Frivillighet i en ny tid RAPPORT

Transkript

1 Frivillighet i en ny tid RAPPORT

2 Innhold 1.1 Innledning Mål for prosjektet Metodebruk, utvalgskriterier og arbeidsform 5 FUNN 2.1 Hva motiverer? Rekruttering av frivillige Riktig tjeneste til riktig person Møteplasser og opplæringsarenaer Kvalitet i alle ledd Frivillige medarbeidere i alle aldre; 13 en ressurs, et potensial, en utfordring 3.0 Veien videre Sammendrag av sluttrapporten 16 Rapport til sekretariatet i Trosopplæringsreformen, i anledning mottatte Forsøks- og utviklingsmidler i år 2009/10. 2

3 1.1 Innledning Frivillige medarbeidere er selve pulsen i arbeidet med trosopplæring i Norge i dag og omfanget er stort: Tall fra 2006 viser at det i gjennomsnitt er om lag 25 frivillige medarbeidere per prosjekt knyttet til Trosopplæringsreformen i Den norske kirke. I Søndagsskolen finnes det i dag 6500 lokale ledere. Frivillige medarbeidere skal rekrutteres, læres opp, følges opp, bli tilbudt riktig tjeneste, kvalitetssikres, bli sett, takket, hjulpet til å bli kjent med sine nådegaver Listen er uttømmelig når det kommer til hvordan ta godt vare på en frivillig medarbeider. I tillegg vet vi at tilknytningsformen til organisasjonene er i endring. Folk er mer på og av i organisasjonslivet enn tidligere, og er generelt mer travle og selektive i hva de bruker tiden sin på. What s in it for me? er en mer utbredt holdning. Forsker Håkon Lorentzen tegnet opp et endringsbilde under Frivillighet Norges topplederkonferanse i januar Han viser til tendenser hvor det tradisjonelle medlemskapet i frivillige organisasjoner erstattes av støttemedlemskap og pengegaver, av frivillige uten medlemskap, samt av at fagfolk i større grad involveres i organisasjonene. Videre skisserte han at faglige tenkemåter erstatter amatørisme. Dette gjør det vanskeligere å være en amatør. Flere og flere organisasjoner benytter seg av betalte koordinatorer, og man kan se at koordinatorene bærer entusiasmen i stedet for medlemmet. Arenaene for rekruttering av medlemmer kan også synes å være i endring. Det er viktig at vi er i stand til å møte denne nye gruppen av frivillige på riktig måte; Velge riktig sted, språk og virkemidler for hvordan utfordre, inspirere og invitere til å delta i trosopplæringen i Forsker Karl Henrik Sivensind (Frivillig sektor i Norge ) viste at religion- og livssynsorganisasjoner har hatt en betydelig tilbakegang på fra 11 til 6 prosent i antall timer brukt på frivillig arbeid i Dette er en negativ utvikling sammenliknet med de andre frivillighetskategoriene som velferd, kultur, politiske og humanitære organisasjoner. De største forandringene fant sted mellom 1997 og 2004, og besto av en svekkelse av politisk og religiøst arbeid til fordel for nærmiljøaktiviteter. Denne trenden har fortsatt, viser nye studier fra 2009, og dette gjelder både målt i andelen frivillige og andelen av tid brukt på frivillig arbeid. (Sivesind og Wollebæk, Frivillig innsats i Norge ). Det er med stor glede vi konstaterer at Søndagsskolen opplever en betydelig vekst. I 2006 ble undervisningsopplegget SPRELL LEVENDE lansert, og antall barn i Søndagsskolen økte fra i 2006 til i år Til tross for gode resultater vet vi at potensialet for vekst er uendelig stort. Det finnes mange potensielle nye frivillige medarbeidere der ute, og det finnes mange ulike måter å betjene frivillige medarbeidere på. Søndagsskolens 6500 frivillige er et godt utgangspunkt for å lære mer om de frivillige i en ny tid. Man kan alltids starte nye tiltak for frivillige og oppleve at noen tiltak fungerer bedre enn andre. Vi mener imidlertid at feltet er komplekst og at det er viktig å gjøre et grundig forarbeid før man starter nye tiltak. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å gjennomføre en kartlegging av de frivillige i Søndagsskolen, med spesielt fokus på eventuelle forskjeller mellom de ulike alderskategorier, oppfølgingsbehov og rekrutteringsarenaer. Vi tror denne kunnskapen vil være nyttig og relevant for alle som driver et arbeid med frivillige og med trosopplæring i en ny tid. 3

4 1.2 Mål for prosjektet Visjon: Å gi JESUS TIL BARNA ved hjelp av dedikerte frivillige medarbeidere som selv får kjenne på en SMAK AV HIMMEL gjennom tjenesten sin. Hovedmål: Søndagsskolens ledere skal oppleve glede i tjenesten ved å bli bevisst sine evner og nådegaver, og arbeide i samsvar med disse. Målet er også at Søndagskolens ledere skal oppleve en anerkjennelse og kjenne stolthet for den viktige tjenesten de står i. Delmål: 1. Å gjennomføre dybdeintervju med 20 frivillige medarbeidere i ulike aldersgrupper, for å kartlegge behov, ønsker og utviklingsområder for frivillige i Søndagsskolen. 2. Med utgangspunkt i den gjennomførte kartleggingen ønsker Søndagsskolen å starte utviklingen av et nytt frivillighetskonsept. Begge fasene av arbeidet har vært preget av følgende fokusområder: - Frivillige medarbeidere i alle aldre; en ressurs, et potensial, en utfordring. - Møteplasser og opplæringsarenaer. - Hva motiverer? - Metodikk for å finne riktig tjeneste til riktig person (inkludert nådegaver) - Kvalitet i alle ledd; materiell og opplegg, forbønn og veiledning, kursledere, gode og tydelige målsettinger. - Nye rekrutteringsarenaer. - Hva nyere forskning sier om trender innen frivillighet. 4

5 1.3 Metodebruk, utvalgskriterier og arbeidsform Denne kartleggingen er gjort på bakgrunn av dybdeintervju utført med 20 personer. Rammeverket som er brukt for undersøkelsen er kvalitativ metode. Kvalitativ metode er en metode for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (som i kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få forekomster og går mer i dybden på disse (Lilledahl/Hegnes 2000). I kvalitativ metode er spørreundersøkelser og intervjuer et vanlig verktøy for å samle informasjon. Uansett om en bygger undersøkelsen på kvalitative eller kvantitative data og analyseteknikker, er fortolkning et gjennomgående trekk ved hele forskningsprosessen. Også tall må fortelles/beskrives. Prosjektleder har ledet arbeidet med å analysere intervjuene samt å sette funnene i system. Metoden som er brukt i dette arbeidet er ad hoc meningsgenerering, den mest brukte formen for intervjuanalyse i kvalitativ metode. Kjennetegnet ved denne metoden er at det ikke brukes noen standardmetode for å analysere intervjumaterialet som helhet. I stedet skjer et fritt samspill mellom ulike teknikker. Den som skal analysere kan lese gjennom intervjuene og danne seg et generelt inntrykk, og deretter gå tilbake til bestemte avsnitt - og f.eks foreta noen kvantifiseringer som å telle hvor mange uttalelser som indikerer ulike holdninger til et fenomen (Kvale 1997). Respondentene er valgt ut ved hjelp av søndagsskolekonsulentene som jobber lokalt i hvert sitt fylke. Prosjektleder har gjennomført møter med konsulentene hvor det har blitt gjort rede for prosjektets målsetting og utvalgskriterier for respondentene: - Geografisk spredning. - Respondenten er en frivillig i den lokale søndagsskolen. - Aldersdimensjonen; 5 respondenter fra Veterangenerasjonen (født ), 5 respondenter fra Baby Boomers (født ), 5 respondenter fra Generasjon X (født ) og 5 respondenter fra Generasjon Y (født ). (* Se nærmere beskrivelse i kapittel 2.6) - Respondenten kjenner til og er aktiv bruker av SPRELL LEVENDE. - Respondenten bør være noe reflektert rundt sin rolle som frivillig og glad i å snakke. - Respondenten er gjerne proaktiv (ikke nødvendigvis kun positiv). Det har ikke vært noe bortfall av de 20 utvalgte respondentene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved representativiteten ved utvalget, på bakgrunn av at respondentene er valgt ut av søndagsskolekonsulentene som arbeider lokalt og har kontakt med mange, men ikke alle ledere. Mye kan tyde på at de utvalgte er spesielt aktive og/eller fremtredende personer som av ulike grunner har kontakt med konsulentene. Flere av respondentene sitter f. eks i kretsstyret. 7 menn og 13 kvinner deltok i undersøkelsen. Respondentene er anonymiserte. 5

6 2.0 Funn Det ligger begrensninger i hvor kategorisk og absolutt man kan konkludere etter en kartlegging som denne. Dette fordi resultatene fra et utvalg på 20 personer og med kvalitativ metode som verktøy, ikke nødvendigvis kommer med absolutte sannheter, men synliggjøre tendenser og viser hvilken retning man kan arbeide videre i. Utvalget er på den andre siden mer enn stort nok for å skulle kunne bearbeide dataene på en god og forsvarlig måte. Denne kartleggingen har bekreftet noen antakelser og vekket nysgjerrigheten rundt andre. Resultatene gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med, og studier av, frivilligheten i Søndagsskolen. 2.1 Hva motiverer? Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt. (Hentet fra Wikipedia). Motivasjon er selve drivkraften og motoren for å holde den frivillige i gang, og vi må derfor aldri slutte å stille spørsmålet; hva motiverer den enkelte frivillige? Motivasjonen hentes ulike steder av forskjellige mennesker. Veldig ofte er den frivillige med på grunn av saken organisasjonen er til for (i dette tilfelle Søndagsskolen med visjonen JESUS TIL BARNA ). Vi vet imidlertid at frivillige også kan motiveres av en rekke andre faktorer som sosiale forventninger, verdier, egen læring eller det å få kontakter i arbeidslivet. Forskerne Karl Henrik Sivesind og Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, har laget en kategorisering av motivasjonstyper (Frivillig innsats i Norge ): - Saksorienterte motiver: Det å arbeide frivillig er tatt som en individuell beslutning for å bidra til saken i seg selv (JESUS TIL BARNA), ikke på grunn av innsatsens biprodukter. - Instrumentelle begrunnelser: Motiver der det frivillige arbeidet ikke representerer målet i seg selv, men er et virkemiddel for å oppnå andre mål, som læring av ferdigheter og fordeler på arbeidsmarkedet. - Ekspressive motiver: Mens man med instrumentelle motiver bruker frivilligheten som brekkstang for å styrke ressurser som kan omsettes til materielt velvære, handler ekspressive motiver om å bruke frivillighet til å styrke eget emosjonelt velvære (Chen et al. 1998). Faktorer som inngår i dette er selvrespekt, felleskap og vennskap. Når vi her snakker om ulike former for motivasjon, så er det viktig å skille mellom motivasjonsnivået og motivasjonstypen. Når det gjelder omfanget av saksorientert frivillig innsats, er det motivasjonsnivået snarere enn motivasjonstypen som har betydning (Sivesind og Wollebæk 2010). Vi stilte respondentene spørsmålet om hva som motiverer ved det å være søndagsskoleleder. Alle er i hovedsak opptatt av å formilde Jesus til barna, bare sagt 6

7 på ulike måter. I tillegg trekker flere fram gleden av samværet med barna, at foreldrene følger med barna til søndagsskolen og at man selv får studere Guds ord. Begrunnelsen for å være en søndagsskoleleder er at man vil bidra til at barna får et forhold til Jesus. Sekundært kan vi se underliggende begrunnelser for deltakelse, i at man har lyst ( jeg liker å tilbringe tid med barna ) kjenner plikt ( jeg synes jeg må stille opp nå som barna er små ) eller kallsfølelsen ( de små barna eier Guds rike, da må man stille seg til disposisjon som leder ). Hvorfor bli en søndagsskoleleder? Underliggende drivkraft 25% 100% 50% 25% O JESUS TIL BARNA O Lyst O Plikt O Kall Med kristendommen så fraværende i skolen, er søndagsskolen og innsatsen der ekstra viktig. Kvinne 46 år. Drivkraften er å forkynne Guds ord og å få barna engasjert. Og jeg kjenner for meg selv at det er godt å få studere Guds ord. Kvinne 56 år. Gud, hvis du vil ha meg så gi meg lyst. Kvinne 67 år. En annen måte å kategorisere motivasjon på, er at man skiller mellom indre og ytre styrt motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten (Bård Kuvaas, 2005). Respondentene viser gjennom svarene sine at de styres av både den indre og ytre motivasjonen. Ovenfor synliggjøres det at gruppen er svært entydig når det kommer til hva som er hovedmotivasjonen for å være en søndagsskoleleder. JESUS TIL BARNA, altså en interesse for selve saken som Søndagsskolen er til for. Den indre motivasjonen fremstår som tydelig og sterk hos lederne vi har snakket med. 13 av respondentene utrykker eksplisitt at de setter pris på positive tilbakemeldinger, fornøyde foreldre og barn, og det at barna i det hele tatt kommer. Dette er alle faktorer som påvirker den ytre motivasjonen. De understreker samtidig at positive tilbakemeldinger er viktigere enn en mer fysisk form for oppmerksomhet som gaver og blomster. Blomsten jeg setter pris på er barna som er fornøyde. Mann 60 år. Det som betyr noe er tilbakemelding fra barna, at det har vært en kjekk dag. Jeg har fått fortjenestemedaljen, det var kjekt, men det er ikke den type oppmerksomhet som er drivkraften. Mann 66 år. 7

8 Foreldre og den eldre garde er flinkest til å komme med tilbakemeldinger, men det er ikke mye av det. Det er alltid kjekt å bli satt pris på. Men det er ikke det som driver meg. Kvinne 33 år. Det entydige svaret fra alle 20 respondentene om at det er JESUS TIL BARNA som er hovedårsaken til at de er en søndagsskoleleder er det ikke gitt at man får i andre sammenhenger. Vi har sett at i nasjonale studier peker respondenter på at de motiveres av både instrumentelle, ekspressive og saksorienterte motiver. Søndagsskolens respondenter fremstår som en svært homogen gruppe når det gjelder motivasjonskilde, dette til tross for at de er en gruppe på 20 personer, med et alderssprik på 54 år. Vi har her vist at denne kartleggingens respondenter har en saksorientert tilnærming til det å være søndagsskoleleder, hovedsakelig styrt av den indre motivasjonen; de har et ønske om å bidra, primært fordi Søndagsskolens arbeid for JESUS TIL BARNA er viktig for respondentene. 2.2 Rekruttering av frivillige Det har vært interessant å lage en oversikt over hvordan respondentene i kartleggingen er rekruttert som ledere til Søndagsskolen. Tatt i betraktning av at 14 av de jeg snakket med har vært ledere i alt fra år, og at de fleste er uttalt glad i rollen som søndagsskoleleder, ville man kunne anta at de fleste av respondentene selv har tatt initiativ til å bli en søndagsskoleleder. Det viser seg imidlertid at kun 15% selv har tatt initiativ til å bli en søndagsskoleleder. Hvordan rekruttert? 15% 85% O Blitt spurt O Tatt initiativ selv Dette forteller oss noe om at vi ikke kan sitte passive og tro på at så lenge vi driver et viktig arbeid som mange verdsetter, så vil de frivillige komme av seg selv. Av denne kartleggingen ser vi at både i dag, for 10 år siden og for 40 år siden måtte man av mangel på søndagsskoleledere utfordre nye potensielle ledere. De færreste tar selv initiativ for å bli en søndagsskoleleder; mennesker må utfordres og inviteres direkte. Det blir også tydelig i dette utvalget at flere av respondentene enten kunne tenke seg avlastning, flere å dele oppgavene med, eller også slutte som søndagsskoleleder. Med noen få unntak synliggjør alle respondentene behovet for flere ledere. Tidligere i rapporten ser vi at halvparten av gruppen med respondentene drives av en kallseller pliktfølelse. Med en slik grunnholdning er det ikke bare å tre ut av et arbeid, selv om man er både sliten og klar for å gi seg. Én respondent uttaler: Er det ingen andre som kjenner på ansvaret for den videre driften av den lokale søndagsskolen? Hvor lenge skal jeg holde på? Kvinne 67 år. 8

9 Det er en åpenbar sammenheng mellom slitasje på ledere og hvor mange man står i tjenesten sammen med. Bill Hybels peker i boken Frivillighetsrevolusjonen (2004) på at for å holde i det lange løp er det viktig å tjene i et felleskap. Han peker på Jesus og hvordan han i store deler av sin offentlige tjeneste, tjente sammen med tolv andre, og enda tettere, i den indre kretsen av tre. Søndagsskolen har en stor og konkret utfordring i å få rekruttert mange nok ledere slik at de gis anledning til å oppleve felleskap med andre ledere i tjenesten sin. Ett sted i Norge finner vi en søndagsskole med fire ledere. Rollefordelingen er klar; to personer deler på tekstgjennomgangen, én er aktivitør og musikkansvarlig, mens sistemann er bestefar med et fang som roer ned de mest aktive barna. De er alle tilstede hver gang, med sine definerte roller. Respondenten svarer slik på spørsmålet om hvordan han opplever det å være en søndagsskoleleder: Helt suverent! Kjempeflott arbeid. Det kunne jeg ha holdt på med i alle år. Det blir ålreite barn av søndagsskolebarn. Mann 41 år. På den andre siden ser vi en helt annen virkelighet: Veldig ofte er det kun en eller to ledere lokalt. De er sjelden sammen og da kun for å for å fordele søndagene og arbeidsmengden seg imellom. Når situasjonen er slik blir det desto viktigere at møtet med foreldre og barn blir av det gode, at man får noen positive tilbakemeldinger og at det totalt sett føles godt å være en søndagsskoleleder. Mann 68 år beskriver sin drømmesøndagsskole. I dag har han én medleder og ett alderstrinn med barn: Det hadde vært flott med fire ledere i hvert alderstrinn, man kunne bytte på og aldri være færre enn to ledere. Det er viktig med en følelse av felleskap som ledere. Rekrutteringsarenaer Vi stilte respondentene spørsmål om hva de tenker er gode rekrutteringsarenaer og måter å rekruttere nye ledere på: - Man må jobbe hardt for å beholde og rekruttere søndagsskolebarna som hjelpeledere, få de med på SLUSH-kurs og videre som ledere senere i livet. - Det å tørre å spørre og utfordre. Det kan bli klaff! - Man bør bli flinkere til å bruke foreldrene til barna som kommer. - Hvis man har holdt på i mange år så bør man gå et skritt tilbake og slippe nye krefter til. - Vi må tørre og grafse i andres bed; lete etter potensielle ledere blant konfirmanter og i ungdomsarbeidet. - Det må forkynnes! - Bruke kunngjøringen i kirken, menighetsbladet, kirkekaffen og menighetens medarbeiderfest aktivt. Det er ressurskrevende å drive rekrutteringsarbeid. De færreste kommer av seg selv. Det må gjøres en jobb. Det er mange arenaer å rekruttere på. Flere respondenter peker på at det er lokalt det må skje. Det er der barna, de lokale søndagsskolene og potensielle ledere er. Spørsmålet vi ikke kommer utenom er: Hvem skal ha denne oppgaven? Hvem har lyst, krefter og kompetanse til å arbeide aktivt for å rekruttere nye ledere? Jeg føler at jeg har mer enn nok med å forberede meg til søndagene og ivareta rollen min lokalt som søndagsskoleleder. Mann 68 år. 9

10 2.3 Metodikk for å finne riktig tjeneste til riktig person (inkludert nådegaver) Det å rekruttere nye frivillige er i seg selv en viktig oppgave, men den virkelige utfordringen ligger i å få den frivillige til å blomstre og trives i tjenesten sin. Målet bør ikke være at den frivillige skal fortsette så lenge som mulig, men at tjenesten skal være fylt med mening og innhold. Å være i riktig tjeneste hvor man får brukt hele seg, gir energi. Det å oppleve at man er på feil sted eller med feil oppgaver, kan tappe en for energi. Et felleskap hvor mennesker trives og får utfolde seg, tilrekker seg gjerne flere mennesker. I foregående avsnitt om rekruttering, kom det fram at det generelt er behov for flere ledere i de lokale søndagsskolene. I dette avsnittet er det naturlig å påpeke at uten rekruttering og dermed nok ledere i hver søndagsskole, blir nådegavetekningen overflødig. Det er kun på steder hvor det finnes et visst antall lederemner, at man kan differensiere oppgaver og stille spørsmålet: Hva vil du helst gjøre i den lokale søndagsskolen? Det handler om å la mennesker eksperimentere og lære. Det handler om å veilede en person mot åndelig vekst. Det handler om å hjelpe mennesker i å oppdage sine nådegaver og få satt sitt engasjement ut i handling. Det handler om å se det å være søndagsskoleleder som noe mer enn å lede tekstgjennomgangen, og å utfordre nye ledere deretter. Søndagsskolen har bruk for mange talenter og mange ulike mennesker. Dette vil være et naturlig fokus ved rekruttering og ledersamlinger. Av siste års statistikk for Søndagsskolen ser man en tendens til at de lokale søndagsskolene blir færre, men med flere barn og ledere. En fortsettelse og forsterkning av denne trenden hvor det er flere ledere per søndagsskole, vil kunne bidra til at arbeidet med å finne riktig tjeneste til riktig person kan settes i gang for fullt. Det finnes noen nøkler som er viktige for å få frivillige til å fortsette i tjenesten sin: den ene er å gradvis nærme seg de områdene man virkelig brenner for og har talent for. Den andre nøkkelen er å tjene i et fellesskap. Begge disse faktorene er betinget av det samme; mange nok mennesker! 10

11 2.4 Møteplasser og opplæringsarenaer Søndagsskolen har ansatt søndagsskolekonsulenter i alle fylker. Deres hovedoppgave er å stimulere det lokale søndagsskolearbeidet. Det jobbes ulikt med hensyn til tilbud om møtepunkter og opplæringsarenaer i de forskjellige fylkene. Det vi imidlertid vet er at mange av søndagsskolens frivillige får tilbud om ulike samlinger, mer eller mindre regelmessig. Vi stilte respondentene spørsmål om hvor mye tid de er villig til å bruke på samlinger og/eller opplæring utenom tjenesten sin, og hva de helst vil samles om. Hvor ofte er du villig til å delta på samlinger? 5% 5% 30% 60% O 2 ganger i året O En gang i året O Ingen ganger O Annethvert år Det at så mange som 90% av respondentene er villlige til å bruke av sin fritid 1-2 ganger i året for å komme sammen for læring og erfaringsutveksling, må regnes som en høy andel. I Norge ser man en generell nedgang i kursvirksomhet hos organisasjonene. Tall fra SSB viser at Studieforbundene arrangerte i alt tilskuddberettigede kurs med deltakere og timer i Sammenlignet med året før ble det arrangert færre kurs med færre deltakere og færre timer. Denne interessen respondentene viser for å komme sammen, lære, bli inspirert og utveksle erfaringer, gir en flott anledning for Søndagsskolen sentralt til å sette i gang tiltak for å utvikle gode møtepunkter og opplæringsarenaer for frivillige lokalt. Bestillingen er imidlertid klar og avgrenset: Respondentene ser gjerne at samlingene byr på en blanding av inspirasjon og opplæring. Den bør inneholde høy kvalitet og helst tilby noe nytt og føles relevant. Flertallet av respondentene vil ha slike samlinger ved semesterstart, hvorav 50% foretrekker helg og den andre halvparten foretrekker ukedag for samlinger. Kun én respondent svarer at han i utgangspunktet ikke er villig til å bruke tid på en slik samling. Flere understreker viktigheten av erfaringsutveksling og følelsen av felleskap ved slike samlinger. Jeg vil gjerne har mer opplæringen innen SPRELL LEVENDE, det er mye å sette seg inn i selv. Samlinger er viktig, det må sørges for at folk får påfyll, både åndelig og faglig. Kvinne 56 år. Det må være av en viss kvalitet, noe en får utbytte av. Jeg er sliten av store arrangement langt unna, det hadde vært fint med noe lokalt/regionalt. Kvinne 56 år. Jeg er ikke så interessert i opplæring, men inspirasjonsmøter JA. Det er bra med erfaringsutveksling. Mann 66 år. Ønskene er mange og ulike når det gjelder hva de ønsker opplæring innen. Flere nevner formidling og fortellerkurs, bruk av tekniske hjelpemidler, bibelhistorie, teknikker for forkynnelse til barn og teknikk for bruk av hånddukker. 11

12 2.5 Kvalitet i alle ledd I 2006 ble undervisningsopplegget SPRELL LEVENDE lansert, hvor målet er at barna skal få møte bibelfortellingene og evangeliet i en totalformidlende ramme. Den pedagogiske grunntanke er teorien om «De mange intelligenser» (Multiple intelligences). Det legges derfor vekt på barnas forskjellighet, der sanseinntrykk og opplevelser skal være med og understreke storheten i Guds skaperverk og i evangeliet. I denne kartleggingen trekker alle respondentene fram SPRELL LEVENDE som noe positivt. Enten fordi materiellet har gjort det enklere å være en søndagskoleleder, fordi barna liker det, eller fordi det rett og slett er gøy å delta i et arbeid hvor materiellet holder høy kvalitet. Det er åpenbart at SPRELL LEVENDE gjør en forskjell i arbeidet som frivillig i Søndagsskolen. På samme måte er det fra Søndagsskolen sentralt sin side et ønske om at det skal vokse videre fram et rammeverk hvor all pleie av de frivillige gjennom veiledning, ledelse, forbønn og opplæring holder den samme høye kvaliteten. Søndagsskolen har et innhold som folk kjenner seg igjen i. Søndagsskolen har vist evnen til å fornye seg, men innenfor rammen av det som alltid har vært der. Jeg er stolt av å vær en del av Søndagsskolen. Kvinne 56 år. Søndagsskolens sterkeste side 15% 25% 60% O Sprell levende O Omdømme O Annet Det er motiverende med Sprell Levende. Det er genialt mye å velge i! Kvinne 66 år. 12

13 2.6 Frivillige medarbeidere i alle aldre; en ressurs, et potensial, en utfordring Vi har sett at Søndagsskolens visjon engasjerer mennesker i alle aldre. Mange starter sin karriere tidlig, og holder ofte på i mange, mange år. Jeg ble spurt i tilknytning til militærtjenesten. Jeg hadde gått på søndagsskolen selv. Ble spurt igjen da jeg kom hjem. Har siden fortsatt i 46 år. Mann 46 år. Med et vidt aldersspenn på lederne, er det viktig å ha forståelse for hva som kjennetegner de ulike alderskategoriene i Dette er bakgrunnen for at vi valgte å bruke en alderskategorisering som er brukt hos Norsk Veritas. Dette for å dele respondentene inn i ulike alderskategorier. Norsk Veritas forsker på de ulike generasjonene for å forberede seg på hva som kan forventes av fremtidige arbeidstakere og hvilke kvalifikasjoner fremtidig ledere bør ha og hva de ulike generasjonene bringer med seg av ressurser og utfordringer inn i arbeidslivet. Denne tankegangen kan og bør overføres til frivilligheten slik at vi er best mulig rustet til å ta vare på våre frivillige og til fulle utnytte de ulike generasjonenes potensialer og ressurser inn i arbeidet vårt. Vi har intervjuet fem personer i hver alderskategori. Veterangenerasjonen (født før1946) Beskrives som pliktoppfyllende, utholdene, hardt arbeidende, lojale, og med respekt for autoriteter. Babyboomers (født ) Beskrives med engasjement, hvor idealisme og selvrealisering går hånd i hånd, de er gjerne optimistiske med evne til kritisk tenkning. Generasjon X (født ) Selvrealisering er viktig, frihetssøkende, solid arbeidskraft, kritiske til autoriteter, tolerante, fleksible og skeptiske. Generasjon Y (født ) Ønsker tilrettelegging som en del av curlinggenerasjonen, mangfoldige og allsidige, med stort selvbilde og gode på team-arbeid. Det er overraskende få forskjeller å spore når det gjelder sammenlikning av de ulike alderskategoriene. Utvalget fremstår som en meget homogen gruppe, hvor få ulikheter kan forklares med alder. Man kan imidlertid registrere noe hyppigere bruk av kallsbegrepet i Veterangenerasjonen enn hos de andre alderskategoriene. På samme måte kan man se at de som har egne barn i søndagsskolen bringer pliktdimensjonen inn i større grad enn de aller yngste, som ikke har egne barn. Vi stilte respondentene spørsmål om hva de tenker om aldersdimensjonen på lederne. De aller fleste peker på at det er positivt med en viss bredde på sammensetningen av lederne i den lokale søndagsskolen. Kvinne 53 år sier: Jeg tror ikke at det er alderen som er det viktige, men hvem du er og hva innstiller deg på. Ung og gammel som jobber sammen er nyttig for begge parter. Det må være gjensidig berikende, ikke belærende. Barn er generelt glade i unge ledere. Samtidig er godt voksne som treffer barna veldig fint. Jeg liker veldig godt å være sammen med de eldre. De har erfaring og da er det mye å lære. Kvinne 18 år. 13

14 Alderssammensetning på ledere i den lokale søndagsskolen 15% 85% O Bred alderssammensetning er positivt O Alderssammensetning er av mindre betydning De eldste søndagsskolebarna er en viktig rekrutteringskilde, og flere steder i Norge får disse anledning til å gå inn som hjelpeledere i den lokale søndagsskolen, med tilbud om å delta på SLUSH-kurs. SLUSH er hjelpelederkurset som er tilpasset SPRELL LEVENDE. SLUSH står for SPRELL LEVENDE Unge Søndagsskole-Hjelpere. Disse kursene er populære og ser ut til å treffe målgruppen godt. Her er egen nådegavetest implementert og hjelpelederne får ta med seg denne kunnskapen tilbake til den lokale søndagsskolen, godt ivaretatt av voksenlederne. Vi opplever at SLUSH-kurset følger tidsånden godt, og at deltakerne får god opplæring for å virke i den lokale søndagsskolen. Opplegget er tilpasset en generasjon Y som er vant med å arbeide i team, og som kjennetegnes som mangfoldige og allsidige. Hva skjer når de blir voksne og skal klare seg alene i en liten lokal søndagsskole? Det vil bli interessant å følge generasjon X og Y, og hvor trofaste de viser seg å være i forhold til antall år i tjeneste. Veterangerasjonen kjennetegnes som pliktoppfyllende og lojale, og i søndagsskolen er det ikke uvanlig å ha glede av ledere i denne generasjonen i flere tiår. Samtidig vet vi at folk i dag er mer på og av i organisasjonslivet enn tidligere. Forskerne Karl Henrik Sivesind og Dag Wollebæk ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Frivillig innsats i Norge ) peker på at frivillighet i økende grad handler om individuell selvrealisering. Og man ser en vridning mot å donere penger framfor tid. Vi har i denne kartleggingen sett at visjonen JESUS TIL BARNA troner alene som hovedbegrunnelse for frivilllig innsats i Søndagsskolen. Et spørsmål vi kan stille er om denne visjonen er sterk og spesiell nok til å trekke til seg nye frivillige, uavhengig av alder og trender som kommer? Uansett har Søndagsskolen er stort arbeid å gjøre med å rekruttere nye ledere, for den jobben må gjøres, de frivillige kommer sjelden av seg selv. 14