Helsemyndighetenes strategier i det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge

Transkript

1 Helsemyndighetenes strategier i det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge Sundvoldenseminaret nov Anders Smith

2 Hva er nå alt dette? Folkehelsearbeid Helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid Miljørettet helsevern Samfunnsmedisin asm sundvolden 2

3 Folkehelsearbeid (1) Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i en befolkning. Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan føler et ansvar for å fremme folkehelsen asm sundvolden 3

4 Folkehelsearbeid (2) Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter De som blir berørt av planer og tiltak, må være med i denne prosessen Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen asm sundvolden 4

5 Folkehelsearbeid (3) Ny folkehelselov 3 Definisjoner: punkt b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. asm sundvolden 5

6 Det dreier seg om å hindre at folk blir syke Det kan gjøres ved helsefremmende tiltak, og det kan gjøres ved forebyggende tiltak asm sundvolden 6

7 Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak asm sundvolden 7

8 Litt om strategier i folkehelsearbeidet asm sundvolden 8

9 Mål og midler: Hva er et folkehelsemål? Hva er et folkehelsemiddel? asm sundvolden 9

10 Målet: Å oppnå en bestemt helsetilstand Å oppnå et bestemt nivå for faktorer som virker inn på helsen Å ha et bestemt nivå på de helsetjenestene som skal medvirke i helsefremmende og forebyggende arbeid asm sundvolden 10

11 Middelet: = måten å nå målet på = strategien strategivalg blir da valg av måte som vi tror best fører frem til målet. Eksempel: Jeg skal til København (=målet) Hvordan kommer jeg dit? Strategivalg: - Ta båten? - Ta fly? - Ta toget? - Gå? - Svømme? asm sundvolden 11

12 Det som er et mål for meg er gjerne (bare) et middel for deg (eller omvendt!) asm sundvolden 12

13 Hvordan får vi til folkehelsearbeidet? Hvilke strategivalg har vi? asm sundvolden 13

14 Folkehelsetiltakene er vanligvis befolkningsrettede (grupperettede), men kan også være individrettede som i helsestasjonsarbeidet, skolehelsetjenesten og (forhåpentlig) i fastlegeordningen, ved tiltak i en skoleklasse eller ved hjelp av frivillige asm sundvolden 14

15 Individrettede tiltak Har alltid en personlig form og gir folk en følelse av at de kan velge selv. De virker mest som et pedagogisk tiltak. asm sundvolden 15

16 Befolkningsrettede tiltak (grupperettede tiltak) Kan også ha et pedagogisk preg (personlig form), d.v.s. henvender seg til enkeltindividene følelsesmessig: gir folk en følelse av at de har et tilbud som de kan gjøre bruk av eller forkaste (= pedagogiske tiltak) eller de er strukturelle (har ikke en personlig form og gir ikke enkeltindividene noe valg) asm sundvolden 16

17 Ved valg av befolkningsrettede tiltak blir det derfor viktig å bestemme seg for om tiltaket skal være av personlig (pedagogisk art) eller strukturell art Begge tilnærmingsmåtene kan være aktuelle, enten tiltaket er et helsefremmende eller et forebyggende tiltak asm sundvolden 17

18 Helsefremmende vs. sykdomsforebyggende arbeid - helsefremmende tiltak: tiltakene er gjerne svært uspesifikke eller indirekte og i stor grad avhengig av politiske trender. Tiltakene har også gjerne et svært langt tidsperspektiv. Må være solid forankret i kommunale planer. Kfr. Helse i plan! Dreier seg mye om jatiltak. Tommelfingeren opp! - sykdomsforebyggende tiltak: tiltakene er gjerne mer spesifikke og direkte og i noe mindre grad avhengig av politiske trender. Tiltakene kan også sies oftere å ha et kortere tidsperspektiv. Dreier seg mer om nei-tiltak. Pekefingeren opp! Eksempel: hvordan hindre at dagens unge jenter dør av lungekreft før de er 60? asm sundvolden 18

19 Eksempler på befolkningsrettede (grupperettede tiltak) strukturelle tiltak av helsefremmende natur: Bedre skolegang for alle Lavere skatt for de fattige Gode regulerings- og arealplaner Eksempler på befolkningsrettede (grupperettede) tiltak med mer personlig preg av helsefremmende natur: Frukt og grønt i skolen Gode kulturtilbud Fradrag i skatten for medlemskap i f. eks. idrettslag eller sangkor asm sundvolden 19

20 Eksempler på befolkningsrettede (grupperettede) strukturelle tiltak av forebyggende natur: Klor i drikkevannet Fluor i drikkevannet Økede avgifter på alkohol og tobakk Fartshumper Eksempler på befolkningsrettede (grupperettede) tiltak med mer personlig preg av forebyggende natur: Kampanjer som Bruk hjelm, Bruk refleks, Bruk kondom Laser-fartsskrivere Opprop fra FAU-møter, vel-foreninger o.l. om å avstå fra småkjøring i nærmiljøet, til skolen etc. asm sundvolden 20

21 Om folkehelse i samhandlingsreformen asm sundvolden 21

22 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspek*vet Tjenesteperspek*vet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og 4dlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven - Det brede samfunnsrebede folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Helse asm sundvolden Sykdom 22

23 . asm sundvolden 23

24 Men hvor skal grensen gå mellom en helse- og omsorgslov på den ene siden og en folkehelselov på den andre? asm sundvolden 24

25 Situasjonen frem til : Befolknings/ grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid = Folkehelselov = kommunehelsetjenesteloven Fylkeskommunen Individrettet arbeid Kommunen Grupperettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg asm sundvolden 25

26 Befolknings/ grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid Er det slik grensedragningen bør være? D.v.s at alt befolkningsrettet/grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid skal omfattes av folkehelseloven og alt individrettet arbeid av helse- og omsorgsloven? = Folkehelselov Staten (dep./direktorater) = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen Individrettet arbeid Kommunen Grupperettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg asm sundvolden 26

27 Befolknings/ grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid Eller bør folkehelseloven også omfatte det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet? = Folkehelselov Staten (dep./direktorater) = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen Eller er det slik at individrettet helsefremmende og forebyggende arbeid også bør omfattes av ny folkehelselov? Individrettet arbeid Kommunen Grupperettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg asm sundvolden 27

28 Befolknings/ grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid Eller er det slik at noe av det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet bør hjemles i folkehelseloven mens andre deler av det samme arbeidet hjemles i ny helse- og omsorgslov? = Folkehelselov Staten (dep./direktorater) = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen Kommunen Grupperettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet arbeid asm sundvolden 28

29 Hvilken lov skal regulere det individrettede helsefremmende og forbyggende arbeidet? Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid asm sundvolden 29

30 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 30 asm sundvolden 30

31 Perspektiver på oppvekstforhold og helse asm sundvolden 31

32 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet, økonomi og sosial kapital) Helsetilbud og oppfølging for barn og unge (vaksinasjon, språkkartlegging, syns- og hørselskontroll) Muligheter for sosial deltakelse, støttende nettverk, fritidstilbud Livsstil og fysisk aktivitet Barnehage og skole som fremmer mestring, læring og helse for alle barn gjennom oppveksten Bærekraftige lokalsamfunn (miljø, bolig, jobbmuligheter) Offentlige bygg av god kvalitet (godt inneklima, universelt utformede etc.) asm sundvolden 32

33 Sammenheng oppvekstvilkår - helse Fosterstadie: mors kosthold og levevaner Tidlig barndom: fysisk aktivitet og kosthold, foreldres fysisk og psykisk helse, oppvekstmiljø Skolealder: utdanning gir kunnskap og ferdigheter, psykologiske ressurser, mestring, tilhørighet, fellesskap og mulighet for kontroll over eget liv Utdanning: påvirker yrkeskarriere og levekår asm sundvolden 33

34 Tradisjonelt perspektiv: skolen som arena En universell arena mulig å redusere sosiale helseforskjeller gjennom: Fysisk aktivitet Frukt/måltid Tobakksforebygging Antimobbeprogram etc. asm sundvolden 34

35 Gratis frukt i skolen virker - reduserer inntak av usunn snacks Inntak av usunn snacks (antall ganger per uke) Gratis frukt Kontrollskoler Lav sosioøkonomisk status Høy sosioøkonomisk status 5 September 2001 Mai 2002 Bere and Klepp, EGEA III, 2005 asm sundvolden (and Bere et al., Prev Med, 2005) 35

36 Læring som helsedeterminant Utdanning/ læring Skolemiljø, fysisk aktivitet, måltid Levekår som voksen Helse Psykososiale ressurser (følelse av kontroll og mestring) asm sundvolden 36

37 Læring og helse Forskningsmessig påvist sammenheng læring- helse Norge har sosiale ulikheter i læring. Læring henger sammen med foreldrenes muligheter til å støtte læringsarbeidet Om lag en av fire fullfører ikke videregående Ikke fullført videregående opplæring øker sannsynlighet for marginalisering Tidlig innsats for å forebygge frafall er en av våre største folkehelseutfordringer på lang sikt asm sundvolden 37

38 70 60 Andelen elever på åttende trinn som har skår på de to laveste nivåene på de nasjonale prøvene i lesing i 2007 og 2008, etter foreldrenes utdanningsnivå (3 nivåer). Kilde: SSB Foreldres utdanning uoppgitt Grunnskole eller ingen fullført utdanning Videregående utdanning Universitets- og høgskoleutdanning 10 0 Figur Engelsk Lesing Regning asm sundvolden 38

39 asm sundvolden 39

40 Tiltak for liv levd på tvers av sektorer God oppfølging i helsestasjon (inkl språk) Språkstimulering til de som trenger det God barnehage (gratis kjernetid) med samarbeid med andre tjenester Tidlig intervensjon for læring i skolen med tilpasset opplæring og deltakelse for alle Godt fysisk og psykososialt læringsmiljø Frukt, tilrettelegging for måltid og fysisk aktivitet i skolen God skolehelsetjeneste for miljørettet, grupperettet og individrettet arbeid, inkl tverrfaglige team Osv. asm sundvolden 40

41 Nærmere om folkehelseloven med vekt på systematikk og kunnskapsbasering asm sundvolden 41

42 Tilbake til folkehelseloven det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 42 asm sundvolden 42

43 Oversikt over folkehelseutfordringene Lokale utfordringer er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Evaluering Oversikt Folkehelseinstituttet gjør data tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner Tiltak Mål i Plan Plan strategi Fylkeskommunene skal bistå kommunene med data og med veiledning 43 asm sundvolden 43

44 Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra Folkehelseinstituttet er et utgangspunkt ( 5a) Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: fra tjenestene ( 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5c) Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker 44 asm sundvolden 44

45 Nærmere om kilder, eksempler 1. Folkehelseinstituttet: fylkesvis og per kommune 2. Ungdata 3. Kommunens egen statistikk og oversikt 4. Elevundersøkelsen 5. Kunnskap fra helsestasjon og skolehelsetjeneste Utviklingstrekk, utfordringer i skolen, forhold som tyder på folkehelseutfordringer i barnas oppvekstmiljø, eks: Familie, Fritid, Sosialt miljø asm sundvolden 45

46 asm sundvolden 46

47 Fra folkehelseprofilen for Vestfold 2012: (Se Helsestatistikk) Befolkningsvekst i fylket i 2010 Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i fylket I tillegg finnes det en folkehelseprofil for hver kommune asm sundvolden 47

48 Kvalitetssikret system for gjennomføring av spørreundersøkelser blant ungdom. Gratis for alle kommuner asm sundvolden 48

49 Kostnadsfri standardløsning Gjennomføring av Ungdata-undersøkelse er gratis og omfatter: hjelp til å sette sammen spørreskjema tilgang til den elektroniske undersøkelsen veiledning av praktisk gjennomføring på skolene kvalitetssikring og oppbevaring av data standardrapporter med resultater fra undersøkelsen asm sundvolden 49

50 UNGDATA NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene (fylkeskommunene) står for den praktiske gjennomføringen. Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet og Justisog beredskapsdepartementet. Alle data som samles inn i regi av Ungdata lagres i en nasjonal database som forvaltes av NOVA. NOVA = Norsk institutt for forskning om asm sundvolden 50 oppvekst, velferd og aldring

51 Temaområder Ungdata Grunnmodul: Oversikt temaområder Ungdata Grunnmodul A. Ressurser B. Deltagelse C. Helse/trivsel D. Risiko A.1 Økonomi (1) B.1 Organsierte fritidsaktiviteter (2) C.1 Psykisk helse (1) D.1 Rusmidler (10) A.1.1 Subjektiv familieøkonomi B.1.1 Medlemskap i organisasjoner C.1.1 Depressivt stemningsleie/ensomhet D.1.1 Eget forbruk (5) B.1.2 Deltagelse i navngitte org. D.1.2 Forbruk i nettverk (3) D.1.3 Tilgjengelighet (2) A.2 Kulturell kapital (1) B.2 Uorganiserte aktiviteter (1) C.2 Subjektiv livskvalitet (1) D.2 Problematferd (2) A.2.1 Antall bøker i hjemmet B.2.1 Hjemmeaktiviteter C.2.2 Fornøyd med ulike sider av livet D.2.1. Vinning B.2.2 Venneaktiviteter (1) D.2.2 Hærverk B.2.3 Uteaktiviteter Ressurser D.2.3. Skolekonflikt B2.4 Diverse D.2.4. Voldsbruk (1) D.2.5 Kontakt med politiet A.3 Sosial kapital (3) B.3 Mediebruk Deltakelse (2) C.3 Helseatferd (5) D.3 Voldsutsatthet (1) A.3.1. Foreldre (3) B.3.1 Skjermaktiviteter (1) C.3.1 Fysisk aktivitet (2) (Offer vold) (1) A.3.2. Jevnaldrende (3) B.3.2 Andre medier (1) C.3.2 Matvaner (2) A.3.3. "Nære" relasjoner (1) bl.a. skole Helse/trivsel A.4 Trivsel nærmiljø B.4 Skole (3) C.4 Forventinger til framtiden (2) D.4 Mobbing/erting (2) A.4.1 Ønsker at barn skal vokse opp i B.4.1 Tid lekser C.4.1 Forventinger til framtiden (utsatt, utøver) nærmiljø B.4.2 Skoletrivsel C.4.2 Forventninger til antall barn B.4.3 Fornøydhet med karakterer Risiko asm sundvolden 51

52 Ungdata i Vestfold; Tønsberg 2011 Populasjon: 1904 Antall svar: 1521 Svarprosent: 80 Deltagende klassetrinn: klasse på ungdomsskolen, og VG1 på videregående. Tidspunkt for undersøkelsen: Uke i 2011 Ansvarlig for undersøkelsen: KoRus Sør asm sundvolden 52

53 Medvirkning i oversiktsarbeidet Det er behov for bidrag til oversikten fra en rekke sektorer i kommunen I praksis vil medarbeidere fra mange ulike virksomheter måtte involveres i arbeidet med å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget Deres erfaringer er viktige! asm sundvolden 53

54 Planstrategi - 6 (1) Oversikten over helseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi ( 5 annet ledd). En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien (jf. plan og bygningsloven 10-1) Evaluering Oversikt Tiltak Plan strategi Mål i plan 54 asm sundvolden 54

55 Mål og planlegging - 6 (2) Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor Evaluering Oversikt Tiltak Plan strategi 55 asm sundvolden 55 Mål i plan

56 Planportal Vestfold asm sundvolden 56

57 asm sundvolden 57

58 Eksempler på vurderinger i planarbeidet Har kommunen utfordringer mht sosial ulikhet i skolen i kommunen (jfr hva viser oversikten etter folkehelseloven)? Har kommunen en godt samarbeid mellom helsestasjon og barnehage/skole? Hvordan er barnehagedekningen, brukes barnehagen i kommunens integreringsarbeid? Hvordan er miljøet i kommunens skoler og barnehager inne og ute inkludert skolevei? Osv. asm sundvolden 58

59 Tiltak - 7 Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen Evaluering rusmiddelbruk. Oversikt Tiltak Plan strategi Mål i plan 59 asm sundvolden Tittel på presentasjon 59

60 Sikkerhetsnett: Miljørettet helsevern asm sundvolden 60

61 Folkehelselovens kapittel 3 (Miljørettet helsevern) 8 Virkeområdet og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.. asm sundvolden 61

62 Virkemidler i miljørettet helsevern 10: Meldeplikt og godkjenning 11: Helsekonsekvensutredning 12: Opplysningsplikt 1) Den myke vei (medvirkning!) (kfr. også 4, 3. ledd) 2) Den harde vei (Sunnhetspoliti!), f. eks. - granskning ( 13) - retting ( 14) - tvangsmulkt ( 15) - stansing ( 16) - overtredelsesgebyr ( 17) - anmeldelse og fengselsstraff ( 18) - klage ( 19) asm sundvolden 62

63 Miljørettet helsevern den myke vei (1) Medvirkning (Folkehelselovens 4, 3. ledd) ( Dette var noe mer utførlig omtalt i: ) Kommunehelsetjenestelovens 1-4, 2. ledd ( medvirkningsparagrafen ) Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt i annet ledd, første punktum til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. asm sundvolden 63

64 Miljørettet helsevern den myke vei (2) Dersom helsetjenesten blir kjent med forhold som vedrører arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven, forurensningsloven og genteknologiloven, skal helsetjenesten underrette de berørte fagmyndigheter slik at disse kan fatte vedtak. Departementet gir nærmere regler om samarbeidet med andre fagmyndigheter på områder der også helsetjenesten har kompetanse og om koordinering av tiltak. Kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor det er egnet til å fremme helsetjenestens formål. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.... asm sundvolden 64

65 Miljørettet helsevern - Den myke vei (3) «Helsediplomati» Henvise til andre samfunnssektorers lovverk «Slamre» med lovverket asm sundvolden 65

66 Husk: At et vedtak/beslutning om ikke å bruke sin vedtakskompetanse, er også et vedtak (kfr. uttrykket: «vedtak om ikke å fatte vedtak») Følgelig kan et slikt vedtak også påklages! asm sundvolden 66

67 Fra nyttår 2012 ser kartet slik ut: Rådmann Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Grunn- skole Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Politi Landbruk Folkehelsearbeid Vei Fylkeskom- Kommunalt/ munens opp- Interkomm. miljørettet gaver og an- helsevern og arbeid svar med helsestatistikk Arbeid Kultur Miljø Spesialist- helsetjenesten asm sundvolden 67

68 Rådmann helse i alt han/hun gjør! Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Grunn- skole Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Politi Landbruk Folkehelsearbeid Vei Fylkeskom- Kommunalt/ munens opp- Interkomm. miljørettet gaver og an- helsevern og arbeid svar med helsestatistikk Arbeid Kultur Miljø Spesialist- helsetjenesten asm sundvolden 68

69 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse (fra Kapittel 6 Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv.) Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som er medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) Samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) Hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) Andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. asm sundvolden 69

70 Kommunelegen som rådmannens rådgiver : Rådmann Kommunelegen Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Grunn- skole Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Politi Landbruk Folkehelsearbeid Vei Fylkeskom- Kommunalt/ munens opp- Interkomm. miljørettet gaver og an- helsevern og arbeid svar med helsestatistikk Arbeid Kultur Miljø Spesialist- helsetjenesten asm sundvolden 70

71 Kommunelegen som rådmannens rådgiver : Rådmann helse i alt de gjør! Kommunelegen Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Grunn- skole Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Politi Landbruk Folkehelsearbeid Vei Fylkeskom- Kommunalt/ munens opp- Interkomm. miljørettet gaver og an- helsevern og arbeid svar med helsestatistikk Arbeid Kultur Miljø Spesialist- helsetjenesten asm sundvolden 71

72 asm sundvolden 72