. For å sikre ønsket vekst er det i planforslaget lagt inn en andel av nye områder for bolig som i forhold til behov vil utgjøre en viss overkapasitet av boligområder i planen. Dette begrunnes med at store deler av utbyggingsområdene er i privat eie, hvor kommunen har svært begrenset mulighet til å styre utviklingen. Av erfaring vet en også at ikke alle områder, verken kommunale eller private, lar seg utvikle og selge som forutsatt. I en markedssituasjon er det slik at både boligtomter, næringsareal og også fritidstomter må være både attraktive, salgbare og forretningsmessig interessante å utvikle før nye områder bygges ut. Hva angår overkapasitet på bolig tomter skal det også nevnes at kommunen har et spredt utbyggingsmønster hvor en ønsker at alle tettstedene skal være dekket med boligtomter, samt at en ønsker en viss ny spredt boligbygging for å opprettholde miljøet ute i grendene. For alle de tre grendene er det lagt et prinsipp om at byggeområder for bolig skal være nærmest sentrum, deretter områder for spredt boligbebyggelse og dernest byggeområder for fritidsbebyggelse. For områder i randsonen rundt Røros sentrum er det lagt til rette for spredt boligbebyggelse da vi erfarer at dette er attraktivt og gir et tilbud som i dag ikke finnes innenfor delplan Røros sentrum. For fritidsbebyggelse er det lagt et prinsipp om at fortetting og utvidelse av områder nærmest grendesentrum prioriteres. Områder med etablert, eller muligheter for tilknytning til offentlig eller felles infrastruktur er prioritert. Alt i alt er nær 2/3 kapasiteten i områdene lagt vest for Glomma, dette med bakgrunn i attraktivitet, tilrettelagt eksisterende infrastruktur og mindre konfliktnivå bla i forhold til beitenæring. En stor del av tomtereserven er lagt til Galåen og Gammelvollia, dette vil fordre en utbedring av felles vann og avløp i området. For alle områder er det krav om høystandard hytter, dvs at feltene legges til rette for vann, avløp og vei. Ved fortetting av felter er det krav om at det legges til rette for fellesløsninger for vann og avløp. Det er lagt stor vekt på at fjell og friluftsområder i størst mulig grad skal bevares og at det skal bygges tettere og mer feltvis fremover. Både for bolig- og fritidsboligområder har planarbeidet fått frem utfordringen med å jobbe med en arealdel og flere kommunedelplaner. Først og fremst går dette på å samkjøre og fordele behov med lokalisering i de ulike arealplanene, men også for samkjøring av bestemmelser og plankart på tvers av grensene. Selv om vi har justert grensene mot delplan Røros sentrum noe (se planbeskrivelse) er dette utfordringer vi ikke får løst før vi får all overordnet arealplanlegging inn i ett oversiktsdokument, dvs en felles arealdel for hele kommunen. Reindrift I 2016 ble det besluttet at det var behov for å innhente ekstern kompetanse for å gjøre konsekvensutredning for reindrift, både av enkeltinnspill og den samlede konsekvensen av planforslaget. Kommunen har begrenset kompetanse innenfor fagområdet og det var ønskelig å få et godt utredet grunnlag utarbeidet eksternt for planen innenfor dette temaet. Dette er et arbeid ikke mange kommuner har gjort i en slik skala før og det har derfor vært en

6 del arbeid med å finne arbeidsmetodikk og fremgangsmåte for å få til et godt resultat og hvordan dette skulle implementeres med de øvrige plandokumentene. Valg av utreder er gjort gjennom anbudsprosess hvor 5 firma fikk spørsmål om å komme med tilbud. 2 firma leverte anbud på saken, og i henhold til kriteriene som ble satt i anbudsprosessen ble firmaet Naturrestaurering AS valgt som utreder. Firmaet har tidligere gjort tilsvarende arbeid for Lierne kommune på kommuneplannivå, men ikke i en slik skala som det nå er gjort for Røros som er en kommune med et betydelig høyere utbyggingsnivå. Arbeidet ble delt i to deler, hvor første del var en konsekvensutredning av alle enkeltinnspill. Det ble da valgt å sende alle innspill øst for Glomma til konsekvensutredning for reindrift. Resultatet av dette ble tatt med inn i arbeidet med planforslaget og justert i forhold til kart og bestemmelser for evt avbøtende tiltak. Noen av feltene ble redusert for å redusere konsekvensen for reindrifta, eller det er blitt tatt inn konsekvensreduserende bestemmelser. Områdende rundt Harsjøen er ilagt egne bestemmelser for enkelte eksisterende fritidsboligområder for å hensynta reindriftas interesser. Det er så gjort en samlet vurdering av hele planforslaget og dets konsekvens for reindrift. I prosessen med konsekvensutredningen er det Naturrestaurering AS som har hatt kontakt med reindriftsnæringa. I arbeidet med utarbeidelse av hensynssone reindrift har kommunen hatt kontakt med Fylkesmannen for å få innspill på hvilke områder dette skulle gjelde. Verdensarv og kulturmiljø Verdensarvstatusen gir Røros kommune utfordringer og muligheter ingen annen kommune i landet har. Det gir oss også et annet utgangspunkt og målsetting når det gjelder arbeidet med arealplaner. Det har vært mye drøftet hvordan verdensarven skal omtales i plandokumentene og hvordan verdiene skal kunne fremsettes. Arbeidet med å fremstille verdensarven i arealplan vil være mest synlig for områdene innenfor kommunedelplan Røros sentrum og vil bli gjenopptatt i det planarbeidet. Planforslaget har falt på et valg med bruk av hensynssoner for kulturmiljø. Hensynssonen viser de miljø vi mener det er viktig at blir avmerket i plankartet slik at det eventuelt kan følges opp i videre detaljplanarbeid eller benyttes i øvrig kartleggingsarbeid. Bakgrunnen for prioritering av områder til hensynssonene er mye av det forberedende arbeidet som ble gjort til utvidelse av verdensarvområdet i Verdensarvverdiene er ivaretatt i planbestemmelsene gjennom utstrakt bruk av generelle bestemmelser for å fange opp verdifulle objekter og miljøer også utenfor hensynssonene. Et eksempel på slike miljøer er kommunens setermiljøer som finnes spredt rundt i hele kommunen og som over flere tiår har gjennomgått store endringer. Dette er miljøer som ikke lar seg markere med en hensynssone, men som er viktige for både å ivareta ressurser for utmarksbruken i de tilfeller de fortsatt er knyttet til et hovedbøl, eller for å forstå tidligere tiders utmarksbruk fra et kulturhistorisk utgangspunkt. Rådmannen mener planforslaget ivaretar både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale målsettinger når det gjelder ivaretakelse av kulturmiljø og verdensarvverdier og vil påpeke at dette er arbeid som også følges opp gjennom flere planverk som nå er under utarbeidelse (forvaltningsplan for verdensarven og kommunedelplan for kulturminner). Hensynssoner Hensynssoner er et nytt verktøy som ble innført i plan- og bygningsloven av 2009 i 11-8 for å kunne angi områder med en særskilt verdi eller restriksjoner. Planforslaget tar med seg følgende hensynssoner, beskrevet i planbeskrivelsen kap 9: - Sikrings-, støy- og faresoner - Sone med særlige hensyn. Dette gjelder følgende:

7 o o Hensynssone reindrift. Dette er drivingsleier og oppsamlingsområder. Trekkleier er ikke tegnet inn da dette ikke er angitt som flater og ikke er teknisk løsbart i plankartet. Det henvises derfor til temakart for dette. Hensynssone kulturmiljø. Dette er et utdrag av temakart for kulturmiljø og verdensarv og utgjør de kulturmiljøene med en avgrensing som kommunen ser på som viktige å trekke frem i arealplanleggingen. I dette ligger særlig objekter og arealer knyttet til verdensarven. - Sone for båndlegging etter naturmangfoldloven og kulturminneloven. Dette er områder som er vernet eller fredet ved egne vedtak etter disse lovverkene. - Sone for videreføring av reguleringsplaner. Ny arealplan vil gjelde foran, men opphever ikke formelt, tidligere vedtatte reguleringsplaner. Ny arealdel vil ihht bestemmelsene ikke sette til side rettsvirkningene av eldre reguleringsplaner for de soner som er angitt med hensynssone H910_. For å komme frem til disse planene er det er gjort en konkret vurdering av alle eksisterende reguleringsplaner innenfor planområdet. For planer hvor kart og terreng ikke stemmer overens, eller hvor det er manglende bestemmelser er det ikke lagt slik hensynssone. Dette betyr at for disse områdene vil kommuneplanens arealdel være gjeldende plandokument. Dette gjelder også alle disposisjonsplaner (planer utarbeidet før plan- og bygningsloven av 1985 som ikke er juridisk grunnlag for ny bebyggelse i dag jfr avklaring med KMD). Plankartet inneholder svært mye opplysninger og vil i hovedsak være et digitalt kart. Å fremstille dette på et lesbart papirformat er vanskelig da et område har både et arealformål og kan ha flere hensynssoner over hverandre. Det er utarbeidet et pdf dokument av plankartet, men det anbefales å benytte den digitale løsningen for bedre å kunne bevege seg i kartet og skru av og på formål og hensynssoner. Denne løsningen finnes på Denne løsningen er også søkbar på feltnavn fra planen. Revisjon av kommuneplanen er en stor og ressurskrevende oppgave. Dette krever mye av kapasiteten på plan- og kartavdelingen, samt tverrfaglig samarbeid med de andre tjenesteområdene. Det foreligger allerede mange innspill som ikke er behandlet, eller som ble avslått i prosessen med grovsiling. Rådmannen var tidlig i prosessen nødt til å sette en absolutt dato for å behandle innspillene for å kunne komme frem til et planforslag til 1. gangs behandling. Disse innspillene må derfor bli behandlet etter høringsperioden sammen med de høringsinnspill som fremmes da. I og med at planforslaget som nå fremmes har en helt ny struktur med nye overordnede strategier og rammer har arbeidet vært omfattende. Mest sannsynlig vil det komme mange nye innspill i høringsperioden som gjør at vi vil måtte påregne flere høringsperioder i dette planarbeidet.... Sett inn saksutredningen over denne linjen Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen Røros kommunestyre legger med hjemmel i plan- og bygningslovens forslag til kommuneplanens arealdel for perioden ut til offentlig ettersyn. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen Kjersti Forbord Jensås Ingunn Holøymoen

8 Konst. rådmann saksbehandler