Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling. Miljøterapeutisk fordypning:

Transkript

1 Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling Miljøterapeutisk fordypning: Psykodynamisk tenkning og forståelse Hvordan forstå og bruke relasjonen miljøterapeutisk Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser Masteroppgave

2 Psykodynamisk tenkning og forståelse. Emnebeskrivelse Tilbake Navn på emnet: Emnekurs 1: Psykodynamisk tenkning og forståelse. Psychodynamic thinking and understanding. Introdusert/Introduseres: Høst 2015 Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer Høst (dersom det er et nytt emne setter administrasjonen opp emnekode) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for helsefag Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Fellesundervisning/ samlinger: Praksis: Individuelt arbeid Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen. Litteraturstudier Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ha inngående kunnskap om psykodynamisk tenkning, holdning og forståelse - ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv - kunne gjøre rede for nødvendigheten og verdien av erfaringsbasert kunnskap - ha kunnskap om tilknytningsprosesser og psykodynamiske teorier - ha kunnskap om egne muligheter og begrensninger i relasjonsbehandlingen - ha kunnskap om veiledning og betydningen av veileding i relasjonsbehandling 2

3 Ferdigheter Generell kompetanse Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til eksamen: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: - kunne møte pasienten i lys av sin historie og kontekst - kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten - forstå dynamikken i pasient- terapeutforholdet - forstå hvordan tidligere relasjoner påvirker pasient- terapeutforholdet - kunne etablere og fastholde en terapeutisk relasjon til mennesker med psykisk lidelse, - kunne se utvikling av psykiske lidelser i et psykodynamisk perspektiv, - kunne forstå hvordan mennesker påvirker hverandre og er avhengige av hverandre og - ha evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon. Emnet gir en innføring i utviklingstrekk, grunnleggende begreper og teorier innen psykodynamisk tenkning. Det blir lagt særlig vekt på menneskesyn, verdisyn og holdninger ut fra psykodynamisk forståelse. Pasient-, pårørende- og terapeuterfaringer er sentralt. Man skal være i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra hvilken fordypning som velges. Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10%). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A-F. Alle Deltagelse i obligatorisk undervisning minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Privatister: Studiepoengreduksjon: Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Nei Ingen Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. Obligatorisk litteratur Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano Aschehoug. ( ca 90 sider.) Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), (11 s.) Belin, S. (2007) Relation før metode: at arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk Forlag. Kap 1, 2, 3, 9,10 og 11 ( ca 60 sider). Binder,Per Einar& Holgersen,Helge. ( 2009). Den håpefulle utprøving: Kasusformulering og vekstbefordrende samhandling i lys av kontroll- mestringsteori. Tidskrift for Norsk Psykologforening 2008, (10 s) 3

4 Binder, P-E., Hjeltnes, A. Høstmark Nielsen, G. og Schanche, E. (2013). Å kjenne mønstrene innenfra: Forskjeller og møtepunkter mellom relasjonell og emosjonsfokusert psykoterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening Vol. 50.nr ( 7 sider) Binder & Vøllestad (2010) Å være tilstede sammen: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening Vol. 47. nr ( 10 sider) Freud, S. (1992). Råd til legen ved den psykoanalytiske behandling.ss i Olsel. O.A& S. Køppe ( red.)(1992). Sigmund Freud:Afhandlinger om behandlingsteknik. (H. Stokholm,overs.) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1912)(11s.) Gabbards, G.O. og Wilkinson, S. (1996). Borderlinebehandling og modoverføring. København:hanz Reitzels Forlag.( ca 100 sider) Haugsgjerd, S. (2005). Kjærlighetens kraftlinjer. Oslo: Pax. (ca 50 sider) Heinskou, T. og Schjødt, T (2009). Dynamisk miljøterapi og den behandlende institusjon. Matrix, 1,46-63 Henriksen, J-O og Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.) Karlsson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal forlag ( ca. 30 sider). Mandelid, L.J. (2009). Fra gjenstand til medborger. Myndiggjøring av personen via bekreftelse i dialog, felles virkelighetsforståelse og personlig narrativ i bedring fra alvorlig psykisk lidelse. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19, Mandelid, L.J. (2010). Relasjonsbehandlingens plass. Dialog: Bulletin for SEPREP, 20, Moe, V. (2001) Det affektive samspillet. Aline spedbarnssenter. Skriftserie nr 8. (28 sider). Rørtveit K., Åstrøm, S. og Severinsson, E. The meaning of guilt and shame: A qualitativ study of mothers who suffer from eating difficulties. International Journal of Mental Health Nursing (9sider) Stokkeland, J.M. og Thu, K. Forsøk på en historisk oversikt. Upublisert. (33 sider.) Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S (44 sider). Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. (ca 150 sider) Ueland, T. (2008). Kognitiv funksjon og rehabilitering ved schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 9, 2008, side (5 sider) Ulberg, R., Hersoug, A G., Knudsen, T.(2012) Psykoterapi i utvikling. Akademia forlag. (50 sider) Wenneberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner; om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. (ca 100 sider) Anbefalt litteratur: 4

5 Farstad, M. (2011) Skammens spor Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux forlag. Kap 1-7 (198 sider). Fugelli, P. og Ingstad, B. (2009) Helse på norsk. God helse slik folk ser det. Gyldendal akademisk. kap. 4. Johannesen, J O. og Block Thorsen, G R. (red). (2003) Den gode psykoterapeut. Hertervig forlag. (side 39-45). Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2. utgave, s ). (13 s.) Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s). Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19(1), (9 s.)m enneske: Sigrell, B. (2005). Narcissism: ett psykodynamiskt perspektiv. Stockholm: Natur och kultur. Sletvold, J., & Børstad, M. (2009). Den Terapeutiske dansen: kropp og relasjon i psykoterapi. Oslo: Kolofon Åsvoll, H. (2009). Teoretiske perspektiver på taus kunnskap. Muligheter for en taus pedagogikk. Tapir Akademiske forlag. ( 117 sider) 5

6 Hvordan forstå og bruke relasjonen miljøterapeutisk. Emnebeskrivelse Tilbake Emnekurs 2a Hvordan forstå og bruke relasjonen miljøterapeutisk. How to understand and use the therapeutical relation in milieu-therapy. Introduseres: Vår 2016 Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre 2 Endelig eksamen: Høst 2016 Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere og veiledere: Inge Joa Lise Sæstad Beyene Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid: Praksis: Læringsutbytte: Kunnskap Ferdigheter Forelesninger og veiledning. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Litteraturstudier Studentene skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: - Ha kunnskap om postatmosfærens betydning for bedringsprosesser. - Ha kunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse. - Ha kunnskap om miljøterapeutisk tilnærming - Ha kunnskap om miljøterapeutiske verktøy - Ha kunnskap om mentalisering - Kunne legge til rette for en god postatmosfære - Kjenne igjen og forstå ubevisste overføringsprosesser - Kunne forstå parallellprosesser og gruppeprosesser - Ha en fleksibel og individuelt tilpasset anvendelse av miljøterapeutiske verktøy - Kunne forstå og anvende WAS-målinger - Kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser Generell kompetanse - Kunne ha en genuin nysgjerrighet og interesse for medmennesker - Kunne videreutvikle den personlige kompetansen i forhold til relasjonsbehandling Innhold: Emnet gir en fordypning i ulike relasjonelle aspekt knyttet opp mot miljøterapeutisk arbeid. Viktige fokusområder er indre psykologiske og ytre sosiale prosesser i 6

7 relasjonelt arbeid. Relasjonelle faktorer, forståelse og tilnærming som fremmer bedringsprossesser vektlegges. Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Studenten skal ha bestått emnekurs 1, Psykodynamisk tenkning og forståelse. I studiets 2. semester starter studentene arbeidet med en individuell fordypningsoppgave med innlevering i slutten av tredje semester. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant miljøterapeutisk problemstilling. Oppgaven skal være på sider og skrives etter universitetets mal for oppgaveskriving. Fordypningsoppgaven evalueres med karakteren A-F. Dersom oppgaven vurderes til stryk (karakter F) kan studenten levere en bearbeidet versjon tidlig i studiets 4. semester. Tillatte hjelpemidler til vurdering/eksamen: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Alle Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 2.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 2. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom refleksjonsnotatet vurderes til ikke bestått kan studenten levere inn en bearbeidet versjon tidlig i studiets 3.semester. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. - Andersen, A.J.W. (1997). Uten fasit. Perspektiver på miljøterapi. Cappelen Akademiske Forlag. - Aubert, A-M. og Bakke, I.M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse. Gyldendal Norsk forlag AS. (202 sider) - Belin, S. (1999). Galskabens magt: parallelprocesser i arbejdet med tidligt skadede og psykotiske patienter. København: Hans Reitzel. (200 sider). - Dahl, T. (2011). Brukeren som veileder. Ambulant Brukerstyrt Tilnærming. Gyldendal Akademisk Forlag. Kap. 6-7 ( 30 sider) - Eliassen, H. og Seikkula, J. (2006). Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget. Kap ( 35 sider). - Gunderson, J.G. (1978). Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus. Psychiatry, Vol.41, s ( 9 sider) - Holm, U.(2010). Empati. Å forstå menneskers følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap 1-10 (136 sider) - Karlsen, R. (2005). Kvalitetssikring av sykepleiedokumentasjonen i pasientjournalen: et samarbeidsprosjekt mellom Profesjonshøgskolen og Nordlandssykehuset psykiatri. Bodø: Høgskolen i Bodø. ( 35 sider) - Karlsen, R. (2004). Fin i kontakten. Sykepleien, 92(15), ( 2 sider) - Killén, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: et fellesfaglig perspektiv: helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. Gyldendal Akademisk. (253 sider) 7

8 - McGlashan, T., Keeats, C.J.(1989). Schizophrenia, treatment, process and outcome. Washington Amer.Psychiartic Press. Kap. 9 og 11. (34 sider) - Nesset, M. B., Rossberg, J. I., Almvik, R., & Friis, S. (2009). Can a focused staff training programme improve the ward atmosphere and patient satisfaction in a forensic psychiatric hospital? A pilot study. Scand J Caring Sci, 23(1), ( 8 sider) - Oeye, C, Bjelland, AK, Skorpen, A og Anderessen, N. (2009). User participation when using milieutherapy in a psychiatric hospital in Norway: a mission impossible? Nursing Inquiry 2009; 16 (4): (10 sider). - Røssberg, J. I. (2005). Relasjoner mellom pasienter og stab : hva fremmer et gunstig behandlingsresultat? I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. B. Thorsen (red.), Oss imellom : om relasjonenes betydning for mental helse (2. utg., s ). Stavanger: Hertervig akademisk. (14 sider) - Røssberg, J. I., Eiring, O., & Friis, S. (2004). Work environment and job satisfaction: A psychometric evaluation of the Working Environment Scale-10. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 39(7), ( 5 sider) - Røssberg, J. I., & Friis, S. (2003). A suggested revision of the Ward Atmosphere Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 108(5), ( 7 sider) - Røssberg, J. I., & Friis, S. (2004). Patients' and Staff's Perceptions of the Psychiatric Ward Environment. Psychiatric Services, 55(7), ( 6 sider) - Røssberg, J. I., Melle, I., Opjordsmoen, S., & Friis, S. (2006). Patient satisfaction and treatment environment: A 20-year follow-up study from an acute psychiatric ward. Nordic Journal of Psychiatry, 60(2), ( 5 sider) - Røssberg, J. I., Melle, I., Opjordsmoen, S., & Friis, S. (2008). The relationship between staff members' working conditions and patients' perceptions of the treatment environment. International Journal of Social Psychiatry, 54(5), ( 10 sider) - Schjødt, T. og Heinskou,T. (2009). Miljøterapi på dynamisk grunnlag. København: Hans Reitzels Forlag. (250 sider) - Skorpen, A., Anderssen, N., Oye, C., & Bjelland, A. K. (2009). Treatment regimes in a psychiatric hospital and apparent contradictions: Report from field work in a lock-up ward illustrated with a constructed case. International Journal of Mental Health Nursing, 18(6), ( 8 sider) - Schibbye, A.-L. L. (2009). Relasjoner - Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7-9 (93 sider). - Schjødt, T, Middelboe, T, Mortensen, E og Gjerris, A. (2003). Ward atmosphere in acute psychiatric inpatient care: Differences and similarities between patient and staff perceptions. Nord J Psychiatry 2003;57: (6 sider). - Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 1-2 (29 sider) - Skårderud, F. og Sommerfeldt, B. (2013). Miljøterapiboken. Gyldendal Akademisk, - Oslo. ( 190 sider) - Stern, D. N., Bielenberg, T.-J., & Roster, M. T. (2007). Her og nå: øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 1-4 (58 sider) - Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S (119 sider). - Thorgaard, L. (2006b). Empatiens bevarelse i relationsbehandlingen i psykiatrien. Stavanger: Hertervig forlag. S ( 208 sider) - Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. Side (49 sider) - Thorgaard, L. (2006d). Individuel mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. Side (112 sider) - Thorgaard, L. (2006e). Håndbog for relationsbehandlere. Stavanger: Hertervig forlag. - (68 sider) - Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Gyldendal Akademisk. Kap (34 sider) - Vatne, S. og Hoem, E. ( 2007). Acknowledging communication: a milieutherapeutic approach in mental health care. Journal og Advanced Nursing 61 (6), ( 9 sider) 8

9 Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser Emnebeskrivelse Tilbake Emnekurs 3: Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser. The importance of interdisciplinary and interdepartmental interaction in recovery processes. Introdusert/Introduser Vår 2017 es: Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestr 1 e: Endelig eksamen: Vår 2017 Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid: Praksis: Læringsutbytte: Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Krostoffersen Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikkveiledning er en del av undervisningen. Litteraturstudier Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen og oppgaveskriving. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ha kunnskap om relasjonens og samspillets betydning for psykisk helse i en bedringsprosess. - Ha kunnskap om egen rolle og ansvar i samarbeidet med andre faggrupper. - Ha kunnskap om hverdagslivets og pårørendes betydning for bedringsprosesser. - Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig veiledning 9

10 Ferdigheter - Kunne bruke virksomme/terapeutiske relasjoner i en bedringsprosess - kunne hjelpe pasienten til å bygge og beholde gode relasjoner i sitt nettverk - kunne ivareta erfaringskunnskap på ulike nivå - Kunne legge til rette for at pasienten får et helhetlig hjelpetilbud ut fra pasientens individuelle behov. - Kunne se det unike i den enkeltes bedringsprosess. Generell kompetanse - Kunne se betydningen av og bruke samhandling på ulike nivå i samspillet med pasienten/brukeren. - Gjennom en faglig og personlig prosess ha oppnådd et høyere refleksjonsnivå og inngående relasjonskompetanse i klinisk arbeid Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Undervisningens fokus vil være på virksomme relasjoner, styrking av pasientens relasjonskompetanse, helhetlig omsorg og individuelle ressurser/styrke. Samhandling på ulike nivå er et gjennomgripende tema. Pasientens/brukerens erfaringer er et sentralt utgangspunkt. Studenten skal ha bestått emnekurs 1 og 2., skriv namn på emnekursene Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10 %). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A- F. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Alle Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 4.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 4. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum - Almvik, A. og Borge, L.(2014) Å sette farge på livet. Helhet og sammenheng i psykisk helsearbeid. Abstrakt Forlag. (50 sider) - Barker, P. (2010). The Tidal Model og Mental Health Recovery and Reclamation: Application in Acute Care Settings. Mental health Nursing, 31: , (10 sider). - Borg, M. og Topor, A., Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. ( 120 sider). - Bøckmann, K og Kjellervold, A. (2010) Pårørende i helsetjenesten, en juridisk og klinisk innføring. Fagbokforlaget. ( 50 sider) 10

11 - Eide, G. og Rohde, R. ( 2009). Sammen så det hjelper. Fagbokforlaget. Side (34 sider) - Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, (14 sider) - Kristoffersen, K. (2006). Helsens sammenhenger: helsefremmende prosesser ved kronisk sykdom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Side ( 64 sider) - Karlson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Gyldendal Norsk Forlag. ( 30 sider) - Roness, A og Mathiesen, S.B. (2002). Utbrent: Krevende jobber gode liv. Bergen. Fagbokforlaget. - Rønnestad, M.H. og Skovholdt, T (1991). En modell for profesjonell utvikling og stagnasjon hos terapeuter og rådgivere. Tidsskrift for norsk psykologfoerning. side (12 sider). - Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 3-10 (153 sider) - Storm Mowatt, B, Ytterhus, H og og Dyregrov, K.( 2012) Barn som pårørende. Abstrakt forlag.( 100 sider) - Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Gyldendal akademisk. (150 sider) - Thorgaard, L. (2006d). Individuell mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. S (100 sider). - Vetlesen, A.J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), s (4 sider) - - Willumsen E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Universitetsforlaget. Kap. 2, 4, 5 og 6 og 7 ( 71 sider) - Wormnes, B.(2013). Behandling som virker. Relasjonen,alliansen og kontekstens betydning. Cappelen Damm akademisk ( 100 sider) Anbefalt litteratur: - Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Cappelen Damm AS. (kap 8) - Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s) - Rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, DPDFS.pdf o Del I: side 11 38: Sammendrag o Del II: side 39 45: Samhandlingsproblemenes omfang o Del III: side 47 53: Pasientrolle og pasientforløp o Del III: side 55 77: Ny framtidig kommunerolle - Ulvestad, A. K. (2007). Klienten - den glemte terapeut: brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldenda akademisk. 11

12 Masteroppgave Emnebeskrivelse Tilbake Emnekurs 4: Masteroppgave Master thesis Introduseres: Høst 2017 Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 2 Endelig eksamen: Vår Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere: Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Arbeidet med masteroppgaven blir lagt over to semestre, med 30 studiepoeng fordelt mellom femte og sjette semester, der sjette semester i sin helhet er avsatt til arbeid med oppgaven og avslutning av denne. Det arrangeres oppgaveseminarer der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Individuelt arbeid Læringsutbytte: Litteraturstudier og oppgaveskriving Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Kunne vise evne til systematisk tenkning, faglig fordypning og saklig vurdering - Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i praksisfeltets tradisjoner og egenart. - Kunne formulere en avgrenset problemstilling og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget. - Ha inngående kunnskap om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk. Ferdigheter - Kunne føre videre den kompetanse de tilegnet seg gjennom de foregående semestrene på studiet. - Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. - Demonstrere teoretisk overblikk, ha innsikt i de valgte perspektiver og være i stand til å benytte disse i analyse av den konkrete problemstillingen. - Kunne ta i bruk relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid 12

13 Generell kompetanse - Kunne analysere relevante forskningsetiske problemstillinger. - Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å kunne videreutvikle disse på teoretiske og / eller empiriske grunnlag. - Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og være kjent med helsevitenskapelig terminologi - Kunne kommunisere om helsefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten - Kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser Innhold: Emnet består av oppgaveseminarer i 5. semester med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode og en skriftlig oppgave tilsvarende 30 studiepoeng. Det tilbys individuell vitenskapelig veiledning med inntil 10 timer i forbindelse med oppgavearbeidet. Studentene velger tema for oppgaven i løpet av 4. semester. Veileder tildeles i 5. semester. Masteroppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begrep, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder. Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av oppgaven.(emnenavn) Den skriftlige oppgaven utgjør 30 studiepoeng. Oppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på ca ord. ( %). Dersom studenten velger artikkelformat skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlag, samt teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca ord, mens kappen skal ha en ramme på ca ord ( %). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger). Masteroppgaven følger universitetets standard mal for skriving av masteroppgaver. Masteroppgaven skal leveres i fem innbundne eksemplarer. I tillegg skal oppgaven leveres elektronisk, i henhold til UiS sine retningslinjer for innlevering av masteroppgaver. Masteroppgaven evalueres med karakteren A-F. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Alle 1. Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer 2. Prosjektplan for masteroppgaven 3. Seminarpresentasjon ut fra masteroppgaven Ad. Pkt. 1 og 2: Disse må være godkjent før oppgaven kan leveres til bedømming. Ad. pkt. 3: Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. Auditorium. Presentasjonen inngår ikke i karaktergrunnlaget for oppgaven, men må være gjennomført før vitnemål utstedes. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. 13